Kristian Syverud tilbake i skrekkens hus.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Her er han tilbake i skrekkens hus - 70 år etter krigen

LILLEHAMMER (NRK): Kristian Syverud (f. 1925) er i villaen «Trararo» i Lillehammer for første gang siden 1945. – Jeg har aldri orket å komme tilbake hit, sier han.

Det tyske sikkerhetspolitiets avdeling i Lillehammer var en av de meste brutale i landet under krigen. Det såkalte «KDS Oslo - Aussendienststelle Lillehammer» opererte i store deler av Hedmark og Oppland, og hadde hovedkvarter i Trararo.

Skulle advare mot tyskerne

Kristian Syverud blir snart 90 år, men er fortsatt sprek. For folk i Lillehammer, har det vært et sus av uhygge når Trararo er blitt nevnt, så også for han.

– Derfor er det første gang på 70 år at jeg er er her, sier Kristian. Han ser seg rundt i det forfalne huset, og litt etter litt kommer minnene tilbake.

Han var 19 år da han tidlig i 1945 hørte at sikkerhetspolitiet var på jakt etter kjente av ham i Lillehammer. Han gikk inn i huset til familien og ropte at «nå kommer tyskerne!», men da var huset allerede omringet. Kristian ble tatt til fange og tvunget med pistol til å bli med på letingen etter motstandsmannen Erik Sæther, som Kristian kjente.

– Vi kjørte avgårde i en Mercedes, og jeg villedet dem så godt jeg kunne, sier Kristian. Han ble deretter satt i en celle i kjelleren på Trararo.

Kristian Syverud minnes avhørene

AVHØRSROMMET: Minnene fra avhørene i 1945 strømmer på når Kristian Syverud besøker Trararo for første gang siden krigen.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Avhør i Trararo

Villaen hadde celler i kjelleren og avhørsrom i 2. etasje. Kristian satt først i en celle i kjelleren, deretter ble han ført opp til avhør. Der var tyskeren Josef Groth, SS-Sturmscharführer og Kriminalsekretär, og nordmannen Egil Henry Nilsen.

– Groth møtte meg i hvit genser, der begge ermene var flekket av blod, sier Kristian. Det var jo veldig «morsomt»!

Gestapo mistenkte ikke 19-åringen for å være motstandsmann. Derfor ble han ikke utsatt for alvorlig tortur.

– Men Nilsen hadde støvler med jernbeslag i tuppen, og for å få ut mer av meg, sparket han meg i leggene. Det var hans måte å gjøre det på.

Boka «Nådeløse nordmenn - Gestapo» av Erik Veum viser til flere hendelser der Groth og Nilsen sammen torturerte og mishandlet norske fanger.

– Jeg svarte så lite jeg klarte, men jeg kunne tysk. Derfor var det litt morsomt for meg da Groth mente jeg var den dummeste nordmann de hadde avhørt.

Brutal tortur mot slutten av krigen

Kristian Syverud var heldig. Han ble ikke utsatt for alvorlig tortur av tyskerne og nordmennene som jobba i sikkerhetspolitiet. Det ble derimot studenten Tore Øverlie fra Lillehammer. 4. april 1945 ble han arrestert, mistenkt for å ha rømt fra plikttjeneste i Norges Arbeidstjeneste.

Det er Egil Henry Nilsen som gjennomfører dette avhøret i Trararo, skriver Eirik Veum i sin bok. Nilsen vil vite hvor 21 navngitte personer befinner seg. Øverlie nektet. Da begynte mishandlingen. Ifølge boka «Nådeløse nordmenn - Gestapo» slo Nilsen Øverlie en rekke ganger i hodet med knyttneven, mens han ropte at «moren din skal ikke kjenne deg igjen etter dette!». Trolig hadde de bundet Øverlie til en stol. Deretter ble han slått over lårene med en geværkolbe.

Kristian Syverud så Øverlie da han kom tilbake til fengslet på Suttestad i Lillehammer.

– Lårene hans var hovnet opp og kanskje 30 centimeter i diameter, sier Kristian.

Tore Øverlie ble sittende i varetekt og overført til Grini fangeleir 4. mai, bare fire dager før freden kom.

Det er dokumentert mishandling og tortur i Trararo mot mange andre nordmenn i krigsårene.

Kristian Syverud har ikke vært tilbake i villaen siden krigen.

TILBAKE: Kristian Syverud i rommet han ble avhørt i.

