Victor kysser kjæresten sin foran tusenvis av seere

Likevel tør ikke Youtube-stjernen holde ham i hånda når de går tur.

– Jeg kan være så feminin jeg bare vil, og så homo jeg bare vil. Jeg gir virkelig faen. Jeg er meg selv fullt ut. Og de som ikke liker det, de bruker jeg ikke tid på, sier Victor Sotberg til NRK.

Trønderen, som står bak Youtube-kanalen Weird Norwegian, sier han er «sykt stolt» over å kunne vise fram kjæresten sin for de drøyt 60.000 følgerne sine. Og ikke minst kunne fortelle folk at de skal tørre å være seg selv, uansett om det betyr å skille seg ut fra mengden.

– Responsen er helt klart mest positiv. Følgerne mine spør etter kjæresten min hvis han ikke er med i den neste videoen, sier 26-åringen og ler.

På Youtube tør han å være åpen om hvem han er, han tør å kysse og virker i det hele tatt veldig trygg på seg selv. Men å holde kjæresten i hånda på gata i hovedstaden, der går grensa.

– Kjæresten min vil vise offentlig kjærlighet, men vi tør ikke. Det er ikke alle som aksepterer det, sier Sotberg, og innrømmer at det er synd at det er sånn. At et stygt blikk eller en bemerkning kan ødelegge resten av dagen.

– At en så fin, liten romantisk ting som å kysse hverandre på togstasjonen eller sitte med hodet på skuldra til kjæresten i parken, blir et politisk standpunkt. Dét er problemet. Sånn skal det ikke være, sier 26-åringen.

Victor Sotberg

Victor Sotberg oppfordrer andre skeive til å bruke den tida de trenger på å komme ut av skapet. – Bli sikker i deg selv og finn gode folk rundt deg, sier han.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Født frisk

Victor Sotberg har vært heldig, han ble nemlig født frisk. I 1990 fjernet Verdens helseorganisasjon homofili som sykdomsdiagnose. Året etter kom Sotberg til verden.

– Jeg kan ikke tenke meg hvordan det må ha vært å ha en diagnose hengende over seg, sier 26-åringen.

En som har følt det på kroppen, er Tor Fretheim. Den 71 år gamle journalisten og forfatteren har aldri følt seg syk.

Tor Fretheim (71)

– Jeg er takknemlig for det livet jeg har fått. Det har vært trygt og stabilt, sier Tor Fretheim, som har skrevet flere bøker hvor hovedpersonene har vært homofile. Sist ut er «Leons hemmelighet», som kommer i oktober.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

At det var ulovlig å være homofil fram til starten på 1970-tallet, det tenkte vi ikke over. Det er mye som er ulovlig uansett. Vi visste om det, men det var ikke noe vi var redde for. Da var det mye verre å bli stempla som mentalt forstyrret. For jeg var ikke gal, følte jeg.

Til legen gikk han likevel da han følte det var på tide å være ærlig med seg selv. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt.

Valium på resept

Forholdet til kona var over, Tor hadde fått en liten datter, men hadde ingen å snakke med når det kom til egne følelser.

– Jeg hadde ingen erfaring med andre gutter, annet enn at jeg hadde vært vilt forelsket tidligere, i tida da jeg skulle konfirmeres. Det vil si, i ettertid er det lett å forstå at jeg var forelsket, da visste jeg ikke hva det var. Jeg måtte finne ut av det, og gikk til legen da jeg etter hvert skjønte at jeg var homofil, eller homoseksuell, som de sa den gangen.

Han gikk inn på legekontoret:

«Jeg tror kanskje det er mulig at jeg ... at jeg. kanskje er. homoseksuell», sa Fretheim til legen.

Tor som konfirmant

Da Tor Fretheim ble konfirmert i 1959, hadde han dyp kjærlighetssorg for en kamerat som ikke dukket opp i selskapet hans. – Men da visste jeg ikke hva det var, forteller han.

Foto: Privat

– Hun svarte med å gi meg resept på beroligende medisiner, sammen med beskjeden om at dette var noe hun ikke ville høre noe mer om, forteller han.

Pillene ble en fast følgesvenn i ett år.

