Her tester programleder Emma «smart drug»

På en hvit tallerken presenterer professor i psykologi ved Cambridge University, James Rowe, en rød, avlang pille.

Han er den eneste som vet om pillen inneholder 200 mg av virkestoffet modafinil, eller om det er en juksepille, såkalt placebo.

– Hvis jeg tar denne pillen og det er modafinil i den, hvordan merker jeg det? spør Emma.

– Du merker det kanskje, eller du merker det kanskje ikke. Jeg ønsker ikke å svare på det, for det kan hjelpe deg å gjette. Tenker man for mye på virkningene kan det igjen påvirke symptomer eller distrahere testingen vår, sier Rowe.

Det vil ta omtrent to timer fra pillen er inntatt, til den eventuelle effekten starter. Deretter forklarer Rowe at virkestoffet blir værende i kroppen mellom 6–8 timer, før det vil være helt ute av systemet.

Emma svelger den røde pillen. Så er det bare å vente.

For narkolepsi- og ADHD-pasienter

Piller med modafinil er tiltenkt pasienter som har fått påvist den kroniske søvnsykdommen narkolepsi, eller personer med ADHD, mennesker som sliter med uoppmerksomhet og hyperaktiv-impulsiv atferd.

Modafinil har imidlertid også vist seg å ha en effekt på friske personer, men er per i dag ikke tilgjengelig på lovlig vis, og gis kun på resept til personer med diagnosene over.

Populært blir likevel pillene kalt: «Viagra for hjernen» eller «sinns-steroider» og friske personer har meldt om økt konsentrasjonsevne, skjerpet oppmerksomhet og et forhøyet energinivå etter å ha tatt medikamentet.

Effekter som alle kan være gull verdt i stressende studie- eller jobbperioder.

• Les: «Tom» skrev bacheloroppgaven under påvirkning av Ritalin

To røde piller i Cambridge

Innenfor dørene til The Herchel Smith Building for Brain and Mind Sciences ved University of Cambridge forsker de jevnlig på ulike substansers påvirkning på menneskehjernen og gjennomfører en rekke kliniske studier.

Mange friske, frivillige forsøkspersoner har vært inne til akkurat samme prosedyre som Emma skal gjennomgå denne dagen – og den neste.

I løpet av to dager skal Emma svelge én pille som inneholder modafinil, og én pille uten medisinsk effekt. Selv vet hun ikke når hun får hva.

Etter å ha inntatt pillene skal hun begge dagene gjennomgå en test designet for å sjekke kognitive ferdigheter som oppmerksomhet, læring, hukommelse, planlegging og problemløsing.

Målet med testene er å sjekke om, og eventuelt hvilken, virkning modafinil har på disse ferdighetene.

Dag 1, time 2: – Jeg føler meg ufokusert, litt forstyrret

– Jeg føler meg ikke helt vanlig, men jeg vet ikke om det er fordi jeg innbiller meg at jeg skal føle på en viss måte, eller om jeg faktisk føler meg litt unormal på grunn av pillen jeg har tatt.

Det har nå gått en og en halv time fra hun fikk den første pillen, og like før hun skal gjennomgå tester for å sjekke hvordan det står til med oppmerksomheten, hukommelsen og problemløsingsferdighetene hennes.

– Jeg føler meg ufokusert, sulten, litt sånn forstyrret, jeg klarer ikke å konsentrere meg, så det høres jo ikke ut som jeg har tatt prestasjonsdop.

Emma kan ikke vite per nå om hun har fått modafinil, eller ikke.

Må gjenkjenne figurer og flytte på baller

På skjermen foran henne presenterer en av de ansatte, Dr. George Savulich, oppgaver Emma må løse. Det er tre ulike deler, alle i en simpel 90-tallslayout, som brikker i et gammeldags tetrisspill.

I en må hun gjenkjenne figurer som blinker over skjermen, i en annen må hun flytte baller fra en del av skjermen til en annen i færrest mulig trekk.

– Det er ikke meningen å få 100 prosent riktig på disse testene, men prøv å gjennomfør så bra du klarer, har professor Rowe forklart.

I full konsentrasjon stirrer Emma inn i skjermen og trykker på figurene foran seg.

Advarte om eksplosjon i medikamentbruk

I Storbritannia har de i løpet av de siste årene advart om en «eksplosjon» av prestasjonsfremmende midler i universitetssammenheng.

