Finansierer studiene med nettflørt

Svein Helge Lending (51) er fra Solund ytterst i Sognefjorden. Han er leder på skipsverftet og kjenner flere som har funnet kona si på nettet.

Han tar imot NRK Brennpunkt i huset han har overtatt etter besteforeldrene. Et lite småbruk uten dyr.

Han byr på fiskekaker i brun saus og saft. Han er beskjeden, åpen og forteller om hvor vanskelig det er å treffe noen der han bor.

– Jeg skulle gjerne hatt en person i livet mitt. Når du har kommet opp i min alder og er fra en liten plass, er det ikke mange steder en kan gå ut og treffe noen. De fleste er jo gift. Det er lettere for oss å bruke nettet, forteller han.

• Les kronikk: Ofre for nettdating-svindel er ikke mer naive enn andre
• Test deg selv: Dater du en nettsvindler?
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Love-Hurts.com»

Mange interesserte kvinner på nett
Damene han har truffet på norske sider virker ikke interessert i å flytte til Sognefjorden. Derfor søker han etter kone i utlandet.

Da han opprettet en profil på datingsiden Natasha Club, raste det inn brev fra hundrevis av interesserte damer. Men det var Tanya han falt for. De har brevvekslet i en måned, og nå har han avtalt å treffe henne i Ukraina. Reisen dit tar til sammen 15 timer med ferge, fly og taxi.

– I det siste brevet skrev hun at det hadde vært fint med en veranda å ha frokosten på. Gjerne ut mot hav eller sjø. Jeg svarte at det er ikke er så mye jeg kan love, men en veranda skal vi få til, sier Svein Helge med et smil.

Reiser til Ukraina på date
Broren hans traff sin kone på nettet. Hun er fra Nigeria, der de giftet seg. Hun flyttet til Solund og bor et steinkast unna. Det er ellers langt mellom naboene der Svein Helge bor.

Det er heller ikke mange klesbutikker. Derfor kjører han via Bergen, for å kjøpe ny garderobe og fikse seg på håret.

Han håper det går bra denne gangen, for det er ikke første gang han har vært i Ukraina på date. I Odessa har han vært én gang, i Kiev fem ganger og i Poltava én gang. Det har så langt ikke klaffet, og én av damene møtte ikke engang opp. Han brukte dagene som turist i byen, før han reiste hjem.

Finansierer studiene med kjærlighetsbrev

Poltava i Ukraina er en universitetsby. Det bor rundt 50.000 studenter i byen, som er på størrelse med Bergen. Men det er vanskelig å få seg jobb. Bortsett fra i datingindustrien.

I Poltava er dating på nett blitt en viktig næring. Tretti datingbyråer gir gode muligheter for engelskyndige studenter som vil tjene penger ved siden av studiene.

For språkstudenten Maryna Kolesnyk (19) er brevskrivingen en god mulighet til å praktisere engelsk.

Får hjelp av kjæresten
Maryna skriver kjærlighetsbrev på vegne av sju forskjellige profiler. Hun kjenner ingen av kvinnene det er bilde av på profilene, og må ta fantasien til hjelp når hun kommuniserer med utenlandske menn.

– Jeg forestiller meg at jeg skriver til kjæresten min. Han hjelper meg også å skrive brevene til menn fra forskjellige land.

– Hvor kommer mennene fra?

– De er fra mange land, fra USA, England, Norge, Skottland, og andre.

Maryna Kolesnyk og Alexandra Fedorchenko kjenner hverandre fra før. De vil bare ha en kopp te når vi møter dem på en kafé, påstår de spiser for mye og er på diett. De to slanke språkstudentene bruker mye tid på studiene.

Kjenner ikke kvinnene de skriver for
Alexandra sluttet som brevskriver fordi det tok bort fokus fra studiene og fordi byrået hun jobbet for var såpass lite at hun ikke syntes hun tjente nok penger.

