Forbudt eggfrysing

– Det er her vi plukker ut eggene.

Penny Wayne Claire Kembba står ved siden av en gynekologstol i Stockholm, på besøk hos Mats Brännström, en internasjonalt anerkjent forsker, professor og overlege.

– Du ligger der, vi plukker ut eggene med en ultralydstav. Så tar en sykepleier hånd om eggene dine i slike rør.

– Har du den nålen? For det er det jeg merker at jeg er mest redd for, spør Penny.

– Det er en tynn, tynn nål, sier overlegen.

Brännström henter fram nåla. Den ser enorm ut, pakket inn i en pakke som er like lang som armen hans.

Han kaster ett blikk på Pennys sjokkerte ansikt, før han forsikrer om at det bare er tuppen man skal stikke med.

– Sliter med å forstå hvorfor det ikke er lov

Penny har laget Innafor-dokumentaren «Baby på is», der hun undersøker fenomenet sosial eggfrysing. Hun er selv i slutten av 20-åra og vurderer å fryse ned sine egne egg, som en forsikring mot framtidig barnløshet.

– Jeg kan fryse eggene mine om jeg vil, men ikke i Norge. Jeg sliter med å forstå hvorfor det ikke skal være lov, sier Penny Wayne Claire Kembba.

I dag er tilbudet forbeholdt kvinner som skal gjennom en behandling som ødelegger eggene, for eksempel strålebehandling. Men Penny er langt fra den eneste som vurderer dette, uten å være syk.

Mange kunne også tenke seg å fryse ned egg når de er på det mest fruktbare, for eksempel for å tilpasse fødsel i forhold til karriere, til man har bedre råd, eller har funnet seg en kjæreste. Det er dette som kalles «sosial eggfrysing».

I forbindelse med dokumentaren har NRK spurt norske kvinner om deres holdninger til å få barn, og eggfrysing.

I undersøkelsen, som ble gjennomført med hjelp av Norstat, svarte tre av ti kvinner mellom 20 og 29 år at de kunne tenke seg å fryse sine egne egg.

Se dokumentaren «Innafor: Baby på is»:

– Dette vil ikke norske kvinner finne seg i

– Dette legger seg på toppen av andre ting hvor kvinners selvbestemmelse har blitt svekka. Nå tror jeg norske kvinner har fått nok, sier Tuva Moflag, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Å tillate eggfrysing for friske kvinner, så lenge man betalte selv, var ett av forslagene som lå an til å få flertall da bioteknologiloven skulle revideres denne våren.

Men så gikk KrF inn i regjeringen, mot at de fikk vetorett for endringer av bioteknologiloven.

– Vi har en regjering som har vært ute og oppfordret kvinner til å føde flere barn. Da må vi gjøre dette så enkelt som mulig for kvinnene. Og det å kunne lagre sine egne egg, for egen regning, til et senere tidspunkt, det er en av de tingene som helt klart bør være lovlig, sier Moflag.

Eggfrysing er tillatt i en rekke andre europeiske land, som Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Italia og Spania.

Moflag mener det norske lovverket henger etter:

– Utvilsomt. Vi ser at veldig mange norske kvinner reiser til utlandet for å få hjelp der. Det viser at det norske lovverket og det man tilbys i den offentlige norske helsetjenesten ikke møter behovene til norske kvinner i dag i det hele tatt.

– Tabubelagt tema

Da Penny Wayne Claire Kembba var tolv år, lagde hun en liste over alt hun skulle få til i livet sitt.

– Jeg skulle kjøpe meg leilighet innen jeg var 22, møte mannen i mitt liv innen jeg var 24, han skulle fri når jeg var 26, vi skulle gifte oss når jeg var 28 og et halvt.

– Jeg klarte å kjøpe meg leilighet da jeg var 21, og fikk fast jobb da jeg var 26, men på kjærlighetsfronten har jeg faila.

Hun hadde planlagt å få barn før hun var tretti, men som singel og mer opptatt av karriere enn bleieskift, innser hun at det ikke kommer til å skje.

– Å bli tante har gjort meg helt sikker på at jeg vil bli mamma. Men hvis jeg finner en å få barn med først om ti år, vil jeg fortsatt få det til da, undrer hun.

