Måtte forklare seg om intime detaljer etter varsel om voldtekt

– Jeg våknet av at han lå oppå meg og penetrerte meg. Alt deretter husker jeg som kaotisk, forteller Benedikte.

Benedikte er ikke hennes ekte navn. Hun er redd for å stå fram med navn og bilde, men ønsker å fortelle hvordan det er å bli utsatt for det religiøse rettssystemet til Jehovas vitner.

Hun er selv født og oppvokst i trossamfunnet. Hun ble opplært til at alt som har med sex før ekteskapet er forbundet med den verste synd.

Hendelsen hun forteller om fant sted på en fest for ungdommer fra Jehovas vitner i første halvdel av 2010-tallet.

– Han forsvant, og jeg lå igjen med en ubehagelig og vond følelse. Satt og ristet på badet etterpå og dusja og skrubba meg lenge, sier kvinnen, som den gang var i begynnelsen av 20-årene.

Ble forhørt av menighetens eldste

Benedikte varslet selv ledelsen i menigheten om hendelsen.

Noen dager senere ble hun innkalt til noe som Jehovas vitner kaller «det religiøse domsutvalget» – den interne domstolen i trossamfunnet.

Domsutvalget ledes av menn, de som har fått ledende roller i menigheten og kalles «eldste».

– Jeg satt på den ene siden av et langt bord. På den andre siden satt fem eldste, minnes kvinnen.

De eldste ville vite alt om hva som hadde skjedd. Hun ble spurt om alle slags intime detaljer. Hele fire ganger ble hun innkalt til det religiøse domsutvalget den nærmeste tiden.

– De var spesielt opptatt av en ting: hvordan jeg visste hva penetrering var. Og så var de opptatt av hvorvidt døren til soverommet var åpen eller låst, forteller Benedikte.

Det interne rettssystemet til Jehovas vitner behandler en mengde ulike saker. Hvordan de eldste skal forholde seg til brudd på trossamfunnets moralnormer listes opp i en egen intern bok med tittelen «Vær hyrder for Guds Hjord».

NRK Brennpunkt har fått tilgang på utgaven av den hemmelige «Eldsteboka» fra oktober 2019.

Den flere hundre sider lange boka har stort fokus på hvilke saker som skal tas opp i det religiøse domsutvalget. Seksuell umoral – kalt porneia i Jehovas vitner – står sentralt.

Informasjon de eldste får under avhørene blir nedskrevet og lagret i de såkalte «blå konvoluttene». Disse lagres både lokalt i den aktuelle menigheten og sentralt i arkivet på hovedkontoret til Jehovas vitner i USA, som Fedrelandsvennen avslørte i en artikkelserie.

Angående voldtekt står det imidlertid i «Eldsteboka»:

«God vurderingsevne er nødvendig når man skal vurdere påstander om voldtekt. Faktorer som må tas i betraktning, er personens mentale og følelsesmessige tilstand, de omstendighetene som førte til voldtekten, og det at vedkommende kanskje har ventet med å si fra.»

Utstøtt på grunn av seksuell umoral

Dersom de eldste ikke tror på at det som skjedde var en voldtekt, kan konsekvensene for den som melder ifra bli store.

Det fikk Gry Helene Nygård oppleve, etter at 48-åringen kontaktet lederne i menigheten og ba om hjelp.

Hendelsen som skulle ødelegge livet hennes startet med en hyggelig middag, og et tilbud om å hvile før hun reiste hjem.

– Jeg våkner om morgenen uten klær, og vet ikke hva som har skjedd, forteller hun.

Det religiøse domsutvalget fant henne skyldig i å ha begått porneia – seksuell umoral – med en mann fra trossamfunnet.

– I dag er jeg ikke i tvil om at det som skjedde var et overgrep, men det har tatt meg veldig lang tid å akseptere de ordene og ta dem i min egen munn, sier hun.

Fordi Gry ikke viste anger, ble hun utstøtt i 2018, med de konsekvensene det fikk for brudd med barn og slekt og venner.

– Jeg mista absolutt alt jeg hadde av nettverk. Familien min, barna mine, mora mi, alle i familien som tilhører organisasjonen mista jeg kontakten med, forteller hun.

Dette året fikk Jehovas vitner nesten 15 millioner kroner i offentlig støtte.

Kjemper for å få komme tilbake i menigheten

Etter å ha søkt flere ganger internt om å bli tatt opp igjen i Jehovas vitner, tok Gry saken til Forliksrådet, som konkluderte med at eksklusjonen var ugyldig. Men heller enn å la henne komme tilbake i menigheten, svarte Jehovas vitner med å saksøke Gry.

