Hun stanset turbolegen i Narvik

Audhild Jensen (67) smiler smalt og det glimter skarpt bak brilleglassene. Det er et sånt blikk som møter deg når du kommer og ber om lån. Eller betalingsutsettelse.

– Det er helt forferdelig. Når det gjelder helsevesenet, så godtar man ting, og tror det skal være sånn. Men jeg beit meg fast.

– Jeg gir meg ikke så lett når det gjelder ting jeg tror er feil. Til slutt kom det altså en telefon.

Audhild har jobbet i bank hele sitt voksne liv. Hun skjønner seg på penger. På pluss og minus. Og hun er forbanna.

Man kan undre på om øyelegen i Narvik egentlig forstod hvem han hadde med å gjøre da han skrev ut tre store fakturaer til dama fra Ibestad høsten 2016.

Svaret kom drøyt to år seinere. Da satte politiets økoteam seg i bilene sine.

Varsleren

Hvis du kjører to timer nordover fra Narvik, kommer du til Hamnvik. 471 innbyggere. En bensinstasjon, kirke og matbutikk.

Og en fin gammel bankbygning hvor det ikke skjer noe særlig. Her på øya Rolla i Ibestad kommune bor Audhild Jensen. Pensjonist, bestemor og en racer med kjevla.

– Jeg så ganske dårlig. Derfor gikk jeg til optiker, og han fant ut at tiden var moden for grå stær-operasjon. Så da havnet jeg hos øyelege Jens Kratholm i Narvik, forteller Audhild.

Hun går til og fra kjøkkenet og serverer hjemmebakte lefser og kaffe med sedvanlig nordnorsk gjestfrihet.

– Ah, de lefsene der. Er det mulig å få ...?
– Oppskriften? Ja da. Det er mye smør og sukker.

Audhild ler høyt, men blir brått stram i maska når øyelegen dukker opp i samtalen. Øyeoperasjonen hennes gikk greit. Det var da legen presenterte regningen, at det ble en munnfull for mye.

Var det sånn?

– Den første dagen, altså for første øye, så betalte jeg 1845 kroner. Og vel, jeg syntes kanskje det var litt mye. Men jeg tenkte «var det sånn, så var det sånn».

Var det sånn? Eller var det noe som ikke stemte?

Egenandelen skulle jo ikke vært på mer enn 345 kroner. Øyelegen var avtalespesialist, og hadde de samme vilkårene som et offentlig sykehus.

Resten av honoraret, 6300 kroner per inngrep, får øyelegen dekket av Staten gjennom refusjonssystemet til Helfo.

– Da jeg kom tilbake dagen etter for kontroll, betalte jeg også 1845 kroner. Men da tenkte jeg de kanskje hadde gjort en feil, og tatt betalt for morgendagen, når det andre øyet skulle opereres.

– Men så kom jeg tilbake igjen for operasjon av det andre øyet, og betalte på nytt 1845 kroner.

Audhild rister oppgitt på hodet før hun fortsetter:

– Så sa jeg at det måtte være feil. Jeg betalte jo dette i går! Nei, det var korrekt, fikk jeg vite.

Audhild dro hjem etter operasjonen. Med kvitteringer for at hun hadde betalt over 5000 kroner til øyelegen. Og med et sinne som vokste og vokste. Så hun bestemte seg for å ta saken i egne hender.

– Dette kunne ikke være rett.

Til helvete

Det kommer fire mennesker gjennom gatene i Narvik. Alle sammen er minst like forbanna som Audhild. På den samme øyelegen. Men av andre grunner.

For Bjørn, Svein Johnny, Jostein og Kari handler det om mer alvorlige ting enn penger. Det dreier seg om fysiske skader.

På øynene. Kanskje det mest sårbare vi har.

– Det gikk jo til helvete, sier Jostein Pedersen, og myser på de andre tre som har benket seg rundt restaurantbordet.

– Jeg skjønner ikke at det går an å gjør så mange feil under ett inngrep, sier Svein Johnny Nilsen.

– Han skal aldri få røre øynene mine mer, fnyser Bjørn Gravdahl.

– Han har ødelagt en hel masse, freser Kari Urrang Uri.