Vi har vært i kontakt med flere friske norske kvinner som har gjennomført nettopp det Penny vurderer, men ingen ønsket å stå fram med navn for å fortelle om sine erfaringer.

– Det er jo fortsatt et tabubelagt tema. Fordi det er ulovlig, tror jeg mange automatisk tenker at det ikke er bra, forteller en av kvinnene anonymt.

Hun er 30 år, og skal fryse eggene sine senere i år. Hun syns det er uforståelig at dette ikke er tillatt for friske kvinner i Norge.

– Det er hårreisende at staten skal ha så mye å si i min reproduksjon, som er et ekstremt personlig valg. Folk vet best selv når de skal ha barn, og hva som passer for deres familiesituasjon og liv.

To barn og egg på frys

Vi må til Sverige for å treffe en som vil fortelle åpent om eggfrysing. I nabolandet vårt har single kvinner hatt muligheten til å fryse ned eggene sine siden 2011.

Penny møter Ida Fahl i kirken der hun jobber som kirkemusiker. Det er fire år siden hun gikk igjennom prosessen med sosial eggfrysing. Da var hun 36 år og singel.

– Jeg tenkte: Nå har jeg fast jobb, jeg har et hjem, jeg har en bil, jeg er ferdig utdannet. Alt er klart for en familie. Men jeg har ingen familie.

Hun forteller at hun gikk på en smell som 27-åring, som førte til at hun var sent ute med å tenke på barn.

– Jeg traff veggen. Og jeg visste at jeg måtte bli tilstrekkelig hel, før jeg kunne ta neste steg i livet. Jeg visste at jeg ville ta det steget, men jeg visste ikke når jeg ville være klar for det.

– Var det vondt å ta ut eggene?
– Ja, det kjentes. Men jeg tror smerteopplevelsen er ulik fra person til person, også vet man at det tar bare ti minutter.

– Og det føles som det er et helt liv siden.

– Ja, det gjør det? På grunn av barna?
– Ja. Det har hendt så utrolig mye siden da.

Hjemme hos Ida er dagens middag spagetti og kjøttsaus.

– Det er bra barnemat, slår hun fast.

For familien hun lengtet etter, er endelig på plass.

– Er begge barna fra eggfrysning?
– Nei! De har kommet naturlig. Det finnes egg i fryseren fortsatt.

Midt i eggfrysingsprossesen møtte nemlig Ida mannen i sitt liv, som hun har fått to barn med.

– Helt ærlig, jeg trodde jo ikke at jeg skulle treffe noen. Når man ikke har gjort det når man er 36 ...

Fordi Ida hadde egg i frysebanken, bekymret hun seg mindre for at den biologiske klokka skulle ødelegge for barnedrømmen.

Men denne muligheten er altså forbudt i Norge. Hvorfor er det sånn?

Et forsvar for den biologiske klokka

KrF blokkerte det som trolig var et stortingsflertall for sosial eggfrysing da de gikk i regjering. Venstre og Frp var opprinnelig positive til en lovendring:

– Frp synes jo at våre innbyggere i størst mulig skal få lov til å bestemme over sin egen kropp, derfor er vi liberale i bioteknologispørsmål, sier helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen.

Hun sier at de ønsker å tillate eggfrysing for friske kvinner, men at det viktigste for Frp var å sikre at alle som har et medisinsk behov for å fryse ned egg får muligheten og slipper å betale selv.

Regjeringspartner KrF er derimot veldig klare på at de mener dette fremdeles skal være forbudt.

Geir Jørgen Bekkevold, som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, frykter at å åpne for eggfrysing vil føre til at kvinner presses til å vente med å få barn.

– Mange utsetter graviditeten på grunn av utdanning og karriere til det såkalt «passer». Kanskje det presset blir enda større, sier Bekkevold.

Ifølge vår Norstat-undersøkelse vil norske 20-åringer gjerne ha barn, helst to eller tre.

Samtidig er det mye som skal på plass først. Rundt åtte av ti kvinner i 20-årene vil ha ha egen bolig, gode permisjonsrettigheter, en god jobb og være ferdig med utdanning før de vil ha barn. Enda flere krever god økonomi.

Men aller viktigst er det å finne noen å stifte familie med. 95 prosent svarer at de må ha riktig partner før de ønsker barn. Og det tar jo tid å få på plass alt dette.