NRK fulgte rettssaken som gikk i Follo tingrett i februar i år. Den gir et unikt innblikk i hvordan de eldste i trossamfunnet argumenterer for et internt rettssystem med Bibelen i hånd.

– Vår oppgave som hyrde er å holde menigheten ren ifølge hva Bibelen har gitt oss veiledning om. Og at slike ting ikke blir tolerert av Jehova Gud, forklarte en av eldstebrødrene under rettssaken.

– Et religiøst domsutvalg blir først nedsatt hvis det blir begått en alvorlig bibelsk synd. Vi ser på dette som et religiøst spørsmål, som er utenfor hva domstolene har med å gjøre, sa menighetens leder fra vitneboksen.

De eldste forklarte i retten at selv om det var deres oppfatning at det var blitt utført oralsex på Gry mens hun sov, hadde de ikke vurdert spørsmål om frivillighet i forhold til det angivelige seksuallovbruddet.

– Nå håper jeg retten gir meg medhold og at menigheten rydder opp, sier Gry etter at både hun og lederne i menigheten har forklart seg.

Men det skal vise seg at ting ikke går slik Gry håper.

Krever to vitner

Jehovas vitner har fått mye kritikk for at det interne rettssystemet fører til at overgrep dysses ned.

Benedikte mener det særlig er én læresetning hos Jehovas vitner som gjør det vanskelig for dem som melder fra om overgrep:

– Jehovas vitner har en to vitners-regel som gjør det vanskelig å ta opp slike saker, sier kvinnen.

I Eldsteboka står det nemlig at:

– Dette er veldig problematisk. To vitners-regelen gjør at det er fare for at mange overgrep ikke blir tatt tak i av de eldste, sier Benedikte.

– To vitners-regelen er absolutt. Hvis ikke kan man ikke treffe et vedtak, med mindre vedkommende selv innrømmer synden, sier Svenn Andre Torland Haugland.

Haugland er oppvokst i Jehovas vitner og fungerte i noen år som eldste i sin menighet.

For tre år siden meldte han seg selv ut av Jehovas vitner.

– Jeg var på vei ut av ekteskapet og orket ikke å bli kalt inn til domsutvalg, forklarer han.

NRK Brennpunkt kjenner til at flere samfunnstopper eller mennesker med viktige posisjoner fungerer eller har fungert som eldste i Jehovas vitner og vært med å behandle saker i det religiøse domsutvalget.

Svenn Andre Torland Haugland mener det er ekstra problematisk når folk i ledende stillinger dømmer i de interne rettsprosessene.

– Mange i Jehovas vitner har startet egne firmaer hvor de har ansatt medlemmer fra trossamfunnet. Dersom en leder i et firma er eldste i menigheten og møter en ansatt i det religiøse domsutvalget, fører dette til en uholdbar situasjon hvor en med makt over sine ansatte skal dømme vedkommende, mener Haugland.

– Bedrag å snakke med politiet

Benedikte anmeldte aldri det hun opplevde som en voldtekt til politiet. Det sitter langt inne for medlemmer i Jehovas vitner å gjøre det, forteller hun:

– Verdens største bedrag for medlemmene er å snakke med politiet, sier kvinnen.

Haugland bekrefter at det er stort press på medlemmene for å holde ting innenfor menigheten.

– Man skal ikke gå ut med ting som kan føre skam over trossamfunnet. Jeg har selv opplevd å få beskjed om å la være å ta kontakt med advokat i forbindelse med en konflikt med en annen i menigheten, forteller den tidligere eldstebroren.

Dag-Erik Kristoffersen ved Jehovas vitners Skandinavia-kontor skriver i en e-post at de eldste ikke vil blande seg i undersøkelser politiet foretar eller forsøke å skjerme lovovertredere.

«Dersom et Jehovas vitne kontakter de eldste og sier at han eller hun ønsker å anmelde noe et straffbart forhold til politiet, vil de eldste selvfølgelig respektere deres beslutning, tilby støtte og tilby åndelig trøst og oppmuntring», skriver han.

Han avviser at de har noen plikt til å dele informasjon om ulovlige handlinger med myndighetene, utover det som defineres av loven.

«De eldste er bundet av de samme juridiske forpliktelsene i forbindelse med taushetsplikt som enhver annen prest, for eksempel i Den norske kirke», skriver Kristoffersen.

