Fanget av spillet

Både Norsk Tipping og de internasjonale gamblingsselskapene vil ha nordmenn på kroken og tjene penger på dem. Via nettet kan du i dag spille når som helst og hvor som helst.

Om få dager skal Stortinget vedta Norges fremtidige pengespillpolitikk. Hvordan skal Norge verne de pengespillavhengige fra å spille bort store verdier på nettgambling?

Atle Vestvik (42) har betalt en høy pris for sin avhengighet til nettgambling.

– Dette har kostet meg et ekteskap. Det har kostet hus og hjem. Én ting er at jeg ble straffet. Men at de rundt meg ble også straffet. Det er det som er verst.

Norge har dobbel så mange pengespillavhengige som nabolandet Danmark. Likevel finnes det i dag ikke noe vern mot å ruinere seg på de utenlandske nettselskapene. Atle er én av 35.000 pengespillavhengige som er et lett bytte for de utenlandske nettspillselskapene.

– Hvorfor spiller du, Atle?
– Hadde jeg visst hvorfor jeg gjør det, hadde jeg jo aldri gjort det.

– Du blir så hekta at du stenger verden ute, og går inn i en ubeskrivelig tilværelse. Du begynner å manipulere og trøste deg med at snart kommer den store gevinsten. Da vil alt løse seg. Men så kommer du til et punkt der pengene ikke betyr noe.

• Les/hør NRK P3s dokumentar «Spilleren»
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Fanget av spillet»

En impulsforstyrrelse

Siden 80-tallet har pengespillavhengighet vært definert som en impulsforstyrrelse. Ifølge internasjonale diagnosesystemer er spillavhengighet en lidelse som dominerer pasientens liv slik at sosiale, yrkesmessige, materielle og familieforhold skades.

Ifølge Rune Mentzoni, pengespillforsker ved Universitetet i Bergen, er nettkasino det farligste spillet:

– Det er én kategori av spill som går veldig tydelig igjen i de rapportene man har fra behandlingssteder, og hjelpelinjer. Det er nettkasinoene, hovedsakelig hos utenlandske operatører.

Det har både med hurtigheten og spillets psykologi å gjøre forklarer Mentzoni:

– Psykologisk sett så kommuniserer spillet til deg med fanfarer og lyder og tall som blinker. Da er det lett å bli lullet inn i en stadig vedvarende operasjon der du spiller og spiller.

Tall fra Hjelpelinjen viser at både spillere og deres pårørende opplever nettkasino som det mest problematiske spillet. Poker og Oddsspill følger etter som de verste og mest avhengighetsskapende spillene.

Hekta hos Norsk Tipping

Atle Vestvik ble fristet til å starte med pengespill av Norsk Tipping. Alle reklamen fra det statlige spillselskapet provoserer ham.

– Det begynte med en vanlig tippekupong. Da Norsk Tipping startet med Oddsen gikk jeg over til å spille på det. Også vant jeg litt store gevinster. Så balla det på seg, forteller Atle.

Norsk Tipping har siden 1948 hatt monopol på pengespill. Samfunnet har tjent 132 milliarder kroner på nordmenns spillelyst de siste 70 årene. Det er penger som har gått til å finansiere idrett, kultur og frivillighet.

Atle liker dårlig koblingen mellom pengespill og finansieringen av de gode formålene.

– Du er så hekta og fokusert på bare å spille. Jo mer du vant, jo mer vil du vinne. Jo mer du tapte, jo mer satset du. Tapte du mer og mer, og du lånte bare mer og mer.

I oktober i fjor ble den månedlige makstapsgrense hos Norsk Tipping senket til 20.000 kroner. I løpet av ett år kan man ikke tape mer enn 240.000 kroner. Men før innsatsgrensen ble nedsatt kunne man spille bort en million kroner årlig hos Norsk Tipping.

En spiller kunne for eksempel satse 60.000 kroner i måneden på Liveoddsen, pluss 10.000 kroner i måneden på andre nettbaserte spill.

– Det er mange som skal få det til å høres ut som det er så fint og flott, men de er ute etter pengene de også.

