Minoritetsjenta med OL-ilden

– Vi har ikke taklet denne situasjonen godt nok, så vi må refokusere.

Meldingen kommer fra Kinas norske langrennstrener, Kristian Bjune Sveen. Det er fredag formiddag ut i den første OL-uka i Beijing.

Og: Det er dagen før dagen. Om et snaut døgn skal Kinas damelag ut og gå stafett i OL.

– Det er her vi har størst mulighet.

Dette har Bjune Sveen gjentatt gang etter gang det siste året når NRK har truffet ham.

Men nå er den jenta som er best i klassisk stil, ute av laget. Uiguren som har en femte- og sjetteplass fra junior-VM skal ikke gå. Bare en uke etter at navnet hennes føyk over den internasjonale nyhetshimmelen, er noe galt.

Hva er det som har skjedd?

La oss ta det fra begynnelsen.

Kina leder!

– Det er mulig. Drømmene våre kan bli virkelighet.

Dinigeer Yilamujiang (20) står i utkanten av langrennsløypa i Dresden sentrum. Det er rett før jul 2020 og Dini, som hun helst kaller seg, smiler sitt bredeste smil.

Hun har akkurat vært med på å dominere lagsprinten i verdenscuprennet sammen med Bayani Jialin. Ved flere vekslinger har de to lagvenninnene ligget i teten.  

– Kina leder! lyder utbruddene fra overraskede kommentatorer.

 Og selv om det ikke holder helt inn, er Dini superfornøyd.

– We can do it, sier hun med ettertrykk.

Det er litt over ett år til OL.

Null peiling

– Altså, de visste ikke at denne idretten eksisterte, forteller Kristian Bjune Sveen.  

I april 2017 får han jobb som langrennstrener i Kina. Den omstridte idrettsavtalen mellom Kina og Norge baner vei for norsk skiekspertise i verdens mest folkerike land. Kristian havner så langt ut på den kinesiske bygda som det er mulig.

I Xinjiang.  

På grensa til Mongolia.  

Her skal han være hovedtrener for provinslaget.

– Det er ganske spesielt når det du må gjøre, er å vise en video av idretten de skal begynne med. Dette er langrenn. Førstemann fra A til B ved hjelp av ski og staver.

Kristian gliser rått og nordnorsk.

– Det var ingen ting der. Og så skal du få noen til å bli topp åtte i OL.  

Han rister på hodet.

– Det skulle skje på cirka 1800 dager, litt i underkant av fem år. Det var ingen der som visste noe om langrenn, forteller Kristian.

Med ett unntak.

Langt på landet

Unntaket er en 15-åring med en annerledes bakgrunn.  

For når Kristian går gjennom myndighetenes lister over potensielle langrennsløpere, er det én jente som skiller seg ut.

Dini.

– Faren min har vært langrennstrener, forteller Dini Yilamujiang når hun setter seg ned med NRK et halvt år før OL. I over ett år har vi fulgt Bjune Sveen og laget hans.

Faren til Dini har ikke bare bakgrunn som trener. Han har vært aktiv løper. Med en tredjeplass i Kinas nasjonale mesterskap som beste notering.

Hjembyen til Dini heter Altay. Det er en ørliten prikk på kartet. Helt på grensa der Kina møter Russland, Mongolia og Kasakhstan.

Hun begynner å stabbe på ski som femåring. Ganske enkelt fordi dette er det enkleste fremkomstmiddelet i en snødekt barndom.

Lite sted på landet, hvit vinter og unger på ski.

Høres det kjent ut? 

Makset på mølla  

– Jeg begynte å trene aktivt på ski som 12-åring på grunn av faren min. Han ble ansatt av myndighetene for å fremme langrenn i Kina. Jeg har også drevet med skiskyting. Men så kom jo Kristian, da.

Hun smiler litt sjenert.

– Han er svært viktig for meg. Både som trener og venn.

For når Kristian kommer i 2017, skjer det noe. Dini er egentlig på ferie, men faren overtaler henne til å dra inn til byen for å la seg teste av Kristian. Sammen med 170 andre. Dini løper det hun er god for på tredemølla.

– Og så var jeg på laget, ler hun.

Vi snakker altså om et av lagene som skal satse mot Beijing-OL i 2022.  

– Jeg likte meg ikke så godt til å begynne med. Jeg savnet familien. Men det kom seg etter hvert. Nå er jeg veldig glad i laget mitt.

En ming-vase

Kristian Bjune Sveen tar med seg Dini ut i verden. Etter hvert begynner jenta fra den lille byen Altay å markere seg.

Hun får femte- og sjetteplass i junior-VM i 2020 og 2021. I tillegg skraper hun sammen nok FIS-poeng til å kvalifisere seg for verdenscup-deltakelse. Reiseruta er en backpacker verdig.

 Italia, Sverige, Liechtenstein, New Zealand, Kina, Østerrike og Sognefjellet. Med mer.

– En ming-vase, sier trener Kristian Bjune Sveen når han skal beskrive hvor verdifull Dini er for ham og laget.