Resultatet av møtene i det religiøse domsutvalget var at Benedikte fikk en irettesettelse. Hun ble ikke utstøtt og meldte seg selv ut av trossamfunnet i 2018.

Hun vet at mannen også ble innkalt til domsutvalg, men fikk aldri vite hva resultatet ble.

– Hvis ikke en som melder fra om voldtekt klarer å anmelde saken til politiet, burde de eldste selv i henhold til norske lover og regler gått til politiet, kommenterer Haugland.

Han er ikke nådig i sin beskrivelse av ordningen med domsutvalg:

– I Jehovas vitner dømmes mennesker ut ifra Bibelen. Hvis du blir funnet skyldig og ikke angrer og vil vende om og søke tilgivelse hos Gud, dømmes du til i evig tid å bli fratatt kontakten med familie og venner. Det er veldig brutalt.

I Brennpunkt-dokumentarserien «Guds utvalde» forteller Ida om at hun ble utstøtt av Jehovas vitner på grunn av det de definerte som «løsaktig oppførsel»:

– Ektemannen innrømmet voldtekt

Et annet sted i Norge sitter en kvinne som er født og oppvokst i Jehovas vitner med lignende opplevelser. Hun forteller om voldtekt i eget ekteskap. Og om en indre justis i trossamfunnet som ikke alltid skjer formelt i det religiøse domsutvalget.

– Jeg giftet meg veldig ung med en gutt i vennegjengen i Jehovas vitner. Helt fra begynnelsen var det klart at han som mann skulle være overhodet. Jeg kunne ikke gjøre noe uten å spørre han. Min plass var å være hjemme og gjøre alt husarbeid, sier kvinnen vi kaller Linda.

Kvinnen gikk nylig ut av trossamfunnet og er også redd for å stå fram med navn og bilde. På midten av 2010-tallet skjedde det som fikk store konsekvenser for henne, forteller hun:

– Han voldtok meg. Jeg ville ikke og strittet imot. Men han brukte makt og tvang seg på meg.

I flere år fortrengte Linda voldtekten. Men så en dag kom mannen hennes hjem og sa at han hadde dårlig samvittighet for hendelsen.

– Han innrømmet voldtekten. Han ringte og varslet de eldste i menigheten. To av dem kom hjem til oss. Vi fortalte begge hva som hadde skjedd og han innrømmet maktbruken mot meg, selv om jeg hadde sagt nei, forteller Linda.

– De trodde ikke på meg som kvinne

Men saken skulle snart vende seg mot kvinnen. For i tiden som kom ble det flere møter med de eldste om saken. De skulle redde ekteskapet.

– Jeg sa at jeg ville skilles, fordi jeg flere ganger hadde vært i samme situasjon og hadde gitt etter for sex fordi jeg var redd for ham, sier Linda.

Vendepunktet kom fordi mannen hennes plutselig sa til de eldste at han ikke kunne huske å ha voldtatt henne likevel. Han endret forklaring, forteller kvinnen:

– Jeg ble da satt under et stort press fra de eldste om å bli i ekteskapet. De sa at jeg var et dårlig eksempel, at jeg ikke hadde Bibelsk grunn til å gå fra ham.

Det endte med at de eldste trodde på mannens forklaring.

– De trodde ikke på meg som kvinne. Fordi han som mann sa at han ikke kunne huske at han hadde voldtatt meg, trodde de på ham, sier Linda.

Utstøtt av menigheten

Ifølge Linda endte saken på den måten. Politiet ble ikke kontaktet. Hun ble værende i ekteskapet en stund til, før hun pakket kofferten og flyttet ut for over ett år siden.

Hun forteller at hun ikke opplevde noen støtte fra foreldrene mens de eldste behandlet saken:

– Jeg fortalte alt om voldtekten og sexpresset til mine foreldre. Men de presset meg også til å bli i ekteskapet. De sa at jeg ikke hadde rett til å gå fra ham, fordi han ikke hadde vært utro.

Linda har nå fortalt foreldrene at hun ikke lenger er troende og har gått ut av Jehovas vitner.

– Foreldrene mine har kuttet all kontakt med meg. Jevnlig sender jeg en melding til mamma der jeg forteller hva som har skjedd den siste uka og at jeg er glad i henne. Jeg har ikke fått noen svar fra henne. Det er veldig sårende, sier kvinnen.

– Som å miste et barn i døden

Svenn Andre Torland Haugland mener systemet han selv var en del av ikke burde aksepteres.

