Ekstreme arbeidsforhold for unge meglere

De står i veikrysset der Torshovgata krysser Vogts gate i Oslos urbane strøk. Rett nede i gata hadde Anders Rønn Skajaa sin første meglerjobb etter at han gikk ut fra meglerstudiet på BI i 2016. På samme kull gikk Anne-Cathrine Westby (27). Karrierene dere skulle gå hver sin vei, nå møtes de igjen.

– Her ligger Aktiv, Eie, Krogsveen, Eiendomsmegler1, DNB, Schala & Partners og Privatmegleren, alle sammen innenfor én kilometer. Det er ganske hardt å starte opp som eiendomsmegler i denne bydelen, sier Skajaa.

– Skjønner du hvorfor konkurransen er så hard, spør Westby og puster tungt ut.

Hun hutrer i det kalde, våte været, men blir likevel stående i lyskrysset og snur seg 360 grader rundt. Meglerkjedene ligger på rekke og rad oppover Vogts gate og bortover Torshovgata.

Hun var gårdsjente fra Drammen med bein i nesa. Hun var vant til å jobbe.

– Jeg har alltid likt konkurranse, jobbene jeg har hatt har vært konkurransepreget, gjerne innen salg. Det har tent meg, sier hun og poserer for fotografen.

Tettsittende klær viser at hun er godt trent. Hun er tidligere norgesmester i bodyfitness og konkurrer nå i utlandet.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Boligbobla»

– En kynisk bransje

Samtidig som Westby og Skajaa startet å jobbe som meglere, kom meglerkjedene i hardt vær, da Forbrukerombudet fant omfattende tegn på lokkeprising.

De hadde gått gjennom 1000 boligsalg hos de ti store meglerforetakene, og fant brudd på markedsføringsloven, eiendomsmeglerloven og meglernes egen bransjenorm.

Det kokte i boligmarkedet, alle midler ble tatt i bruk for å selge mest mulig. Men det kokte også mellom meglerne.

– Jeg unner ingen konkurransen innenfor meglerbransjen, det er en kynisk bransje. Jeg var heldig å ha gode kolleger på mitt kontor. Men konkurransen i forhold til de andre meglerkontorene var knallhard.

– Når du kom på befaring, kunne det ligge meglertilbud der fra en fem-seks andre meglerforetak. Da var det mange som brukte skitne grep, snakket stygt om andre meglere, forteller Westby.

Hver dag kjørte hun Mjøndalen–Oslo for å komme på jobb hos Notar.

Hun stod opp klokka fem for å komme før køen. Var ofte først på kontoret, kom hjemme klokka åtte om kvelden. Og var det visning var kveldene enda lengre.

De var det faktisk noen av. Som en av få unge meglere fikk hun noen salg i starten av meglerkarrieren. Men det hadde sin pris.

– Jeg slo aldri av telefonen, var på 24/7. Jeg var redd for å miste oppdrag. Jeg husker innimellom at jeg ble desperat etter å hvile, og slo mobilen på flymodus, forteller hun.

• Les også:
• Tidligere meglere får kjøpe uten budrunde – selger videre med enorm fortjeneste
• – Flere bør klage på megleren
• Megler anker «off marked»-dom

Ble syk av jobben

Anne-Cathrine Westby forteller at flere meglerforetak forventer at nyutdannede meglere kan skaffe 40 salg i året. På tross av de høye forventningene fra arbeidsgiver var realiteten få salg og en lønn man ikke kan leve av.

Hun tenkte jobb hele tiden og overalt. Arbeidskontrakten var tøff. Hun jobbet kun på provisjon. Ingen oppdrag, ingen lønn.

– Når jeg var i garderoben på Elixia, og hørte noen snakket om at de hadde en leilighet som skulle ut på salg, var jeg på og tilbød mine tjenester. På byen var det verre, hørte jeg noen i baren begynte å snakke om eiendomssalg, fant jeg en måte å komme i tale med vedkommende. Det er fælt å tenke på at man begynte å flørte med menn for å få et salg, sier Westby ærlig.

Hun synes det er på tide noen snakker om virkeligheten, det er mange som har det sånn, hevder hun, men de er redd for å snakke om det.

I sommer sa det stopp. Jobben gikk på helsa løs.