Alle fire er blitt operert av Jens Kratholm. Og alle sitter igjen med plager som ikke forsvinner.

Men hvem er egentlig denne øyelegen som skaper slik aggresjon?

Turbo-Jens

Da øyelege Jens Kratholm kom til Narvik for over 20 år siden, var det lange køer av folk som ventet på grå stær-operasjon. Dansken fikk kontrakt med Helse Nord, og ble såkalt avtalespesialist. Han ble fort døpt Turbo-Jens.

Fordi han opererte veldig mange for grå stær. Og det gikk veldig fort.

– Vi tjener godt. Men vi jobber også som idioter, uttalte han til Dagbladet høsten 2000.

Det gikk så fort unna, at Kratholms lille øyeklinikk opererte flere for grå stær enn alle øyelegene på Rikshospitalet. Til sammen.

Det betød at øyelegen jevnlig jobbet fra klokka seks om morgenen til ti om kvelden, hver dag. Også lørdag og søndag. Men i 2006 reagerte Helsetilsynet på forholdene:

– Det var første tilsynssak Statens helsetilsyn hadde til behandling mot denne legespesialisten. Det knyttet seg til lengden på arbeidsdagene, men også at dette pågikk 16 dager i strekk, uten opphold. Det mente vi var en uforsvarlig måte å innrette sin virksomhet på, sier seniorrådgiver Susanne Lie i Helsetilsynet.

– Som en veps

Sakspapirene forteller hva Helsetilsynets bekymring gjaldt. Søvnmangel og utslitthet. Feilvurderinger og redusert pasientsikkerhet.

– Særlig når man gjør operative inngrep som kan få alvorlige komplikasjoner, anså vi dette som ikke forsvarlig, sier Lie.

Tilsynssaken endte med advarsel til øyelegen. Helse Nord fikk også kritikk for å ha inngått avtalen med Kratholm.

Men lite tydet på at han skrudde ned tempoet.

I Norge har vi et system der leger og sykehus får betalt for hver enkelt behandling de gjør. Flere pasienter og økt behandling gir mer penger kassa.

Legene sender inn regning til Staten gjennom Helfo-systemet, og får betalt etter faste satser for behandlingene de utfører.

– En gang jeg hadde time til konsultasjon klokka sju på morgenen, var vi sju personer som stod utenfor og venta, forteller Svein Johnny Nilsen.

Nilsen ble undersøkt av Kratholm første gang i 2010. Dette året hadde øyeklinikken over 10 millioner kroner i inntekt, mesteparten fra Helfo.

– Så han løp rundt som en veps mellom de forskjellige kontrollrommene der, minnes Nilsen.

På dette tidspunktet fikk Kratholm også øynene opp for elektriske biler. Han kjøpte to Teslaer.

Fikk klar beskjed

I 2010 behandlet fylkeslegen enda en klagesak mot øyelegen. Samme konklusjon: Brudd på Helsepersonelloven. Det gikk ikke mer enn et år, så dukket det opp to nye tilsynssaker. Konklusjonen var nok en gang den samme.

– Han fikk klar beskjed om at dette ikke kan gjenta seg, dette er ikke i tråd med helsepersonelloven, forklarer seniorrådgiver Lie.

I Kratholms operasjonsstue gikk det fortsatt unna. Med god hjelp fra Helfo nærmet inntektene seg nå 12 millioner. I 2011 kjøpte han tre Teslaer til. Alle registrert på Øyeklinikken i Narvik.

I 2013 registrerte Kratholm nok en Tesla på Øyeklinikken. Men han kunne uansett ikke kjøre fra det som nå ventet på ham.

Ikke interessert i biler

Kratholm vil ikke la seg intervjue av NRK Brennpunkt, men har svart skriftlig på noen av spørsmålene vi har stilt ham. Han sier blant annet:

«Det er for lite øyeleger i regionen. Jeg har hvert år etterlyst flere. Øyeklinikken i Narvik har alltid utført i overkant av to årsverk hvert år.»

