Slik ble norsk laks smuglet inn i Kina

Tollerne rykker inn på fryselageret. De river opp flere kasser og holder triumferende fram fangsten.

Laks.

I neste TV-klipp ser vi en bakbundet person bli ført ut.

Det er mars 2018. Kinesisk politi og tollvesen er i full gang med en operasjon de kaller «Lynende sverd».

Ifølge kinesisk TV er norsk laks for 700 millioner kroner blitt stoppet og beslaglagt på grensen mellom Vietnam og Kina denne dagen.

Drøyt fire måneder senere svinger tollerne sverdet igjen. I august blir 17 personer arrestert. Hovedmannen får 14 års fengsel.

Også denne gangen handler det om smugling av norsk laks.

Bestilt fra norske eksportører.

Sikker i sin sak

– Her, sier Jon Petter Rui og peker. Han har akkurat bladd seg gjennom en tykk dokumentbunke. Nå er han på side 21.

– Et stort kinesisk selskap har kjøpt laks fra en rekke norske lakseprodusenter og eksportører.

Papirene jusprofessoren blar i, er en dom fra 2020. Den er avsagt av høyeste rettsinstans i provinsen Guangdong i Kina.

– Det gjelder et svært omfattende forhold, sier Rui.

I tillegg til å undervise studentene på Universitetet i Bergen, er han kjent som spesialist på økonomisk kriminalitet.

– Når jeg leser denne dommen, er jeg helt sikker på at norsk laks er blitt smuglet inn i Kina, sier han.

Råttent spill

For å forstå dommen Rui referer til, må vi ti år tilbake i tid. Nærmere bestemt til 8. oktober 2010. Da kunngjør Den norske Nobelkomite at fredsprisen går til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo.

Dermed er helvetet løs.

Kina skiller ikke mellom den norske regjeringen og Nobelkomiteen.

– Dere har gitt prisen til en kriminell, er omkvedet.

Kina innfører restriksjoner på import av norsk laks. Omfattende tollkontroller fører til at laksen fra Norge står på lager og råtner. Tapene er betydelige.

Og i bakgrunnen står både skotske, australske og chilenske lakseprodusenter, klare til å overta markedet.

Veldig klare til å rykke inn.

Veldig velstående

I årene før fredsprisen er Norge i en unik posisjon i Kina. Norsk laks har på det meste en markedsandel på utrolige 97 prosent. I 2010 skal det feires på sjømatmessen i Shanghai. Norsk laks nummer 10 millioner er på vei til Kina – sammen med fiskeriministeren.

En av laksebedriftene som er i ferd med å bygge seg opp i Kina, er Salmar på Frøya i Trøndelag. Det er kontrollert av selskapets konsernsjef, Gustav Witzøe.

Selskapet hans omsatte for nesten 13 milliarder i 2020.

Roten til ondet

«Fredsprisen gjorde stor skade for det markedsarbeidet som vi hadde gjort i Kina over lengre tid» forteller finansdirektør i Salmar, Trine Sæther Romuld i en e-post til NRK.

Skaden ga seg umiddelbart uttrykk i tall.

Eksporten av norsk laks til Kina i 2011 ble halvert.

– Jeg vil tro at fredsprisutdelinga var en direkte årsak til det fallet vi ser i eksporten til Kina, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Så hva gjorde norske lakseeksportører da Kina-krisen var et faktum?

Den gode naboen

Etter fredsprisen fant Kristiansen en annen interessant endring i tallene sine.

– Utover i 2011 så vi at eksporten av laks til Vietnam økte kraftig.

Hvorfor trekker seksjonssjefen Kinas naboland opp av hatten?

– Når vi ser utviklingen i litt lengre perspektiv, så ser det ut til å være en ganske klar sammenheng mellom utviklingen i eksporten til Kina og eksporten til Vietnam, sier Kristiansen.

Vietnam, altså.

Hva er det egentlig som skjer her?

Etikk, takk

Den voldsomme økningen i eksporten av norsk laks til Vietnam har vært et hett tema i mange år. Fiskeribladet og andre norske medier omtalte fenomenet. Også internasjonalt vakte det oppsikt.

Flere store produsenter var tidlig ute og forsikret om at de ikke var involvert i noe ulovlig da Vietnam plutselig ble en stor mottaker av norsk laks. De så faktisk store problemer med å eksportere til Kinas naboland.