Hun tar oss med hjem til den nedslitte leiligheten hun bor i, en skranglete busstur unna byen. Her pleide hun å sitte i favorittpysjen mens hun skrev og chattet på vegne av åtte profiler, på flere forskjellige datingsider, deriblant Natasha Club.

– Jeg logget inn og svarte på alle spørsmålene og meldingene fra menn som skrev til meg. Så limte jeg inn et ferdigskrevet introduksjonsbrev til alle som er online. Etter at jeg hadde sendt mange meldinger åpnet jeg chatten, satte på et automatisk system som inviterte menn til chatterommet, og ventet til noen ville svare.

Hun kjente ingen av kvinnene hun skrev for, men visste noe om bakgrunnen deres.

– Jeg måtte bruke fantasien mye, fordi jeg bare visste om noen deler av livene deres. Jeg fant på ting de kunne ha til felles med mennene, så de ble interessert, forteller hun.

En milliardindustri

Hver gang Svein Helge Lending vil åpne et av brevene han får fra Tanya, må han betale 55 kroner. Prisen for å lese et brev fra de mest populære damene på Natasha Club er 150 kroner. Når han vil se video eller chatte går taksameteret også raskere.

Når Svein Helge kommer fram til Poltava har brevene fra Tanya, og utgiftene til oversetter, sjåfør og reise kostet ham 17.000 kroner. Det er småpenger i den internasjonale datingindustrien, som omsetter for flere titalls milliarder kroner i året.

Svein Helge har aldri snakket direkte med Tanya, de har kun hatt brevkontakt. Det er bare oversetteren han har snakket med på telefon.

Redd for å bli lurt
Ifølge avtalen han har gjort skal en sjåfør plukke opp Svein Helge på flyplassen, for å kjøre Svein Helge til et møte med Tanya samme kveld. Sjåføren møter som avtalt, men oversetteren har en ny beskjed: Tanya er sliten og vil vente til i morgen.

– Det blir noe helt annet å se en person i virkeligheten, enn det man ser på bilde og det man føler på gjennom brev … Så jeg er veldig spent, sier Svein Helge.

– Er du redd for å bli lurt?

– Ja, en har jo i bakhodet at en kan bli lurt, sier Svein Helge.

– Brevene viser interesse
Selv om han har vært på noen bomturer tidligere, tror han det blir annerledes å møte Tanya.

– Det er noe i brevene hun skriver, en helt annen interesse, i måten å formulere seg på og spørsmålene. Ut fra det så virker hun mye mer interessert. Andre jeg har kommunisert med, har ikke interesse i det hele tatt. Spør du om noe, så får du egentlig lite svar.

Svein Helge har kjøpt gaver til Tanya og til foreldrene hennes. Han har skrevet at et NRK-team er med på reisen, noe Tanya har sagt er greit. Men det første møtet på Uavhengighetsplassen i Poltava skal bare være mellom dem, uten kamera.

– De fleste profilene er falske

Alex Pinto har laget en business i Poltava av å hjelpe menn som mener at de er lurt.

Ifølge Pinto tilhørerer en liten andel av profilene på datingnettstedene kvinner som er genuint interessert i å treffe en mann.

– De som kommer til ekteskapsbyråene fordi de faktisk ønsker å bli gift, og vil ha hjelp til å finne en mann, det kan være 20 prosent eller færre, hevder Pinto.

Singel søkende kvinne er gift

Pinto viser fram en profil på datingnettsiden Poltava City Meeting. En vakker 25 år gammel kvinne opplyser at hun er singel og ønsker å komme i kontakt med menn mellom 26 og 65 år.

Men når han søker opp den samme kvinnen på det russiske alternativet til Facebook, VK.com, står hun oppført med sivilstatus gift. Han finner også bilder fra bryllupet hennes.