Folkets spilleselskap

Norsk Tipping når sine to millioner kunder via 3600 nærbutikker. All reklame på TV, kino og på sosiale medier kommer i tillegg. De siste tre årene har Norsk Tipping i snitt brukt 400 millioner kroner årlig på markedsføring for å stimulere nordmenns spillelyst.

– Når du går inn i en butikk vil lottoen ligge foran deg. «Nå er gevinsten oppe i den summen». Det er nok til å starte folk det også, sier Atle som hele tiden må kjempe mot sin spillelyst.

Men Norsk Tipping har ingen planer om å ta foten vekk fra gasspedalen.

– For oss handler det om å være relevante for målgruppene. Nå er det stadig flere medier vi må være på. Vi skal jo være folkets spillselskap. Da må vi jo være der folket er, forteller leder for kunde- og markedskommunikasjon Kristin Røe.

Et av målene er å hindre nordmenn fra å spille på de utenlandske selskapene.

– Det er viktig for oss å se hva som skjer på det i totalmarkedet. Pengespill er en kategori som vokser. Det er en utfordring for oss. For at vi skal kanalisere spillelysten til oss, er det viktig at vi har den posisjonen vi trenger, sier Røe.

Utenlandske nettsteder

Som de fleste pengespillavhengige, tapte også Atle de største summene hos de utenlandske nettselskapene. Til sammen sju millioner kroner. Og han spilte ikke bort bare lønna si.

– Det begynte for alvor på slutten av 90-tallet. Jeg søkte på et lån i Skandiabanken, og fikk 100.000 kroner innvilget. Jeg starta med å spille vekk det.

– Så tok jeg opp et tilsvarende lån i min fars navn, og spilte bort det også.

Foreldrene til Atle hjalp ham med å nedbetale spillegjeld i 2003. Men kort tid etter var han i gang med å spille bort nye summer. Til slutt måtte det en gjeldsordning til. Mens han betalte på den ble han kjent med sin ekskone.

Sluttet og sluttet

Atle giftet seg i 2006 og fikk to barn. Gjeldsordningen ble innfridd da begge var i jobb og sammen kjøpte de bolig i 2007.

– Da gikk livet rette vei, og vi hadde det bra.

Men Atle hadde begynt å spille igjen. Før den første ungen ble født i 2009 innrømmet han for sin ekskone at han hadde spilt bort flere hundre tusen kroner.

– Så var det samme mølla om igjen. Refinansiering og hjelp til å nedbetale spillegjeld. Få orden på ting.

Igjen var han fast bestemt på ikke å spille nettkasino på de utenlandske gamblingselskapene. Men han klarte ikke å holde seg unna. Samtidig ble ekskona gravid med barn nummer to.

– Jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule spillingen. Smålån og kredittkortgjeld begynte igjen å vokse.

I flere måneder kjørte han hjem i lunsjpausen fra jobben for å hente posten og gjemme bort alle purringene og inkassokravene.

Da ekskona kom hjem fra sykehuset med deres andre barn, hadde Atle igjen spilt bort mye penger.

– Jeg fortalte det den dagen hun kom hjem fra sykehuset. Jeg hadde spilt vekk en del hundretusener igjen. Det var den andre gangen hun fikk vite om det.

Dette var i 2012. I 2016 ble paret skilt.

– Da vi fant ut at vi skulle gå fra hverandre, var det noe vi bestemte sammen, forteller Atle og puster dypt for å holde igjen følelsene.

– Hun greide ikke å leve i uvissheten. Jeg vet jo ikke om jeg gjør det igjen. Du har unger og alt. Du må sikre de på en eller annen måte.

Da boligen ble solgt, var det lite penger igjen å hente, men Atle hadde fortsatt ikke mistet spillelysten. Han har hele tiden ønsket å sette en stopper for det hele, og beskytte familien mot spillegalskapen.

Vern mot nettgambling

Selv om Norsk Tipping har en makstapsgrense, finnes det i dag ingen vern mot å bli ruinert for spilleavhengige som gambler på utenlandske nettspillsteder.

– De som er avhengige går videre til utenlandske sider, for der er det ingen kontroll, sier Atle og etterlyser et sterkere vern.

