Kjøkken
Foto: Jon Gimmingsrud / NRK

Nybyggere i økoland

Hvor «grønn» må du være for å velge et liv i en økolandsby? En Oslo-familie på tre hoppet over tenketiden og er nå i gang med å finne det ut.

Førsteinntrykket av økolandsbyen er brunt. Husene er brune og den nakne jorda er brun. Noen hus er bygd, men alle betongfundamentene som er spredd utover, forteller at det skal bli mange flere beboere her.

Skulle det ikke vært grønt her, både ute og inne? For ikke å snakke om beboerne, de må vel være veldig grønne i tankegangen?

I juli ble Ida Klevstul Burdal (40), Aron Ljung (44) og Leni Hembre Burdal (12) blant de første beboerne i det nye byggetrinnet i Hurdal økolandsby. Hjemmet deres er lyst, varmt og tilsynelatende helt vanlig. Skuffende vanlig kanskje, for en gjest som forventer noe utenom det vanlige.

Fellesskap og jordbruk

For Aron var det jorda, det å dyrke og høste, som lokket. For Ida var det de kommende naboene og utsiktene om et spennende fellesskap som lokket. Felles for dem var ønsket om å leve et mer miljøvennlig liv.

– Vi valgte å gjøre noe i stedet for bare å sitte og snakke om det. Vi vil leve litt mer bærekraftig og i tråd med de verdiene vi har. Det er noe med å ta det skrittet: OK, vi flytter. Vi gjør det!

Men beslutningen om å flytte ut av Oslo og bli en del av Norges første økolandsby var basert på en tilfeldighet.

Byggeområde

Anleggsmaskiner, betongfundamenter og i bakgrunnen Hurdalssjøen. I området skal det bygges 69 boenheter. Man kan kjøpe hus i Huldra økogrend og nøye seg med det, eller man kan velge å ha en egen parsell på jordet, starte en næring, være med å arrangere festivaler og konserter eller engasjere seg i grupper med andre som bor her.

Foto: Jon Gimmingsrud / NRK

Fra åttende etasje

– Vi skulle bytte bank og jeg satt og googlet. Cultura bank ga gode vilkår, men bare til shelterhus (en type miljøvennlig hus bygd hovedsaklig av tre med naturlig ventilasjon og solcelleanlegg, journ.anm.). Hva i all verden er det, tenkte jeg, og klikket meg videre. Og så kom Hurdal økolandsby opp med overskriften «Salget har startet», forteller Ida.

Egentlig likte hun seg veldig godt midt i Oslo sentrum, i sin leilighet i åttende etasje i Gamlebyen.

– Et par ganger i året, sånn ved påsketider, tenkte jeg det kunne være greit å flytte ut av sentrum, men da tenkte jeg på et sted i nærheten av Oslo-marka.

Samboeren Aron, som kom flyttende fra Vestlandet, likte seg derimot ikke i Oslo.

Etter noen flere søk på nettet var de i gang med å høre på en radioreportasje om økolandsbyen.

Laster kart, vennligst vent...
Mais

Piet Vijverberg har hovedansvaret for det økologiske landbruket. Det betyr at det ikke brukes kunstgjødsel eller sprøytemidler på vekstene. Han er fornøyd med at maisen snart er moden. På jordene kan også beboerne i boligfeltet få sin egen parsell til eget bruk.

– Det hørtes veldig idyllisk og fint ut og så dro vi på visning og så på tomta, fortsetter Ida.

Tomta de kom til ligger et godt stykke opp i lia, med utsikt over grønne åser og Hurdalssjøen.

Først sa Ida. «Nei, dette vil jeg ikke.» Hun jobber som lysmester på Nationaltheatret og det var veldig vanskelig å tenke på å pendle så langt til jobben.

Hoppet i det

– Første uka etter visningen var veldig vanskelig. Begge hadde lyst, men begge sa, nei vi kan ikke, sier Aron.

