Robotlegene kommer!

– Roboten skal gjøre alt selv. Til og med sy igjen etter seg når operasjonen er ferdig.

Ole Jakob Elle bretter opp skjorteermet. Over underarmen henger en mangeleddet robotarm, ikke ulik de som brukes i industrien til å kutte og sveise stål. I enden sitter en liten ultralydprobe som kan se inn i kroppen hans.

På et bord, et lite stykke unna, summer flere datamaskiner. I det proben treffer den nakne huden, våkner en av skjermene til liv. Blodårer, knokler og sener avtegner seg som veinettet på et kart. Når Elle flytter hånda, henger roboten seg på og følger bevegelsene, helt av seg selv.

Flytter medisinske grenser

Elle leder Seksjon for teknologiforskning på Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus, en medisinsk «lekegrind» som siden 1996 har utviklet utstyr som stadig utvider verktøykassa for legene på norske og utenlandske sykehus.

– Vi er et lite miljø som konkurrerer på en internasjonal arena. Jobben er å flytte grensene for hva som er mulig innen automatisert medisin.

Ikke alt har vist seg like nyttig, innrømmer Elle, men forskningen danner ofte grunnlag for andre eller mer avanserte løsninger.

Maskinen som henger på armen hans er en del av et EU-finansiert prosjekt om roboter og medisin. Robotsystemet er utviklet av doktorgradsstudent Kim Mathiassen ved Universitetet i Oslo. Ferdig utviklet skal roboten brukes til en rekke inngrep, blant annet lete opp kreftsvulster og hente vevsprøver fra levende mennesker.

– Systemet skal handle helt autonomt. Kutte og åpne, gå inn med nåler og ta prøver. Og altså, sy igjen etter seg til slutt, sier han og klapper den gråblå robotarmen.

Om ikke lenge, mener forskeren, vil slike helautomatiske løsninger være helt vanlige.

• Les: ALS-syke Are bruker personlig robot fra sykesengen: – Se, pappa er robot

– En medisinsk revolusjon

Roboter er i ferd med å endre helsesektoren. Teknologien Mathiassen og Elle utvikler er bare fortroppen for en bølge maskiner som snart vil gjøre alt fra å stille diagnoser, til kompliserte kirurgiske inngrep.

– På mange måter er vi midt i en medisinsk revolusjon. Mye er fremdeles på forsøksstadiet, en del allerede i bruk.

For eksempel operasjonsroboten «da Vinci». Den koster over 20 millioner, og kan utføre kirurgi der menneskelige hender vanskelig kommer til.

Ti norske utgaver har allerede utført tusenvis av operasjoner. Foreløpig er pasienter med prostatakreft den største gruppen som får behandling, men nye bruksområder testes stadig ut, forteller han.

I USA er «da Vinci»-roboten gjenstand for en rekke søksmål. Klagene går på alt fra instrumenter som har løsnet til brann- og kuttskader. Mye sannsynligvis fordi den brukes feil, eller av personale uten god nok opplæring. I Norge er det foreløpig ikke rapportert inn slike hendelser.

• Les: Her opererer roboten for første gang

Utviklet av forsvaret

Mye av teknologien kommer fra USA, ofte utviklet til forsvarsbruk. «da Vinci» ble til for å kunne foreta avansert kirurgi på slagmarken. Pengene kom fra DARPA, det amerikanske forsvarets byrå for utvikling av nye våpensystemer. Andre løsninger springer ut av romforskning gjennom NASA og Jet Propulsion Laboratory.

Nå begynner utstyret å komme vanlige pasienter til gode. De neste 10 til 15 årene ser Elle for seg at tusenvis av roboter vil innta helsesektoren:

Fra mikroroboter som strømmer fritt gjennom kroppen på leting etter kreftsvulster eller tette blodårer, til enorme automatiserte systemer som frakter pasienter og medisinsk utstyr.

• Les: Roboter skaper kaos på sykehus

Flinkere enn mennesker

Medisin, og spesielt kirurgi, vil bli revolusjonert, tror Elle. I første omgang vil robotene overta mindre inngrep der faren for ulykker og skader er små. For eksempel blod- og vevsprøver eller enkel kirurgi og bistand under operasjoner.

Noen av oppgavene gjør maskinene allerede bedre enn oss, forteller han.

– Erfaringene fra robotassistert kirurgi som «da Vinci», er blant annet at det går raskere enn med tradisjonelle metoder.

Foreløpig er det usikkert om robotkirurgi gir bedre resultater når det gjelder dødelighet eller tilbakefall, men de smale robotarmene kommer ofte lettere til i kroppens hulrom. De er også programmert til å korrigere for menneskelige feil som skjelvende legehender eller urolige pasienter.

– Det gjør inngrepene mer skånsomme, som igjen betyr mindre smerter, kortere innleggelser og rekonvalenstid for pasientene.

