Elsa møter Kristian

Elsa møter sin overgriper

Elsa følte seg voldtatt, Kristian hadde en hyggelig kveld. Fire år etter møttes de for å finne ut hvordan det kunne gå så galt.

22. august 2015: 21 år gamle Elsa flyttet til Bergen for bare noen dager siden. Hun gleder seg til begynne å studere. Og det er hun ikke alene om.

Den varme sommerkvelden bobler av livslyst og forventninger. Gatene fylles av ivrige studenter, på vei inn i resten av livet.

TV, radio og aviser er tapetsert av flyktningkrisen og valget som bare er noen uker unna, men det får vente til i morgen.

Elsa skal på vorspiel med noen hun ikke kjenner så godt, sånn du gjør når du skal begynne å studere et sted langt hjemmefra.

Elsa som fersk student.

Elsa som fersk student

Elsa som helt fersk student

Her møter hun en hyggelig fyr. Han er lett å snakke med og tonen er god. Ikke noe mer. Hun håper han kanskje kan bli en ny venn, hun har ikke fått så mange enda.

Kristian er også i begynnelsen av 20-årene. Han kjenner litt flere i byen og har hatt noen friår etter videregående, men er som Elsa helt fersk student.

To helt vanlige unge mennesker møtes. Alt ligger til rette for en nydelig kveld, en sånn start på studielivet som de drømte om. Men slutten på sommerkvelden for fem år siden skal sette stygge spor for resten av livet.

Redd for å bli gjenkjent

Kristian heter egentlig noe annet. Å stå fram med sitt egentlig navn blir for mye. Han er redd for hvordan folk vil reagere hvis de får vite hva han gjorde.

– Jeg er redd for at folk skal se på meg på en annen måte. Og jeg er redd for hvem de skal fortelle det til.

Det letteste hadde jo bare vært å si nei til å fortelle. Men han føler det blir feil. Kristian vil fortelle sin historie, og svarte med engang ja til å stille opp.

Ikke for å sminke på det han gjorde, han vil fortelle alt. Han synes han skylder Elsa det, at han skylder seg selv det og ikke minst samfunnet.

Det var jo ikke sånn det skulle bli. Og den følelsen er han ikke alene om å ha.

1 av 4 har opplevd uønsket sex

Hva som er et seksuelt overgrep er nesten umulig å finne noen entydig definisjon på. En undersøkelse Nordstat har gjort for NRK programmet Innafor viser at blant folk i 20-årene, sier 27 prosent selv at de har hatt uønsket sex. Og kjønnsforskjellene er akkurat så store som du tror.

Men under en tredjedel av disse ser på det som skjedde som et overgrep.

Og for å gjøre det enda mer komplisert, viser tallene at bare 6 prosent selv mener de har utsatt noen for uønsket sex. Folk opplever altså disse situasjonene ulikt.

Undersøkelsen viser også at det stort sett alltid skjer med en de kjenner.

Det kan være en kjæreste, en venn eller bekjent, en de dater eller en de møtte den kvelden. Sånn som det var for Elsa.

– Vi skal ikke ha sex

Kristian og Elsa ender opp ute på byen. Det blir sent, uten at Elsa er spesielt full. Det eneste som står igjen nå er nattmat. Kristian er også med på det.

Etterpå vil han følge henne hjem. Elsa føler ikke det er nødvendig, det tar bare fem minutter å gå, men vil ikke nekte ham det siden tonen er så god.

Allerede nå sier Elsa klart ifra: De skal ikke ha sex. En klar beskjed, som Kristian husker godt.

– I løpet av hele denne kvelden ble jeg interessert i henne. Sånn som man blir, når man møter noen ute på byen. Jeg tenkte at selv om hun har sagt at det ikke kommer til å skje noen ting, så vet du jo aldri.

Kristian håper at ting kanskje snur, at hun egentlig er litt interessert, at det er noe Elsa bare sier.

– Dum som jeg var, jeg kan jo si det i ettertid. Det er jo lett å si.

Det blir sent og Kristians siste nattbuss går. Kan han overnatte? Elsa er egentlig ikke så gira på det, men lar seg overtale, han er hyggelig og praten går lett.

De legger seg i samme seng.

Senga Elsa og Kristian la seg i

Elsa vil ikke la denne fyren hun nettopp har møtt ligge på sofaen i jentekollektivet hun har flyttet inn i.

Samtidig gjør hun det helt klart igjen: De skal ikke ha sex. Tror han det, er det bare å stikke.

