Fikk hjelp fra fengsel til frihet

André har fått femten dommer for blant annet innbrudd, fyllekjøring og vold. Inkludert vold mot politiet. Da han sist kom ut av fengsel for halvannet år siden, hadde han ikke jobb og ikke noe sted å bo.

Foreldrene var døde. Bestemoren han vokste opp hos hadde flyttet på sykehjem. Samboerforholdet over elleve år var slutt. Mens han satt inne hadde barnevernet tatt over omsorgen for de tre barna.

Da han slapp ut trengte André et sted å bo og hjelp til å sortere gjeld og økonomi. Og han trengte en jobb.

I nesten to hundre år har man visst at den første tiden i frihet er spesielt risikabel. Mange skulle hatt hjelp i overgangen fra fengselet til samfunnet. Når gjengangeren Jan nå slipper ut fra Ullersmo har han ingenting å gå til.

Barna motiverer

André åpner døren og viser vei inn til den kombinerte stuen og soverommet i den lille kommunale boligen.

To elger i solnedgang pryder veggen over sofaen. Han beklager at han ikke har vasket stuevinduet, der sollyset forsøker å trenge gjennom gardinene.

André forteller om et eksplosivt temperament i ungdommen. Han har røkt hasj. I tjueårene hang han med en gjeng.

Da han fikk samboer og barn holdt han seg på riktig side av loven i over ti år.

Bruddet var tungt. André gav blanke i alt. Begynte å ruse seg igjen.

– Før hadde jeg unger og kone. Nå må jeg slåss for ungene og er gjeldsslave.

Nå er André 47 år og har litt samvær med barna. Samarbeidet med barnevernet synes han er bra. Etterhvert håper han å få mer kontakt med ungene.

Mens vi sitter i stuen og prater, ringer en nabo på døren for å bomme en røyk. André inviterer gjerne venner på middag. Innimellom en og annen pizza, lager André seg norsk husmannskost. Men han lager den ikke helt fra bunnen av, slik bestemoren gjorde.

Vanskelig løslatelse

I flere tiår har det kommet planer og politikk som skal hjelpe domfelte med å leve lovlydige liv.

Mye handler om å få fengslene, kommunene og alle etatene til å samarbeide i overgangen mellom fengselsliv og hverdagsliv. Idet en innsatt har sonet ferdig og går ut porten er det kommunene som har ansvaret.

Det er kjent at folk som sitter i fengsel sliter mer med rus og psykisk helse enn resten av befolkningen. Flere kjenner bare kriminelle miljøer.

Mange har ikke noe sted å bo. Mange har verken studier eller arbeid å komme ut til. Det gjør det utfordrende å starte et nytt og bedre liv i frihet.

- Aldri opplevd maken

Asker kommune bestemte seg for å ta ansvaret på alvor. Lederne i kommunen hadde lenge sett behovet for å følge opp fengslede innbyggere.

For drøyt to år siden satte de sammen et team med tre rådgivere. De skulle sørge for gode overganger.

Fengselsteamet følger opp innbyggere som løslates fra fengsel. De jobber tett sammen med boligkonsulent og Nav, og tjenestene for psykisk helse og rus.

Noe av det første de tre gjorde, var å legge bort strategiene og skrive sin egen enkle rutine.

Oppskriften er å finne en løsning. Og gjøre det som trengs.

Før han slapp ut, ringte André selv til Asker kommune. Fengselsteamet besøkte ham i fengselet for å finne ut hva han trengte.

– Jeg satt der, så kommer det et team. Fra Asker kommune til meg. Aldri opplevd maken før!

André rister på hodet og ler av den uventede hjelpen.

Han blir rørt når han forteller hvordan teamet ordnet opp for ham. De andre innsatte trodde knapt på ham.

– De ble helt sjokkert da jeg fortalte om dette teamet. Det hadde de aldri hørt om. Noen var notoriske kriminelle som var trygda og hadde bolig. For andre var det hospits som venta. Alle vil jo slutte. Bli nyktre. Få et annet liv.

I en seng fra IKEA

Like før André ble en fri mann, ordnet kommunen en bolig med stue, bad og kjøkken. Her kan han få bo en stund.

En kar fra den frivillige organisasjonen WayBack hentet André og hans fire søppelsekker med eiendeler i porten.

Like før han ble sluppet ut hadde fengselsteamet vært på IKEA og handlet det mest nødvendige til leiligheten. Sengen stod ferdig skrudd sammen i et hjørne av stuen.

På kjøkkenet var to av hver på plass. Kopper, asjetter, skåler og middagstallerkener. I skapet stod to kjeler og en stekepanne. I skuffen lå to kniver, gafler og skjeer.

– Det er viktig å ha et sted å sette vekkerklokka. Legge seg i egen seng. Ha komfyr og kjøleskap, så jeg kan lage mat. Dette har jeg bare fått, alt sammen, sier André.

Han peker rundt i stuen. På et lite bord står lysestaker og pyntefigurer. På veggen er to settekasser. På gulvet står et par svære høyttalere. Alt sammen har han fått av kjente.

Bare å gjøre det

Rådgiverne i Asker forteller at det egentlig ikke koster så mye å hjelpe løslatte tilbake til samfunnet.

De kjente til de gode politiske planene. Alt som var skrevet og snakket om. Nå ville de bare gjøre.

– Grundig hjelp tidlig er billigere, og gjør at innsatte raskere kommer i arbeid og kan betale skatt. Da er bolig viktig å ha klar.

