Kjell jobbet som kaptein med kreftsvulst på hjernen

– Å møte andre som har vært alvorlig syke, og så blitt friske ... Å treffe personer som faktisk har klart det, er inspirerende for oss som står midt oppe i det, sier Kjell Thomassen.

For ett år siden åpnet Kreftforeningen det sjette Vardesenteret i Norge, av sju totalt. Kjell Thomassen har vært fast gjest siden starten. Senteret er tilknyttet Haukeland universitetssjukehus, og er ment å være et friareal for kreftpasienter og pårørende.

Siden 2010 har Kreftforeningen brukt 70 millioner kroner på satsingen. Det er ikke uten grunn. Det siste året har 19.000 nordmenn vært innom dørene på Vardesentrene.

På jubileumsdagen i Bergen sto kreftsyke Kjell Thomassen foran en fullsatt sal og fortalte sin gripende historie.

Fikk sjokkbeskjeden

51-åringen understreker hvor viktig det er å ha et sted der han kan snakke med likesinnede og fagfolk om hvordan man skal takle sykdomshverdagen sin. Den er knalltøff.

Det hele begynte i mai 2014. Da kom sjøkapteinen tilbake fra utenlandsoppdrag i Tyrkia. Seksbarnsfaren fra Lonevåg på Osterøy fører til daglig slepebåt for selskapet Buksér og Berging AS.

– Jeg følte meg utrolig sliten og slet med en ubestemmelig hodepine. Jeg tenkte at «det går nok over, noen uker fri vil gjøre susen». Men det gjorde det ikke, og datteren min rådet meg til å gå til doktoren, forteller han.

En turnuslege ved fastlegekontoret var bestemt på å sende ham på CT-skanning på Haukeland. Det er Thomassen veldig takknemlig for i dag.

– Så enkelt var det ikke. Jeg kom ikke hjem igjen på en stund. De hadde funnet en svulst oppe på høyre side av hodet, en svulst på fire centimeter i diameter, forteller Tomassen.

Dette skjedde på en mandag. Torsdag samme uke ble han operert.

– De fant ut at jeg hadde uhelbredelig kreft i hjernen. Å fortelle dette til familien var det tøffeste, sier Kjell Thomassen.

For den aktive karen var det en uvirkelig beskjed å få.

– Jeg måtte klype meg selv i armen, for var det meg de snakket om? Det er jo alle andre som blir syke og får kreft. Men nå var det meg.

I 2013 fikk 878 mennesker i Norge kreft i hjerne- og sentralnervesystemet. Statistikken for 5-års overlevelse hos menn er 61,2 prosent, viser tall fra Kreftregisteret.

Vil aldri bli helt frisk

Thomassen har siden juni i fjor vært gjennom 30 strålebehandlinger og et halvt dusin cellegiftkurer. Likevel er han optimist og planlegger en retur til arbeidslivet.

– Jeg har ridd av mange stormer, og skal klare denne også selv om statistikk og prognoser ikke er på min side, sier 51-åringen.

Han vet at veien tilbake er lang og kronglete. Av helsemessige årsaker har legen gitt ham både båt- og bilkjøringsforbud.

Cellegiftkurene har tæret hardt på kroppen, innrømmer han.

– Den tar ikke bare kreftcellene, men også friske celler i hjernen. Du kan si det slik: Jeg fikk mye juling i vinter, og det tar tid å komme til hektene igjen.

I denne livssituasjonen betyr familien og Vardesenteret alt. Å få oppfølging på siden av vanlig medisinsk behandling har vært vesentlig.

– Jeg har uhelbredelig kreft, og kan aldri bli frisk, i ordets rette forstand. Du er inne i en livskrise når du får en slik beskjed, og Vardesenteret er livsviktig. Det samme er familien, og støtten jeg har fått fra arbeidsgiver og kolleger. Kreftlegen min Jorunn Brekke er en engel. Laget rundt deg betyr alt for å klare å ri av alle stormene som jeg har gjort denne vinteren, sier Thomassen.

Vardesentrene er etablert av Kreftforeningen og helseforetakene. De har som formål å være møteplasser for kreftpasienter og pårørende, og tilbyr kostholdsveiledning og aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring.

Eller du kan bare slappe av for deg selv med en kopp kaffe og en avis.

Inspirerende møter

Thomassen får nå jevnlig oppfølging, og er alltid innom Vardesenteret når han besøker Haukeland.

– Når du skal på sykehuset er det enten for å få behandling eller få overbrakt tøffe beskjeder. Da er det fint å ta turen over på Vardesenteret som har en annen atmosfære. Her treffer du personer som forstår og ser deg for den du er. De skjønner at du ikke er her for å ha det moro, men for å ta en pust i bakken og få litt ro. Jeg vil rette en stor takk til dem som jobber her, oppmuntrer meg og viser omsorg, sier Thomassen.

Han skryter ikke bare av senteret, men også av de frivillige – eller likepersonene, som de kalles på fagspråket.

– For oss som står midt oppe i det er det tungt å lese i avisen: «De tapte kampen mot kreften.» Da er det godt å høre sakene om de som vant, de som klarte det.

På Vardesenteret møtte Thomassen en likeperson som i 2008 fikk diagnosen uhelbredelig lungekreft.

– Personen som satt foran meg levde i beste velgående, og da tenkte jeg: Kan han klare det, så kan jeg også!

Vardesenterets historie

Over 28.000 nordmenn får årlig påvist kreft, som er blitt en av de skumleste folkesykdommene. Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling.

– Navnet Vardesenter stammer fra en historie, en kvinne som var 45 år og fikk kreft. Hun syntes dette var et skremmende og ukjent landskap å bli kastet uti, og det hun trengte var en varde å navigere etter. Vi synes Vardesenter er et fint navn å jobbe etter, sier senterkoordinator Miriam Østervold til NRK.

Siden november 2014 har Vardesenteret på Haukeland hatt nesten 8000 besøk. Noen kommer innom for å fortelle hvordan det går, eller dele nyheter som: «Se, jeg har fått hår igjen!», forteller Østervold.

– Jobben vår er å ta imot dem som er kreftsyke og deres pårørende. Noen besøker oss nesten hver dag, sier hun.

Ble frisk, trenger fortsatt støtte

Marianne Næss (46) fra Olsvik er en annen fornøyd bruker. Hun var kreftsyk i seks år, men er nå på bedringens vei.

– Jeg får høre at jeg ser så frisk og bra ut, men jeg er sliten og har senskader etter den tøffe kreftbehandlingen. Da det sto på som verst, hadde jeg blødende sår i halsen og hadde lyst å gi meg, men legene overtalte meg til å fullføre, sier hun.

Næss har en sønn på 18 år og har selv jobbet som omsorgsarbeider i 27 år. Nå er hun sykmeldt, men har som mål om å komme seg tilbake i jobb neste år.

– Jeg er en omsorgsperson, men plutselig satt jeg der og trengte omsorg selv. Jeg ble alvorlig syk av cellegiften i 2013 og har på to år ennå ikke klart å komme meg helt opp igjen. På Vardesenteret har jeg fått gode og nyttige samtaler med varme og gode mennesker, sier 46-åringen.

Miriam Østervold på Vardesenteret er glad for å høre de positive tilbakemeldingene fra Kjell Thomassen og Marianne Næss.

– Heldigvis er det mange som kommer til oss og forteller at de er takknemlige for tilbudet. Vi synes det er fint å kunne være et supplement til det medisinske tilbudet, sier senterkoordinatoren på Vardesenteret i Bergen.