– Men så angra vi så fælt og etter litt fram og tilbake slo vi til. Det gikk bare et par uker fra vi hørte om Hurdal, til vi kjøpte. Hvis jeg ikke hadde gjort det da, hvis jeg hadde fått lang betenkningstid, så hadde jeg ikke turt, forteller Ida.

Tolvåringen i familien er godt fornøyd etter flyttingen.

– Jeg synes det er fint. Det er mye mer å gjøre her enn i Oslo, sier Leni Hembre Burdal.

Aron trives godt med å kunne hente mat fra nærområdet og byr på middag som viser at han mener alvor. Potetene er fra egen parsell på den økologiske gården som er utgangspunkt for hele prosjektet. Gulrøttene er kjøpt fra bonden Piet som driver jorda på gården, og soppen i reindsyrgryta er selvplukket.

Hurdal Økolandsby

Huset er bygget av miljøvennelige materialer, og solenergi og bioenergi skal kunne dekke hele energibehovet. – Nærhet til naturen kan man jo nesten få overalt. Det var dette her prosjektet som lokket. Uten det hadde vi aldri flyttet til Hurdal, sier de, Aron Ljung, Ida Klevstul Burdal og Leni Hembre Burdal.

Foto: Jon Gimmingsrud / NRK

Maten er god og alt er idyll, helt til spørsmålet fra Leni Hembre Burdal (12).

– Har vi spist fluesopp nå?

Er det en spøk som familien pleier å utsette gjester for, tro? Først ikke noe svar, men etter hvert en grundig forklaring om at giften i rød fluesopp er enkel å fjerne og at det er en veldig god sopp. Fortsatt ikke noe klart svar om det var fluesopp i gryta, men det er ting som selv ikke journalister vil undersøke nærmere.

I stedet går vi tilbake til den store endringen for familien.

Gjennom 20 år har Ida vært vant til å ha alt rett på utsiden av døra. Nå har de flyttet åtte mil utenfor Oslo, med tre kilometer til sentrum av Hurdal. Her er det lite som ligger i gangavstand fra hjemmet.

– Det er for tidlig å slå fast om det blir som forventet. Forventningene mine ligger mye på nabofellesskap og grupper som skal opprettes og alle aktivitetene som kan komme i gang, sier Ida.

Pionerene

Kristin Seim Buflod (45) er en av dem som har holdt liv i drømmene om et eget samfunn i en økolandsby i over 20 år. De første ideene ble formet i en stor gruppe i Oslo.

Kristin Seim Buflod

Kristin Seim Buflod har jobbet i 20 år for å realisere planene om en økolandsby. På gården er det blant annet en egen utendørsscene.

Foto: Jon Gimmingsrud / NRK

– Noen hadde vært i økolandsbyer i utlandet og så tenkte vi at dette måtte vi få til i Norge også. Vi var fem da vi kom hit. Vi så for oss å skape en økolandsby, en bærekraftig bosetting. Visjonen er et slags eksperiment for å se om vi kan leve bærekraftig i Norge i dag med mat, hus, transport og menneskelig samhandling, forteller hun.

– Har tankegangen forandret seg mye underveis?

– Det har den nok. Da vi holdt på i Oslo hadde vi en visjon. Da vi kom hit, møtte den visjonen realitetene i forhold til materiell virkelighet, regelverk, norske lover og hva som måtte til for å få et slikt prosjekt gjennom. Det har hele tiden vært en ganske stor visjon, fortsetter Kristin Seim Buflod.

Økologisk næringssenter

Nå er visjonen i ferd med å bli virkelighet. 69 boenheter er planlagt i første boligtun, 48 er solgt. En nedlagt skole er kjøpt og skal bli økologisk næringssenter med bakeri, butikk, helsesenter, kurs og konferansesenter.

Gammel skole

Kjerkekretsen skole er lagt ned, men skal få et nytt liv som næringssenter, kafé, helsesenter og samlingssted for landsbyboere og andre.