– Jeg hadde invitert mange gjester, som satt og koste seg i stua. Så kom en budrunde i gang, jeg måtte lukke meg inn på et rom og la gjestene klare seg selv. Da sa jeg til meg selv. Det er ikke verdt det.

Kontrakt uten lønn

Lyset skifter til grønn mann, igjen. Studiekameratene har stått lenge og pratet sammen i kulda, det er så mange minner som kommer opp, så godt å snakke med noen som har opplevd det samme.

Men borte i Torshovgata skal Anders Skajaa treffe en tidligere kollega som har visning på en leilighet. Den er snart over. De må komme seg over gata så lenge det er grønt lys.

Skajaa tar en stopp foran sin gamle arbeidsplass for å se hvilke boliger som er lagt ut for salg. Det går tregere i markedet nå, men det gjør det ikke nødvendigvis lettere for de unge.

For selv om det er flere boliger ute, er det fortsatt for mange meglere. Kunden velger de med erfaring. Hverdagen som møtte Skajaa ble derfor helt annerledes enn han hadde forestilt seg.

Faren hans er megler, han hadde et nettverk i Oslo og trodde han skulle komme raskt i gang. Slik gikk det ikke.

– Jeg hadde ikke ett eneste oppdrag mens jeg jobbet her, man blir jo desperat, forteller Skajaa.

Kontrakten han fikk var med en garantilønn de tre første månedene på 20.000 kroner. Han måtte låne penger for å klare seg. Utgifter til leilighet skulle betales sammen med studielån og livsopphold.

Men han ga ikke opp og gikk systematisk til verks. Trykket opp 2000 flygeblader for egen regning, som han leverte rundt i postkassene på Torshov. Fortsatt ingen oppdrag.

Deretter koblet han på posten, betalte av egen lomme og fikk dem til å distribuere 10.000 flygeblader der han presenterte seg som en megler folk kunne stole på.

Etter 12.000 flygeblad og en arbeidstid per uke på rundt 50 timer, var det fortsatt ingen oppdrag. Etter tre måneder var det slutt på garantilønn, nå var det kun provisjon. Ingen salg, ingen lønn.

Skylder meglerkontoret penger

NRK Brennpunkt har den siste tiden undersøkt forholdene i eiendomsbransjen, og også sett på hvilke kontrakter og arbeidsforhold unge meglere må signere. Modellene varierer fra kontor til kontor, både innenfor hver meglerkjede og mellom meglerkjedene.

Noen jobber kun på provisjon. Anne Cathrine Westby hadde en slik avtale. Hun fikk i land et par salg de første månedene, men de ga så lite i inntekt at hun ikke kunne leve av det. Mange unge megler som har slike kontrakter sliter med å få ett eneste salg. Da blir det heller ingen inntekt, og hjelper lite med bonusordninger i tillegg til provisjonen.

Anders Rønn Skajaa hadde en garantilønn i bunnen de første månedene og fikk deretter bare provisjonslønn.

Men Eiendomsmeglerforbundet har kontakt med bekymrede meglere og foreldre, fordi garantilønnen i enkelte tilfeller er en forskuddslønn.

Det betyr at pengene må tjenes inn i provisjon som betales tilbake til meglerforetaket i etterkant.

Dersom en fullmektig har en garantilønn på 20.000 kroner i måneden de første tre månedene, ender han opp med en gjeld til meglerforetaket på 60.000 kroner som må betales tilbake så snart vedkommende får provisjonsinntekter.

Bare et fåtall eiendomsfullmektige har fast lønn. Men de som oppgir denne kontraktstypen kan ha fast lønn basert på andre oppdrag for meglerkontoret som assistenter gjerne utfører.

– Må kunne leve av yrket sitt

Bak Slottet ligger kontoret til Norges Eiendomsmeglerforbund, som organiserer de aller fleste meglere i Norge. Carl O. Geving er oppgitt over de dårlige lønnsbetingelsene og lener seg framover i den svarte skinnstolen.

– Nyutdannede meglere i bymarkedene har en knalltøff konkurranse, fordi det er så mange som må kjempe om samme oppdrag. Det er mange som ikke lykkes, sier Geving.

NEF ville i fjor finne ut hvordan nyutdannede meglere hadde det. De sendte ut en spørreundersøkelse til 232 meglere som jobbet i to år eller mindre, og fikk svar fra 80 personer fra hele landet.

