Hvis du er ung, kan du regne med at foreldrene dine på mange måter hadde det lettere enn deg. Her er fire eksempler.
Egentlig er det foreldrene dine som er bortskjemt
KlimakampenForeldrene reiste jorda rundt med fly. Barna må bli hjemme og berge kloden
Veronica Skotnes (23) har ikke samvittighet til å reise med fly. Foreldregenerasjonen har nemlig ødelagt klimaet. Nå må Veronica rydde opp.
Anne Ulleland (56) er mamma til Veronica. Hun har reist masse med fly.
På charterturer, til USA og på helgeturer i Europa.
«Vi reiste på den måten som var billigst. Vi visste ikke konsekvensene av å reise med fly, og vi hadde ikke noen flyskam.»
Datteren Veronica bor i båt året rundt. Den er både bolig og fremkomstmiddel når 23-åringen skal se verden.
«Jeg er opptatt av å se muligheter i stedet for begrensninger. For meg er reisen målet, heller enn destinasjonen.»
«Jeg er veldig imot den raske måten å reise på. Det blir nesten hyperkonsumering av reiser.»
Veronica ble miljøbevisst tidlig i tenårene. Moren tenkte det var en ungdomsgreie, men engasjementet vokste og ble sterkere.
I dag er hun medlem av miljøorganisasjonen «In The Same Boat».
«Vi har vokst opp i en tid som gjør det nesten umulig å ikke være klar over klimaendringer.»
Selv om foreldregenerasjonen har skapt store utfordringer, er ikke Veronica ute med pekefingeren.
«Jeg prøver å være forsiktig med å klandre enkeltmennesker. I stedet for å prøve å finne ut hvem som har gjort hva, er det bedre at vi jobber sammen for å finne løsninger.»
Veronicas dype engasjement har gradvis påvirket moren, som er vokst opp i en Høyre-familie, i en – etter det hun mener – mer miljøvennlig retning.
«Veronica setter seg grundig inn i ting. Vi har sett mange klimadokumentarer sammen.»
Anne synes ikke synd på datteren. Hun tror de unge allerede har omstilt seg til en annen måte å oppleve verden på.
Anne kommer ikke til å fly like mye som før. Når hun går til valgurnen i høst, vil stemmen gå til et parti som tar klimaet på alvor.
«Veronica har fått meg til å bli mer miljøvennlig. Så ja, jeg har byttet parti.»
BoligboblaForeldrene sitter med nedbetalt hus. Barna må ha hjelp til å kjøpe et svindyrt krypinn
«Alle jeg kjenner har fått hjelp. Dette boligmarkedet er med på å øke forskjellene.»
Denne eneboligen i Tromsø betalte ekteparet Kristin og Reidar Hofsøy 1,3 millioner kroner for i 1999. I dag ligger verdien på tilsvarende hus på 4,89 millioner.
Datteren Katinka måtte ut med 3 millioner for en 51 kvadratmeter stor leilighet i sentrum av Tromsø. Det hadde hun ikke klart uten foreldrenes hjelp – selv om hun har spart siden hun fikk sin første jobb som fjortenåring.
«Det er en generasjonskløft hvor de unge blir taperne. »
Få andre land i verden har like mange private boligeiere som Norge. Siden 80-tallet har prisene skutt i været. Det betyr at de som eier har tjent gode penger, mens de som er utenfor, får det stadig vanskeligere med å komme inn.
«Det har alltid vært vanskelig å etablere seg som boligeier.»
Ifølge forskeren får rundt halvparten av alle boligkjøperne i 20-årene hjelp av sine foreldre. Samtidig har leieandelen kun steget med et par prosentpoeng. Det betyr at mange 20-åringer også klarer det på egen hånd.
Bare i 2020 hadde Tromsø en prisoppgang på 7,4 prosent. For ekteparet Hofsøy var det aldri et spørsmål om, men hvordan de kunne hjelpe døtrene inn på boligmarkedet.
«Det er en stor lettelse og glede å kunne hjelpe.»
«Selv om det har blitt bygget mye i perioder, har det ikke vært nok til å møte etterspørselen.»
«Det viktigste er å bygge nok boliger der det trengs. Det vil fjerne behovet for mange andre boligpolitiske virkemidler.»
Katinka Hofsøy håper politikerne gjør noen grep for å hjelpe de unge inn på boligmarkedet. Selv kunne hun nylig sette nøkkel i egen dør for første gang i livet.
«Jeg føler meg lettet. Jeg skal aldri mer betale ned på noen andres lån.»
