Lover og regler

Et sett lover og regler setter rammene for NRKs virksomhet.

NRK Marienlyst

NRK tar mål av seg for å være et seriøst og veldrevet selskap. Det betyr at NRK legger stor vekt på å opptre i samsvar med de lover og regelverk som setter rammene for NRKs virksomhet.

Foto: Nadia Frantsen / NRK

Både NRK-plakaten, NRKs vedtekter, Kringkastingsloven, Åndsverkloven, Offentlighetsloven, Lov om offentlige anskaffelser og pressens egne etiske regler er sentrale regelverk som setter rammene for NRKs virksomhet og daglige drift.

NRK-plakaten

NRK-plakaten kom i 2007 og inneholder statens krav og forventninger til NRKs allmennkringkastingstilbud.

Essensen er at NRK skal understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig.

Les mer: NRK-plakaten (rev 2014)

Vedtektene for NRK

Videre er ett sett vedtekter med på å utdype hvordan NRKs oppdrag skal forstås og utføres. NRK-plakaten er å finne igjen som en egen del av vedtektene.

Les mer: NRKs vedtekter

Kringkastingsloven

Som et rammeregelverk for alle som driver med kringkasting i Norge ligger kringkastingsloven. Den setter de overordnede rammene for alle som driver med radio og TV i Norge.

Les mer: Kringkastingsloven

Medietilsynet

Medietilsynet følger med på at både NRK, TV 2, P4 og Radio Norge følger de forpliktelser de har som norske allmennkringkastere.

Foto: Medietilsynet

Tilsynsorgan

Medietilsynet er tilsynsorgan for NRK etter kringkastingsloven - se medietilsynet.no.

Medietilsynet er underlagt Kulturdepartementet og følger med på at både NRK, TV 2, P4 og Radio Norge følger de forpliktelser de har som norske allmennkringkastere.

NRK dokumenterer sin virksomheten gjennom en årsrapport - nrk.no/aarsrapport/ - som Medietilsynet får i mars måned hvert år.

Medietilsynet bruker rapporten som utgangspunkt for å se om NRK innfrir sine forpliktelser slik de er definert både gjennom kringkastingsloven, NRKs vedtekter og NRK-plakaten.

Flere regelsett

I tillegg til rammene som settes gjennom det spesifikt kringkastingsrettede regelverket legger NRK også stor vekt på at den redaksjonelle virksomheten skal være i samsvar med pressens egne etiske regler.

Det vil si at både Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg (PFU) legger føringer for den redaksjonelle virksomheten.

Videre setter både Åndsverkloven, Offentlighetsloven, Tekstreklameplakaten og Regler for offentlige anskaffelser rammer for NRKs drift.

NRK legger vekt på at alle, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner skal oppleve NRK som en profesjonell og tillitsvekkende avtalepartner.

Kringkastingsrådet rådgivende organ

Kringkastingsrådet er offentlig oppnevnt som et rådgivende organ som skal følge NRK tett og uttale seg om det tilbud som tilbys publikum. Rådet kan både selv ta opp saker de føler det er naturlig å sette fokus på og det er anledning for folk flest til å klage til Kringkastingsrådet hvis du er misfornøyd med noe NRK har sendt eller lagt ut.

Les mer: Alt om Kringkastingsrådet

Se pekere til høyre for å finne de spesifikke lover og etiske retningslinjer som NRK styrer etter.

Egen juridisk avdeling

NRK har en egen juridisk avdeling som bistår ledelsen, selskapets divisjoner og NRK Aktivum AS med juridiske råd i etiske og juridiske saker, i forhandlinger og ved prosedyrer for domstolene.

Avdelingen er organisert som et internt advokatkontor med seks advokater og to kontraktsmedarbeidere.

Advokatene representerer NRK eller NRK Aktivum AS kun i den utstrekning interne enheter ber om bistand. Eksterne henvendelser i konkreter saker skal derfor rettes direkte til den enhet saken gjelder eller til NRK sentralt.

Finansiering av NRK

NRKs inntekter kommer i all hovedsak fra en kringkastingsavgift eller lisens alle i Norge som har et fjernsynsapparat må betale.

I 2015 var det vel to millioner lisensbetalere som hver betalte 2 756 kroner i kringkastingsavgift. Det ga NRK vel 5,4 milliarder kroner å lage radio, TV og nett for. Så å si alle NRKs inntekter, 97 prosent, kommer fra lisensinntektene.

Framtidens NRK

I 2015 kom en Stortingsmelding om framtidens NRK.

Å beholde lisensordningen, men se på alternativ offentlig finansiering, krav om mer ekstern produksjon og mer norsk musikk var hovedpunkter i meldinga.

Kulturkomiteen på Stortinget behandlet meldingen i februar 2016. Det var bred politisk enighet om at Norge fortsatt bør ha en solid, offentlig finansiert allmennkringkaster.

Gjennom to utredninger skal veien videre stakes opp. Innen 1. juli 2016 skal finansieringen av NRK være utredet, og innen 1. april 2017 skal virkemidler for norsk mediepolitikk i årene som kommer være utredet.

Les mer: Framtidens NRK