– Hvis man ikke har klart å bli gravid innen eggene er for gamle, må man bare godta det?
– Det er sånn situasjonen har vært til nå. Det er jo naturlige prosesser, naturlige biologiske årsaker til at man kan få barn eller ikke. Spørsmålet er hvor langt staten skal gå for å hjelpe til, sier Bekkevold.

Et annet spørsmål er om den biologiske klokka virkelig tikker så fort som mange tror?

– Ikke stress

– Jeg tror det er en del myter om hvor store sjansene er for å bli gravid, sier lege og forfatter Ellen Støkken Dahl.

Sammen med Nina Brochmann har hun gjort stor suksess med boka «Gleden med skjeden» som blant annet handler om kvinners fertilitet. Legene mener norske kvinner har mye bedre tid enn de tror.

– Mange tror at fertiliteten synker brått etter 30 år, men det stemmer ikke, forteller de.

– I løpet av et år klarer over 9 av 10 kvinner under 27 år å bli gravide. De yngste er klart mest fertile. Men forskjellen er liten frem mot midten av 30-årene. Også senere klarer de fleste å bli gravide på gamlemåten. Åtte av ti kvinner mellom 35 og 39 lykkes med å bli gravide i løpet av ett år.

– Fryser du eggene dine, vil du mest sannsynlig ikke trenge dem, fordi du vil klare å bli gravid på egen hånd, slår Dahl fast.

Dahl påpeker at det heller ikke er risikofritt å hente ut egg.

– Alltid når man gjør medisinske inngrep, er det en risiko for infeksjoner, blødninger, og her også at eggstokkene blir overstimulert.

Gjennomsnittlig er altså sjansen for å bli gravid god langt opp i 30-årene. Men et gjennomsnittstall er ingen garanti for hvilken holdbarhetsdato dine egg har.

Hvis kvinnene i din familie fikk barn eller kom i overgangsalderen sent, har du bedre odds. Men kvaliteten til eggene synker uansett dess eldre de blir.

Det øker blant annet faren for misdannelser hos fosteret og spontanabort.

– I en dansk studie fant man at 12 prosent av alle graviditeter hos kvinner mellom 25 og 29 år endte i spontanabort. Hos kvinner over 40 år gjaldt det halvparten av alle graviditeter, forklarer Dahl.

Lukrativ butikk

På fertilitetsklinikken i Sverige sier Mats Brännström at det aller beste er om folk skaffer seg barn når de er under 30 år.

– Da hadde man ikke hatt disse problemene, sier han.

Han sier at eggene til Penny er i den perfekte alder for å fryse dem ned.

– Man pleier å si at 28 til 33 år er idealtiden.

Mange norske kvinner kommer ifølge Brännström til Sverige hvert år for å fryse ned eggene sine som en slags eggdonasjon til seg selv i fremtiden.

– Vi behandler rundt 25 norske kvinner i året, og til sammen på klinikkene som gjør dette i Sverige, tror jeg det er over 100 i året, sier Brännström.

Han forteller at det koster minst 36.000 kroner å hente ut og fryse ned egg. Trenger man mange runder med hormonbehandling for å få hentet ut nok egg blir det fort mye dyrere.

I tillegg betaler man 1000 kroner i året for å ha dem lagret.

– Det er ganske bra rekruttering av kunder, da, hvis flere og flere fryser ned eggene sine. Da blir det flere som bruker prøverørsbefruktning, påpeker Penny.

– En backup

Eggene i fryseren har nemlig ingen verdi før man får assistert befruktning, med alle hormoner og kostnader det medfører.

Selv om svenske Ida Fahl nå har fått to barn på gamlemåten, angrer hun ikke på at hun tok seg råd til å fryse egg for egen regning.

– Har du penger, så bruk dem, er hennes råd til andre som er i samme situasjon.

Eggene får bli værende på fryselageret til hun fyller 45. Som en reserveløsning.

– Jeg beholder dem. De er jo en backup, ler hun.

Interessert i mer om samme tema? Hør «Her og nå» sin podkast her, som handler om at kvinner føder for få barn. Har damene glemt at det er noe som heter biologi, eller er det et resultat av likestilling?