Forsker på designlaks

Den spesialdesignede laksen som forskerne bruker til menneskeforsøk, har mindre miljøgifter og lavere omega-3-innhold enn laksen som selges i butikkene.

– Uetisk og lite tillitvekkende, mener forskere NRK har snakket med.

– Meget nyttig, mener de som står bak.

45 millioner fra oppdrettsnæringen

I disse dager presenterer Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) sine resultat fra FINS, et forskningsprosjekt som skal finne ut om det å spise fisk gir oss bedre helse.

– Dette er Norges største enkeltsatsing på sjømat og helse. Jeg tror dette prosjektet vil bringe oss et skritt videre når de neste kostholdsrådene skal gis, forteller Ingvild Eide Graff, forskningsleder ved NIFES.

Resultatene herfra vil være med å danne grunnlag for våre fremtidige kostholdsråd. Prosjektet er kraftig sponset av oppdrettsnæringen gjennom Fiskeri og havbruksnæringens forskingsfond FHF med 45 millioner kroner.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Lakseeventyret»
• Les også: Har filmet sjøørreten i fem år og gjort oppsiktsvekkende funn
• Les også: – Jeg så på at de ødela rekefeltene mine

Ser kun etter positive effekter

Det spesielle med prosjektet er at forskerne ifølge utlysningen kun skulle finne de positive effekten av fisken, ikke de negative. Forskningen skulle også bidra til å fremskaffe salgsargumenter for fisk.

– Vi har hatt så mye fokus på giftstoffer i fisken, at vi nå ville prioritere de positive effektene, sier Hans Petter Næs, kommunikasjonssjef i FHF. Vi ser imidlertid at formuleringene ikke er heldige, og ville formulert oss annerledes i dag.

– Hvorfor vil dere at forskingen skal føre til nye salgsargumenter for fisk?
– Ja, det er jo slik at alle dokumenterbare positive effekter av sjømat er positivt, det vil også kunne brukes i markedsføringen i salg av produktene og fremming av produktene, det er korrekt.

– Underlige formuleringer, sier Arvid Hallen, forskningsrådets direktør om utlysningsteksten.

Han reagerer særlig på formuleringen om at forskerne skal lete etter positive resultat av det å spise fisk. Men teksten er godkjent av hans egne folk i Forskningsrådet.

– Dette prosjektet har vi tatt opp med FHF i etterkant, sier Hallen.

Han hevder at de har tatt lærdom av denne saken og at de nå har en klarere holdning til betydningen av uavhengig forskning.

FHF endret tekst

Ingvild Eide Graff var den som søkte på utlysningsteksten og fikk forskningsoppdraget i 2012. Hun er forskningsdirektør ved NIFES, vårt nasjonale institutt for sjømatforskning.

– Vi tok raskt tak i problemstillingen du reiser, og blant annet på bakgrunn av våre innspill har FHF nå endret på teksten på sine hjemmesider. Vi har aldri fulgt oppfordringen om kun å lete etter positive sider ved fisken i vårt prosjekt.

– Er det ikke noe som heter man finner det man leter etter?
– Ja, men da er man ikke en god forsker, parerer Eide Graff.

Designerlaks

Da NIFES skulle gjøre forsøk på mennesker, fikk de skreddersydd laksen de skulle bruke. En laks med mindre marine oljer i seg.

Denne designerlaksen inneholder lavere nivåer med marint omega-3, og noe mindre innhold av miljøgifter som dioksiner og dioksinlignende PCB, enn laksen som selges i butikkene i dag.

Designerlaksen har forskerne ved NIFES gitt til barn og ungdommer i Tyskland og i Norge, og testet om barna får bedre prestasjoner etter å ha spist mye fisk i tre til fire måneder.

– Foreløpig ser det ut for at skoleelevene som spiste fisken vi har gitt dem, skårer bedre på noen konsentrasjonstester enn de som ikke gjorde det, men det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner, sier Eide Graff.

Resultatene publiseres neste år, og kan også benyttes når våre fremtidige kostanbefalinger skrives neste gang.

Kritiske forskere

NRK har intervjuet flere forskere om metoden og de karakteriserer den som uetisk og lite tillitvekkende.

– Hvordan kan vi få kostholdsråd basert på forskning som er gjort på en laks som ikke finnes i butikkene, men en spesialdesignet laks, spør barnelegen Anne-Lise Bjørke Monsen ved Haukeland Universitetssykehus.

Hun stiller spørsmål ved om en slik praksis er etisk forsvarlig.

– Det kan sammenlignes med at et farmasøytisk firma gjør studier med den rene versjonen av sitt medikament, men selger den skitne versjonen av medikamentet på markedet, mens de de neste 10 årene forsøker å forbedre sine produksjonsrutiner, sier Bjørke Monsen.

Meget nyttig forskning

Forskningsdirektør Eide Graff mener tvert om at designerlaksen er nyttig.

– Vi fikk skreddersydd denne fisken i 2013, med tanke på at den skulle ligne mest mulig på fisken som selges i butikkene i fremtiden. Det tar fire år å gjøre disse studiene, og i den perioden har fiskeproduktene fått et annet innhold på grunn av gradvis overgang til mer plantebaserte oljer i fiskeforet, sier Eide Graff.

Hun forteller at butikkfisken i dag inneholder litt mer marint omega-3, og litt mer miljøgifter enn den fisken de har forsket på.

– Designlaksen og butikklaksen er derfor tilnærmet like, mener forskningsdirektøren.

Russernes advarsler og norske anbefalinger

I 2006 foregikk en heftig forsker-kamp om hvor mye giftstoffer det er i laksen. Russiske forskere hadde funnet for mye farlige tungmetaller i laksen, og stoppet all import.

NIFES direktør Øyvind Lie rykket ut og forsikret forbrukerne om at laksen er trygg og sunn, og anbefalte oss å spise minst to måltid fet fisk ukentlig.

Samme år ledet Øyvind Lie og NIFES et stort forskningsprosjekt i EU. Et av målene var å se på hvilken effekt fet fisk har for gravide kvinners helse. Men da NIFES skulle sette i gang studiet rettet mot gravide, valgte de å redusere innholdet miljøgifter i forskningsfisken.

– Det er de gravide som er mest sårbare for fremmedstoffer og dioksiner, sa Lie den gang.

Doble budskap

Professor Bjørn Bolann ved klinisk laboratorium på Haukeland sykehus mener disse to budskapene ikke går i hop:

– Det er underlig at Øyvind Lie ved NIFES på den ene siden kunne anbefale norske kvinner å spise mer laks, mens de samtidig måtte spesialdesigne en laks med lave nivåer miljøgifter, for å kunne gi dette til gravide som deltok i forskningsprosjektet, sier han.

– Dette kan jo tyde på at laksen i butikken ikke burde anbefales til gravide i Norge, sier Bolann.

Avviser dobbeltkommunikasjon

– Det er ingen motsetning mellom å si at to måltider i uken er trygt, og at NIFES valgte å redusere innholdet av uønskete stoffer i forsøkslaksen, sier Øyvind Lie.

Han mener det var tilfeldig at studien pågikk samtidig med diskusjonene omkring to måltider feit fisk i uken.

– Studien var planlagt lenge før, presiserer han.

Han sier at dagens laks er tilnærmet lik den laksen de brukte i forskningen på kvinner i 2006.