Sjakkmaskinen

«Eh... kan jeg få stille et spørsmål? Er det noen som vet hvordan det går med partiet til Caruana?»

Det er en helt vanlig høstdag i Oslo, og Magnus Carlsen bryter inn i sin egen pressekonferanse. Man skulle tro alt handlet om motstander Viswanathan Anand to uker før VM, men det er en kortvokst italiener som gjør at Carlsen sjekker liveoppdateringer på mobilen mellom intervjuene.

– På et tidspunkt fulgte jeg bekymret med på hvert eneste parti. Det er godt at han har falt litt ned siden da, sier Carlsen.

I fjor var nemlig Fabiano Caruana i ferd med å gjøre det som ikke skulle være mulig de neste 20 årene - å ta igjen Magnus Carlsen på toppen av verdensrankingen. Han vant utrolige syv partier på rad mot toppmotstand i St. Louis, inkludert en seier mot Carlsen, og plutselig var han klar verdenstoer.

Nordmannen innrømmer at det gikk overraskende mye inn på ham - spesielt da han selv tapte mot Caruana med hvite brikker i august.

– Jeg ble så forbannet. Ikke nødvendigvis fordi jeg tapte, men jeg ble sur da jeg skjønte hvor sur jeg ble! sier Magnus Carlsen.

Gutten som fikk tildelt et mål

– Øhm, skal jeg sitte her eller…? spør Fabiano Caruana og lar blikket flakke over den eneste stolen i rommet.

Han fingrer nervøst med de tykke brilleglassene før intervjuet med NRK. Etter å ha lest beskrivelser som «en killer», «en tiger» og «en maskin», er det nesten rart å oppleve ham på nært hold.

22-åringen smiler og ser ned i bakken, tilsynelatende litt forlegent. Akkurat som han ofte gjør ved brettet. Hvordan greide denne fyren, som den norske stormesteren Simen Agdestein kaller en «pjokk», å bli den eneste sjakkspilleren i verden som har kommet under huden på Magnus Carlsen?

– Det kan hende jeg har gått glipp av noe... spesielt sosialt, sier han.

Da Caruana var 12 år, bestemte foreldrene seg rett og slett for at at sønnen skulle bli profesjonell sjakkspiller. Først flyttet de vekk fra Brooklyn, nabolaget hvor Bobby Fischer ble verdens beste sjakkspiller, til en uviss og flyktig tilværelse i Europa. Så bestemte de seg for at den spede gutten ikke lenger skulle gå på skole.

– Jeg begynte å spille nærmest profesjonelt da jeg var 12. Egentlig var vel planen at jeg skulle tilbake på skolen igjen i Europa på et eller annet tidspunkt, men jeg fikk så gode resultater i sjakken… så vi fortsatte en stund. Og en stund ble til ti år, sier Fabiano Caruana med en forsiktig latter.

Familien flyttet først til Spania, så til Ungarn, hele tiden på jakt etter gode turneringer og best mulige trenere. Hvis de fant en god trener, var de villige til å flytte etter treneren. Det var den naturlige måten å gjøre det på, mener Caruana i dag.

– Før computer-alderen i sjakken kunne kanskje toppspillerne ha tid til andre ting ved siden av, men i dag må du dedikere deg fullstendig til spillet fra veldig tidlig alder. Jeg var 15 da jeg ble stormester. Magnus var 13. Alle må finne sin egen retning, og jeg skal ikke si at én vei er den rette, men jeg tror man må prioritere hardt veldig tidlig hvis man skal bli en av verdens beste spillere, sier han til NRK.

– Hva har du måttet ofre for å bli så god?

– Jeg er ikke god til så veldig mye utenom sjakken, hehe.

– Virkelig?

– Virkelig. Det hadde vært fint å oppleve en annen type liv, gå på skole og se hvor den veien hadde tatt meg. Men man kan ikke gjøre alt her i livet.

Både Caruana og treneren Vladimir Tsjutsjelov forteller i detalj hvordan de har jobbet for å perfeksjonere alle deler av spillet til 22-åringen.

Gevinsten av satsingen er åpenbar.

– Han er det nærmeste man kommer en sjakkmaskin, sier Magnus Carlsen.

På det meste har Caruana vært oppe i 2844 poeng på verdensrankingen. Det er tredje høyest gjennom tidene. Men det har kostet.

– Når du tenker på det i dag, hva synes du om at foreldrene dine tok deg ut av skolen?