– Den norske stat burde ta tak i ordningen med intern domstol i Jehovas vitner. Jeg mener at den er så forferdelig og brutal at den grenser til organisert mobbing. Dette hadde aldri fått forgå i en barnehage eller skole eller arbeidsplass, sier Haugland, og legger til:

– Det er ubeskrivelig hvordan det religiøse domsutvalget kan ødelegge livet og psyken til mennesker.

Det får også alvorlige følger for dem som frivillig forlater trossamfunnet. Da Haugland gikk ut av Jehovas vitner, mistet all kontakt med familie og venner.

– Jeg har mistet alt. Foreldrene mine, brødrene mine med sine familier, min datter og hennes barn, onkler og tanter og besteforeldre. Alle venner jeg har kjent i 40 år er borte, sier Haugland.

Konsekvensene av vedtakene som domsutvalget i Jehovas vitner gjør er hjerteskjærende, mener han:

– Det er helt forferdelig. Jeg forstår nesten folk som har mistet sine barn i døden. Det er samme følelse når man blir utstøtt fra menigheten, sier Haugland.

– Naturlig å gå til de eldste

Gry Helene Nygård mener at Jehovas vitner ekskluderte henne på feil premisser.

– Jeg var ikke skyld i porneia. Jeg ble utsatt for en voldtekt, sier Gry.

Men ifølge dommen fra Follo tingrett har hun ikke klart å sannsynliggjøre at Jehovas vitners domsutvalg hadde «lagt til grunn et åpenbart uriktig faktum».

Tingretten peker på at domsutvalget både skulle vurdere om det var begått en «alvorlig synd», og «om det er utvist oppriktig bibelsk anger».

«Det er etter retten syn ikke tvilsomt at et trossamfunn kan stille strengere krav til livsførsel enn hva som i allmennheten kan ansees å være innenfor en "normal variasjon"», heter det i dommen.

Gry har anket avgjørelsen, og forbereder seg nå på omkamp i lagmannsretten i januar 2021.

– Jeg er sikker på at det sitter en der oppe og følger med. Og det viktigste for meg er at jeg har et godt forhold til Gud, sier hun.

Etter dokumentaren om Jehovas vitner ble vist, har stortingsrepresentant Petter Eide (SV) varslet at han vil ta ordningen med religiøse domsutvalg opp i Stortinget.

– I Norge skal norsk lov gjelde for alle. Det skal ikke være anledning for religiøse grupper, som dømmer folk til egne religiøse straffer, sier han til NRK.

Jehovas vitner har ikke ønsket å stille til intervju med NRK.

Dag-Erik Kristoffersen ved Jehovas vinters Skandinavia-kontor, skriver i en e-post:

«Vi respekterer den enkeltes rett til å si og uttrykke sin mening. Av prinsipielle årsaker ønsker vi ikke å kommentere konkrete saker.»

Når det gjelder bruken av religiøse domsutvalg, skriver Kristoffersen følgende:

«I tilfeller hvor det er fastslått eller bevist at noen har gjort noe som bryter med Bibelens prinsipper i alvorlig grad, oppstår spørsmålet om det som har skjedd, får betydning for personens forhold til menigheten.

Et religiøst domsutvalg får i oppgave å avgjøre hvorvidt vedkommende fortsatt ønsker og er kvalifisert til å kalle seg et Jehovas vitne. Når de eldste tjener i et domsutvalg, er oppgaven deres av åndelig, religiøs karakter.

Deres mål er først og fremst å hjelpe vedkommende til å angre og gjenvinne sin åndelige helse. Ved hjelp av Bibelen bedømmer de om den som har begått en alvorlig bibelsk synd, viser anger eller ikke.

Hvis personen ikke angrer, blir vedkommende ekskludert fra menigheten. Da vil domsutvalget på en kjærlig måte forklare for ham eller henne den bibelske grunnen for eksklusjonen og hvilke skritt han eller hun må ta for å kunne bli gjenopptatt i menigheten på et senere tidspunkt.

Dette gjøres i håp om at den som har begått den alvorlige bibelske synden, skal forandre innstilling og med tiden angre og vende tilbake til menigheten. Men hvis vedkommende oppriktig angrer, kan han eller hun fortsette å være et av Jehovas vitner.

Oppgaven til et slikt domsutvalg er altså utelukkende av religiøs karakter og vil ikke komme i stedet for det myndighetene eventuelt gjør for å behandle en straffesak, hvis et brudd på landets lover er inne i bildet.»