NRK Meny
Faktasjekk

Seks ganger mer til kommunene under Solberg? Neppe.

Nikolai Astrup skrøt av at Solberg-regjeringen har gitt kommunene mye mer penger enn de rødgrønne. Men han “glemte” å ta kuttene med i regnestykket.

Nikolai Astrup

DRO PÅ: Stortingsrepresentant Nikolai Astrup.

Foto: Oslo Høyre

Veksten i de frie inntektene (til kommunesektoren) er seks ganger høyere nå enn da Arbeiderpartiet styrte

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) / Politisk kvarter (NRK P2) 13. juni.
Astrup og Pedersen i Politisk kvarter
Sannhetsbarometer Detektor- Delvis feil

Vurdering:

Tallene Astrup begrunner sin påstand med er teknisk sett riktige, men sammenligningen han gjør er i beste fall ufullstendig. Astrup setter Stoltenberg-regjeringens "dårligste" periode (2009-13) opp mot Solberg-regjeringens beste (2013-16).

Fire rødgrønne år sammenlignes med tre blå år, og Astrup unnlater å nevne at regjeringen selv har lagt opp til negativ vekst i sitt fjerde år. Selv om vi er midt i det året Astrup ikke tar med i sine beregninger, sier han at veksten i inntekter er seks ganger høyere "nå".

Dette er kirsebærplukking i statistikk, og sammenligningsgrunnlaget blir ikke fullstendig. Vi må forutsette at beregningen i revidert nasjonalbudsjett 2017 er realistisk, og den ligger uansett til grunn for regjeringens politikk på området.

Vurderingen er gjort av:

Prosjektredaktør Lars Kristiansen og etikkredaktør Per Arne Kalbakk, NRK.

Kort forklart:

  • Det var i en debatt med Aps Helga Pedersen i Politisk kvarter 13. juni at stortingsrepresentant Nikolai Astrup kom med påstanden.
  • Frie inntekter er de viktigste inntektene for kommunene.
  • Astrup regnet ikke med 2017.
  • I 2017 er det negativ vekst (-1,3 prosent) i kommunenes frie inntekter, mens 2016 var et spesielt godt år for kommunene.
  • Inkluderes 2017-kuttet i regnestykket, har Solberg-regjeringen gitt kommunene tre ganger så høy vekst som de rødgrønne i deres siste regjeringsperiode, ikke seks ganger så høy.
  • Sammenligner man alle de åtte rødgrønne årene med de fire blåblå, kommer de to regjeringene helt likt ut med en vekst på 0,6 prosent i snitt.

Kommunene liker frie inntekter

Det er nemlig disse pengene kommunestyrene står fritt til å disponere og prioritere. Frie inntekter utgjør 75 prosent av kommunenes inntekter, resten er enten øremerkede midler eller penger som er låst til oppgaver kommunene må utføre.

På forespørsel om hvordan han begrunner påstanden om seks ganger høyere vekst i frie inntekter til kommunesektoren under denne regjeringen, svarer Astrup og Høyre med en graf som framkommer i Kommuneproposisjonen:

Høyre mener de to søylene til høyre, der kommunenes frie inntekter er fordelt per innbygger, gir det mest ærlige bildet.

Problemet er bare at grafen ikke inneholder tall for 2017, et år da Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett selv anslår veksten i kommunesektorens frie inntekter å bli negativ, -1,3 prosent.

Kommunene får kutt i 2017

2016 var et ekstraordinært godt år for Kommune-Norge. Kommunene fikk både høyere skatteinntekter og mer i frie midler. Frp rykket ut og refset kommuner med eiendomsskatt etter det beste driftsresultatet på 10 år i 2016.

Derfor blir 2017 et mye magrere år for kommunene, og regjeringen planlegger minus-vekst i de frie inntektene til kommunene. Legger vi dette kuttet inn i regnestykket, synker den gjennomsnittlige veksten i Erna Solbergs regjeringsperiode til 0,6 prosent.

0,6 prosent er nøyaktig den samme gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens frie inntekter per innbygger som under de rødgrønne årene 2005 til 2013. Altså kommer de to regjeringene helt likt ut.

Bare tre ganger så høy vekst

I grafen fra Kommuneproposisjonen har Regjeringen kun sammenlignet Stoltenbergs siste regjeringsperiode med Solberg-regjeringens tre første år. Når vi legger inn kuttet i veksten i 2017 for Solberg-regjeringen, synker veksten under de blåblå til 0,6 prosent.