I 2013 svarte én av fem studenter i en skoleundersøkelse at de hadde brukt medikament med virkestoffet modafinil for å øke prestasjoner i studiesammenheng.

Forskere har etter disse avsløringene etterlyst grundige diskusjoner om hvorvidt pillene skal bli omdefinert, oversett eller rett og slett forbys.

• Les også: – Vil vi ha et samfunn hvor alt er juks?

​

– Første trygge «smart drug»

Etter å ha undersøkt effektene av modafinil fant imidlertid forskere i fjor ut at virkestoffet kan vise seg å være verdens første trygge «smart drug», eller prestasjonsfremmende middel.

Undersøkelsen, som ble gjennomført ved Harvard University i USA og Oxford University i Storbritannia, konkluderte med at medisinene, som i utgangspunktet skrives ut til narkolepsi-pasienter, kan forbedre beslutningstakingen, problemløsningen og muligens også øke kreativiteten til enkelte.

I USA blir også pillene skrevet ut til personer som jobber turnusarbeid og sliter med søvnforstyrrelser. Der har det vist seg at disse gjør færre feil i jobben etter å ha tatt modafinil, enn de tidligere har gjort på grunn av et dårlig søvnmønster.

I et forberedende forskningsprosjekt, som inkluderte 39 forsøkspersoner, alle kirurger med et underskudd på søvn, fant også forskere ved Imperial College i London og Cambridge University at legene presterte bedre under påvirkning av modafinil.

De som vanligvis drakk mye kaffe for å holde seg våkne under operasjoner, kunne ende opp med skjelvende hender på grunn av store doser koffein.

Med modafinil slapp de denne bivirkningen, de ble i tillegg mindre impulsive og mer fleksible under problemløsing, enn uten. De motoriske ferdighetene som kreves for kirurgiske inngrep ble i testene heller ikke påvirket av modafinil.

– Jeg kan umulig være på prestasjonsfremmende midler i dag

– Det var ganske krevende, forteller Emma når testen er over og dataskjermen er pakket ned første dag.

Hun er redd for å framstå som uintelligent foran forskerne og innrømmer at hun fikk en deilig mestringsfølelse av å få en grønn hake etter riktig svar – og at det var tilsvarende «jævlig» å få røde kryss.

– Jeg er rimelig utkjørt etter første testrunde, det føles ut som om hjernen min er kokt. Jeg kan umulig være på prestasjonsfremmende midler i dag, det er jeg 100 prosent sikker på.

Om antakelsen stemmer får hun først vite i morgen.

– Jeg håper dette var placebo-pillen og at morgendagen blir bedre, at jeg presterer bedre på testen i morgen.

Dersom hun har fått modafinil, forteller forskerne at hun vil være våken og skjerpet i noen timer til, før medikamentet forsvinner ganske umerkelig ut av kroppen.

I dét Emma forlater universitetsområdet piper det i en dør bak henne og hun påpeker, lettere irritert:

– Åh, alle lyder er så høye!

Student: – Foreleseren min oppfordret meg til å ta modafinil

I 2014 svarte 4,2 % av norske studenter at de hadde brukt prestasjonsfremmende medikamenter i studiesammenheng.

Herunder ligger blant annet ritalin, koffein, betablokker, sovemedisin, amfetamin og antidepressiver.

• LES OGSÅ: «Tom» skrev bacheloroppgaven under påvirkning av Ritalin

Tallene fra Norge kan dermed ikke måle seg med vårt naboland i vest, der modafinil ser ut til å være veldig utbredt.

Det tar ikke lang tid å få bekreftet akkurat det:

I løpet av en liten uke i Cambridge, møter Emma og NRKs team, flere studenter som innrømmer å ha brukt prestasjonsfremmende midler, og spesielt modafinil.

En tidligere student fortalte at foreleseren hans hadde oppfordret ham til å bruke modafinil for å bedre konsentrasjonen. En annen sa han brukte det kun i de tøffeste eksamensperiodene, mens en tredje sa at hun hadde venner som ikke kunne lese vitenskapelige artikler uten å ta en modafinil-tablett.

Dag 2: – Kjente et rush inni meg

– Jeg ser fram til å prøve modafinil, jeg.

På vei i drosje til universitetet og en ny testdag, er Emma fortsatt sikker på at hun fikk placebo dagen i forveien.

Professor James Rowe kan imidlertid fortsatt ikke fortelle henne hva hun får når, og presenterer Emma med en ny pille.

