Jonas Gahr Støre (Ap)

FAGFORENING, FAGFORENING, FAGFORENING: Ap vil også i denne valgkampen vise at de er på fagforeningenes lag. Ap-leder Jonas Gahr Støre ønsker å doble skattefradraget for kontingenten du må betale til fagforeningen.

Foto: NRK

Støre: Frp og H har gjort det mindre attraktivt å organisere seg

Blir det flere fagorganiserte om skattefradraget for kontingenten øker? Vi sjekket påstanden fra Ap-lederen.

Fredrik Solvang byline
Christian Lura

Frp og H har gjort det mindre attraktivt å organisere seg

Jonas Gahr Støre / Stortinget 6. juni 2017

I Norge får de som er medlemmer i fagforeninger, trekke fra 3850 kroner på skatten. Dette beløpet lovet Jonas Gahr Støre i landsmøtetalen sin å øke til 7700 kroner. Til rungende applaus sa han:

Vi skal bidra til at flere organiserer seg - vi skal doble fagforeningsfradraget på fire år!

Ap lover skattelette for en milliard

De fleste som er medlemmer av fagforeninger, får trukket en prosentandel av lønna for å betale for kontingenten. 1,5 prosent er en ganske vanlig sats, men de fleste fagforbund har et øvre tak.

Det betyr altså ikke at de som organiserer seg, vil få 7700 kroner i skattelette med Arbeiderpartiet. En utregning basert på en norsk gjennomsnittslønn (519.600 kroner) og gjennomsnittlig inntektsskatt (28,7 prosent) viser at Aps forslag vil gi en ytterligere skattelette på 1105 kroner i året.

På ti år har fagforeningsfradraget blitt 265 millioner kroner dyrere for Staten (målt i 2016-kroner). Ifølge Finansdepartementet kostet fradraget 695 mill. kroner i 2006 (855 mill. i 2016-kroner), mens det i 2016 hadde økt til 1120 mill. kroner.

Ap påstår regjeringen svekket fradraget

I debatten om regjeringens perspektivmelding i Stortinget 6. juni sa Støre: - Frp og Høyre har gjort det mindre attraktivt å organisere seg.

NRK Detektor spurte Arbeiderpartiet hvordan Støre begrunnet påstanden. Finanspolitisk rådgiver Harald Jacobsen svarte at den enkelt kan begrunnes med at regjeringen reelt har svekket fradraget for fagforeningskontingent hvert år.

NRKs valgomat 2017

Solberg har svekket fradraget

null

FRØS FRADRAG: Erna Solberg forkastet en økning i fagforeningsfradraget foreslått av de rødgrønne og frøs nivået i 2013.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Det er riktig at Solberg-regjeringen har svekket fradraget ved ikke å prisjustere det. Stoltenberg-regjeringen foreslo å øke fradraget til 4100 kroner i statsbudsjettet for 2014, men Solberg frøs det på 3850 kroner.

Når lønningene stiger, øker også fagforeningskontingenten, dermed blir fradraget automatisk mindre verdt siden det er et fast beløp. Prognoser fra LO viser at mens fradraget i dag utgjør 48 prosent av kontingenten for en industriarbeider, vil den synke til 34 prosent om 10 år (gitt 3,5 prosent lønnsvekst).

Men både i påstanden, og i løftet til landsmøtet, later Støre til å gå ut fra at svekkelsen av fradraget fører til færre organiserte, og at en styrking av fradraget vil gi flere fagforeningsmedlemmer. Finnes det faglige og forskningsmessige holdepunkter for denne påstanden?

Skattefradrag for fagforeningsmedlemskap

Grafen nedenfor viser utviklingen i størrelsen på fagforeningsfradraget. Da fradraget ble innført, ble det i 1977 satt til 1400 kroner. I 1980 ble taket hevet til 1800 kroner.

Men i 1999 halverte Bondevik I-regjeringen skattefradraget til 900 kroner, til store protester fra LO. Bondevik tok penger fra fagforeningsfradraget og innførte et skattefradrag for dem som gir penger til misjon eller andre frivillige, landsomfattende organisasjoner.

I 2003 økte fagforeningsfradraget igjen, og helt fram til 2013 har fradraget økt med omlag prisvekst. Solberg-regjeringen frøs fradraget på 3850 kroner i 2013.

