Prinsesser nå til drags

– Kan du se under skjørtet mitt, Remi?

Jens Martin Hartvedt Arvesen (23) bøyer knærne og stikker ut rumpa. Han har glemt å ta med bokser. En susp er det eneste som beskytter hans edlere deler under miniskjørtet.

– You’re safe, erklærer Remi Johansen Hovda (22) etter å ha studert stumpen til Jens Martin.

Sammen med Katinka Steensgaard (23) dannet guttene dragkompaniet Princessilicious for drøyt ett år siden. Nå er de aktuelle i den kontroversielle Bollywood-filmen «Life is a moment», og gjør seg klare til den store premiereforestillingen.

Bokseren til Jens Martin ligger hjemme, men ellers har gruppa alt de trenger for å opptre med seg. Høye hæler, paljetter og sminke fiskes opp av trillekoffertene.

Den falske dronningen

Det er sommer 2012. Jens Martin og Remi har ansvaret for åpningsshowet til Jafnaðr, teateret til Skeiv Ungdom. De har tidligere vært gjesteartister i dragkompaniet Trash Girls, og det gav mersmak. Derfor setter de opp en dragforestilling for Jafnaðr.

Princessilicious begynner å ta form, men tre er et magisk tall og guttene ønsker å være en trio. I stedet for en tredjemann, finner de ut at de «bare må ha» Katinka.

Katinka er en såkalt «faux queen», altså en kvinne som kler seg i drag. Mange lurer på hva det er hun egentlig holder på med. Kan ei jente være dragartist?

– Jeg får ofte det spørsmålet. Folk bryr seg veldig om dette med kjønn, og den holdningen vil vi utfordre, sier Katinka.

Å leke med kjønn er et av målene til Princessilicious. Karakterene de spiller, dansen, kostymene – drag er et virkemiddel.

– Vi har alle kunstnerisk utdanning. Drag er kunst for oss, en måte å formidle på. Drag er en slags parodi på kvinnerollen. Det mange som tenker at hvis du er kvinne, så er du KVINNE; kvinnelig, feminin-, Remi fullfører ikke setningen, men kaster fingertuppene opp mot taket.

Frigjort generasjon

Ansiktet til Remi fyller hele skjermen. Hans sotede øyne glitrer, den røde munnen kruser seg i et forførende smil. Han løfter champagneglasset mot filmens hovedperson, en pakistaner som er klar for et siste homofilt eventyr på Nesodden, før han skal gifte seg med en kvinne.

Bollywood-filmen «Life is a moment» hadde verdenspremiere på Operahuset i slutten av august. Mange måneders samarbeid mellom kjente aktører i Bollywood og norske «Hungry Hearts Pin-Up Performance Band» resulterte i nitti minutter romantisk komedie med mye sang og dans.

Regissøren Tonje Gjevjon har fått flere nordmenn fra LHBT-miljøet (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner) med på laget, blant dem Princessilicious.

– For meg representerer de en ung generasjon som har en bredere identitet, som ikke er så opptatt av å være mann eller kvinne. De lukker seg ikke, men tør å gå i alle retninger. Det er fascinerende, sier Tonje Gjevjon og legger til at hun gleder seg til å se gjengen vokse opp og bli store.

I filmen er Jens Martin, Remi og Katinka dansere, og de spiller seg selv, fremfor sine drag-karakterer.

– Jeg kjenner dem egentlig ikke som Princessilicious. Bare som Jens Martin, Katinka og Remi. Under innspillingen mobbet jeg dem litt for dette med drag, for jeg synes at de er enda mer banebrytende uten ekstravagante kostymer. De utfordrer våre forestillinger om kjønn uten alt glitteret også, mener regissøren.

Popkulturen åpner dører

«Life is a moment» er en frittstående oppfølger til «Dunno Y» (2010), den første Bollywood-filmen hvor seerne fikk se et homofilt par kysse. Manusforfatteren Kapil Sharma, som også har hovedrollen i begge filmene, håper «Life is a moment» vil vises usensurert i India. Det gjenstår å se, siden landet i vinter gjeninnførte en lov som gjør at homofil sex kan straffes med fengsel.

LES OGSÅ:

• Bollywood-skuespiller fikk drapstrusler
• Håper på Bollywood-effekt mot gjengvoldtekter

Omtrent på samme tid trådte en ny lov i kraft i Norge. Den forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Kjønnsforsker Heidi Eng mener det har vært en fin utvikling i samfunnet vårt.

– Tabuene blir færre og kommer ut i rampelyset. Når kvinner med skjegg vinner Melodi Grand Prix har det en veldig sterk effekt på folk, selv om det i Norge ikke er like sjokkerende som mange andre steder. Det har blitt lettere å forstå at det finnes folk mellom kjønnene, enten de har kledd det på seg eller bare føler det slik, sier kjønnsforskeren.

Å være en transperson kan, ifølge LHBT-senteret, innebære alt fra å kle seg i et annet kjønnsuttrykk innimellom eller hele tiden, til å oppfatte seg selv som «et tredje kjønn», eller nekte å definere seg i noen kjønnskategori overhodet.

Drag har blitt omfavnet av homofile miljøer verden rundt, men det å kle seg i kvinneklær er i utgangspunktet ikke er forbundet med legning.

Her i landet har drag imidlertid i mange tiår vært forbundet med hvitløk.

Drag blir «stuerent»

Terje Schrøder er godt kjent på Grand Cafe. Han drikker teen sin og ser nokså vanlig ut i olabukse og vest. Tiden da medlemmene i Great Garlic Girls alltid stilte opp til intervju seende ut som Barbie er forbi.

– Jeg kler meg ikke ut med mindre jeg skal opptre, forklarer Terje Schrøder. Han startet artistkarrieren allerede som femåring, da han sang barnesanger ikledd kjole i mors frisørsalong. Konsertlokalene har vokst siden.

I 1983 ble Terje med i Great Garlic Girls, dragkompaniet som har skapt avisoverskrifter i over tretti år. De var blant hovedattraksjonene i Berlin da muren falt, og mottok FNs hederspris i Libanon i 1991. De har spilt for fulle hus i New York, St. Tropez og Milano, mens deres låt «High Energy» har toppet hitlista i Italia over artister som Madonna og Robbie Williams.

Men det var ikke alltid like gøy å sette opp dragshow tidlig på 80-tallet:

– Det var litt som å ta løpefart for å løpe rett i en murvegg. Nå klapper folk faktisk før vi går på scenen, mens på 80-tallet var det gjerne helt stille i salen, husker Terje.

Det var ofte lite folk blant publikum da GGG skulle opptre, bortsett fra den ene gangen i Horten. Da var salen fullsatt, utelukkende av menn, som trodde de skulle se et Drag Race. Etter showet skal noen ha sagt at «dere var flinke jenter, men når kommer bilene?».

En annen forestilling, på Færøyene i 1984, endte opp i basketak på scenen. Jonny Nymoen tok av seg bh’en foran fulle færøyinger, som i det øyeblikket innså at det var tre menn som underholdt dem.

– I 1986 hadde vi så smått begynt å sette opp større show, men steget fra klubber over til konsertsaler og teaterhus ble Grand Prix. Da vi stod på scenen i Bergen med Ketil Stokkan og framførte «Romeo», følte jeg at vi var blitt «stuerene», forteller Terje.

Teksten fortsetter under bidet

Velkommer nykomlinger

På våren arrangerte Terje Schrøder en konkurranse noe utenom det vanlige, Schrøders Drag Race, eller jakten på Norges neste dragstjerne.

– Hensikten var å gi nye dragartister en scene å skinne på, og det ble en stor suksess. Så det blir nok Drag Race neste år også, sier arrangøren.

Både Remi Johansen Hovda og Jens Martin Hartvedt Arvesen, kom til superfinalen, hvor sistnevnte danset seg til seier. Det hadde han ikke regnet med da han gikk ut på scenen et nedtonet antrekk og uten parykk.

– Garlic Girls har nærmest blitt et begrep, vi har mange av dem. Mens Remi og Jens Martin representerer en ny type drag. De danser mer og har generelt utviklet sin egen kunstneriske stil. Jeg er kjempefan av Princessilicious. De tør å satse, mener Terje.

Store fotspor å lage

Tilbake i Operahuset påfører Jens Martin nesa et siste strøk med pudder. I tenårene var han opptatt av å være en skikkelig manne-gutt. Helt til han kom ut av skapet som sekstenåring. Han er ikke så opptatt av å spille en rolle lenger, med mindre han er sminket til tennene og heter «Drag Princess Cassie Bradshaw».

Nå vil han sammen med Princessilicious hjelpe andre bryte med normer og roller de ikke føler seg hjemme i.

– Vi er absolutt inspirert av de store som har tråkket veien for oss. Nå må også vi lage store fotspor. De fleste forbinder drag med et rølpete show, men vi vil tilføre uttrykksformen noe eget. Vi vil gjøre drag kult og inspirere andre unge til å være seg selv – hvem de enn måtte være. Norge trenger oss, tror Jens Martin.

– En eldre transdame kom bort til oss etter en forestilling. Hun var rørt, fordi vi tør å gjøre hva vi vil. Da hun var ung, var det vanskeligere. Vi er heldige som er født på 90-tallet og i Oslo. Mange steder i Norge har en vei å gå når det kommer til å akseptere mennesker som de er. Kanskje vi kan bidra til å endre det, sier Remi.

– Drag har ingen grenser, fastslår Katinka.

Princessilicious har ikke tenkt å la noen fortelle dem hva de kan eller ikke kan være. De har fått en del rare blikk i løpet av dragkarrieren, men det er bare fint at folk stirrer og stiller spørsmål. Da får de utvidet horisonten sin. Det unge dragkompaniet gjør ting de synes er gøy, og det gjør ingenting å forvirre folk litt i samme slengen.

Teksten fortsetter under bildet

Øyeblikket

Jens Martin krymper seg litt i setet. Han ser «Life is a moment» for første gang, sammen med en fullsatt sal. Det enorme lerretet viser ham kysse en gutt. Både mor, far og søster sitter blant publikum. Og bestemor!

Utrolig pinlig. Det har han imidlertid ikke tid til å dvele ved lenge. Om få minutter skal Princessilicious være klare til sin største forestilling hittil. Når rollelista ruller over skjermen er ikke de lenger i setene sine.

Skoene sier «klikk-klakk», men ellers er det en stille gjeng som løper i operaens lange korridorer.

Fremme bak scenen ser de nærmest besatt ut. Hendene beveger seg i en synkron dans, øyene er blanke og de messer hviskende: «Emotion, feeling, human…».

De repeterer til de blir vinket inn til sidevingene.

Showtime.