«Det er satt av 30 minutter til undersøkelse av pasient hos våre to assistenter. Jeg har 15 minutter konsultasjon etterpå. Det er mulig med lange arbeidsdager, dyktige assistenter og moderne utstyr som gjør undersøkelsene raskere og bedre.»

«Alle våre ansatte har en Tesla firmabil. Den er meget miljøvennlig og den sikreste bilen overhodet. Jeg er for øvrig overhodet ikke interessert i biler.»

Bekymret i lang tid

– I 2013 kom en bekymringsmelding fra universitetssykehuset i regionen om denne øyelegens virksomhet, forteller Susanne Lie i Helsetilsynet.

I brevet fra Øyeavdelingen på UNN i Tromsø het det blant annet:

«Vår bekymring gjelder mange forhold over lang tid. Vi spør om øyelege Jens Kratholm oppfyller de nødvendige krav til faglig forsvarlighet, journalføring og kommunikasjon med pasientene.»

Flere pasienter måtte sendes til Universitetssykehuset i Nord-Norge etter å ha blitt operert av øyelegen i Narvik.

Fylkeslegen fikk saken i fanget, og sendte etter hvert seks ulike klager på Kratholm videre til Helsetilsynet. Klagene gjaldt blant annet øyeoperasjonene til Bjørn, Svein Johnny, Jostein og Kari.

For Kari ble det en ekstra lang og smertefull reise i helsevesenet.

Opp ned

Kari Urrang Uri fikk en lang reise i helsevesenet etter at hun ble operert av øyelege Kratholm.

– Det er i Bergen jeg virkelig har fått hjelp, forteller hun.

Etter å ha fått umiddelbar hjelp på Universitetssykehuset i Tromsø, valgte hun å sette kursen mot Augeavdelinga på Haukeland Sykehus.

– I Bergen måtte de fjerne linsen Kratholm hadde satt inn, for den var ikke god, forteller 78-åringen.

På Haukeland nikker avdelingsoverlege Frank T. Jenssen bekreftende.

Ved hjelp av en modell viser han hvordan linsen til Kari var satt inn:

– I Karis tilfelle ble linsen liggende opp ned. I tillegg var linsebeina krøllet bak den optiske delen av linsen. Og så var linsen forskutt ut av linseposen, forteller han.

– Er det vanskelig å oppdage at linsen er satt inn feil vei?
– Nei, det er overhodet ikke vanskelig å oppdage. Linsen har et bestemt design. Vi vet alle hvordan sånne linser ser ut, hvilken retning de skal ha når vi legger dem korrekt inn i øyet.

Ingen menneskerett

Sjefen for øyeavdelingen i Bergen beskriver Karis plager etter feiloperasjonen slik:

– Etter operasjonen fikk hun plager med dobbeltsyn, hodepine, renning fra øynene og blendingsfenomener, sier Jenssen.

– Vi klippet linsen i to, tok den ut av øyet og erstattet den med en annen, stivere linse, forklarer han.

Men til tross for god hjelp sliter Kari fortsatt. Og hun er stadig i Bergen for å få oppfølging.

– Jeg har vært åtte ganger i Bergen. Minst. De har vært fantastiske. Men fortsatt er det sånn at hvis jeg får lyset mot øynene mine, så rumler det i hodet, jeg blir kvalm og uvel.

Men hva tenker en erfaren øyekirurg om det han får høre fra Narvik?

– Hvis jeg hadde hatt en ansatt med sånne episoder over lengre tid, så ville vi satt inn tiltak. Jeg tenker at det må en reaksjon til. Kan hende vi hadde sagt «dette må du legge fra deg, vi må sette deg til andre arbeidsoppgaver».

Frank Jenssen tar en pause og tenker seg litt om.

– Det er jo ingen menneskerett å operere grå stær.

Klart uforsvarlig

I 2016 skjedde det to ting som skulle få betydning for Jens Kratholm.

For det første ble de seks klagesakene mot Kratholm avsluttet hos Helsetilsynet. I tre av dem, hvor den kunstige linsen var satt inn feil vei, var det ingen tvil.

– Klart uforsvarlig. Kratholm fikk en advarsel, sier seniorrådgiver Susanne Lie som var saksbehandler i Helsetilsynet.