Tysk tragedie

Men reisen er ikke bare en enkeltdans på snøroser. Kristians og jentenes ambisjoner får seg brutale møter med virkeligheten.

Dini får en nedtur på Beitostølen i 2019 med en 33. plass. Året etter er hun nummer 16. I Dresden havner Kina på 22. plass i lagsprint i januar 2020. De kommer tilbake et snaut år senere og blir nummer ni. Dini har et tilbakeslag i Östersund i 2020, men overbeviser i Oberwiesenthal senere på året.

Så, endelig. Ski-VM i Oberstdorf i 2021. Et stort mål. Og de kinesiske jentene har klare ambisjoner. Planen er å ta seg til finalen i lagsprint og bli topp åtte.

– Nå har de lært en del, det fysiske er så bra som det kan være, de er i godt slag, sier Kristian Bjune Sveen når NRK møter ham før start.

Men realitetsorienteringen er nådeløs. Kineserne blir slått ut i semifinalen. Det hjelper lite å ha samlet «billige» FIS-poeng under renn i Kina.

Den norske treneren er likevel ukuelig optimist.

– Dini og Bayani kan bli så gode de bare vil. Det er et enormt potensial i de jentene der.

Men han er ikke forberedt på det kinesiske myndigheter har planlagt for Dini.

Uiguren og ilden

For kinesiske myndigheter har også sett et potensial. Når OL-ilden skal tennes under åpningsseremonien i Beijing, er det Dini som løfter fakkelen sammen med kombinertløperen Zhao Jiawen. Han tilhører Han-befolkningen, som dominerer i Kina.

Miksen av de to er påtakelig, skal man tro reaksjonene i den internasjonale pressen. Profileringen av Dini er et veldig bevisst valg.

«Valget var bemerkelsesverdig fordi Yilamujiang er en etnisk uigur fra Xinjiang», skriver Washington Post etter begivenheten.  

Bildene av den unge uiguren med OL-fakkelen i handa farer jorda rundt med digital fart. Plutselig er Dini en internasjonal nyhet. Ikke bare ei treningsvillig jente som går runde etter runde på Sjusjøen.

I et intervju med CNN kaller USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield bruken av Dini for en distraksjon fra folkemord i Xinjiang.

– Hun er Kinas stolthet og en utmerket representant for det kinesiske folk, svarer den kinesiske ambassadøren.

– OL-historie. Veldig stort og vi er veldig stolte over Dini, melder en rørt Kristian Bjune Sveen mens han sitter og ser på åpningsseremonien i Kina.

Peker nese

I Norge har også andre et kritisk blikk på begivenheten.

– Hovedgrunnen til at hun ble brukt, er at hun er uigur, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

– Dette er kinesernes forsøk på å peke nese til resten av verden. Regimet forsøker å fortelle at uigurene behandles pent, som en fullverdig minoritet, sier han.  

– Et fullstendig mislykket forsøk som ingen kjøper. Alle vet om undertrykkelsen og interneringsleirene, påpeker Egenæs. Og viser til at over én million av den muslimske minoriteten er fengslet.

Mulig å påvirke

Kristian Bjune Sveen har bodd ett år i Xinjiang, der hoveddelen av uigurene holder til.

– En av jentene på laget ditt er uigur. Har du gjort deg noen refleksjoner rundt deres situasjon i Kina?

– Ja, det har jeg. Jeg tror at de jentene mine, med det verdigrunnlaget de begynner å få nå, vil kunne påvirke tingene positivt, både i sin provins, i landet sitt og internasjonalt, sier bodøværingen.  

Og legger til:

– Jeg tror man må lære landet og kulturen å kjenne, før man skal mene så veldig mye.

En forbrytelse

Flere land, inkludert USA, Nederland og Canada, har offisielt anklaget Kina for behandlingen av uigurene. Folkemord er et ord som går igjen.

Nylig vedtok den franske nasjonalforsamlingen et resolusjon hvor den kalte situasjonen en forbrytelse mot menneskeheten. Da rykket talsmann Zhao Lijian fra Kinas utenriksdepartement ut.

– Frankrike ignorerer fakta og juridisk kunnskap og blander seg grovt inn i Kinas indre anliggender, sa han ifølge Hongkong Free Press.

– Kineserne skal ha for frekkheten, skriver VGs kommentator Shazia Majid, om bruken av Dini.

Zumretay Erkin fra Verdens uigurkongress tvitret at valget av Yilamujiang var politisk motivert.

Imponerte stjerner

Dini har uansett vært på en usedvanlig reise siden 2017. Fra å være totalt ubeskrevet i langrennsmiljøet, er hun nå på nikk med de internasjonale stjernene. Som for eksempel den norske kometen Helene Marie Fossesholm. Som Dini både har trent sammen med og konkurrert mot.

– Jeg er kjempeimponert over fremgangen, sier Fossesholm.

– Jeg kjenner Dini. Hun er like gammel som meg. Vi har gått Norgescup sammen. Hun kan bli så god hun bare vil.

– Jeg er veldig imponert over fremgangen og antall treningsdøgn, sier Therese Johaug.

– Jeg tipper at de kan ta store steg framover også.

Norge, mitt Norge

Dini og lagkompisene har hatt base på Lillehammer siden 2018. Her har de trent på Sjusjøen. Og de har oppsøkt de norske sommerskisentrene for å utnytte den knappe tiden fram til OL maksimalt.

– Norge har vært veldig bra for utviklingen min, sier Dini.

– Det er jo ikke så mye folk her. Alle smiler og sier «hei».

– Treningsforholdene. Tilgangen på løyper. Og massevis av gode utøvere, ramser hun opp.

– Jeg savnet Kina til å begynne med. Synes det var mye rart her. Maten og sånn. Men nå kommer jeg til å savne Norge.

Og når vi spør Dini om hvem som er den største inspirasjonskilden, kommer svaret kontant.

– Klæbo, sier hun med et stort smil.

– Ingen jenter? 
– Det er mange gode jenter, men det er bare én Johannes.

Veggpryd

– Dere må spørre Dini om TikTok, smiler trener Kristian Bjune Sveen

– TikTok?
– Ja, hun kommer til å bli stjerne der også.

Dini smiler beskjemmet. Men lar seg overtale til å vise et par eksempler på uttrykk hun bruker når hun legger ut memes.

– Jeg har bare så vidt begynt. Men jeg liker å lage noen videoer inn imellom, de er ikke så veldig gode.

Dini er uansett god nok til det som er hovedbeskjeftigelsen. Såpass at hun i 2020 ble sertifisert som toppidrettsutøver av kinesiske myndigheter. Bekreftelsen kom skriftlig, i brevs form. Det betyr også at hun får lønn fra staten.

– Familien er veldig stolt. De har rammet inn brevet og hengt det opp på veggen, forteller hun.

Den samme familien blir også filmet og vist fram på den statlige kinesiske TV-kanalen CCTV når Dini tenner OL-ilden.

– Jeg var så spent, så stolt, så overlykkelig, sier moren hennes, Ruxian Hatibaji inn i kameraet.

– Takk til landet vårt for at det har betrodd datteren min en så viktig oppgave.

Fra null til gull?

Uansett lønn, rammebetingelser og familiens betydning. Dini trekker fram én person som har vært helt avgjørende de siste fem årene.

– Kristian, sier hun.

– Vi er veldig tette. Og vi bruker mye tid sammen, også utenom trening. Jeg kan si hva jeg vil til ham. Jeg kan snakke med ham som en venn. Jeg kan være meg selv sammen med ham. I Kina er det mye strengere. Det er ikke det samme forholdet mellom trener og utøvere.

– Hvordan vil du beskrive utviklingen din?
– Slagordet har vært «From zero to hero». Utviklingen har vært imponerende, synes jeg. Nå holder jeg følge med Ragnhild Haga på trening. Hun er olympisk mester. Jeg er veldig fornøyd med det, sier hun om å trene sammen med Norges ankerkvinne på OL-stafetten.

Resultatorientert

– Hva er ambisjonene dine i OL, da?

Dini sukker.

– Kina bryr seg bare om resultater. Hvis vi tar medalje, blir de så lykkelige. Men det går ikke. Det er altfor vanskelig.

Men i damestafetten ligger det altså en mulighet.

– Det er her vi har størst mulighet på damesiden, gjentar Kristian Bjune Sveen, stadig ansatt som trener i Kina.

– Vi har hatt en litt trå start, men satser på å slå tilbake på stafetten.

Ute av stafetten

Men nei. Det skal kommer til å kladde enda mer. Overraskelsen er stor når det kinesiske stafett-laget blir presentert.

– Dini går verken stafetten eller lagsprinten, opplyser Bjune Sveen.

Presset på Dini under OL har vært stort. Aviser over hele verden skrev om uiguren som tente OL-ilden, og mange var kritiske både til henne og Kinas valg.

– Den totale belastningen har nok blitt litt høy, og dermed har ikke resultatene blitt som vi håpet.

Han sier at når andre kinesiske jenter har prestert bedre, ble kampen om plass i stafettene for tøff.

– Jeg håper vi klarer å nullstille og komme tilbake til normalen mot slutten av OL, uttaler Kinas norske trener.

Eller om hun har svidd seg for mye på ilden som kinesiske myndigheter tente for henne.

Kvinnestafetten endte med russisk gull. Tyskland berget sølvet med en nødskrik. I kampen om bronsen, spurtet Sverige ned Finland.

Norge endte på en femteplass etter et stygt fall i første etappe, mens Kina gikk inn til en 10. plass.

Da vi spurte Dini for et halvt år siden om hva hun trodde var mulig å få til i OL på hjemmebane, svarte hun bare:

– Jeg vil vise nivået mitt, gjøre mitt beste.

11. februar kl. 14.40: Saken ble oppdatert med informasjon om at Dini ikke skal gå stafetten.

12. februar kl. 11:15: Saken ble oppdatert med resultatet på OL-stafetten.