– Vi ønsker ikke å risikere å ødelegge merkevarenavnet vårt, sa Lerøy-sjef Henning Beltestad til Dagens Næringsliv i 2013.

Lerøy, som er verdens nest største lakseprodusent, mente det var etisk problematisk å eksportere til Vietnam.

Det samme mente Mowi, verdens største produsent.

– Vi tok en avgjørelse allerede i 2010 at vi ikke ville selge fisk til Vietnam, nettopp fordi vi fant det etisk problematisk, uttalte kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland til Fiskeribladet.

Det etisk problematiske kan summeres i ett ord.

Smugling.

Fra Vietnam til Kina.

Pass på plass

Har laksen et pass når den skal ut og reise?

Spørsmålet høres banalt ut, men ikke nødvendigvis.

– Ja, vi kaller det ofte for fiskens pass, sier Malin Florvåg, seksjonssjef i Mattilsynet i Bergen.

Dokumentet hun snakker om, er et helsesertifikat.

– Helsesertifikatet er et slags verdipapir. Det inneholder informasjon om produsent, eksportør, importør, hva slags vare det er snakk om, og mengden som er eksportert, sier seksjonssjefen.

Både Kina og Vietnam stiller krav om at norske laksepartier må ha et slikt sertifikat.

Så her ligger det uante muligheter til å skaffe seg informasjon.

Om lakseeksportørenes aktivitet da Norge var ute i den kinesiske kulden.

For første gang kan vi se hva navngitte aktører gjorde.

Og så snur det

NRK Brennpunkt har systematisert 142.487 helsesertifikater fra Mattilsynet. Disse sertifikatene har fulgt samtlige norske laksepartier til Vietnam og Kina.

Vi har sett på tendensen i årene både før og etter fredsprisen til Liu Xiaobo. Kurvenes bevegelser følger hverandre systematisk. Når eksporten går ned i Kina, går den opp i Vietnam. Og motsatt:

– Disse eksporttallene er så påfallende, at hvis ikke selskapene har skjønt at det kan ha dreid seg om smugling, så må de ha knepet igjen både øyne og ører, sier professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole.

Markedsorganisasjonen Norges Sjømatråd på sin side avviser dette.

«Vi legger til grunn at norske selskaper forholder seg til gjeldende lover og regler», skriver Sjømatrådet i en epost til Brennpunkt.

Det er særlig to selskaper som skiller seg ut med stor eksport til Vietnam.

Den aller største eksportøren er Salmar.

I 2009, året før fredsprisen, sendte Salmar 4530 tonn laks til Kina. Eksporten til Vietnam det samme året var bare på 827 tonn.

Så flytter vi oss til 2011, året etter nobelprisutdelingen.

Da blir alt snudd på hodet.

Salmar sendte kun 799 tonn til Kina.  

Eksporten til Vietnam ble mer enn sjudoblet. Til 6350 tonn.

Spesiell årgang

Trine Sæther Romuld i Salmar fremholder at selskapet ikke har vært innblandet i noe ulovlig:

«Salmar kjenner ikke til om det har foregått skatteunndragelser eller andre ulovligheter i Kina og Vietnam knyttet til handel med norsk laks mellom de to landene. Vi vil understreke at Salmar naturligvis har nulltoleranse for alt som kan gi grunnlag for korrupsjon, hvitvasking, andre ulovligheter eller mistanke om dette.» 

Brennpunkt har sett på den totale lakseeksporten fra Salmar i perioden etter fredsprisutdelingen. Og vi har sett på enkeltår som utmerker seg.

La oss ta det siste først. Altså år som er litt spesielle.

Vi begynner i 2015.

Da skjer det noe helt avgjørende.

Brutal e-post

I begynnelsen av mars 2015 sender den norske ambassaden i Beijing ut en e-post.

Her kommer det fram at kinesiske helsemyndigheter mener å ha funnet sykdom på laksen fra Salmar. Konklusjonen er brutal. Selskapet blir fullstendig utestengt fra Kina. Om det tidligere har vært vanskelig å komme inn i landet, er det helt stengt nå.

Men hvordan ser eksporttallene til selskapet ut etter dette?

I 2015 selger Salmar 3800 tonn laks til Vietnam. Året etter utestengelsen fra Kina, øker denne eksporten med 5000 tonn. Totalen er 8800 tonn i 2016.

Tallet for Kina er null.