– Jeg var ganske stolt av at jeg klarte å si ifra så tidlig. Og være tydelig. Jeg følte jo egentlig at det tok det skumle fra situasjonen.

Helt greit, forsikrer han. Helt til lyset blir slått av. Da kommer hendene. Fram til nå husker Kristian og Elsa kvelden nesten helt lik, men slutten opplever de totalt forskjellig.

Elsas kveld: – Jeg fikk tårer i øynene

De begynner å kline litt. Elsa synes det er vanskelig å si nei, hun er redd for hvordan han vil reagere hvis hun sier fra.

– Det var sent på natta. Ingen jeg på en måte kunne rope på. Det var jo andre i leiligheten, men jeg kjente dem ikke da.

Etter hvert ligger hun bare helt stille og håper han vil gi seg. Kroppen fryser, blir stiv og urørlig. Hun hadde jo sagt at de ikke skulle ha sex. Etter en stund klarer hun å ta seg sammen og ber ham stoppe.

Kristian stopper, en liten stund. Men hendene kommer tilbake. Søker over kroppen hennes. Denne gangen helt inn i henne. Enda engang klarer Elsa å be ham slutte. Så snur hun seg med ryggen til.

Igjen stopper Kristian, men ikke lenge.

– Plutselig etter en liten pause begynner han å penetrere meg uten noe særlig forvarsel. Jeg vet at han ikke kom. Så lenge varte det ikke.

En siste gang må Elsa si stopp. Hun er streng nå og dytter ham bort. Denne gangen for godt, men det var for sent.

– Jeg fikk klump i halsen og tårer i øynene, men jeg lå bare der med ryggen til.

Hun tror ikke han ønsket å tråkke over grensene hennes, men det gjør det ikke mindre skummelt.

– Jeg tror han var kåt og tøyde grenser uten å tenke over hva det har av konsekvenser for meg.

Kristians kveld: – Du blir jo kåt når du ligger der

Hva som helt konkret skjedde i den sengen, er litt mer uklart for Kristian. Det er lenge siden, han hadde drukket og det var seint.

– Jeg hadde fått bli med henne hjem og kjemien var veldig god, sånn som jeg husker det. Vi hadde det gøy.

Kristian skjønner at ingenting av dette betyr at Elsa sa ja, men det var det han tenkte da.

– Jeg tenkte at bare fordi hun sier at det ikke kommer til å skje noe, så er det noe hun bare sier. Utfordringen min er å liksom få dette til, til tross for at det er en liten utfordring der. Det er så utrolig teit å si det nå, fordi det er så åpenbart at da burde jeg bare lagt den død.

Først ligger de i sengen og bare prater, om alt og ingenting. Det utvikler seg til kyssing, og Kristian prøver seg. Han begynner å ta på henne.

– Jeg fingret henne litt da, og det virket som det var helt naturlig respons på det, følte ikke at det var noe galt som skjedde på en måte.

Men så sier Elsa enda en gang at det ikke skal skje noe mer. Hun snur seg med ryggen til og de blir liggende inntil hverandre i skje.

– Og da husker jeg at jeg prøvde å gå inn i henne.

Elsa sier stopp igjen, stemmen er strengere. Det husker Kristian helt tydelig, også ble han irritert.

– Fordi jeg tenkte faen heller, dette gikk ikke som planlagt. Jeg syns det er helt motbydelig nesten å si det nå, men jeg husker at det var det jeg ble. Så sovnet vi.

De våkner sammen dagen etter. Elsa går på badet, mens Kristian kler på seg. Kristian tror alt er greit. I hans hode er tonen fortsatt god.

Da han gikk derfra, husker Kristian at han tenkte de ikke hadde hatt ordentlig sex. Han har aldri tenkt på Elsa som en av de han har hatt sex med. Men kvelden var fin, han hadde fått en klem da han gikk, og Elsa var en utrolig hyggelig jente.

– På dette tidspunktet skjønte jeg ikke at jeg hadde gjort noe galt.

Hvordan han kunne lese hele situasjonen så annerledes enn Elsa, har Kristian brukt mange timer på skjønne. Han er fortsatt ikke sikker på svaret.

– Du blir jo kåt når du ligger der, en litt full 20-åring som har vært på byen og tenkt at nå skal han få seg noe. Jeg tror at når du er i det øyeblikket så leter du på en måte mer etter de få tegnene på et ja, enn de tydelige tegnene på et nei.

Fem år etter den varme sommerkvelden ser han på dette som den verste kvelden i sitt liv.