– Jeg mener… det hadde vært fint å gå på skole, på grunn av det sosiale aspektet. Kanskje jeg gikk glipp av noe. Men det er vanskelig å balansere sjakk og skolearbeid, så det er en ganske logisk måte å gjøre det på hvis man skal bli profesjonell sjakkspiller, sier han.

Kalde øyne - iskald på innsiden

22-åringen forteller at han er filminteressert, og at han «ellers er en ganske vanlig fyr». Men den spesielle oppveksten har gjort noe med ham.

– Han har fått dette dype ønsket om å bli en trussel mot Magnus Carlsen. Han har ikke så mange distraksjoner - dette er livet han lever nå, sier sjakkjournalist Dirk Jan ten Geuzendam.

Nederlenderen er redaktør i magasinet New in Chess, og har fulgt Caruanas karriere i årevis. Denne uka er han i havnebyen Wijk aan Zee for å gjøre et timeslangt intervju med verdenstoeren. Veteranreporteren er fascinert over hvordan Caruana har greid å bygge en enestående sjakkpsyke.

– Fabiano er litt tilbaketrukket, men han er egentlig ikke sjenert - det bare virker sånn. Han er en kriger, du må bare lete litt dypere for å finne det, sier ten Geuzendam.

– En fotograf jeg jobber med beskrev Fabiano best: Ved første øyekast ser man ingenting. Men så legger man merke til det. De kalde øynene hans. Han er en vinner.

Caruana og treneren har jobbet bevisst med å skille følelser og sjakk, og ifølge ekspertene er de nådeløse og kalkulerende trekkene hans prov på at han er iskald på innsiden - uansett hvor nervøs han ser ut på utsiden.

– Jeg spurte ham en gang hvor nervøs han var, og svaret fascinerte meg. Han sa at han er motsatt av de fleste sjakkspillere. De fleste er nervøse, men greier å skjule det. I Fabianos tilfelle tror folk at han er nervøs - men så er han det egentlig ikke. Det er unikt. Jeg tror Magnus merker dette - og jeg tror det plager ham, sier sjakkjournalisten.

– Samtidig tror jeg Caruana er en gave til Magnus. Alle store sportsmenn trenger en rival. Muhammad Ali trengte Joe Frazier, og Joe Frazier trengte George Foreman. Uten Frazier og Foreman ville aldri myten om Ali vært den samme, sier han.

Rivalene

Carlsen og Caruana er egentlig motpoler. Nordmannens treningsfilosofi er at sjakk skal være gøy, mens italieneren må ha treneren til å pushe seg. Carlsen spiller mye på intuisjon, mens Caruana er en levende regnemaskin.

Men én ting har de til felles: total mangel på frykt.

– Caruana er fullstendig udogmatisk. Han vurderer hver eneste stilling som den er. Han tenker ikke et sekund på hva som ser dumt ut eller sånne ting, han regner alt til bunns. Han er vanvittig god til å regne. Og så bryr han seg ikke noe om hvem han spiller mot, meg eller andre, og det er litt irriterende, sier Carlsen og ler.

Verdensmesteren er vant til å kverne motstanderne i senk psykologisk. Sterke spillere gjør uvanlige tabber mot ham, og det har gått så langt at 23-åringen har blitt beskyldt for å hypnotisere motspillere. Det er stressende å vite at du spiller mot historiens høyest ratede spiller.

– De fleste, bevisst eller ubevisst, spiller litt annerledes mot folk som er bedre. Men Caruana er ikke en av dem, forklarer Carlsen.

Italieneren har nemlig fått et rykte som den eneste i sjakkverdenen som ikke lar seg påvirke av nordmannen. Kall det gjerne kryptonitt. Ifølge treneren følger ikke Caruana noe mer med på Carlsens partier enn han gjør på partiene til andre toppspillere.

Og når vi spør ham om frykten for Carlsen, er det som om den stille italienerens kroppsspråk våkner. For første gang legger han skikkelig trykk på ordene.

– Magnus er veldig skremmende for mange spillere, for han er sterk i nesten alle posisjoner. Men det er mulig å utspille ham. Det er det folk ikke skjønner, de tenker at han er ustoppelig. Men han er menneskelig. Å være redd er en oppskrift på katastrofe. Hvis du ikke tror du kan vinne, kan du ikke vinne, sier Caruana oppglødd.

I noen sekunder er det nesten så man kan se tigeren bak brilleglassene.

– Når du ser tilbake på alt du har ofret, hvor viktig er det at du på et tidspunkt når toppen?

– Å komme til en VM-kamp mot Magnus ville være kulminasjonen av alle disse årene med hardt arbeid. Det er drømmen. Det er det jeg jobber for, sier Fabiano Caruana.