Mange måter å bli lurt på
De som leter etter kjærligheten på nett kan bli lurt på mange forskjellige måter. Mellom de ekte profilene er det mange som gir seg ut for å være noe annet enn de er:

• «Golddiggers», som later som de er interessert for å få påspandert reiser og dyre gaver.
• Kvinner som kommer til ekteskapsbyrået, der de blir sminket, stylet og fotografert. Etterpå er det en «oversetter» som mailer og chatter med mennene, uten at kvinnen på bildene er involvert.
• Falske profiler der bildene er hentet fra internett, der det ikke finnes noen kvinne, og hele hensikten med profilen er å tjene penger på brevvekslingen.
• Svindlere som er på datingnettsiden for å finne folk de kan lure for penger.

– Ukrainske kvinner ønsker det beste

Selv om Alexandra Fedorchenko aldri har snakket med kvinnene hun skrev kjærlighetsbrev på vegne av, tror hun mange ukrainske kvinner kan være interessert i å finne en mann på nett. Hvis mannen er bra nok.

– Kvinnene kan ha profilene liggende ute på nett lenge. De kan gå på date med menn her i Poltava mens «oversetteren» leter etter deres fremtidige ektefelle i Europa eller USA, forteller Alexandra.

Når en mann ønsker å møte kvinnen han brevveksler med, sender «oversetteren» informasjon om mannen til kvinnen, så hun eventuelt kan velge å møte ham.

– Møtte kvinnene du skrev for noen av mennene som kontaktet dem på bakgrunn av det de leste og så på fra nettsiden?

– Du vet, ukrainske kvinner ønsker det beste. Hvis hun har et barn er hun kanskje mest opptatt av at mannen kan skaffe dem en god fremtid, mens en ung og vakker kvinne vil finne en mann som er så kjekk som mulig, og så rik som mulig, sier hun.

– Eldre menn blir lettere lurt
Alexandra tror enkelte yngre menn får mistanke om at de blir lurt, men at eldre menn ikke vet nok til å bli mistenksomme.

– De forstår ikke at det kan være noen andre enn kvinnen på bildet som står bak. Jeg tror ikke de kan forestille seg hvordan systemet fungerer.

Alexandra får se profilen til Tanya, som Svein Helge håper på å få møte. Hun slår raskt fast at det enten er en oversetter som skriver for kvinnen på bildene, eller at det er ekteskapsbyrået som har laget en falsk profil med sexy bilder.

– Sex selger. Det er sikkert mange menn som skriver til henne. Menn i Europa er veldig naive, sier hun.

Drømmedama trekker seg

Tanya møtte aldri opp til avtalen med Svein Helge. Etter å ha ventet lenge forsøkte han å ringe oversetteren, men der kom bare til mobilsvar.

Da han sjekket på nettsiden til Natasha Club, fant han en beskjed fra Tanya.

– Tanya følte seg ikke komfortabel med at det kanskje ville være kamera der, og så dro hun i tvil mine intensjoner, om jeg var der for å lage en film eller for å møte henne.

– Jeg har jo vist at jeg er seriøst interessert, fordi jeg har reist den veien, Jeg hadde forventet at hun skjønte det, sier Svein Helge.

Han forsøker å overbevise henne om at hans eneste ønske er å møte henne, og at TV-teamet fra NRK ikke kommer til å filme eller være med på møtet.

Hvert brev koster penger
Den eneste måten han kan kommunisere med Tanya på, er fortsatt bare på e-post gjennom byrået.

– Må du betale når du nå kommuniserer med henne?

– Ja, via den nettsida må jeg betale. Sju og en halv dollar per brev som jeg åpner.

Det er mange aktører i Øst-Europas datingindustri, og vanskelig å si hvor store summer norske menn svindles for. Men hvis de 8000 nordmennene på Natasja Club åpnet ett brev om dagen vil dette byrået alene tjene 150 millioner kroner i året på norske menn. Dette er en form for svindel som sjelden eller aldri blir anmeldt til politiet.

– Man viser ikke så veldig stor interesse når man ikke kan spandere en time, og treffe noen som har reist i flere dager. Det samsvarer i alle fall ikke med den interessen som de skriver om i alle brevene, sier Svein Helge.

– Det er nok et økonomisk motiv der, legger han til.

– Har du noen plan B?
– Nei. Jeg har ikke det. Den planen må vi lage etter hvert.