Helautomatiske robotleger

Målet er at robotene skal bli raskere, mer forutsigbare og gi bedre presisjon enn kirurger av kjøtt og blod. Da vil de kunne overta flere og mer kompliserte oppgaver. Neste skritt er maskiner som handler helt på egen hånd.

– Er det en utvikling vi bør frykte?

– Jeg som jobber med det, mener ikke det. Når slike produkter blir godkjent har de vært gjennom så mange prosesser at fordelene skal være større enn eventuelle ulemper. Men man bør selvfølgelig være på vakt, sier Elle.

En av farene er at fremtidige leger vil stole for mye på maskinene.

– Automatiske løsninger vil overta oppgaver som er en viktig del av grunnopplæringen for kirurger. Resultatet kan bli at de mister trening og fingerspissfølelse når maskiner alltid står parat til å ta over, sier han.

«Science fiction» snart hverdag

Ny teknologi flytter også grensene for hvor behandlingen vil skje. Snart vil mange få medisinsk hjelp utenfor sykehusene. Avanserte videoløsninger åpner for at flere vil få et mer normalt hverdagsliv hjemme hos familien. Konsultasjoner og behandling vil skje via PC eller nettbrett.

Intervensjonssenteret jobber med en såkalt medisinsk radar. Ved hjelp av en sender kan pasienten sitte hjemme, mens maskiner overvåker puls, blodtrykk og andre viktige kroppsfunksjoner. Oppstår unormale ting, vil maskinen gi beskjed til lege eller sykepleier.

– Ved hjelp av fjernstyrte løsninger vil mindre helsesenter også få tilgang til avanserte funksjoner og inngrep før forbeholdt store sykehus, sier Elle.

I teorien vil eksperter innen snevre fagfelt kunne sitte hvor som helst på kloden og undersøke pasienter. Ved hjelp av fjernstyrte roboter kan de utføre kompliserte kirurgiske inngrep i et annet land eller på et annet kontinent, forklarer han.

– Mange av «Science fiction-løsningene» vi bare har sett på film er absolutt innen rekkevidde, selv om mye fremdeles ligger noen år frem i tid.

– Frigjør ressurser

I 3. etasje på Forskningsparken ved Blindern sitter professor Jim Tørresen og forskningsgruppen for robototikk ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo. Sammen med kollegaene forsker han på roboter og kunstig intelligens som snart kan bli viktige hjelpemidler innen helse og medisin.

Med et helsevesen som allerede sliter med å få nok «varme hender», blir det helt nødvendig hvis alle skal få hjelpen de trenger. Innen 2040 vil andelen yrkesaktive personer i Norge reduseres kraftig, mens antallet mennesker over 65 år vil fordobles.

– Allerede nå finnes en rekke teknologiske løsninger som avlaster helsepersonell. Maskinene frigjør mennesker og ressurser, som kan brukes til andre og viktigere oppgaver, sier Tørresen.

• Les: Slik skal roboter demme opp for eldrebølgen

Voldsomme sikkerhetskrav

Selv om roboter og helautomatiske maskiner vil overta mange oppgaver som før var forbeholdt høyt spesialiserte eksperter, tror Tørresen det vil gå lenge før legene forsvinner ut av operasjonssalen.

– Maskinene blir en utvidet skalpell, et ekstra verktøy i verktøykassa. Operasjonsroboter skal ikke brukes med mindre den gjør jobben vel så bra som en vanlig kirurg, og normalt bare av kvalifisert personale, slik at sjansene for feil bruk er så lav som mulig.

Dataangrep og hacking av maskiner som er livsviktige for pasientene, og potensielt kan være livsfarlige hvis de kommer ut av kontroll, bekymrer mange. Selv om det i teorien kan skje, tror Tørresen farene er mindre med medisinske roboter enn med andre tjenesteroboter vi kommer til å omgi oss med i fremtiden.

– Medisinske roboter er underlagt voldsomme sikkerhetskrav, og skal være utstyrt med sikkerhetssystemer som normalt skal dekke opp for slike ting, forklarer han.

– Vil aldri erstatte oss

Tørresen tror ny teknologi først og fremst vil være med på å gi pasienter en utvidet trygghet, med sensorer som registrerer og gir beskjed om pasientens tilstand. Roboter og automatiserte løsninger åpner for større muligheter for selvhjelp.

Pasienter vil kunne bo hjemme, med maskiner som hjelper med alt fra å spise og vaske seg, til å ta medisiner. Samtidig er det viktig å innse begrensningene:

Maskiner vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og empati, kun være et hjelpemiddel som åpner for mer kontakt mellom pleietrengende og de som steller dem, mener Tørresen.

– Teknologi kan gi mange pleietrengende en mer verdig tilværelse. I fremtiden vil de som trenger hjelp bli mindre pasient og mer menneske, tror jeg.