Norges viktigste rom

Et svart monster med hvasse tenner står vendt mot en liten seng i det lille, slitte soverommet i et gammelt dukkehus. På hylla utenfor ligger det henslengt noen små jentefigurer med englevinger, sammen med en komfyr i miniatyr.

Dukkehuset er plassert i rommet legene og sykepleierne her på Barnesenteret ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål har forkortet SO-rommet. Omtrent annenhver dag låses den blekoransje døren opp for å ta imot og undersøke barn som bærer på vonde historier og traumatiske hemmeligheter.

Et skarpt hvitt lys stråler ned fra lysstoffrørene i taket. Lyset faller på en kritthvit uniform og et navneskilt festet til brystet som tilhører Norunn Vetlesand.

– For meg er dette Norges viktigste rom. Og jeg håper det er det for dem som kommer hit også, sier seksjonslederen.

I over tjue år har hun jobbet som spesialsykepleier med barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Ville forvandle rommet

I mange år har det plaget Norunn at nettopp dette rommet er så utrivelig og «kaldt».

Det er utilsiktet, men rommet er likevel ubetenksomt møblert. Det første som møter barna når man åpner døren, er undersøkelsesbenken de skal ligge på. Belysningen er grell, møblene slitte, lekene gamle, fargene skarpe.

Da dukker idéen opp i et møte med Ada Sofie Austegard i Stine-Sofies stiftelse. Kanskje dette er noe de kan gjøre noe med?

Donasjonen av penger fra stiftelsen blir starten på et samarbeid mellom Norunn Vetlesand og kreativ leder i Fargerike, Dagny Thurman-Hoelseth.

NRK Ekko møtte de to i desember i fjor, mens de planla det nye rommet. Hør lyden og se bildene fra det gamle rommet her:

Et godt rom for noe vondt

For sosialpediatrisk seksjon er det ikke hverdagskost å hente inn farge- og interiøreksperter. Dagny Thurman-Hoelseth har fått frie tøyler til å tilrettelegge, tilpasse og innrede rommet.

I lilla kjole og rosa pumps står hun i sterk kontrast til både sykepleieruniformer og lokaler når hun klaprer inn i rommet med sitt trente blikk.

– Rommet er preget av 90-tallet. Det er en sur ferskenfarge på veggene og nedarvede møbler fra SAS som sykehuset fikk da Barnesenteret ble bygd. Følelsen her inne er steril og minner meg om et kommunalt kontor. Det er ikke en god atmosfære her, sier hun, men legger til:

– Menneskene her inne tilfører jo mye.

Hun går inn i prosjektet med en ambisjon om å bytte ut alt. Blått og grønt skal inn - de mest beroligende fargene i fargesirkelen.

– Jeg synes det er forferdelig at det er nesten ett barn om dagen her inne, som mest sannsynlig har gått igjennom noe som ikke barn skal gå igjennom. Så jeg synes det er et vanskelig prosjekt, men viktig, sier hun.

Undersøkes fra topp til tå

Han kan være bare fire år. Men barnekroppen skal undersøkes fra topp til tå på undersøkelsesbenken.

Under deler av undersøkelsen lyser koloskopet på underlivet og er tilknyttet en TV-skjerm slik at den lille pasienten kan se hvor legen har hendene sine.

Dette er den viktige medisinske undersøkelsen som skjer ved mistanke om at pasienten, det vesle barnet, er utsatt for noe kriminelt.

Ofte møter spesialsykepleieren både politi, barnevern og foreldre/foresatte sammen med den unge pasienten inne på dette undersøkelsesrommet innerst i en anonym gang på Oslo Universitetssykehus.

– Ofte er det veldig kaotisk og folk gråter og trenger å få satt seg i en god sofa. Derfor er det viktig at vi tar godt imot dem på alle måter, sier seksjonsleder Norunn Vetlesand.

Må romme trygghet

Norunns viktigste oppgave er å ta vare på barna som kommer hit og sørge for at de føler seg trygge. Kanskje trenger de å leke litt og se litt på utstyret som skal brukes før selve undersøkelsen starter.

– Det er viktig at rommet i seg selv rommer trygghet. At vi kan få støtte gjennom energien som er i rommet, og at det kan hjelpe oss i arbeidet vårt, sier hun.

De som kommer hit skal få gråte, de skal få sette seg ned og puste.

– Barna kan merke at vi har lang erfaring. At vi ikke blir så sjokkert kanskje. Men også rommet må kunne ta imot historiene, mener hun.

Ved juletider i fjor ble rommet ryddet og klargjort for forvandling.

Resultatet kan du se her:

Mer ro i rommet nå

Duse, vennlige farger preger det nyoppussede undersøkelsesrommet som nå såvidt er tatt i bruk.

Undersøkelsesbenken er trukket bort fra døren mot vinduet, som har fått stripete blå og hvite gardiner. Et skjermbrett i friske farger gjør at voksne fra politi, barnevern eller foreldre kan være mer tilbaketrukket enn tidligere.

– Det første barnet som kom inn hit gikk rett bort til det nye dukkehuset og begynte å leke. Det har fått tre etasjer og nye figurer. Jeg merker at det er mer ro i rommet nå, forteller Vetlesand.

Den 23. april åpner rommet offisielt, med sykehusledelsen til stede. Barn som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse og menneskehandel møter nå et rom med en helt annen atmosfære enn før.

– Det er en glede, det å få ha et godt innredet rom for denne pasientgruppen som ikke kan be om noe selv. De trenger det, avslutter Norunn Vetlesand.

• NRK Ekko sender hverdager 9-11 på P2. Sendingene kan også lastes ned som podkast.