Alene på topp

Finansdirektøren i Salmar svarer i en e-post:

«Med redusert eksport til Kina, ble det økt eksport fra Norge til andre land. Det er derfor ikke overraskende at eksporten av laks fra Norge til Vietnam økte i disse årene, eller at noe av denne laksen skulle bli solgt videre til andre land.»

Hvis vi ser på hele perioden etter fredsprisutdelingen, er det stadig ett selskap som utmerker seg med en betydelig eksport til Kinas naboland.

Salmar.

Totalt har Gustav Witzøes selskap eksportert over 54.000 tonn laks til Vietnam fra 2010 til 2017. Det er en tredel av all laks som gikk til Vietnam i perioden.

Ingen andre norske selskaper er i nærheten av dette volumet.

Finnes det en forklaring på fenomenet?

From Bergen with love

Kinesisk politi og tollmyndigheter går til aksjon i slutten av mars 2018. Et stort nettverk av smuglere blir sirklet inn og arrestert. Kinesiske myndigheter mener smugling av sjømat er en trussel mot folkehelsa.

Blant de pågrepne etter aksjonen er det en norsk statsborger. Som kan risikere mange års fengsel.

Forhistorien er denne:

Høsten 1992 kommer en 26 år gammel kinesisk kvinne til Bergen som utvekslingsstudent. Studentlistene fra universitetet viser at hun melder seg på sosialøkonomi.

I Bergen forelsker hun seg i en annen student, en nordmann. De gifter seg sommeren 1994. Og de får en sønn sammen. Kvinnen blir norsk statsborger.

Hun heter Yimin Dong.

På dette tidspunktet setter hun seg ned og skriver et brev.

Til en norsk lakseeksportør.

Kvinne i front

– Hun ville tilbake til Kina, forteller Harald Kvalheim.

Det er han som får brevet fra Yimin Dong. Vi er helt på slutten av 90-tallet og Kvalheim er direktør for Domstein Salmon i Måløy.

– Jeg ba salgssjefen umiddelbart ringe og kalle henne inn til et intervju.

– Hva skrev hun i brevet?
– Hun ville selge laks i Kina. Og så skrev hun selvfølgelig litt om sin bakgrunn og erfaring. Hun hadde studert i Kina også, jobbet litt for Coca-Cola. Hun virket helt overbevisende.

– På hvilken måte?
– Hun var selvbevisst. Kunnskapsrik. Ga uttrykk for stor drive. Og det passet oss utmerket å få en kvinnelig representant i Kina.

På egen kjøl

Ansettelsen er en suksess. Ifølge Bergens Tidende sørger Yimin Dong for at Domstein står for 30 prosent av norsk lakseeksport til Kina.

– Volumet steg, prisene ble etter hvert bedre, og man tjente penger, minnes Kvalheim.

Den norsk-kinesiske kvinnen blir etter hvert så dreven at hun starter for seg selv.

– Hun drev da egentlig trading. Hun var ikke ansatt noe sted lenger, men drev i egen regi, forteller Harald Kvalheim.

Yimin Dong blir en nøkkelperson, en døråpner for norsk laks i Kina.

– Yimin hadde betydelig kontaktflate, forteller Kvalheim. Han besøkte henne flere ganger.

Men hvem i Norge var det egentlig Yimin Dong handlet mest laks med?

Nytt toppår i Vietnam

Vi flytter oss til mai 2017. Norge er blitt venner med Kina igjen etter seks og et halvt år med isfront.

En såkalt normaliseringsavtale mellom de to landene har åpnet døren for norske eksportører, ikke minst laksebransjen.

På en stor sjømatmesse i Beijing kaster fiskeriminister Per Sandberg glans over laksefiletene.

Trønderske Salmar er også representert. Ved blant andre Yimin Dong.

– Yimin Dong var tett knyttet til Salmar og selskapets forretninger i Kina, sier Louis Harkell. Han følger det asiatiske sjømatmarkedet tett som seniorreporter for bransjenettstedet Undercurrent News.

– Hun stod på deltakerlistene til konferanser som representant for Salmars kinakontor, sier Harkell.

Under sjømatmessen er også Salmar asiadirektør på plass. Geir Wærø benytter anledningen til å introdusere Yimin Dong som Salmars nye kinasjef.

Selskapet er i en utfordrende fase. Selv om norsk laksebransje er på vei inn i Kina igjen med fullstappede konteinere, er Salmar fortsatt utestengt. Kinesiske myndigheter holder fast ved at det er sykdom på laksen fra selskapet.