– Er dette slavekontrakter?
– Det er i alle fall uakseptabelt! Du står der med tre års studielån etter å ha betalt mye for utdanningen, og begynner å jobbe som fullmektig på en lønn du ikke kan leve av, det er uheldig. Det er ikke god arbeidsgiverpolitikk.

Geving tror det er fristende for arbeidsgivere å lage dårlige kontrakter for å sin egen inntjening.

– I hete markeder har vi sett at man ansetter flere enn man trenger. Og da blir det mange som må dele på få oppdrag. Det krever mye erfaring å bli en god megler. Vi får tilbakemelding om at mange har en lønn de ikke kan leve av. Det gjør at altfor mange meglere slutter.

– Hva gjør det med bransjen?
– I den grad man ansetter flere enn man trenger, får man nok en usunn konkurransekultur. Det er ikke heldig for bransjen eller for kvaliteten de skal levere.

Tolvtimersdager

Hva kontraktene sier er en ting, virkeligheten kan være en helt annen.

– Jeg og andre meglere har ofte arbeidsdager over tolv timer, mens det i kontrakten kan stå at arbeidstiden er på 37,5 timer i uka, forteller Anders Rønn Skajaa.

– Arbeidsgiveren forventer at du skal stå på tidlig og sent, gjerne bistå med visninger selv om du ikke har egne oppdrag. Kontrakten forholder seg kanskje til lover og regler, men forventningene går langt utover det som er kontraktsfestet, sier han.

I undersøkelsen til Eiendomsmeglerforbundet ble de ferske meglerne spurt om hvor lange arbeidsdager de hadde. Nesten halvparten svarte at de jobbet mer enn 50 timer i uka. Bare rett over halvparten svarte at de kunne leve av lønna de fikk.

Undersøkelsen var basert på svar fra meglere i hele Norge. I Oslo er konkurransen enda større. Samtidig opplever meglere at eldre kolleger er flink til å dele kunnskap, menat de ikke er like flinke til å dele oppdrag.

– Mange unge gir opp for fort

I Torshovgata 8 vaier Aktiv-vimpelen foran bydelens eldste meglerkontor. Skipsklokka som megleren kan ringe med når salget er i boks henger på innsiden av døra. Den vil snart bli brukt.

Daglig leder Thomas Wahl er i ferd med å hale i land en budrunde, noe Anders Rønn Skajaa aldri lyktes med de drøye fire månedene han jobbet på kontoret.

– Det går tregere nå enn i vår, man må bare være tålmodig, sier Wahl i det han dukker fram fra kontoret med dressjakka knappet opp nederst og et smil som blir hengende fast.

Han har vært megler i 20 år. En sølvrev i faget, ifølge ham selv. Slår ikke av telefonen, tar gjerne en budrunde selv på julaften. Selv har han en god inntekt. Wahl har bare én oppskrift:

– Hard work beats talent, every day. Du må være klar for å gjøre en innsats, jobbe litt ut over en vanlig 8-4-jobb, sier Wahl.

Smilet blir bredere. Han er selger på sin hals.

– Vi er 90 prosent selgere og 10 prosent meglere. Ønsker du ikke å prestere, blir du spist opp her ute. Her får Tigerstaden sitt rette navn. Det er veldig stor forskjell mellom by og land, sier Wahl.

– I kontrakten står det 37,5 times arbeidsuke, hvorfor det?
– Det er i utgangspunktet standarden i forhold til arbeidsmiljøloven. Det står også i avtalene at det må påregnes mer jobb. De vet at vi har en del kveldsjobb og helgejobb i tillegg.

Wahl sier at de skal ha mulighet for å avspasere, men innrømmer at han har hørt om unge meglere som ikke tar ut ferie før etter noen år.

Selv tilbringer han mye tid med familien. Det er en enkel sak, både kona og broren jobber på samme kontor.

Han mener millenniumsgenerasjonen generelt sett ikke har de holdningene som skal til for å lykkes.

– Nei, de er nok mer opptatt av hva jobben kan gjøre for dem, enn hva de kan gjøre for jobben. Fra barns ben av er de lært opp til at de kan alt, ofte er denne jobben den første de har. De gir opp for fort, sier Wahl.