Kristian til Grini fangeleir

Kristian Syverud satt fanget i leiren på Suttestad i Lillehammer, deretter i fengsel i Hamar, og til slutt i Grini fangeleir. Der var han i en måneds tid før freden kom. Han har flere minner derfra.

– Vi ble beordret til utearbeide, blant annet på flyplassen Fornebu. Men jeg fikk dysenteri, og kunne ikke arbeide. Jeg måtte ta avføringsprøver, og da fant vi ut av vi kunne dele på prøvene. Dermed ble flere «syke» og kunne ikke arbeide, sier Kristian.

Han forteller også at de ble mishandlet på forskjellige måter av Gestapo. Blant annet måtte de stå 10 centimeter fra en vegg med ansiktet mot veggen. Slik måtte de stå i timesvis uten å røre på seg og uten å snakke.

– Dersom vi rørte på oss eller falt sammen, ble vi slått av vaktene. Jeg var ung og i god form, men jeg vet ikke hvordan det gikk med de eldre, sier Kristian.

FANGELEIR: Oppstilling av fanger på Grini.

FANGELEIR: Oppstilling av fanger på Grini.

Foto: NRK

Sprit og amfetamin

Flere av de som jobba i sikkerhetspolitiet, brukte store mengder brennevin og benzafinyl (amfetamin).

– Det var vanlig å bruke amfetamin for å bli mer utholdende. Dette gjaldt på begge sider under krigen, sier historiker Tore Pryser.

Under rettssaken forklarte Arne Brænd at han kunne ta opptil 20 tabletter med amfetamin hver dag, samtidig som han drakk brennevin. Dette skjer blant annet under avhør så seint som 2. mai 1945, der blant andre den 25 år gamle Milorgsjefen Egil Bakke fra Ringsaker ble arrestert og mishandlet. Brænd vet da at krigen snart er over og at han har tapt.

CELLER I KJELLEREN

CELLER I KJELLEREN: Her i kjelleren i Trararo satt 19-åringen Kristian Syverud fengslet før avhør.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

De som jobba i sikkerhetspolitiet i Lillehammer

I hovedkvarteret Trararo jobba det både tyskere og nordmenn, blant andre Sturmscharführer og kriminalsekretär August Stuckmann (f. 1910), nevnte Josef Groth (f. 1906), Egil Henry Nilsen fra Hamar (f. 1925), Jardar Oddgeir Høvik fra Kristiansand (f. 1922), Arne Brænd fra Ringsaker (f. 1920), Per Oppegaard fra Stange (f. 1925) og Arne Braa Saatvedt fra Meråker (f. 1922).

FANGET: Per Oppegaard og Arne Braa Saatvedt

FANGET: Per Oppegaard (20) i genser og Arne Braa Saatvedt (23) i anorakk prøvde å stikke av i fredsdagene. De ble tatt i Rendalen i Hedmark. Saatvedt ble henrettet fem måneder seinere.

Foto: Privat samler

Da kapitulasjonen var et faktum, stakk Saatvedt, Brænd og Oppegaard av i en Mercedes til Rendalen i Hedmark, der de ble arrestert. Arne Braa Saatvedt ble henrettet på Akerhus 20. oktober 1945, fire dager før Quisling. Det skriver professor Tore Pryser i Gudbrandsdal krigsminnesamling (1999).

August Stuckmann stakk av og gjemte seg med tysk menig uniform på Dombås. Han fikk også dødsdom. Mange tyskere som blant annet jobba for Gestapo, prøvde å gjemme seg i fredsdagene. I alt ble rundt 100 tyskere som gjemte seg i tyskerleirene i Lillehammerområdet, tatt i flere razziaer 26. juni 1945.

Lagmannsretten som tok for seg krigsforbrytelsene, gikk for fulle hus i «Banken» i Lillehammer i oktober 1946.

«Trararo» rives 2015

En entreprenør kjøpte eiendommen med villaen Trararo. Huset har vært i sterkt forfall siden krigen. På grunn av grumsomhetene som skjedde i huset i årene 1940 til 1945, har mange lillehamringer ønsket at huset skulle rives.

I rivingstillatelsen til kommunen har Riksantikvaren følgende bemerkning: «Bygningen er verneverdig, både som arkitektur og som en historiefortellende bygning med sin funksjon som Gestapo-kvarter under 2. verdenskrig. (...) og Trararo ville ha gitt historisk dybde og opplevelsesrikdom til lokalmiljøet. Trararo har åpenbar lokal og regional kulturminneinteresse.»