Salmars eksport til Vietnam fortsetter imidlertid å øke.

I 2017 sender Salmar 11.700 tonn laks til Vietnam. Opp nesten 3000 tonn fra året før.

Lakseluksus

Per Sandberg husker også at han møtte Yimin Dong.

– Det eneste jeg husker fra denne dama er at hun var meget aktiv, meget intens. En god selger, og en god kjøper kanskje. Og hun var veldig på når det gjaldt eksport av laks, forteller den daværende fiskeriministeren fra Fremskrittspartiet.

I januar 2018 skjer det noe som forsterker båndene mellom Salmar og Yimin Dong ytterligere. I Singapore blir det registrert et selskap som heter Salmar Pacific. Det har to hovedeiere.

Salmar og Yimin Dong.

Ifølge selskapsregisteret er selskapets formål dette: «Purchase and sale Norwegian salmon to Chinese Market».

Yimin Dong bor i Shanghai sammen med familien. De har flyttet inn i et eksklusivt boligområde utenfor sentrum.

– De bodde meget bra. Et sånn «gated community», hvor du har vakt ved innkjørselen og gjerde rundt og murer og det ene med det andre, forteller Harald Kvalheim.

– Jeg har inntrykk at de var rimelig velstående.

– Det var laksepenger?
– Ja, det var laks de arbeidet med.

Men idyllen skulle få en brå og brutal slutt.

14 års fengsel

I slutten av mars 2018 smeller det.

Yimin Dong blir arrestert, mistenkt for å stå bak smugling av norsk laks fra Vietnam til Kina. Det fører til store nyhetsoppslag både i norske og internasjonale medier. Kvinnens tette forhold til Salmar blir et tema, først hos Fiskeribladet, deretter i Dagens Næringsliv og Financial Times.

Brennpunkt har vært i kontakt med flere kilder som kjenner saken godt. De bekrefter at Yimin Dong er dømt til 14 års fengsel.

Men hun nekter straffskyld for smugling og har anket saken.

– Jeg tror ikke hun drev med smugling. At hun har vært i periferien av det, det kan godt hende. Men jeg tror ikke hun aktivt har drevet med noe smugling, sier hennes gamle sjef, Harald Kvalheim.

Yimin Dongs norske mann ønsker ikke å kommentere saken. Heller ikke hennes kinesiske advokat.

Utenriksdepartementet vil ikke la seg intervjue, men bekrefter at Yimin Dong får konsulær bistand. De opplyser at de ikke har dommen mot Dong. Det har heller ikke lykkes Brennpunkt å finne den i det kinesiske rettssystemet.

Men politiet og tollvesenet i Kina er ikke ferdige med aksjoner mot sjømatsmuglerne. I august 2018 slår de til igjen. Også denne gangen er norsk laks involvert. Og ikke bare det. Nå dukker det opp norske lakseeksportører.

Organisert kriminalitet

– Nei, dette er ikke en lettvint dom. Den er svært grundig. Minst like grundig som hvis den var avsagt ved en norsk domstol.

Jusprofessor Jon Petter Rui sitter ved et møtebord i Bergen og blar i den omfangsrike dommen fra Kina.

Den omhandler ikke Yimin Dong. Det dreier seg om de 17 kineserne som ble pågrepet i august 2018. Dommen er rettskraftig.

– Påtalemyndigheten har bevist at et kinesisk selskap i flere år har tatt direkte kontakt med norske lakseeksportører. Man har avtalt å kjøpe laks og man har avtalt med de norske selgerne at laksen ikke skal leveres i Kina, men i nabolandet Vietnam, forklarer Rui.

Jusprofessoren blar og peker:

– Det er lagt til grunn at det kinesiske selskapet har stått for en omfattende og organisert smugling over i hovedsak to grenseoverganger i Kina. Dommen viser at man har fulgt den norske laksen over grensen. Man har avhørt alle ledd – fra kinesisk grense fram til laksen ligger i butikken eller boden.

Jusprofessoren trekker også fram et annet poeng:

– Det er oppgitt flere navngitte norske lakseprodusenter og eksportører.

Bergen calling

Vi skal tilbake til helsesertifikatene, laksens pass. Når vi går gjennom tallene for de største norske eksportørene av laks til Vietnam, dukker det opp et annet selskap.

Det heter Sekkingstad og holder til på Sotra utenfor Bergen.