Det sier Katrine Lund som leder fengselsteamet.

Hun mener hjelpen er med på å forebygge både ny kriminalitet og overdoser. Det kan være utfordrende å komme rett fra en institusjon med måltider og orden, til et fritt liv med egne valg.

Samtidig understreker Lund og de to andre rådgiverne at den som sitter i fengsel også må ta initiativ, slik André gjorde.

Oppskriften til Asker kommune er enkel. De besøker innbyggeren i fengselet. Finner ut hva som trengs av hjelp med bolig, økonomi og helse. Så loser de folk gjennom systemet.

Noen trenger hjelp til å skaffe seg jobb eller utdanning. Mange trenger et nytt nettverk utenfor murene.

– Hvert enkelt menneske som løslates har sin historie. Ingen behov er helt like. Vi må finne ut hva som skal til for at akkurat du kan mestre livet ditt så raskt som mulig, sier Katrine Lund.

Rådgiverne følger opp og koordinerer hjelpen for andre innbyggere som også strever. Ifølge Asker kommune handler det om å se muligheter. Og deretter å ordne det som trengs i de sårbare overgangene.

Ofte gir de mobilnumrene sine til den løslatte, for å være tilgjengelige. Ingen har misbrukt tilliten.

Lammende frihet

André hadde sittet over to år i fengsel da han ble løslatt sist. Han hadde flere dommer og noen bøter han sonet for.

– Inne i fengsel er alt ordna. Bare å åpne munnen, så får du mat. Skal ikke tenke selv. Første gang jeg hadde penger og gikk i butikken, ble jeg helt lamma.

Overgangen fra rutinene i fengsel til å klare seg selv, var stor.

– Det var over et år siden jeg hadde hatt egne penger. Det var helt merkelig å se produktet og velge det sjøl. Oi, kan jeg ta den? Tok meg en is, jeg, sier André og ler rått.

Katrine Lund i kjenner godt til den opplevelsen fra andre løslatte.

– Mange har ikke evne til å ta beslutninger. Det er en voldsom overgang å komme rett fra fengsel til IKEA.

Lund ser at det kan virke som luksus, men forklarer at det ikke er lett å ordne noe uten sertifikat, bil, bankkort og penger.

Rett i jobb

Etter soningen trengte André også arbeid.

Igjen tok fengselsteamet noen telefoner. De ordnet et møte med organisasjonen Second Chance, som hjelper folk å få en ny sjanse i arbeidslivet.

Med svennebrev i lommen fikk André raskt jobb som håndverker.

Lønnen gjorde at han en stund klarte å betale bolig og utgifter selv. En del penger går til gjeld for barnebidrag og moms.

Men noen måneder etter at vi sitter i sofaen første gang, ble André sykemeldt. Så mistet han jobben.

Neste gang vi møtes i stuen til André, er den nye kjæresten hans med. André forteller om en episode som skjedde i sommer. Om en ny siktelse for politivold.

– Urettferdighet er det verste som finnes, sier André for å forklare hvorfor politiet, særlig de som ikke kjenner ham, provoserer ham.

– Jeg beskytter alltid kvinner, barn og eldre.

Det nye livet er satt på vent. Han må trolig sone igjen. Kanskje en måned.

Tiden bruker han på kjæresten og husarbeidet, og på å lufte en venninnes hund mens hun er på sykehus.

Lønnsom hjelp

De tre rådgiverne i Asker skulle gjerne sett at det ble brukt flere ressurser før folk blir kriminelle.

Teamet snakker engasjert om barnevernet, og alle barna man ikke får hjulpet. Om konsekvensen av dårlige omsorgsbetingelser. Men at det alltid finnes mulighet til å snu.

Gjengen i Asker har flere gjengangere på listen sin. De følger dem likevel opp. Flere av gjengangerne får mer orden på livet sitt neste gang.

– Disse har ofte ikke noe nettverk. Det er ikke alltid noen tar den telefonen og spør hvorfor de ikke har levert det de skulle, møtt opp til en samtale eller betalt den regningen, sier Lund.

De tre rådgiverne ønsker seg flere overgangsboliger, som gjør det enklere å følge opp. Og de skulle gjerne hatt bedre samarbeid med fengslene.

Ofte er taushetsplikten en utfordring, og fengslene har begrensede ressurser. Det er mye som må ordnes.

– Noen ganger må man bare gjøre det. Gå i gang. Det handler om livskvalitet. Og det er holdningen i Asker kommune. Vi får litt orden på ting. Gir en person å forholde seg til, sier Katrine Lund.

I dag har de 21 navn på listen over innbyggere som sitter i fengsel, eller allerede er løslatt, som de følger opp.

Rådgiverne er fornøyd med at ledelsen i Asker kommune våger å prøve noe nytt.

– Det handler om holdninger. Det systemet vi bruker ligger i alle kommuner. Det er bare å velge å jobbe sånn, sier Lund og får støtte av sine kolleger.

Når André har sonet igjen, skal han fortsette der han slapp. Skaffe seg arbeid. Ta vare på ungene.

– Jeg er en sånn som bare vil jobbe mest mulig. Helst hver dag, sier André.

Til sommeren håper han å få tilbake lappen. Drømmen er startlån og egen bolig, slik han hadde før.

– Er jo en stolt mann, da. Vil ikke ha sånn Nav-garanti for å bo. Må klare meg sjøl, og så komme i gang, avslutter André, før han går for å henge opp nyvasket tøy på tørkestativet.

André er ikke det virkelige navnet til personen NRK har snakket med.