Her er skrekkscenariet e-sjefen frykter

– Hva er skrekkscenarioet du absolutt ikke vil ha på din vakt?

Det er antageligvis et spørsmål som hjemsøker alle etterretningssjefer i verden med jevne mellomrom.

NRK har stilt det til den nye sjefen for militær etterretning i Norge, generalløytnant Morten Haga Lunde.

Etterretning og verdens kjedeligste ord

Det er nemlig ikke marerittscenarioer som opptar det meste av Lundes eller resten av etterretningstjenestens tid. Det er bjørnen i øst og verdens kanskje kjedeligste ord.

– Forutsigbarhet.

Det ligger så langt fra populærkulturens definisjon av etterretningsvirksomhet som man kan komme, men det er musikk i Lundes ører.

For ham gir forutsigbarhet trygghet. Utfordringen ligger i at Lundes fremste ansvar og oppgave er å forsvare Norge mot ytre trusler og fiender.

Og at verden der ute har utviklet seg til å bli alt annet enn forutsigbar.

På flere plan.

Blant annet på grunn av utviklingen i Russland.

Da kan det være nødvendig å flekse muskler.

Norske F 16 på vingene for å avskjære russiske fly

Lunde ville aldri sagt det slik. Når det gjelder Russland kaller han det viktigheten av dialog, diplomati og det «å vise fasthet».

– Det er viktig å kjenne naboen sin. Diplomati og dialog er like viktig som å være militært til stede. Samtidig må vi vise fasthet og være konsekvente i våre handlinger.

– Hva legger du i å vise fasthet?

– At vi gjør og viser at vi gjør det vi har sagt at vi kommer til å gjøre. At vi er tydelige på grensen, at vi er tydelige i våre operasjoner og at vi er åpne på det vi gjør. Det kan for eksempel være øvelser, sier Lunde.

Han sitter i oppholdsrommet på 333-skvadronen på Andøya etter et Orion-tokt fra Bodø. Rett før overvåkingsflyet landet for å plukke opp e-sjefen landet to F 16 jagerfly. Oppdraget var å avskjære russiske fly langs norskegrensen. De gjør det mellom 50 og 70 ganger i året.

Fasthet.

Forutsigbarhet.

Russland er én av hovedprioriteringene til norsk militær etterretning. De senere årene har kjempen i øst gjort flere overraskende manøvre i det geopolitiske spillet som vestlig etterretning ikke har klart å forutsi.

Bjørnen moderniserer og viser tenner

Fra midten av 2000-tallet hadde vestlige makter og russiske styrker felles øvelser. Det samarbeidet eksisterer ikke lenger etter at Russland viste at de var villig til å bruke militær makt på Krim-halvøya.

Dét og det faktum at Russland gikk inn i Syria-krigen overrasket vestlig etterretning.

Det var uforutsigbart.

– Uforutsigbarhet er like vanskelig å håndtere for oss når det gjelder Russland som andre veien.

Lunde trekker frem to utfordringer når det gjelder Russland.

For det første har de et militærsystem som er fornyet og modernisert. De har evne til å reagere på forskjellige situasjoner med konvensjonelle våpen og styrker i det Lunde kaller «det store bildet på verdensarenaen».

I klartekst betyr det at Russland har vist evne og vilje til å gå inn i militære konflikter utenfor Russland, som for eksempel i Syria. Det gjør at landet markerer seg som en del av internasjonal politikk og diplomati, og en spiller på verdensscenen.

Det signaliserer også at Russland ikke ønsker at USA og vesten skal være enerådende når det gjelder å påvirke retningen forskjellige land skal ta.

– Vi tror også det handler om å vise seg frem militært. De viser evnen til å forflytte seg inn i Syria og etablere en luftkampanje. Vi ser også bruk av konvensjonelle nye presisjonsvåpen som de vil vise frem, og at de kan sette sitt preg på internasjonale konflikter i fremtiden, sier Lunde.

Den andre utfordringen er den politiske utvikling i Russland der president Vladimir Putin, etter Lundes mening, trekker kjempelandet i negativ retning.

– Putin fremstår som del av et lukket miljø. De er ikke innenfor det vi vil kalle demokratiske prosesser, han legger begrensninger på pressen, han styrer en økonomi i forfall og han agerer mot vesten med å skape et ytre fiendebilde. Det er bekymringsverdige utviklingstrekk for et land som Russland.

– Vanskeliggjør denne uforutsigbarheten e-tjenestens arbeid?

– Ja i den forståelse at det er vanskelig å lese intensjon.

– Hva tror du blir russernes neste steg?

– Det er et godt spørsmål som alltid er fremme i en e-tjeneste, men jeg har ikke noe godt svar på det.

– Tenker du på det?

– Ja.

Her er skrekkscenarioet Lunde ikke vil ha på sin vakt

Det er nå spørsmålet om skrekkscenarioet popper opp. For til tross for fokuset på Russland, og til tross for at naboen vår har blitt mer uforutsigbar, er det ikke her Lundes frykt ligger.

Eller som han sier det selv:

– Jeg har ikke noe tro på en invasjon fra Russland i Norge i dag. Det som er bekymringsverdig er at det ligger moderne kapasiteter og evne her, og de har vist vilje til å bruke det.

– Hva er skrekkscenarioet du absolutt ikke vil ha på din vakt?

– Det går mer i retning av terror og at vi som etterretningstjeneste ikke skal klare å beskytte Norge mot truslene som kan komme i terrorsporet.

– Da tenker du på noe lignende som det som skjedde i Paris?

– For eksempel.

– Hva gjør dere for å hindre at det skjer?

– Vi samler informasjon og prøver å få kunnskap om terrorbevegelsene. Vi samarbeider også med partnere for å dele informasjon. Nå tror jeg ikke det er noen umiddelbar trussel mot Norge, men for IS og Al Qaida er vi et legitimt mål ettersom vi er med i koalisjonsarbeidet mot de to organisasjonene.

– Er det en vanskelig jobb gitt at vi er et lite land og derfor har en liten etterretningstjeneste?

– Det gjør det krevende å følge med i det brede spekteret, og det er her samarbeid blir så viktig.

– Hvordan tror du trusselbildet blir ett år frem i tid?

– Vi kommer fremdeles til å ha fokus på Russland. Vi kommer fremdeles til å diskutere terror. Vi skriver i årets rapport at vi ikke ser noen reell endring i Midtøsten, så det kommer vi også til å diskutere.

– Blir du motløs?

– Nei, ikke motløs, men det understreker at vi må være skjerpet og ha fokus på de utfordringene vi står overfor.