Etter Salmar var Sekkingstad den største leverandøren av laks til Vietnam i perioden da Kina og Norge var uvenner.

Virksomheten kontrolleres av Bård Sekkingstad. Laksen har gjort også ham til en velstående mann. I 2020 omsatte bedriften hans for 2,7 milliarder.

Eksporttallene viser at Sekkingstad bare i årene 2015 til 2017 mer enn tredoblet eksporten sin til Vietnam.

Totalt har Sekkingstad sendt nærmere 26.000 tonn laks til Vietnam da Norge var uvenner med Kina.

Og blant de norske selskapene som dukker opp i den kinesiske smuglerdommen, er Sekkingstad klart størst.

Dokumenter på dokumenter

– Jeg kjenner ikke til denne dommen eller rettssaken rundt den, sier administrerende direktør Even Hopland.

Han ser på avsnittene hvor Sekkingstad er omtalt.

– Hva tenker du om det du leser? 
– Jeg tenker at det vanskelig kan være korrekt.  

– Etterforskerne har gått gjennom ordrer, fraktregninger, e-poster, fakturaer, pakkelister, helsesertifikater og bildemateriale. Dette er dokumenter som knytter Sekkingstad til smuglingen. Hva tenker du om det?

– Jeg kan ikke gå god for det du sier nå. Jeg kjenner ingen sånne dokumenter som du omtaler, sier Even Hopland.

Han understreker:

– Sekkingstad har ikke solgt laks til kunder i Kina og levert i Vietnam. Vi har heller ikke solgt laks som er smuglet inn i Kina. Så det visste Sekkingstad ingen ting om.

Men hva med importørene? Selskapene i Vietnam.

Kan vi finne ut noe om dem?

Lille skilt på veggen der

Hanoi har vært et viktig mottakssted for norsk laks.

På oppdrag fra NRK begynner Lam Le, en lokal gravejournalist, å lete etter selskapet som har importert mest laks fra Sekkingstad.  Importøren heter Thanh Loi Trade.

36 prosent av all laks Sekkingstad har sendt til Vietnam, skal ha havnet hos dette selskapet.

Jakten begynner i handelsregisteret. På adressen selskapet har oppgitt er det bare et skilt på veggen. Og et telefonnummer. Når Lam Le ringer, blir røret lagt på.

Så drar Lam Le ut på landet. Ifølge handelsregisteret skal selskapet ha et hovedkontor. Det skal ligge i en liten by, ikke langt fra grensen mot Kina.

Letingen er resultatløs. Ikke noe hovedkontor.

Kjenner Sekkingstad til dette selskapet som har tatt imot så mye fisk fra dem?

– Nei, jeg kjenner ikke til dette selskapet personlig, sier Even Hopland.

Den som leter, skal finne

Lam Le tar kontakt med flere selskaper som har importert mye norsk laks til Vietnam. Hun spør inngående om importen av laks fra Norge og den aktuelle perioden. Hos selskapet Vinalines Logistics får hun et interessant svar.

– Det var kineserne som bestilte laksen. Vårt selskap bare transporterte den og gjorde papirarbeidet, opplyser en representant for selskapet.

Også en annen stor importør bekrefter at deres oppgave var å transportere norsk laks til grensen mot Kina og levere den fra seg der. De bekrefter at laksen var bestilt av kineserne, direkte av norske lakseeksportører. Slik det også fremgår av den kinesiske smuglerdommen.

Det er ikke bare Sekkingstad som har benyttet seg av disse selskapene i Vietnam. Salmar har også sendt store mengder fisk til de samme importørene.

Hvor går grensen?

Finansdirektør i Salmar, Trine Romuld Sæther, skriver dette i en e-post:

«Salmar har ingen oversikt over lakseeksport fra Vietnam, men vi følger naturligvis gjeldende regler for kontroll med handel av varer, de såkalte Incoterms.»

«Vi pakker fisk som bestilt, sender faktura, plukkliste, helsesertifikat og opprinnelsessertifikat i tråd med myndighetskrav. Ut over å etterleve disse internasjonalt anerkjente reglene, har Salmar i praksis ingen mulighet til å kontrollere hvem importører selger laksen videre til.» 

Men har norske eksportører noe ansvar for å sjekke kundene sine i andre land? Bør de undersøke om kundene følger lover og regler og ikke er innblandet i noe kriminelt?