– Det er min kropp

Morgen etter husker Elsa lite av. Men tiden etterpå er vanskelig. Hun prøver å fortrenge det som skjedde. Er redd det vil gå utover studiene hvis hun bruker for mye energi på det. Men det forsvinner ikke.

Det er vanskelig å være sosial, er bare ute en eller to ganger det første året. Da er det vanskelig å få venner som ny student.

Tiden etterpå var tung for Elsa.

Særlig når alkohol er involvert blir det vanskelig. Hun er redd for å være alene, og får nesten panikk hvis hun ikke vet hvor vennene er.

– Jeg lå ofte å gråt på grunn av det. Det er et seksuelt overgrep. Jeg samtykket ikke, og han fortsatte. Så det føles jo kanskje som en voldtekt, og uansett om det er brukt vold eller ikke så er det min kropp! Og den skal ingen egentlig få gjøre noe med, uten at jeg sier det er greit.

Elsa blir deprimert og sykemeldt av psykiske årsaker.

Ikke bare et offer

To år går, studier bestås. Men Elsa klarer ikke å følge vanlig studieprogresjon. Forholdet til menn er vanskelig.

Hun møter det som i dag er hennes samboer og far til hennes barn. Men hun avbryter flørtingen, hun trengte tid for å jobbe med seg selv. På andre forsøk går det.

Elsa skjønner at det som har plaget henne disse årene må anmeldes. Hun vil hindre ham i å gjøre det mot andre, at han skal skjønne at det har såret.

Hun har fortrengt navnet hans. Så det første hun gjør er å ta kontakt med dem som hadde vorspielet. De husker, han hadde fortalt at de hadde hatt sex.

Elsa anmelder. Avhøret er veldig tøft, men bra håndtert, av en vennlig politikvinne. Hun er lettet, men den følelsen varer ikke lenge.

Kort tid etterpå kommer det et brev i posten der det står at saken er henlagt, vurdert som ikke straffbar. Datert samme dag som den ble anmeldt.

– Det var kanskje det som var tøffest for meg. Jeg hadde på en måte lært å leve med overgrepet, men så følte jeg at staten ikke tok vare på meg i det hele tatt.

Et annet sted i byen får Kristian en telefon fra politiet om at han er anmeldt.

– Politiet spurte meg om jeg husket Elsa, eller om navnet sa meg noe. Jeg ble så redd at jeg sa først nei.

Ganske kjapt skjønner han at det ikke er noen vits å lyve, det er tydelig at de vet mye om kvelden deres. Redselen blir raskt til lettelse.

Beskjeden er den samme som Elsa fikk. Saken var henlagt.

– Jeg husker at jeg ikke greide å tenke på så veldig mye resten av den dagen. Jeg var litt lammet.

Så skyller #MeToo innover Norge. Grensene for hvordan vi kan oppføre oss når det kommer til sjekking og sex flyttes for alltid.

Mye av det vi før så på som uskyldige kommentarer, overivrig flørting og ting gjort på grunn av kåtskap og rus, er ikke lengre greit.

Tvilen rundt det som skjedde augustnatten for to år siden hadde plaget Kristian også før #MeToo, men det blir for ubehagelig å håndtere.

– Jeg ville beskytte meg mot meg selv. Så jeg prøvde å bare dytte vekk de tankene, det var jo så lenge siden.

Elsa klager, ting tar tid, men uten resultat.

August 2019: Kan vi møtes?

Fire år etter den skjebnesvangre kvelden sitter Elsa igjen med en tom følelse. Det er ingenting å hente i rettssystemet. Skal hun bare la det ligge, pakke det bort og forsøke å glemme det?

– Noen må si ifra. Myndighetene gjorde det ikke. Så da følte jeg veldig på at jeg må gjøre det. Jeg var redd for at han ikke skulle anerkjenne det som har skjedd, at han kanskje kom til å påstå jeg løy.

– Jeg visste jo med meg selv at jeg ikke gjorde det, men du tviler så mye på deg selv og lurer på om du har skyld i situasjonen.

Hun sender ham en melding på Facebook, på dagen fire år etter at alt skjedde.

23. AUG. 2019, 13:02

Elsa:Hei.
Du er vel klar over at jeg anmeldte deg i høsten 2017, noe som ble henlagt. Jeg tar kontakt med deg fordi jeg håper at jeg kan ha en samtale med deg om hva som skjedde og det jeg har på hjertet om det. Jeg hadde satt pris på om du hadde møtt meg. Vi kan gjerne møtes en offentlig plass, f.eks. rundt Lille Lungegårdsvannnet.