Organisasjonsgraden følger ikke fradraget

Viser statistikken at flere organiserer seg når fradraget øker? Det enkle svaret er nei. I grafen nedenfor ser vi at organisasjonsgraden var på sitt hittil høyeste nivå i 1990 på 58,5 prosent. Da fradraget ble halvert i 1999, hadde organisasjonsgraden sunket lenge.

Med unntak av et par korte perioder har organisasjonsgraden i Norge i alle år etter dette sunket, til tross for at fradraget har økt hvert år med unntak av de fire siste.

Ingen forskning

Kristine Nergaard, FAFO

VET IKKE: Forskerne kan ikke tallfeste en sammenheng mellom økt fagforeningsfradrag og organisasjonsgrad, sier Kristine Nergaard ved FAFO.

Foto: FAFO

NRK Detektor har oppsøkt en av Norges fremste arbeidslivsforskere, forskningskoordinator Kristine Nergaard ved FAFO. Hun opplyser at det ikke finnes noen forskning som har sett direkte på sammenhengen mellom størrelsen på fagforeningsfradraget og organisasjonsgrad i Norge.

– Så det betyr at man ikke vet?

– Ja. Vi vet ikke, i hvert fall ikke slik at vi kan tallfeste det.

Mye påvirker organisasjonsgraden

Nergaard avviser at grafen for størrelsen på fradraget og grafen for organisasjonsgraden må følge hverandre for å kunne si at fradraget påvirker organisasjonsgraden.

– Det skjer mange andre ting i arbeidsmarkedet som påvirker organisasjonsgraden.

– Hvorfor faller organisasjonsgraden samtidig som fradraget øker?

– Det skyldes blant annet strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Det har blitt færre store industriarbeidsplasser, det har kommet mange arbeidsinnvandrere som i mindre grad organiserer seg enn andre. Noen servicenæringer vokser, der jobber det mange unge, gjerne uten tariffavtale og uten tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Flinke fagforeninger

– Er det logisk at dess større et gode som skattefradrag for fagforeningskontingent blir, dess mer attraktivt blir det å organisere seg?

– Ja, det tror vi. Fordi mange av godene som følger av å være organisert og å ha tariffavtale, også omfatter de som ikke er organisert, er det poeng å skape ordninger som hindrer for mange gratispassasjerer.

– Det må være goder som kun kommer de organiserte til gode, slik som fagforeningsfradraget, sier Nergaard.

Fagforeningene i Norge er gode på rekruttering. På drøyt ti år, fra 2004 til 2015, har medlemsmassen økt med 193 121 medlemmer. Men det var altså likevel ikke nok for å holde tritt med veksten i antall sysselsatte.

Støre svarer

Via sin rådgiver Camilla Ryste svarer Støre følgende på e-post:

«Dette vurderer jeg som sant, selv om det er flere ting enn fagforeningsfragraget som spiller inn. Jeg synes ikke at jeg har tatt så veldig hardt i. Økt fradrag er ikke det eneste svaret på hvordan denne utfordringen skal løses, men det er et viktig bidrag og ikke minst et signal til arbeidsfolk i Norge om at dette er viktig og at vi investerer i det sammen.»

«Jeg ser at det ikke er gjort forskning på den direkte sammenhengen, men i likhet med forskeren tror jeg at det er en slik sammenheng. Jeg tror nok også at dette vil bety mest i de delene av arbeidslivet som trenger fagforeninger mest, der lønningene er lave og der organisasjonsgraden har gått kraftig ned de siste årene.»

Blå skillelinje. Detektor.Grafikk

Vurdering:

Solberg-regjeringen har rent faktisk gjort det mindre økonomisk lønnsomt å være organisert, gjennom å fryse skattefradraget, slik Støre påstår. Men vi kan ikke gå ut fra, slik Støre later til å gjøre, at det har skremt noen fra å organisere seg, eller at økte fradrag gir flere fagforeningsmedlemmer. Organisasjonsgraden har stort sett falt siden årtusenskiftet, med skiftende skattefordeler, og det er ingen dokumentert sammenheng mellom størrelsen på fradraget og antallet fagorganiserte.

Sannhetsbarometer Detektor- Delvis sant

Vurderingen er gjort av:

Prosjektredaktør Lars Kristiansen og etikkredaktør Per Arne Kalbakk, NRK.

Blå skillelinje. Detektor.Grafikk