HAVET ER IKKE LENGER FOR ALLE Far fikk fiskekvoten gratis. Sønnen må betale millioner
Tor Einar (20) får ikke sin egen fiskekvote. Faren hans, derimot, fikk sin gratis av staten – og han kan selge den for 14 millioner.
Da Oskar Bietilæ (54) i Vadsø begynte som fisker, var det fritt fiske for alle.
Noen år senere, i 1990, fikk hver båt sin torskekvote – helt gratis. Hvis du kjøpte ny og større båt, fikk du større kvote. Den var fortsatt gratis.
– Jeg har aldri betalt for kvoten, sier Oskar. Han kan fiske omkring 80 tonn torsk fra båten «Andfjord».
Tor Einar ble med som mannskap hos faren fra han var 15. Året etter kjøpte han sin egen båt.
Men staten deler ikke ut kvoter som før. Tor Einar får bare fiske i det som heter åpen gruppe, og kan ta langt under halvparten av det faren tar.
Dermed har han ikke råd til å ansette mannskap.
Han er avhengig av at faren stiller opp og hjelper ham.
For ti år siden kom det nye regler som gjorde det mulig å selge kvoter. Nå står rike redere i kø for å kjøpe dem.
Det betyr at Oskar har en gullpensjon som sønnen kan se langt etter.
«Jeg kan selge kvoten i morgen, om så. Da får jeg 14 millioner, så det er fristende. De fleste som begynner å bli gamle, har gjort det.»
Tor Einar ser ikke for seg at han kan kjøpe sin egen kvote, slik markedet er nå. Han er stengt ute fra et fiske som var fritt for generasjonen før ham.
«De svære rederne peiser på. Det er ikke en vanlig mann som kan betale 14 millioner. Fiskeriene er blitt big business.»
Pensjons-sjokketUnge må jobbe lenger eller spare mye om de ikke vil ende opp som fattige gamle
Tora Haldorsen Bech (18) er russ neste år, men bør allerede begynne å tenke på pensjon.
«Det er et sjokk. Vi har nok ikke tatt det inn over oss helt. At vi må jobbe mye lenger og spare mer.»
For de unge får mye mindre å rutte med når de blir gamle enn foreldre i full jobb får – og ikke minst hva besteforeldrene fikk. Om de ikke begynner å sette av penger allerede nå...
Dagens pensjonsordning innebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder. Ettersom unge i dag vil leve lenger enn tidligere generasjoner, blir også pensjonen strøket utover flere år, og årlig utbetaling blir mindre.
Dersom Tora ikke sparer noe selv, vil hun med en årslønn på 500.000 få under 200.000 i året i pensjon ved fylte 67 år.
Det er langt under fattigdomsgrensen i Norge, som i dag er på 247.000 kroner.
Camilla Haldorsen Bech er 45 år og mamma til Tora. Hun kommer bedre ut enn sin datter på 18 år, men dårligere ut enn sin foreldregenerasjon.
Derfor begynte hun å spare til pensjon i midten av tjueårene.
Hun driver frisørsalong og har planer om å kose seg når hun legger vekk saksa som 67-åring.
«Da har jeg jo tid til å leve, reise og kose meg. I tillegg vil jeg ha mulighet til å kunne hjelpe barn og barnebarn.»
Jurist Alexandra Plahte er leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning AS. Hun skjønner at alderspensjon ikke er det som opptar ungdom.
«Det finnes mange måter å spare på. Både utdanning og nedbetaling av boliglån er investering og sparing.»
Camilla tror de som er unge i dag vil arve mindre etter foreldrene enn det hennes generasjon gjorde. Hun mener dagens 50-åringer er mindre nøkterne enn før og bruker mer penger på reiser, bolig, hytte og bil.
«De unge i dag er ikke noen dessertgenerasjon. Det er det jo vi som er.»
18 år gamle Tora har alltid vært flink å spare, så hun tror ikke det blir ikke noe problem. Hun vedgår likevel at pensjon ikke er noe hun har skjenket en tanke før moren begynte å snakke om det.
«Jeg tror ingen på min alder har tenkt tanken. Det virker som en evighet til.»
Hva vil partiene på Stortinget gjøre med de galopperende boligprisene, de mange flyreisene, ungdommens mulighet til å bli fiskere og pensjonen? Klikk her.
Foto
Rasmus Svensson / In The Same Boat, Theis Roksvåg Pedersen/NRK, Knut- Sverre Horn/NRK, Sofie Dege Dimmen/NRK, Veronica Skotnes, Ole Berg-Rusten /NTB, Eirik Kleiven/NRK, Kristian Helgesen/VG, Håkon Mosvold Larsen/NTB, Heiko Junge/NTB og Halvard Naterstad Dyb
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal