Det kan bli litt ensomt når de fleste av vennene må holde seg hjemme. I barnehagen har de holdt åpent for kun 11 barn med foreldre i samfunnskritiske jobber. Vilgot er en av dem.

Det kan bli litt ensomt når de fleste av vennene må holde seg hjemme. I barnehagen har de holdt åpent for kun elleve barn med foreldre i samfunnskritiske jobber. Vilgot (4) er en av dem.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Siste dagen før barna kommer tilbake

Det er stille før stormen. Slik forbereder en barnehage seg for å hindre koronasmitte når barna kommer tilbake på mandag.

Det er fredag morgen. Barnehagestyrer Kathy Dayvary Larsen går gjennom fellesområdene inne i den private Espira-barnehagen som ligger øverst i Torshovdalen i Oslo.

Her er det nesten ingen barn som løper i gangene, spiser brødskiver med leverpostei i matsalen, leker sammen, eller leser i lesekroken.

Slik har det vært i flere uker.

De var 80 barn til sammen. Over natten ble de redusert til tre. Barna ble flere, gradvis etter hvert som noen av foreldrene fikk jobben definert som samfunnskritisk. Elleve barn i en barnehage som vanligvis huser 80, er uansett en drastisk endring.

På mandag venter nok en drastisk endring.

– Vi har sendt SMS og ringt til alle foreldrene for å høre hvem som faktisk har tenkt å sende barna tilbake hit på mandag, sier barnehagestyrer Kathy Dayvary Larsen.

Hun kan ikke huske hvor mange telefoner hun har fått fra foreldre siden det ble kjent at barnehagene skulle gjenåpnes mandag 20. april.

Alle lurer på det samme.

Er det trygt å sende barna tilbake? Ville hun ha sendt sine egne barn i barnehagen?

Kathy Dayvary Larsen bruker sperrebånd på gulvet for å skille mellom de ulike sonene.

Kathy Dayvary Larsen bruker sperrebånd for å skille mellom de ulike sonene.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Kathy Dayvary Larsen bruker sperrebånd for å skille mellom de ulike sonene.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Småbarn og smittetiltak

«Skal vi feste et sperrebånd her også?»

Samtidig som alt skal føles og oppleves normalt for barna, må også mye være annerledes når barnehagen skal åpnes igjen.

– Nervene mine var i helspenn da vi fikk vite at vi skulle åpne igjen. Å vente på smitteveiledningen var som å vente på en eksamensoppgave, sier Larsen.

Smitteveiledningen fra myndighetene er kort fortalt en sjekkliste med konkrete hygiene- og smittevernstiltak som må være på plass før barnehagen kan gjenåpnes.

Kathy Dayvary Larsen bruker sperrebånd for å skille mellom de ulike sonene.

Obs, obs! Når de ser dette, så skjønner barna hva det betyr. Dette har de sett i matbutikkene også.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Obs, obs! Når de ser dette, så skjønner barna hva det betyr. Dette har de sett i matbutikkene også.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK
Barnebøker i ulike størrelser er stablet på gulvet i lunsjrommet til de ansatte. Alt som ikke er nødvendig, skal vekk for å unngå at det blir mange potensielle smitteskilder.

Barnebøker i ulike størrelser er stablet på gulvet i lunsjrommet til de ansatte. Alt som ikke er nødvendig, skal vekk for å unngå at det blir mange potensielle smittekilder.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK
Mari Eriksen og Kathy Dayvary Larsen rydder vekk alt som ikke kan vaskes i over 60 grader. Gulvtepper, puter, sitteunderlag og mange av barnas tøyleker, skal vekk.

Mari Eriksen og Kathy Dayvary Larsen rydder vekk alt som ikke kan vaskes i over 60 grader. Gulvtepper, puter, sitteunderlag og mange av barnas tøyleker, skal vekk.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Kollegene ler idet Kathy Dayvary Larsen bærer vekk de grønne maskotene som ser ut som planter.

Spira her må ta en korona-ferie, sier hun og slenger de grønne bamsene på haugen av ting som skal fjernes fra avdelingene.

Plastkasser er satt frem i alle rom. Leker og tegneutstyr sorteres og legges i hver sin kasse for å unngå at barn fra forskjellige grupper skal ta på de samme tingene.

Plastkasser er satt frem i alle rom. Leker og tegneutstyr sorteres og legges i hver sin kasse for å unngå at barn fra forskjellige grupper skal ta på de samme tingene.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK
Plastlekene er erstattet med tomme melkekartonger og tomme emballasjer som kan kastes etter bruk for å unngå smitte.

Plastlekene er erstattet med tomme melkekartonger og tomme emballasjer som kan kastes etter bruk for å unngå smitte.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK
Pedagog Håkon Hvistendahl henger opp en Antibac-stasjon i lunsjrommet til de ansatte. Hånddesinfeksjon skal være tilgjengelig der det ikke er mulig å vaske hender.

Pedagog Håkon Hvistendahl henger opp en håndsprit-stasjon i lunsjrommet til de ansatte. Hånddesinfeksjon skal være tilgjengelig der det ikke er mulig å vaske hender.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Pedagog Håkon Hvistendahl henger opp en håndsprit-stasjon i lunsjrommet til de ansatte. Hånddesinfeksjon skal være tilgjengelig der det ikke er mulig å vaske hender.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Å klemme, eller å ikke klemme

– Jeg gleder meg masse til å se barna igjen, sier pedagog Håkon Hvistendahl.

Både han og kollega Mari Eriksen er innforstått med at gjenåpningen ikke på noen måte betyr at alt blir som før.

– Det er en uvant og ny situasjon, men helt ærlig, så gruer jeg meg ikke. Jeg er mer spent for hvordan det blir. Vi har en plan med gode rutiner, så må vi bare ta utfordringene som kommer underveis, sier Eriksen.

En klar utfordring er å få barnehagebarn til å forstå at de må holde avstand fra hverandre og de voksne. Derfor har myndighetene foreslått at barnehagene begrenser antall nærkontakter ved å ha små grupper og ha faste ansatte for hver gruppe. Det kalles å lage «kohorter».

– Men hvordan skal du egentlig stoppe et barn som ønsker å gi noen en klem utenfor sin egen kohort?

– Hvis barna forsøker å gi oss eller de andre barna en klem, så skal vi gi dem en klem. Et kontaktsøkende barn som blir avvist, kan merke at noe er galt. Det kan føre til utrygghet, sier Larsen.

Ifølge henne er hele poenget med å gjenåpne barnehagene at barna skal få være sosiale i kjente omgivelser.

– Da må det ligge trygghet og omsorg i bunn. Så ingen barn skal bli nektet en klem hos oss. Men vi skal snakke med dem etterpå og vise alternative måter å hilse som ikke er smittefarlig.

– Mer bekymret for foreldrene enn barna

«Vasker hender
mine venner
godt med vann og såpe.
Bort med alt det
slemme,
Tommel, ikke glemme
Før du spiser,
når du griser
og har vært på do
»

Larsen synger barnesangen «Bjørnen sover» med ny og korona-oppdatert tekst.

– Vi må gjøre det lystbetont og gjøre det til en lek for at de skal synes det er stas å vaske hender, sier hun.

Men barnehagestyreren er egentlig ikke så bekymret for barna. Det er foreldrene som blir den store utfordringen når barnehagen åpner igjen.

Av 80 barn, har foreldrene til 65 barn sagt at de skal sende barna i barnehagen på mandag.

– Jeg håper bare at ikke alle har tenkt å levere eller hente samtidig, sier Larsen.

Det kan bli trangt i garderoben når 30 barn skal bli levert og hentet samtidig i hver avdeling.

Det kan bli trangt i garderoben når 30 barn skal bli levert og hentet samtidig i hver avdeling. Skjermen som foreldrene bruker for å registrere seg på, må skrus av for å redusere smittefaren.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK
Derfor har barnehagen hengt opp oppfordringer om at foreldre ikke skal være mer enn tre i garderoben samtidig. De oppfordres også til å komme utenom de typiske rushtidene.

Barnehagen har hengt opp oppfordringer om at foreldre ikke skal være mer enn tre i garderoben samtidig. De oppfordres også til å komme utenom de typiske rushtidene.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK
De ansatte har holdt kontakten gjennom ukentlige møter online. Utfordringen blir å få gjenåpningen til å fungere i praksis, uten å kunne prøve det ut på forhånd.