Øyelegen har ikke svart på Brennpunkts spørsmål om Karis sak eller noen av de andre tilsynssakene. På generelt grunnlag skriver han dette:

«Ved enhver operasjon, også grå stær, er det alltid risiko for komplikasjoner. 95 prosent av operasjonene går bra. Komplikasjonene skyldes ikke høyt volum, tvert imot. Jo mer man opererer, jo bedre blir resultatene.»

«Det er klart at en pasient med slike komplikasjoner føler seg dårlig behandlet og har fått varig mén. Det kan imidlertid bare bli 0 prosent komplikasjoner hvis man slutter å operere.»

Helt unik

Også i de tre andre sakene i 2016 fikk Kratholm kritikk av Helsetilsynet for å ha gitt for dårlig informasjon om hva pasientene skulle gjøre dersom det oppsto komplikasjoner.

– Vi kom til at informasjonsplikten var brutt, og det gjaldt alle pasientene, sier Susanne Lie.

Brennpunkts undersøkelser viser at siden 2006 dreier det seg om 10 ulike saker hvor Kratholm har brutt Helsepersonelloven. Et så høyt antall brudd er unikt for én enkelt øyespesialist.

Unikt er også antallet elektriske biler. Det har økt, i takt med inntektene på Øyeklinikken.

Totalt er Kratholm og Øyeklinikken nå oppe i 16 ulike Teslaer. Ifølge siste tilgjengelige årsregnskap, fra 2017, har selskapet fire heltidsansatte og over 13 millioner i inntekter.

Mesteparten kommer fra Staten.

Unødvendige undersøkelser

I 2016 skjedde det også noe annet. Helfo, etaten som betaler ut refusjon til legespesialistene, konkluderte i en langvarig sak.

Kratholm måtte betale tilbake penger til Staten på grunn av feil takstbruk.

– Legen hadde gjennomført undersøkelser der Helfo var av den oppfatning at det ikke var medisinsk nødvendig for den behandling som var gitt pasientene, sier avdelingsdirektør i Helfo, Gry Hege Ahlgren.

Helfo skrev flere steder i vedtaket mot Kratholm at etaten «pålegger legen å endre praksis». Vedtaket omtalte også «et betydelig overforbruk» av takster. Beløpet øyelegen måtte betale tilbake ble satt til nesten 1,5 millioner kroner.

– Det er relativt høyt, sier Ahlgren.

Men selv om Kratholm måtte betale tilbake penger, holdt inntektene på Øyeklinikken seg stabilt høye. Det han ikke visste, var at ute på en øy i havgapet satt det en kvinne og skrev brev.

Om pengene øyelegen tok inn fra pasientene.

Mistet livsverket

Døra til garasjen går opp. Svein Johnny Nilsen myser mot det blanke, røde vidunderet som står på løftebukken. Motorsykkelen tilhører en kompis som trenger hjelp med bremsene.

– Akkurat det klarer jeg å fikse, sier han.

Han tar på seg brillene. Og et par til utenpå. Så er det på med hodelykta. Til slutt finner han fram ei lupe.

– Ja, sånn er det blitt etter at han Kratholm skulle ordne øynene mine.

Svein Johnny har alltid vært interessert i motorsykler.

– I 1982 overtok jeg en MC-forretning og drev siden med salg av motorsykler, deler, utstyr og reparasjoner, forteller 64-åringen.

Verkstedet og butikken med millionomsetning er borte, nå klarer han så vidt å gjøre enkle reparasjoner hjemme i garasjen.

– Det er trasig å miste livsverket sitt på det her viset. Meningen var å holde på noen år til. Men jeg så ikke noen annen utvei, for jeg fungerte jo ikke i jobben.

Tåkelandskap

Svein Johnny ble operert på begge øynene av spesialisten i Narvik.

– Jeg oppdaget etter få dager at noe ikke stemte, for jeg hadde store problemer med samsynet, og ei tåke som vandret fram og tilbake over øynene.

Svein Johnny ble først sendt til universitetssykehuset i Tromsø.

– Det første de så var at jeg hadde en kraftig rift på netthinna på høyre øye, forteller han.

Så havnet mekanikeren på Nordlandsykehuset i Bodø.

