Moren som solgte sitt barn

Ankomsten var varslet. Mennene hadde sendt en SMS og avtalt time før de banket på en dør i en leilighet i Bergen sentrum. En kvinne i 20-årene åpnet døren, kledd i en hvit topp og en kort blondeshorts. De kjente henne straks igjen fra bilder på nettet.

Kvinnen ledet dem inn i soverommet. Stearinlysene var tent. Musikken fløt sakte ut av høyttalerne. Sengen var oppredd og klar. Men det var noe som skurret. Kvinnen snakket ikke norsk, knapt nok engelsk.

De besøkende ba om å få snakke med noen andre. Hun pekte mot stuen. I sofaen satt en kvinne og en mann. Gjestene presenterte seg og fortalte at de ikke var kommet for massasje. De var politifolk.

Dømt for tredje gang

Etterforskningen og rettssakene som fulgte, skulle avdekke at kvinnen og mannen i sofaen var mor og ektemann til hun som åpnet døren. Den unge kvinnen hadde kommet til Norge fra Thailand bare tre måneder tidligere og straks begynt å prostituere seg.

Moren, som vi kaller Boa, nektet i retten for at hun hadde solgt sin datter. Men politiet fant 190.000 kroner i kontanter i leiligheten. Både hun og svigersønnen ble dømt for salget av deres datter og kone.

Det var tredje gangen for Boa. Dømt som hallik i Stavanger og Oslo, nå også i Bergen. Denne gangen ble hun mistenkt for menneskehandel. Politiet pekte på at datteren var i en sårbar situasjon, kunne ikke språket, var avhengig av mor og i realiteten uten valgmuligheter.

Seks år senere står vi utenfor et murhus i en by på Østlandet. Det er en massasjesalong i kjelleren. Vi går inn, presenterer oss og spør:

– Er det du som er Boa?

Bordeller i hele Norge

I nesten to år har NRK Brennpunkt kartlagt omfanget av prostitusjonen som foregår i thaimassasjesalonger i Norge. Tre av fire salonger i sentrumsnære deler av Bergen åpnet for å selge oss sex. Det samsvarer med en fersk politiundersøkelse i Sverige. Den slår fast at 80 prosent av massasjesalongene i vårt naboland driver med sexsalg.

NRKs undersøkelser viser at over 300 kvinner reiser mellom 80 massasjesalonger som ser ut til å være rene bordeller. Kvinner leier senger i salongene og selger sex. De som leier ut sengene, kan bli rammet av hallikparagrafen i norsk straffelov.

Da vi så nærmere på kvinnene som jobber i denne bransjen, oppdaget vi noe nytt.

Det som hadde skjedd i 2016 i en leilighet i Bergen, var ikke et enkeltstående tilfelle.

Undercover

– Hysj, vi kan ikke snakke her. Vi går ned, hvisker damen og peker mot en kjellertrapp.

Hun er i 50-årene og driver denne massasjesalongen i Bergen. Det er juni 2022, og vi har gått inn anonymt for å finne ut om de tilbyr seksuelle tjenester. Men den samtalen må vi ta i et rom under bakkenivå.

I trappen står et balltre i en krok. Det kan være en tøff tilværelse å jobbe som massør. Flere av kvinnene i denne bransjen har måttet forsvare seg mot truende kunder.

I kjelleren blir vi enige om pris. 1400 kroner for ekstratjenester. Mens vi står der, kommer en ung kvinne ut fra et rom. De to kvinnene snakker sammen på thai. Vi sier at vi må tenke på det og komme tilbake senere.

På vei ut døren kommer salongeieren med et nytt forslag.

– Når du kommer tilbake, vil du ha ungdommen? Jeg kan bytte med henne.

– OK. Til samme pris?

– Ja. Jeg kan ta den andre, så masserer hun deg.

Den unge kvinnen er hennes egen datter. Hun har vokst opp i Norge, gått på norsk skole og jobber nå i salongen til mor. Selv sier datteren at hun jobber frivillig.

– Jeg er 22 nå. Ikke 16.

Så slår hun ut med armene og spør:

– Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg jobbe med?

Vanlig med familiebånd

Vi har funnet minst seks tilfeller der mor og datter jobber med thaimassasje, og der datteren annonserer på sex- og eskortesider. Flere av døtrene har vokst opp i Norge. Noen kommer hit som unge voksne og tar samme jobb som mor.

Slike nære relasjoner bekymrer politi og hjelpeapparat. Man er redd for at de unge kvinnene ikke føler de har noen andre valg.

Dersom en person blir tvunget til å selge sex, rammes det av paragrafen om menneskehandel. Statsadvokat Rudolf Christoffersen har ført flere slike saker for retten. Han sier grensen mellom hallikvirksomhet og menneskehandel er flytende.

– Det kommer an på graden av avhengighet mellom personene, og om de har noen reelle valgmuligheter som gjør at de kan komme ut av situasjonen de er i, sier Christoffersen.