Etter en halvtimes tid mener 24-åringen å kjenne på en forskjell fra gårsdagen.

– Jeg føler meg ganske våken og pigg. Jeg kjente jeg et rush inni meg – jeg vet ikke om det var innbilning.

Hun legger til at hun var mer sliten da hun startet gårsdagen, enn det hun var da hun våknet i dag morges.

– Jeg har ikke gjespa noe i dag.

Etter hvert som minuttene går blir Emma mer og mer selvsikker.

– Jeg føler at jeg har superkrefter jeg nå, jeg føler meg uovervinnelig.

Like etter legger hun til: – Men nå må jeg skru ned selvtilliten litt, før jeg blir til et fullstendig usmakelig menneske.

– Jeg tar tilbake alt jeg sa

Dr. George Savulich setter i gang testingen og forklarer Emma hva hun skal gjøre.

Ettersom figurene dukker opp på skjermen og minuttene går stiger frustrasjonen hos 24-åringen.

Etter om lag en halvtime er det hele over.

– Nå er jeg forvirra, sier hun.

– Selv om jeg på forhånd følte meg mer klar og skjerpa, synes jeg det var vanskeligere å konsentrere meg i dag, faktisk.

Hun vurderer mulighetene for at hun oppførte seg mer skjerpa første dag, nettopp fordi det var første gang hun gjennomgikk prøvene.

– Jeg tar tilbake alt jeg sa om at jeg var bombesikker om å ha fått juksepillen i går og modafinil i dag.

– Kan få hjernecellene til å snakke bedre sammen

Modafinil virker blant annet inn på nivåene av dopamin og adrenalin i hjernen. Det er imidlertid ikke kjent akkurat hvilke effekter som slår inn til hvilke personer og på hvilket tidspunkt.

Professor Rowe forklarer at modafinil kan «hjelpe hjernecellene med å snakke bedre sammen og nettverket i hjernen til å frakte- og lagre mer informasjon.»

– For at hjernen skal virke bra må cellene jobbe – og snakke sammen. Meldinger sendes fram og tilbake dem imellom. Modafinil kan hjelpe cellene og nettverket i hjernen til å frakte mer informasjon og lagre mer informasjon, dermed kan du som person bedre dine kognitive funksjoner på grunn av dette.

Foreløpig har forskerne funnet få, om noen, bivirkninger av medikamentet, og det virker ikke å være avhengighetsskapende.

– Man får ingen rus eller kjenner ikke oppstemthet av å ta modafinil, og det er nok også derfor avhengighetspotensialet er lavt, forklarer Rowe.

– Men hva skjer om man merker at man presterer bedre, kan man ikke bli avhengig av det? spør Emma.

– Det virker ikke som et stimulerende rusmiddel, så da er det ikke snakk om en fysisk avhengighet. Men man kan jo få en psykologisk avhengighet av det, sier Rowe.

– Er det trygt?

Til tross for få negative bivirkninger, har britiske og amerikanske forskere imidlertid pekt på undersøkelser som har vist at kreative personer ble mindre kreative i enkelte oppgaver under påvirkning av modafinil, men det var likevel ikke konsistent.

Det er også oppdaget bivirkninger som kvalme, hodepine og angst, men forskerne legger til at disse også ble rapportert hos forsøkspersoner som tok placebo-tabletter.

Alle medikamenter har imidlertid en risiko ved seg, forteller hans kollega Barbara Sahakian, som er professor i klinisk nevropsykologi ved University of Cambridge.

– Man kan aldri si at noe er hundre prosent trygt å ta, men det er et relativt trygt medikament å ta med denne dosen.

De langsiktige effektene av modafinil-bruk hos friske personer har forskerne imidlertid ikke konkludert om.

Presterte 15 prosent bedre på narkolepsi-medisiner

– Så, hvis du skal gjette – når fikk du modafinil? spør forskerne på slutten av dag to i Cambridge.

Emma sier hun tror hun fikk den på dag to, «I dag.»

Hun tar feil.

– Det var faktisk i går du fikk modafinil, forteller Rowe med et lurt smil om munnen.

– Jeg har vært så overbevist om at jeg ikke fikk noe i går. Jeg forventet nok at effekten skulle være mer merkbar, forteller Emma.

Rowe og Sahakian bemerker imidlertid at 24-åringen selv har svart på spørreskjema i etterkant av prøvene at hun opplevde testene som mer lystbetont under påvirkning av modafinil.