Svaret kommer nesten med engang:

23. AUG. 2019, 13:15

Kristian:Hei, ja, det er jeg veldig åpen for! Dette er noe jeg absolutt ikke har tatt lett på og som jeg nesten ikke har fått ut av hodet siden jeg fikk vite om anmeldelsen, så å få snakket litt om det hadde vært veldig deilig for meg også!
Kristian:Om du vil kan vi treffes snarest! Har et par ledige dager neste uke kan til og med treffes i dag om du ønsker det?

Elsa begynner å gråte midt på gaten i Bergen sentrum. Dette svaret kan ikke bety at han vil fornekte alt. Hun er lettet, men fortsatt utrolig spent på hva han vil si.

23. AUG. 2019, 14:18

Elsa:Så bra, takk. I dag passer ikke, men kan neste uke. Passer tirsdagen eller torsdag?
Kristian:Har forelesning fra 11-15 på tirsdag, men passer før eller etter det?
Elsa:Ja, kan gjerne ta det etter hvis det går fint. Har en liten gutt, så ikke alltid like lett å komme ut av huset tidlig.

Hva skjedde 23. August 2015?

År har gått, rettssystemet mener det ikke har skjedd noe straffbart. Likevel skal to sinnssykt nervøse unge mennesker møtes for å snakke sammen om den verste kvelden i deres liv. På en benk i en park i Bergen.

Samtalen starter trått, men Elsa begynner å fortelle om sin opplevelse av hva som hadde skjedd.

– Uheldigvis så kicket forsvarsmekanismen min litt inn. Så jeg var kanskje litt mer positiv, eller jeg smilte litt og det var litt latter innimellom, for jeg ble litt klein.

Kristian svarer med å si unnskyld, han skjønner ikke hvordan han kunne ha gjort det han gjorde, han trodde aldri at han kom til å være en sånn person. Han sliter også i dag med å skjønne det.

Kristian legger ikke skylden på noen andre enn seg selv. Men alt dette med sex var så nytt. Ingen hadde fortalt han hvordan han skulle oppføre seg når lyset ble slukket, og blodet var fult av hormoner og alkohol.

– Jeg tror det handler litt om hele kulturen du er i når du er 20 år. Du har ikke all verdens med seksuell erfaring, og hva gjør man som 20-åring, nettopp blitt student og mann? Du går ut, drikker deg dritings og tenker på å få seg noe. Det er jo veldig mye av det som går igjen når man er ung og dum og kåt.

Og da er det ikke så lett å skjønne hvor grensene går, og hva som er de rette signalene å se etter. Resultatet var at han endte opp i en situasjon der han ikke selv skjønte at han gjorde noe galt, før senere.

– Jeg blir kvalm av å tenke på at jeg ikke skjønte det.

Godt å si unnskyld

Midt i all skammen og angeren føles det godt at Elsa overhodet vil møte ham. At hun ikke hater ham så mye at hun aldri vil se ansiktet hans igjen.

At han fikk muligheten til å si unnskyld, selv om han vet at en unnskyldning ikke kan rette opp det som skjedde. Verken for Elsa, eller han selv.

– Jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg begynner å tenke at jeg har skadet meg selv også. Men selvfølgelig har det ikke vært lett. Og det er noe jeg tenker på daglig. Jeg får aldri helt fred fra det. Det er min demon som følger meg. Det må jeg leve med.

Portrett av Elsa som ser inn i kamera.

Fem år etter må Elsa fortsatt leve med konsekvensene av det som skjedde.

Foto: Gjermund Tornholm / NRK

Elsa er først og fremst lettet. Særlig fordi han sa unnskyld og tok på seg skylden for det som skjedde.

Da slipper hun å lure på om det var hennes skyld. Det var bekreftelsen hun hadde lengtet etter. Som hun ikke fikk gjennom anmeldelsene og rettssystemet.

– Jeg vet ikke om man kan snakke om tilgivelse. Han har gjort det han har gjort, og det er noe jeg kommer til å bære med meg. Det har hatt sine konsekvenser opp gjennom årene, og det vil alltid være der. Men jeg føler ikke et hat mot han, og det er veldig godt.

Se møtet mellom Elsa og Kristian i dokumentaren Innafor: Sex eller overgrep?

Når og hvordan blir sex til overgrep? Gisle møter mennesker som har fått grensene sine tråkket over - og de som har tråkket over dem.

Når og hvordan blir sex til overgrep? Gisle møter mennesker som har fått grensene sine tråkket over - og de som har tråkket over dem.

Flere artikler fra NRK Innafor: