Klimarebellene
Hvorfor er noen mennesker villige til å gå i fengsel for klimasaken?
«Møtes ved fontenen til en die in.»
En gruppe mennesker i ulike aldre står samlet utenfor Nationaltheatret T-bane i Oslo sentrum. Én etter en, legger de seg ned på asfalten og spiller død.
Noen tar det et steg lenger. Georgiana Keable er en av dem.
Hun hadde ikke forestilt seg at vannet var såpass kaldt før hun legger seg ned i fontenen, med alle klærne på.
Georgiana har vært miljøbevisst i mange år. Hun kjøper ikke klær og spiser kun økologisk. Skal hun hjem til England på ferie, så tar hun tog.
For ett år siden følte 61-åringen seg både mørk til sinns og personlig ansvarlig for klimakrisen. Men så endret det seg.
Georgiana fant «Extinction Rebellion», en sivil ulydighetsgruppe som mener klimakampen må mobiliseres på samme måte som om det var krig.
Jeg har innsett at det er ikke bare opp til enkeltpersoner som meg. Myndighetene må også ta ansvar.
«Tiden er i ferd med å renne ut»
Aktivistene i «Extinction Rebellion» valgte et timeglass i logoen da de startet organisasjonen i England, høsten 2018. Timeglass som et symbol for å illustrere at «tiden er i ferd med å renne ut».
Gruppens mål er å få verdens ledere og regjeringer til å erklære klima- og -økologisk krise, og handler deretter.
Dette skal de få til ved å gjennomføre ikkevoldelige aksjoner som forhåpentlig vil få dem arrestert av politiet.
Målet er å rett og slett lage så mye støy og forstyrrelser at politikerne ikke lenger kan ignorere dem, og deretter må handle. Men det har ikke alltid gått etter planen.
Trøbbel på tuben
I høst ble det bråk da aktivistene sperret av T-banen i London og dermed forhindret pendlerne fra å komme seg på jobb i tide.
Illsinte folk prøvde å dra aktivistene ned fra toppen av vognene, slik at de kunne komme seg på jobb.
Selv har Georgiana vært med på å sperre en bro i Berlin. Da ble de konfrontert av en mann som gikk ut av bilen og fortalte i sterke ordelag om hva han synes om denne måten å aksjonere på.
– Hva tenker dere over at aksjonene deres går utover helt vanlige folk?
– Mange er positive til oss. Men noen reagerer med sinne, sånn er det jo. Det er en del av en prosess, sier Georgiana.
Til tross for sinne og frustrasjon rettet mot seg, har «Extinction Rebellion» også klart å få i land noen seire.
I mai 2019 ble Storbritannia det første landet i verden til å erklære klimakrise, som er ett av kravene til «Extinction Rebellion».
Det kom etter to intensive uker med aksjoner i London i april.
Aktivister på 1–2–3
Et stykke unna store demonstrasjoner i millionbyer, nærmere bestemt på et småbruk i Vestfold, skjønte Dag og Andreas Kolstø at de måtte gjøre noe mer.
Brødrene hadde vært på en jordomseiling som ble en skikkelig vekker. De så hvordan klimaendringene påvirket folk.
Spesielt på Maldivene og mange andre øystater. Havet vil stige så mye at de forsvinner helt, hvis jorda blir varmere enn halvannen grad.
Brødrene hadde aldri drevet aktivisme før de meldte seg inn i «Extinction Rebellion».
I løpet av det siste året har de vært med på å tømme teaterblod utenfor Statsministerens kontor og sperret inngangen til Stortinget og Klima- og miljødepartementet.
Det siste endte med at hele gjengen ble arrestert og måtte møte i retten da de nektet å betale bøter på flere tusen kroner.
– Følger ikke spillereglene
Politiadvokat Kai-Gunnar Schwed Nygård representerte påtalemyndigheten i rettssaken mot blant annet Dag og Andreas.
– Politiet, påtalemyndigheten og domstolen har en viktig oppgave med å sørge for at alle får ytret seg, fordi det er en grunnverdi i samfunnet vårt. Men politiet må også sørge for ro og orden i samfunnet, sier Schwed Nygård.
Politiadvokaten mener det er problematisk at de bevisst bruker straffbare handlinger som et virkemiddel for å påvirke politiske beslutninger.
– Kort fortalt, så kan man si at de ikke har fulgt spillereglene.
– Nytter ikke å si at jeg kildesorterte
Klimaaktivistgruppa er kjent for å ha en flat struktur, uten tydelige ledere. Gjennom mange aksjoner og medieoppslag har Dag Kolstø blitt en talsperson for den nye norske avdelingen av «Extinction Rebellion».
Dag har gjort mye han aldri trodde at han skulle. Det drøyeste var da han avbrøt en debatt inne i stortingssalen, ble raskt dratt ut av sikkerhetsvakter og satt på glattcelle.
Ifølge Dag er dette det mest ukomfortable handlingen han har gjort i hele sitt liv.
– Jeg er egentlig veldig konfliktsky, og har vært utenfor komfortsonen siden jeg begynte med dette, sier Dag.
Men han angrer verken på timer brukt under demonstrasjoner, eller timer på glattcelle.
– Jeg kan vise fram dommen til barnet mitt og si at jeg faktisk gjorde noe. For det kommer ungene til å spørre oss om. Og da nytter det ikke å si at jeg kildesorterte.
Den sju år eldre broren Andreas har heller ingen tro på at enkeltpersoners verdivalg vil redde verden.
– Jeg prøvde meg som veganer, men det monner jo ikke.
Nå håper også han at massemobiliseringen og aktivismen til Extinction Rebellion, er det som skal til for å gi politikere «mot til å gjøre de store endringene som trengs i samfunnet vårt.»
– Det er nok litt vel ambisiøst. Men jeg vil vite at jeg er på riktig side av historien, når den blir skrevet, sier Andreas.
Men han frykter at kloden ikke har tid til å vente på etterpåklokskap.
– Derfor må vi velge side nå. Og jeg gjetter på betydelig framgang for gruppa de neste årene, sier han.
Noe kan tyde på at Andreas har rett i det.
I et kollektiv i Oslo sentrum, driver Vjolla Emiri aktivistarbeid for harde livet.
Det som i utgangspunktet bare skulle være fem timer i uka, har nå blitt til en arbeidsuke i snitt, kanskje mer.
Mastergraden i naturbasert reiseliv er satt på vent, bare ett år før hun egentlig skulle være ferdig. Sånn må det bare bli akkurat nå.
Arrestasjoner er hun ikke redd for, ikke i et trygt land som Norge.
– Da er jeg mer skeptisk til dette, altså å snakke med journalister, sier Vjolla.
Hun synes det er ubehagelig å stå fram i media.
– De fleste ser på oss som noen raringer, som holder på som vi gjør. Jeg gleder meg til å slutte med sivil ulydighet, for dette er aller siste utvei, sier Vjolla.
Se Innafor-dokumentaren om «Extinction Rebellion»