– De kunne fortelle at begge linsene var lagt inn feil vei.

Han slår ut med armene, og forklarer at legene ikke klarte å fikse øynene hans.

– Jeg klarte ikke fungere i yrket lenger. Jeg ser et skeivt bilde, det er skråstilt, samtidig som det er bølgete. Bildet på høyre øye er større enn det jeg ser med venstre øye.

Resultatet var at Svein Johnny fikk kraftig hodepine.

– Jo mer jeg anstrengte meg, jo mer grånet det. Til slutt var det bare ei tåke.

Svein Johnnys sak ble behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning.

– Jeg fikk 650.000 kroner i erstatning, men kommer aldri til å se skikkelig noen gang.

Krevde betalt for pasienter som ikke var der

De øyeopererte pasientene Jostein Pedersen og Svein Johnny Nilsen har gjort sitt for å informere helsemyndighetene om opplevelsene hos øyelege Kratholm.

Begge var involvert i klagesakene som ble sendt inn til Helsetilsynet i 2013. Men det er fortsatt én ting de undrer seg over. Et spørsmål de aldri har fått svar på.

– Jeg har ikke vært til konsultasjon hos Kratholm etter 28. januar i 2013, hverken ved fremmøte eller per telefon, forteller Jostein Pedersen.

– Men det er likevel sendt inn ni regninger til Helfo perioden i mitt navn etter det, både i 2013 og 2014. Hva dette dreier seg om, er jeg fullstendig ukjent med, sier Pedersen.

Han har saumfart dagbøker og kalendere og klarer ikke å se at han har vært i kontakt med Kratholm på noe vis.

I tillegg kan han legge fram dokumentasjon i form av flybilletter og reiseregninger som viser at han har vært helt andre steder og opptatt med andre ting, når han angivelig skulle ha vært til konsultasjon.

Svein Johnny Nilsen forteller en tilsvarende historie.

Hos Helfo har han fått innsyn i krav som øyelegen i Narvik har sendt inn i hans navn, flere år etter at han avsluttet behandlingen hos Kratholm. Totalt dreier det seg om åtte tilfeller.

– Dette er jo helt utrolig. Hva er det som har skjedd her, undrer Nilsen.

Hvor stoppet det?

Både Pedersen og Nilsen har informert helsemyndighetene om saken. Nilsen kan attpåtil legge fram en e-post fra desember 2013 hvor han informerte Fylkeslegen i Nordland om at de påståtte konsultasjonene ikke hadde funnet sted.

– Jeg har snakket med Fylkeslegen om dette per telefon, supplerer Pedersen.

Brennpunkt har forsøkt å nøste opp saken i byråkratiet. Det viser seg at Fylkeslegen i Nordland varslet Helsetilsynet om opplysningene fra de to pasientene. Statens Helsetilsyn gjorde ikke varslingen til «et selvstendig vurderingspunkt» i sitt vedtak i tilssynssaken mot Kratholm, men sendte Helfo en kopi av vedtaket. Og så..?

– Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken, sier avdelingsdirektør i Helfo Kontroll, Gry Hege Ahlgren.

– Men når tilsynsmyndighetene har fått konkrete, skriftlige tips om feil takstbruk, får dere vite det?
– Det jeg kan si, er at dette er informasjon som er av stor betydning for Helfo Kontroll.

– Fiktive regninger er vanskelig å kontrollere. Det handler om tillit. Det skjer i et lukket rom mellom behandler og pasient, og vi er avhengige av å få tips om slike ting. Det er noe vi ser alvorlig på.

– Men har informasjonen stoppet ett eller annet sted?
– Det kan jeg ikke si noe om. Jeg vet ikke årsaken.

– Er dere gode nok til å kontrollere?
– Vi kan alltid bli bedre. Og vi kan bli bedre til å snakke med de andre etatene. Det kommer vi til å jobbe med framover.

NRK har konfrontert øyelege Kratholm og hans advokat med opplysningene om pasientene som mener det er tatt betalt for konsultasjoner som ikke har funnet sted. Kratholm svarer at han ikke har mulighet til å sjekke dette.
– Jeg har for tiden ikke noe fungerende journal- og regnskapssystem på grunn av en stor vannskade på klinikken, skriver han i en SMS. Øyelegen har ingen ytterligere kommentarer.