– Det har også noe å si om de opererer i sitt eget land, eller om de er i et annet land der de ikke behersker språket. Da er de mye mer sårbare, legger han til.

Det er ganske vanlig å finne tette familiebånd i menneskehandelsaker, forteller Christoffersen, som uttaler seg på generelt grunnlag.

– Familiære bånd gjør det enda vanskeligere å vitne mot den som utnytter en, sier Christoffersen.

– Konsekvensen er et dilemma for politi og påtalemyndighet: Vi klarer bare beskytte dem som ikke er redd for å fortelle. De andre kan bli stemplet som at de gjør det frivillig, mens det i realiteten kan det være nettopp disse som har det verst.

Boa forteller

I en kjeller i en by på Østlandet lukter det sterkt av parfymert olje. Det er varmt. Et treningsapparat står i hjørnet. Thailandsk kunst pryder veggene.

Kvinnen vi møter, ser litt engstelig på oss med klare, brune øyne.

– Ja, jeg er Boa, sier hun.

Vi spør om vi kan få snakke med henne om dommene. Boa trekker på det.

– Har jeg gjort noe galt?

Det er seks år siden hun ble dømt for å ha solgt sin egen datter i Bergen. Boa ble dømt til syv måneders fengsel for hallikvirksomhet.

Nå jobber Boa her. Datteren bor langt unna og har fått egen familie.

Hun ser på oss, tenker litt. Så velger Boa å fortelle.

– Kan ikke lese eller skrive

– Jeg har bodd her i landet i 30 år. Jeg har hjulpet andre, men aldri tatt imot penger, sier Boa.

– Jeg kan verken lese eller skrive. Men jeg er god med tall, sier hun og smiler.

Tross alle årene i Norge kan det fortsatt føles som et fremmed land. Sexsalg er hennes levevei. Men dommene, de stemmer ikke, mener hun.

– Jeg er ingen hallik. Politiet sier det. Men jeg er ikke det. Jeg vet det i mitt hjerte, sier Boa og legger høyre hånd på brystet.

Den gangen, i 2016, kom datteren hennes til Norge. Hjemme i Thailand satt hennes barn. Boas barnebarn.

– Min datter ville jobbe for å få barnet sitt til Norge. Men hun hadde ingen penger. Jeg hadde lite penger. Du må ha leilighet og penger i lommen først. Ellers går det ikke, sier Boa.

Derfor begynte datteren å prostituere seg, forteller hun. Boa sier at hun visste hva datteren drev med.

– Men jeg tok ikke penger fra henne. Hun jobbet for barnet sitt. Da politiet kom, tok de pengene. Og barnet ble igjen i Thailand, forteller kvinnen.

– Han var en dårlig mann

Hun er i 50-årene nå. I hele sitt voksne liv i Norge har hun solgt sex for å skaffe penger til mat, til hus, til barna, til familien i Thailand. Boa arbeider i egen salong. Hun reiser også til andre byer og andre massasjesalonger, i likhet med flere hundre kvinner med thailandsk opprinnelse.

– Jeg hadde en mann. Men han var en dårlig mann. Alkoholiker.

– Var han ikke snill?

– Nei. Han var ikke snill med meg. Jeg måtte passe på ham. Han passet ikke på meg.

Dagene går med til å sitte her i salongen og vente på kunder. Noen ganger jobber hun sammen med flere kvinner i samme situasjon.

– Jeg har ikke venner, andre enn dem som driver med massasje.

Vil ikke på sosialen

En gang havnet Boa på gaten etter en politiaksjon. Pengene hun hadde tjent, ble beslaglagt. Etter aksjonen måtte hun bygge seg opp fra null. Hele familien var avhengig av henne og pengene hun tjente på prostitusjon.

Hun blir blank i øynene når hun tenker tilbake. Boa er sint på politiet og gråter. Etter hvert fengselsopphold har hun stått på bar bakke. Hun har trengt hjelp av venninner for å bygge seg opp igjen. Men staten vil hun ikke motta penger fra.

– Hele tiden, så lenge jeg har bodd i Norge, har jeg sagt at jeg ikke vil gå på sosialen.

– Er det bedre å være prostituert enn å gå på sosialen?

– Ja.

Boa har barn som ikke vet hva hun driver med. Hun er livredd for at det skal komme ut. Vi forteller derfor hennes historie uten bilde eller ekte navn.

Mange av pengene hun har tjent, har hun sendt hjem til moren i Thailand.

– Jeg er som mamma. Hun er veldig snill. Snakker ikke stygt til barn. Når jeg tenker på mamma, blir jeg ikke syk. Jeg tenker på trening og livet, sier Boa.

Alle hennes barn er voksne. Står på egne bein. Boa jobber nå bare for seg selv og prostituerer seg for å kunne ha penger til alderdommen.

– Det eneste jeg bruker penger på nå, er psykolog, sier Boa. Og legger til:

– Når jeg blir pensjonist, ønsker jeg å bo i Thailand.

– Jeg trenger ikke mye penger. Å sove godt og spise godt. Det er livet.