Under Stoltenbergs siste regjering var veksten 0,2 prosent.

Med andre ord har det vært tre ganger så høy vekst i kommunesektorens frie inntekter per innbygger under Erna Solberg som under Jens Stoltenberg, ikke seks ganger så høy.

Mange måter å regne på

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister for Høyre

ANDRE TALL: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bruker andre tall for vekst i kommuneøkonomien enn Nikolai Astrup.

Foto: NRK

Gir måleenheten “vekst i frie inntekter til kommunesektoren per innbygger” det mest ærlige bildet, slik Høyre og Nikolai Astrup hevder?

Det er flere måter å regne ut vekst i frie inntekter på. En måte er å fordele pengene per hode i kommunene slik Astrup gjorde. En annen måte er den som finansminister Siv Jensen (Frp) og Astrups partikolleger Torbjørn Rød Isaksen og Kristin Vinje nylig brukte i Stortinget og som vises i søylene til venstre nedenfor:

I søylene til venstre fordeles ikke inntektene per innbygger, men de viser totaltallet for veksten i kommunenes frie inntekter. Jensen, Røe Isaksen og Vinje har alle vist til at veksten målt på denne måten har vært på 2,4 prosent i årene 2013-2016. Men også de “glemmer” å legge inn 2017-tallet med negativ vekst. Inkludert 2017-kuttet, blir totalen under Solberg en vekst på 1,7 prosent.

Siv Jensen presenterer statsbudsjettet

UTELOT 2017: Senest 10. mai sa Siv Jensen i Stortinget: - Kommunenes frie inntekter har i gjennomsnitt økt med 2,4 pst. siden regjeringen tiltrådte i 2013. Hun "glemte" 2017-tallet.

Foto: NRK

1,7 prosent er mindre enn veksten på 1,8 prosent under de åtte rødgrønne årene. Likevel er 1,7 prosent så vidt mer enn veksten under den siste Stoltenberg-regjeringen som var på 1,5 prosent.

Feil uansett

Astrups påstand blir feil uansett hvordan man vrir og vender på tallene. Han sier veksten er høyere "nå" enn da Arbeiderpartiet styrte. Med "nå" må vi forstå de sist tilgjengelige tallene på tidspunktet da påstanden kom, den 13. juni.

Allerede 2. juni svarte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortinget hvordan veksten i kommunenes frie inntekter ville se ut med anslagene for 2017.

Innstillingen fra Kommunalkomiteen ble avgitt 6. juni og endelig innstilling ble avlagt dagen før Astrup deltok i debatten med Helga Pedersen, den 12. juni. Han hadde altså kjent til 2017-tallene i nær to uker.

Bare dersom man utelukker 2017-tallene helt, har Astrup rett i at det har vært en høyere vekst under Solberg, men den har aldri vært seks ganger så høy som da Arbeiderpartiet styrte.

Astrup mener han har rett og at NRK tar feil

Er du enig i at du tok feil?

–Jeg er ikke enig i at jeg tok feil, men jeg erkjenner at jeg burde ha utdypet bakgrunnen for tallene. I en hektisk innspurt av en radiodebatt er det sjelden tid eller anledning til å gå dypt inn i bakgrunnen for tallene, og jeg burde presisert at vi her snakket om perioden som vi har endelige tall for, som er 2013-2016, og at jeg sammenlignet med de fire siste rødgrønne årene.

Du valgte jo å bruke tall fra tre år med blått styre og fire rødgrønne når du visste at 2016 var et spesielt godt år for kommuneøkonomien?

– De endelige tallene for 2017 kommer i januar 2018, jeg tok utgangspukt i de tallene vi har der vi kan sette to streker under svaret, men jeg erkjenner at jeg burde ha presisert at det var perioden 2013-2016 jeg snakket om.

Vil du ha oss til å tro det er tilfeldig at du utelater året 2017 med negativ vekst i regnestykket ditt, Astrup?

– Hvordan kommunenes inntekter per innbygger utvikler seg vet vi ikke før i 2018, da blir det prematurt å konkludere i juni 2017. Men som sagt, burde jeg presisert hvilken periode jeg snakket om. Det er likevel ikke feil, verken helt eller delvis.

Er det sant at veksten i de frie inntektene til kommunene er seks ganger så stor under Solberg-regjeringen som da Arbeiderpartiet styrte, slik du hevdet?

– Ja. Det er sant når man ser på den perioden vi har faktiske tall for, som er 2013-2016 og sammenligner med de fire siste rødgrønne årene. Da er veksten seks ganger så høy.