– Kan ikke gi meg

Vi skal tilbake til Audhild. Året er 2016 og hun har akkurat kommet hjem etter å ha blitt operert på Øyeklinikken i Narvik. Hun er ikke alene om å undre seg over beløpene hun har betalt der.

– Etter hvert kom jeg i kontakt med ganske mange. Det var flere som var fortvilte. Så  jeg tenkte at dette her kunne jeg ikke gi meg  på.

Audhild begynner å skrive. Både til Helfo, Helse Nord og Pasientombudet. «Generelt er mitt inntrykk at klinikken i Narvik er en pengemaskin», skriver hun til Helfo i november samme år. Og forteller om sin opplevelse.

Til å begynne med går det trått.

Men så kommer Pasientombudet i Troms på banen. Audhild hiver mer ved på bålet.

«Jeg gir med dette Pasient- og brukerombudet fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger i forbindelse med betalte egenandeler ved grå stær-operasjon», skriver hun på nyåret 2017.

Det gikk ett år. Det gikk to.

– Det var masse korrespondanse. Frem og tilbake. Pasientombudet gjorde en kjempejobb, forteller Audhild.

Så endelig. Senhøsten 2018 skjer det noe. Audhild får en telefon. Den betyr begynnelsen på slutten av denne historien.

Politirazzia

Telefonen som kom til Audhild var fra Helse Nord.

– De ba om samtykke til å politianmelde Kratholm.

Hun klarer ikke å skjule et fornøyd smil når hun forteller om oppringningen.

– Hvis ikke jeg hadde tatt tak i dette, så tror jeg verden hos ham hadde gått videre uten innblanding av noe slag. Han hadde fått lov å fortsette.

Kl. 12.34 tirsdag 26. februar i år kommer Jens Kratholm kjørende til Øyeklinikken i Narvik. Det han ikke vet, er at politiet kommer rett bak ham.

Øyelegen har ikke før fått parkert sin knallgrønne Tesla Roadster, så er tre polititjenestemenn på pletten. En av dem tar ham i armen, leier øyelegen bort til den ventende stasjonsvogna og ber ham om å sette seg inn i baksetet.

Rett etter kommer det en ny sivil politibil. Det er økoteamet fra Nordland politidistrikt. Fire mann, deriblant en dataekspert, går inn på øyeklinikken for å gjennomføre en omfattende ransaking.

Razziaen varer i fem timer.

Millionbeløp

– Det er veldig, veldig viktig at folk kan stole på at egenandelene de skal betale, er det som myndighetene har bestemt. Og at man ikke skal betale et øre mer, sier politiadvokat Trond Lakselvhaug.

Han forteller at øyelegen er siktet for grovt bedrageri.

– Det kan dreie seg om mer enn tusen pasienter og et millionbeløp.

Øyelegen i Narvik avviser at han har gjort noe galt. Ifølge legens advokat er det ikke tatt betaling utover det som er hjemlet i Normaltariffen for avtalespesialister.

Helse Nord har nå sagt opp driftsavtalen med øyelegen på grunn av politietterforskningen.
En etterforskning som kanskje aldri hadde startet uten Audhild Jensen.

Politiadvokat Lakselvhaug nikker, og ramser opp hele forløpet:

– Ja, det begynte med én pasient. Hun hadde tatt kontakt med Pasientombudet, som igjen kontaktet Helse Nord, som deretter anmeldte saken til politiet.

På Ibestad sitter Audhild Jensen i godstolen mens dagen går i blått utenfor, og de snøkledde fjellene blir stadig dunklere.

– Det synes jeg at jeg kan ta æren for, sier hun.

– Hvis jeg skal være ubeskjeden, kan jeg si at dette skjedde takket være at jeg ikke ga opp.

• Les også: Barnelegen som tjener penger på inn- og utpust
• Les hvordan NRK Brennpunkt jobbet for å kartlegge 28 milliarder helsekroner og 12.000 leger
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Pengespesialistene»