De ansatte har holdt kontakten gjennom møter på nett. Utfordringen blir å få gjenåpningen til å fungere i praksis, uten å kunne prøve det ut på forhånd.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Foreldrenes dilemma

Foreldrene Casper Brekke og samboeren hadde diskusjoner om håndteringen av smitte da de hørte at barnehagen i Torshovdalen skulle åpne igjen.

De fulgte nøye med på informasjonen fra helsemyndighetene og så på simulasjoner av hvordan smitten kan spre seg i samfunnet, før de bestemte seg for hva de skulle gjøre.

– Vi stoler på myndighetene og FHI når de sier at det er trygt. Sønnen vår Tobias gleder seg til å se vennene sine igjen, sier Brekke.

Fem år gamle Leon som går i samme barnehage som Tobias, gleder seg også. Men ifølge mamma Lina Solheim, blir det ikke gjenforening for Leon med vennene på mandag.

Hun er permittert fra jobben og har derfor mulighet til å være hjemme med Leon og storesøsteren Vilma.

– Nå som jeg likevel er permittert, så kommer jeg til å holde ham hjemme på mandag, sier Solheim.

Leon er en lyshåret gutt som virker lykkelig der han leker med sin storesøster Vilma på fortauet foran boligblokka.

Leon leker med storesøster Vilma på fortauet foran boligblokka. Han må vente litt før han få komme tilbake i barnehagen.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK
En lyshåret gutt hopper høyt opp foran boligblokker

Det har vært som en sommerferie egentlig, sier Leon om tida hjemme fra barnehagen.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Det har vært som en sommerferie egentlig, sier Leon om tida hjemme fra barnehagen.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Leon savner å leke med vennene sine. Men han vet hvorfor han må vente litt før han får se dem igjen.

– Fordi koronavirus er her.

Da bestefar kom på besøk, ble Leon redd og lei seg. Han ville klemme bestefar, men turte ikke fordi han ikke ville smitte ham.

– Han hadde fått det med seg at eldre er mer utsatt. Så han var bekymret for bestefaren sin, sier Solheim.

Hun forteller at hun prøver å snakke med barna uten å gjøre dem redde.

– Barna mine vet at det mest sannsynligvis vil gå bra hvis vi blir syke. Men de vet også at det er viktig at vi ikke sprer smitten til andre, sier hun.

Lina Solheim står og holder rundt sin sønn.

Lina Solheim forteller at hun ikke holder sønnen hjemme fra barnehagen på grunn av frykt for at han eller familien skal bli smittet.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Solheim begrunner avgjørelsen sin med at de ansatte i barnehagen kommer til å ha en ny hverdag med mange smittevernstiltak.

– Belastningen og trykket blir sikkert stort nok på mandag. Så vi kan vente til tirsdag for å dempe belastningen på de ansatte, sier hun og legger til:

– Jeg er trygg på å sende Leon i barnehagen, og det er klart at han skal få være der noen timer et par dager i kommende uke, sier Solheim.

Barnehagestyrerens dilemma

Larsen synger barnesangen «Bjørnen sover» med ny og korona-oppdatert tekst.

Barnehagestyrer Kathy Dayvary Larsen er opptatt med å korona-sikre barnehagen. Nylig fikk hun samme dilemmaet som de andre foreldrene i barnehagen nå står ovenfor.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Barnehagesjef Kathy Dayvary Larsen og mannen anses å ha samfunnskritiske jobber, derfor fikk de muligheten til å sende sin tre år gamle datter til barnehagen tidligere i uken.

Dermed måtte hun selv stille seg det samme spørsmålet som mange foreldre hadde stilt henne.

Er det trygt å sende barnet tilbake i barnehagen?

– Treåringen vår er i barnehagen. Jeg så hvor lykkelig hun ble av å se vennene sine igjen. Lykkefølelsen hennes veier tyngre enn frykten min for korona, sier Larsen.

Men hun presiserer at det må være opp til andre foreldrene hva de ønsker å gjøre på mandag.

– Det er en avgjørelse som de må ta selv for sine barn. Men vi gjør i hvert fall alt vi kan for at det skal være trygt, sier Larsen.

Hei!

Har du tanker om saken, eller ideer til andre ting jeg burde skrive om? Ta kontakt!

Tidligere har jeg skrevet saker om jakten på potensielle overgriperenorske studenter i Øst-europa og ikke minst hvorfor noen liker å se på kviseklemming