– Det er noe mange svarer, at de liker bedre det de holder på med etter å ha tatt modafinil, enten det er studier eller lange skriveoppgaver.

Der hun skulle gjenkjenne ulike mønstre og figurer var det ikke stor forskjell på dag en og to i hvordan Emma presterte.

Men på en av oppgavene som gikk direkte på arbeidshukommelse, forteller forskerne at de påviste en «dramatisk» endring på testen under påvirkning av modafinil – hele 15 prosent forbedring.

– Selv om du opplevde deg selv som nervøs og sliten første dag, var du skjerpet og «på» da du begynte på oppgavene.

De påpeker at to ting kan ha gjort henne mer utmattet, sammenlignet med andre under samme prøvesetting. Nemlig at hun avla testene på en veldig offentlig måte, fordi hun ble filmet under hele seansen.

Dessuten vil testpersonene vanligvis få prøvene med noen dager imellom, mens hun fikk dem to dager rett etter hverandre.

– Betyr dette at jeg burde ta modafinil?

Når forskerne har påvist at hun har scoret bedre med medikamenter, lurer Emma – burde jeg ta modafinil?

– En frisk person bør ikke ta modafinil uten at det skjer i forskningsøyemed, sier professor James Rowe.

Det handler i stor grad om risiko forbundet til reguleringen av medikamentet, forteller han.

– Vi som forsker på det vet hvor vi får virkestoffet fra, vi har lovlige kilder som leverer ren modafinil. Andre som tar det på ulovlig vis har kanskje kilder man ikke helt kan stole på, man bestiller det fra internett, og man kan aldri sikkert vite hvor det kommer fra eller hva det er.

Forskningen har dessuten så langt ikke vist hva de langsiktige virkningene er. Hverken om det vil fungere i lang tid på samme måte som ved første bruk, eller om det er noen risiko knyttet til det, forteller de.

– Du gjorde det innenfor trygge rammer. Du fikk ikke lov til å dra fra stedet etter at du hadde tatt det, og før vi var sikre på at stoffet var på vei ut av kroppen. Du hadde dessuten tilgang på – og kontakt med medisinsk personell dersom noe skulle ha skjedd med deg.

Forsker på pasienter med kognitive problemer

Professor James Rowe og professor Barbara Sahakian forsker ikke mest på friske, men særlig på pasienter som har kognitive problemer.

– Målet med å teste modafinil er da å finne måter for å bedre livskvaliteten- og funksjonen deres på. Man kan da analysere risikoen opp mot fordelene ved å ta medisinene.

Men for friske personer å bruke det i studiesammenheng, for eksempel, er ikke forskerne positive til.

Etterspørselen etter modafinil og andre prestasjonsfremmende midler går helt klart opp, og stadig flere bruker det, forteller forskerne i Cambridge.

– Konkurransenivået i samfunnet generelt har bidratt til dette, forteller de.

Årsaken er at det kreves mer for å komme inn på de beste studiene, det forventes å jobbe lange dager i enkelte bransjer og det er blitt en slags ubalanse mellom tiden man bruker på arbeid og fritid, mener professor James Rowe.

– Er det juks?

– Men er det juks å bruke modafinil i studiesammenheng? spør Emma.

– Det er en seriøs, etisk problemstilling, fordi mange som ikke ønsker å ta det kan etter hvert føle seg presset til å ta det for å nå opp på samme nivå som andre som faktisk tar medikamenter, forteller professor Sahakian.

– Det er jo heller ikke sikkert de får en bedre utdanning på lang sikt av å ta disse midlene, legger Rowe til.

Sahakian trekker også fram langsiktige, etiske utfordringer rundt bruken av prestasjonsfremmende midler.

– Hva om forsikringsselskapene etter hvert krever at ansatte som driver nattarbeid eller annen form for ugunstig turnus må ta piller? At dersom du gjør en feil på jobb nattetid, og ikke har tatt alle midler for å unngå det – så vil de ikke forsikre deg?

Både Rowe og Sahakian ønsker imidlertid at myndighetene bruker tid og ressurser på å finne ut hvorvidt det bør bli lovlig å bruke modafinil til andre bruksområder enn i dag.

– Slik at den ulovlige bruken går ned, avslutter Sahakian.

Emma Clare Gabrielsen tok testene i Cambridge som en del av dokumentarserien «Innafor». Du kan følge med på arbeidet med serien på sosiale medier og på nrk.no/innafor.

Se dokumentarene på NRK TV