Foto: Jon Gimmingsrud / NRK

Ida, Aron og Leni skal få mange nye naboer. Folk fra Nesodden og Grünerløkka er blant kjøperne sammen med svensker, tyskere og folk av andre nasjonaliteter.

Hit kommer håndverkere og akademikere, en møbelsnekker flytter verkstedet fra Frogner i Oslo til låven i økolandsbyen, flere av de nye beboerne er lærere, det kommer en webdesigner, en forfatter og vikingekspert. Noen skal pendle ut fra Hurdal, men mange skal jobbe hjemmefra.

– Man kan kjøpe et av de nye husene i økogrenda og nøye seg med det. Her er det ingen dugnadsplikt, forklarer Kristin Seim Buflod.

Men de nye beboerne kan velge å ha en parsell på gården hvor de kan dyrke egen mat. Kristin håper også at noen starter en ny næring, at andre er med på å arrangere festivaler og konserter. Mulighetene er mange.

Skeptisk til pendling

I dette samfunnet håper Ida å kanskje finne noe nytt å gjøre. Hun er skeptisk til å måtte pendle til Oslo, men ennå går det greit.

– Det kan vel hende at jeg finner på noe annet å gjøre på sikt. Det kan hende at dette bringer noe inn i livet mitt som gjør at det blir en naturlig del å finne på noe nytt, sier hun.

Aron jobber i Hurdal kommune som assistent på helsetunet. Han søker jobber og har lyst til å jobbe i nærheten. Han er full av lovord om Hurdal kommune som har adoptert begrepet «bærekraft» fra økolandsbyen.

Runar Bålsrud

Ordfører Runar Bålsrud (V) i Hurdal har hele tiden vært positiv til prosjektet. Mange folk i kommunen har vært skeptiske, men nå har tankegangen fra økolandsbyen smittet over til kommunen.

Foto: Jon Gimmingsrud / NRK

Økolandsbyen gir etterlengtet vekst i folketallet i Hurdal kommune, men ordføreren mener tankesettet som sprer seg ut fra økolandsbyen er vel så viktig.

– Økolandsbyer er gjerne sett på som noen som holder på for seg selv i en spesiell gruppering, men her prøver vi å ta en del av de positive, framtidsretta delene som økolandsbyen holder på med inn i et samfunnsperspektiv., forklarer ordfører Runar Bålsrud (V).

Bærekraft skal kommunen få inn i prosjekt om bærekraftig sentrumsutvikling, næringsutvikling og landbruk med salg og videreforedling av produktene.

Bålsrud tror ikke helhetstankegangen ville kommet så langt uten økolandsbyen.

Ennå er det ikke så mye til grend oppe i åssiden over Hurdalssjøen, men bråket fra anleggsmaskiner forteller at husene er på vei.

– At dere tør

Ida, Aron og Leni har flyttet et stykke vekk fra gamle venner og kolleger.

– Vi har fått masse positive tilbakemeldinger på valget vi har gjort. Men mange sier: At dere tør det! Vi har egentlig ikke skjønt hva som skulle være farlig.

Huset er bygget med miljøvennlige byggematerialer, og solenergi og bioenergi skal kunne dekke hele energibehovet.

– Det er viktig, vi snakket om hva vi ville ha hvis vi skulle ha et eget hus. Det var de tingene som dette huset har.

– Nærhet til naturen kan man jo nesten få overalt. Det var jo dette her prosjektet som lokket. Uten det hadde vi aldri flyttet til Hurdal, avslutter de.

SE VIDEO: Første familie flytter inn 27. juni 2014:

Det BEGYNTE for tolv år siden, som en DRØM om et bedre liv VEKK fra storbyen. 
Nå har drømmen om en hel økologisk landsby blitt virkelighet i Hurdal og i går flyttet de første beboerne inn i sitt nye hus.