– Knallhard bransje

Notar har åpnet et nytt kontor på Tøyen etter at Anne-Cathrine Westby slutta. De er det første meglerkontoret som etablerer seg på Tøyen, etter å ha lett etter et sted hvor de kan være først om kundene.

– Tøyen er et veldig spennende område å etablere seg i nå, sier eiendomsmegler Per Elling Sylt og stryker det tykke skjegget.

Han tenker på Tøyenløftet, alle pengene politikerne har puttet inn for å utvikle dette området.

Rundt ham sitter fire kvinner og stemmer i med nikk og små ertende kommentarer. Det er vanligvis de som jobber fast på kontoret. Sylt hjelper til i oppstartsfasen

Etter studiet er man eiendomsfullmektig, etter to år i faget får man meglerbrevet og kan kalle seg fullverdig megler.

Selv om det er mange nyutdannede studenter, kan han ikke velge og vrake. Veldig mange plukkes opp, spesielt av de største kjedene, underveis i studiene.

Men Notar er en liten organisasjon, og det er mange studenter som ønsker jobb i forhold til hvor mange de kan ansette.

– Vi har jo et ansvar for å tilrettelegge, men problemet for den nyutdanna, er at hvis de ikke velger provisjonskontrakt, kan det være vanskelig å få seg jobb, for alle vil jobbe i Oslo. Tilbudet av arbeidskraft er for stort. Det er for mange om beinet rett og slett, og vi kan ikke ansette for mange på garanti eller fastlønninger.

Det er to modeller han tilbyr nyutdannede meglere: Hvis han har en ledig stilling og er spesielt ivrig etter å få ansatt noen, får de en garantilønn i bunnen noen måneder. Men de som vil jobbe for ham, uten at det nødvendigvis er en stilling ledig, havner på provisjon. Ingen salg, ingen lønn.

– Bransjen er knallhard, og det er store geografiske forskjeller, i Oslo er bransjen i stor grad kynisk.

– Hva mener du med kynisk?
– Man ansetter i stor grad flere enn det man trenger og da er det bare de beste som klarer å overleve. I alle fall de som er best på kort sikt.

Advarer mot å bli megler

Der framme får Anders Rønn Skajaa øye på kollegaen med visningsskilt. Han spør hvordan visningen gikk. Kollegaen er fornøyd over at det kom en fem-seks stykker.

I juni var det to eiendomsmeglere for hver eiendom som lå ute til salgs i Oslo.

Westby og Skajaa har begge tatt en bachelor i eiendomsmegling ved BI i Oslo. Studiet tar tre år og er lovpålagt om du skal drive eiendomsmegling i Norge. Søkningen til studiet er god, i 2016 var det 849 søkere til eiendomsmeglerstudiet i Oslo, og 237 studenter begynte på studiet.

Studiet koster 238.200 kr for tre år (anslag basert på prisene for studieåret 2018/19). Dekan for BIs bachelorprogrammer, Kjell Jørgensen, sier de gjør endringer i studiet ved å åpne for mer praksis og legge til nye fag.

– Våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at kandidatene fra BIs eiendomsmeglerstudium går raskt ut i både spennende og godt betalte jobber etter fullført studium. BIs arbeidsmarkedsundersøkelse for 2017 viser at totalt 89 prosent av studentene ved Eiendomsmeglerstudiet er i jobb innen seks måneder etter endt utdanning, sier han.

De unge meglerne tror likevel mange gir opp og velger andre yrker.

– Flesteparten av de jeg kjenner fra samme kull, ønsker ikke å jobbe som meglere lenger.
Så da sitter de med et studielån på nærmere 500.000, med en utdannelse som de ikke har lyst til å bruke, sier Anne-Cathrine Westby.

Anders Rønn Skajaa ga opp å være megler i Oslo etter noen måneder, men har ikke gitt opp bransjen. Han tok imot et jobbtilbud fra hjembyen Kristiansand. Der selger han bra, har en lønn han kan leve på og trives.

Westby jobber nå som personlig trener i Drammen. Hun har ventelister, og tjener bedre enn hun gjorde som megler selv om jobben som personlig trener kommer ved siden av videre studier.

– Jeg har fått mange tilbud fra ulike meglerkontorer, men valgt å takke nei. Jeg vil advare andre unge mot å starte i denne bransjen. De bør i alle fall tenke seg godt om før de investerer en halv million i studielån, om det er dette de virkelig vil.