Dette samsvarer med en undersøkelse Brennpunkt har utført blant pengespillavhengige, der 38 av 49 svarer at de vil gå videre til utenlandske sider dersom de når makstapsgrensen hos Norsk Tipping.

De 49 som har svart går enten på behandling hos Blå Kors eller deltar på gruppesamtaler hos Spillavhengighet Norge.

De utenlandske selskapene som ofte styres fra Malta er ikke underlagt norsk lov. De har ikke grenser for hvor mye en enkeltperson kan tape, og flere av dem har et rykte på seg for å utnytte spillere som taper store beløp.

– Jeg har utestengt meg fra alle nettgamblingselskaper, men mottar fremdeles reklame og tilbud fra dem, forteller Atle.

39 av 49 spilleavhengige forteller at de er kontaktet av selskapene etter å ha forsøkt å slutte. 23 begynte da å spille igjen.

Reklameomfanget

Gamblingselskapenes vilje til å tjene penger på nordmenn har aldri være større. Bare i 2016 brukte de 750 millioner kroner på å sende TV-reklame via 15 kanaler som sender fra utlandet. Deres sendinger er rettet mot norske seere, men underlagt lovgivning i Frankrike, Holland og England.

– Hvis du ser på en pause i en Champions League kamp, så kan jo seks av åtte reklamer være denne typen reklame. Så det er stort, sier Atle Hamar.

Som direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet har han i mange år har prøvd å bekjempe de utenlandske gamblingselskapene.

– Vi har jo et klart oppdrag fra storting og regjering at vi skal ivareta den norske modellen, og vi skal prøve å holde de som ikke skal være her ute av markedet de som ikke har lov til å være her.

Akkurat som pengespillselskapene er heller ikke TV-kanalene som sender reklamen underlagt norsk lov.

– De er så mektig at det nytter ikke å slåss mot dem. Da tenker jeg det er best med en lisensordning slik at norske myndigheter kan ha innsyn og føre en kontroll, foreslår spilleavhengige Atle Vestvik.

Pengespillavhengige er i dag fritt vilt for de utenlandske gamblingselskapene. De tilbyr pengespill til nordmenn via nettet uten tillatelse fra norske myndigheter, og har kapret 60 prosent av det norske markedet.

Alle forsøk på å stanse de utenlandske selskapene er mislykket. Likevel foreslår ikke regjeringen tiltak for å stenge dem ute. Heller ikke lisensieringen blir vurdert som et alternativ, slik som i Danmark.

De utenlandske selskapene har lenge ønsket seg et lisensregime på nettgambling styrt av norsk regelverk. Om få dager skal Stortingets kulturkomite legge fram sin innstilling om Norges fremtidige pengespillpolitikk. Men det er lite håp å spore i det politiske landskapet for de mest sårbare nettgamblere.

Umyndiggjøring

I 2015 tok Atle via en advokat kontakt med fylkesmann i Rogaland for å bli umyndiggjort. I dag kan han ikke ta opp lån.

– Det betyr alt. Det betyr at jeg ikke kan låne penger og spille vekk. Jeg kan ikke spille vekk mer enn det jeg har tilgjengelig på kontoen min. Det er den eneste medisinen jeg har for å passe på meg selv.

Atle har ikke mye igjen å tape. Han bor i en kjellerleilighet, og har mistet jobben. Ungene som han har delt ansvar for er lyspunktet i livet. For å kontrollere spillelysten går han til behandling hos Rogaland A-senter, og på gruppemøter hos Spillavhengighet Norge.

Broren Morten Vestvik er vergen hans.

– Som bror synes jeg jo at dette var spesielt i begynnelsen. Min oppgave er at jeg betaler alle regningene og overfører resten til mat og lommepenger til Atles konto.

Atle har 6000 kroner å leve av i måneden etter at regningene er betalt. Han må planlegge og tenke seg godt om før han skal ta seg en tur på byen. Hver eneste dag må han slåss mot spillelysten, og all reklamen fra Norsk Tipping og de utenlandske gamblingsselskapene.

Han velger å fortelle sin historie for å hjelpe andre.

Atle ser gamblingsreklamen rulle over TV-skjermen og rister hodet.

– Det kan jo ikke fortsette slik.