– Det er jo litt sånn at vi må snakke med kundene våre, sier Even Hopland i Sekkingstad.

– Men vi har et begrenset ansvar for hvilken forretningsførsel de gjør. Så lenge vi leverer en lovlig vare til dem, så er det deres ansvar hva de gjør med den videre, sier han.

Men noen ser annerledes på det.

Bare lukke øynene?

På Handelshøyskolen i Bergen har professor Tina Søreide pakket kontoret. 1.februar begynner hun i jobben som ny konkurransedirektør. Men her uttaler hun seg som en av landets fremste korrupsjonseksperter.

– Hvis man driver handel i land med så store korrupsjonsutfordringer som man har både i Vietnam og Kina, så er det helt opplagt at man må ha på plass et etterlevelsessystem, påpeker hun.

– Dette må man ha for å kartlegge og identifisere risikoen for at man kan tjene penger på noe som er ulovlig. Hvem er det som er agenter? Hva skjer med denne fisken? De kan ikke bare selge fisken ut av Norge og lukke øynene deretter.

Og så legger hun til:

– Hvis det er sånn at denne fisken er smuglet over til Kina, kan det være snakk om flere typer ulovligheter. Det er ikke bare snakk om smugling, men skatteunndragelse og hvitvasking.

Even Hopland sier at han ikke frykter noen etterforskning.

– Ringer politiet på døren hos meg, skal de få alle de opplysningene de ønsker.

Ryddig på toppen?

Hva med verdens to største lakseprodusenter?

Mowi og Lerøy.

Du husker kanskje at de mente det var uetisk å eksportere fisk til Vietnam? At det var ødeleggende for merkevarenavnet.

Så hva skjedde?

Begge selskapene har eksportert laks til Vietnam i perioden 2011–2017.

Brennpunkts kurver viser imidlertid to ting. Lerøys og Mowis eksport til Vietnam svinger ikke på samme måte som de to andre store ekportørenes. Og det er små volum.

– Vi føler oss trygge på alle de produkter vi har eksportert til Vietnam i perioden havner enten som innenlands distribusjon og konsum, eller går til bearbeidingsindustrien, sier samfunnskontakt Krister Hoaas i Lerøy.

Han peker også på noe annet. At Lerøy kontrollerer kundene sine i Vietnam.

– Våre selgere av ferske og fryste varer har foretatt flere markedsreiser til Vietnam hvor de besøker kunder og deres fasiliteter. Her kan de følge hvordan våre varer blir levert via distribusjonskjeden.

Helsesertifikatene i NRKs database bekrefter at laksen fra Lerøy i hovedsak havner hos sjømatselskaper, og ikke transportbedrifter.

Mowis forklaring er omtrent den samme:

– Vi har ikke har solgt fisk til Vietnam for videresalg eller transport til Kina, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland.

– 90 prosent av volumet vårt til Vietnam er frossenprodukter som blir videreforedlet der for det japanske markedet. Vi har en egen fabrikk i Vietnam som står for dette.

Triste greier

Hvordan går det med Yimin Dong?

Hun sitter fortsatt fengslet. Brennpunkt har fått opplyst at ankesaken hennes kommer opp til våren.

Salmar har fått en lang rekke konkrete spørsmål om selskapets forhold til Yimin Dong. Brennpunkt har også spurt om Salmar har gjort noe for å hjelpe henne etter at hun ble fengslet.

Trine Sæther Romuld i Salmar skriver følgende:

«Vi synes det er trist at Yimin Dong har havnet i denne situasjonen. Vi er kjent med saken, men har ikke hatt noen befatning med rettsprosessen i Kina. Salmar og andre oppdrettere hadde en forretningsmessig relasjon til henne som importør av laks på det asiatiske markedet. Våre erfaringer fra samarbeidet med henne vil vi beskrive som positive.»

Sank som en stein

I 2017 ble Norge og Kina venner igjen. Det kinesiske markedet åpnet seg for norsk laks.

– Da det ved årsskiftet 2017-18 kom en avtale på plass om lakseeksporten til Kina, så vi en åttedobling i eksporten. Samtidig sank eksporten til Vietnam som en stein, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Han trekker følgende slutning:

– Forklaringen er vel trolig ikke at vietnameserne over natta mista lysten på norsk laks. Det er nærliggende å tro at disse markedene henger sammen på et vis og at med den nye avtalen på plass, så slapp norsk laks å ta veien om Vietnam for å nå kinesiske forbrukere.