– Det kjedeligste året i hele mitt liv. Jeg var verken oppe eller nede mentalt, bare helt flat. Da jeg begynte på Journalisthøgskolen året etter, tenkte at det bare måtte briste eller bære, og kasta pillene – uten at jeg sa noe til noen.

Da ble det forelskelse, sier Fretheim og smiler.

Vold i flere fasonger

Siden 1. påskedag 1976 har det vært Tor og Knut.

– Vi flytta sammen nesten med én gang. Det vil si, han dro aldri hjem, sier Fretheim og setter latterdøra på vidt gap.

– Det vi var redde for da vi flytta sammen på ordentlig og kjøpte felles leilighet, var at folk skulle tro at vi var to kjedelige ungkarer som bodde sammen av praktiske årsaker. Vi har aldri hatt lusekofte eller tøfler med dusk, for å si det sånn. Det var mye verre, haha!

Mens man i dag kan velge og vrake mellom såkalte homoutesteder, var det kun ett sted som gjaldt for homofile i Oslo på 1970-tallet: Metropol. Dit fikk man ikke komme inn med mindre man ble anbefalt av en venn som kunne gå god for en, og ingen ville bli sett stående i kø utenfor lokalet. Dermed gikk de turer rundt kvartalet, og venta på at køen skulle avta. For Fretheim var det en befrielse å komme inn.

– Jeg kunne danse med andre menn, samtidig som jeg følte meg helt trygg. Tenk det!

Tor som student, med kamera

Tor Fretheim som journaliststudent på 1970-tallet, og for første gang helt seg selv.

Vold i flere fasonger

Og tryggheten vet Fretheim å sette pris på. Han har nemlig opplevd det motsatte.

– Det er lenge siden nå, men angsten sitter fremdeles i. Du tror jo at den typen vold aldri rammer deg, men så skjedde det akkurat meg. Jeg ble slått og sparka på åpen gate, og turte verken fortelle det til politiet eller andre rundt meg. Og jeg gjorde det man ikke skal gjøre; Gikk hjem og vaska av meg blodet før jeg gikk til legevakta. Jeg var bare forferdelig skamfull for at det hadde hendt meg, sier han.

Episoden har ført til at Fretheim og mannen hans aldri har holdt hender på gata.

– Det har aldri vært aktuelt, rett og slett. Jeg tør ikke. Selv ikke i dag.

Men Tor og Knut har aldri skjult at de er et par.

– Jeg er forferdelig stolt av han jeg har vært sammen med i over 40 år. Jeg tror han er det samme av meg. Å være sammen i 40 år er lenge, selv for heterofile par. Og når du har vært sammen med noen så lenge, så går man til og med litt likt. Vi regner med at det blir oss, sier Fretheim og smiler.

– Hva hadde livet vært uten Knut?

– Det tør jeg ikke tenke på, svarer han kontant.

Tor viser Victor dagboka si

Tor Fretheim og Victor Sotberg møttes hos NRK for å dele erfaringer. – Jeg hadde kanskje forventa at Victor tok ting mer for gitt enn han faktisk gjør. Det gleder meg å høre at han sier at kampen ikke er over.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

– Din egen verste fiende

Mens 71 år gamle Fretheim tror det er lettere å komme ut i dag enn da han selv var yngre, tror Victor Sotberg at det fremdeles kan være vanskelig, uansett hvor gammel man er.

– Det var i alle fall ikke sånn for min del. Jeg ble så mye mobba da jeg var mindre, at det å bli kalt «homo» var så negativt at jeg ikke ville assosieres med det. Derfor drev jeg lenge med fornektelse.

Han tror fortsatt de samme utfordringene er der fortsatt.

– Det er fortsatt mange som ikke aksepterer det, som kanskje er fra små steder. Vi så det senest i sommer, at folk marsjerte i gatene, blant annet for å «knuse homolobbyen». Det handler om fremmedfrykt, sier han.

Sotberg har samtidig funnet ut at den største fienden egentlig alltid er en selv.

– Og det går nok aldri bort, uansett om man lever på 70-tallet eller i 2017. Jeg tør jo vise hele verden på internett at vi kysser og har det fint, så hvorfor i all verden skal jeg ikke tørre å gjøre det offentlig? Det er noe jeg må jobbe med, sier Victor Sotberg.