Loga ášši sámegillii.

19-år gamle Kátjá Rávdná Broch Einebakken var på jobb på hotellet i Kautokeino.

Her hadde hun deltidsjobb som resepsjonist og tok vakter så lenge det ikke kom i veien for studiene hennes. 

Hotellbaren var et naturlig samlingspunkt i bygda. Det var resepsjonisten du ofte også møtte bak baren der.

En kveld hadde en gjeng med eldre lokale menn tatt turen innom.  

– Kunne jeg fått en øl på flaske? spurte den ene mannen i baren.  

– Selvfølgelig, svarte Kátjá Rávdná.  

Hun spurte om ikke han ville ha lime i ølen. 

Det ville han. 

Hun skar opp en limeskive og hadde den oppi flasken. 

Så kom det: 

– Jeg har lenge ønsket at en så ung dame som du skal ta på frukten min, fikk Kátjá Rávdná høre når hun ga fra seg ølflaska.  

Kompisgjengen lo. 

Kátjá Rávdná lo ikke. Helt siden hun flyttet til Kautokeino hadde hun fått slike kommentarer daglig. 

Hun følte at hun hadde en blink malt på ryggen. 

Så pen du er! Når er du ferdig på jobb? Skal vi gå i hottuben sammen? Hvor bor du? Skal jeg bli med deg hjem? 

– Det er jo morsomt. Når du er i Kautokeino må du bare bli vant til dette. Sånn er vi bare her, fikk hun høre. 

Nok er nok

Vinteren 2023 gikk kommuneoverlege Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad inn i et møte med kommuneledelsen hvor hun varslet om en «overgrepstrend» i bygda.

Seksuelle overgrep må tas ordentlig tak i, eller så vil det bare fortsette å skje, mener legen.

Kommuneoverlegen informerte kommunetoppene om enkelthendelser med seksuelle overgrep i bygda samtidig som hun la frem sin visjon for fremtiden: et Sápmi uten vold.

Kautokeino-problemet

Siden 1980-tallet har finnmarkskommunen med litt over 2800 innbyggere vært preget av flere alvorlige seksuelle overgrepssaker.  

I 1989 jobbet kommunen og politiet med 19 saker som omhandlet seksuelle overgrep. 

– Kautokeino skiller seg ut med flere voldtektsanmeldelser i forhold til det vi får inn fra andre deler av vårt politidistrikt, sa daværende politiinspektør Hilde Heggelund til avisen Nordlys i 1989.

Dette året vedtok kommunen en plan for å få bukt med problemet, men 16 år senere avdekket media igjen en stygg overgrepskultur i bygda.  

Voksne menn i Kautokeino utnyttet jenter seksuelt, ved å bytte kontantkort, sigaretter og alkohol mot sex. Noen av jentene var bare 13 år.

I 2005 og 2006 ble det registrert til sammen 39 overgrepssaker knyttet til seksuelle overgrep. Elleve menn var innblandet. Politiet forklarte det høye tallet med at de aktivt hadde prøvd å avdekke problemet. 

Igjen ble det satt av ressurser til forebyggende arbeid, før det etter hvert forsvant fra kommunens agenda, viser en gjennomgang gjort av NRK.

Åpen hemmelighet

Kátjá Rávdná mener seksuell trakassering er normalisert i Kautokeino.

– Det er helt klart en kultur for det. 

Venninnegjenger legger en plan for hvordan de skal unngå å bli utsatt for overgrep på fest: Ikke bli for full og aldri bli værende alene.

Flere NRK har snakket med forteller at de vet hvilke menn de må passe seg ekstra godt for. Disse mennene er som en åpen hemmelighet i Kautokeino.

– Jeg ble fortalt at når jeg går forbi visse menn, skal jeg bare se i bakken. Ellers kommer de til å plage meg hele kvelden, sier Kátjá Rávdná.  

Hun har vokst opp i Tana, kun et par kjøretimer unna. Hvordan kan det ha seg sånn at Kautokeino skal være så annerledes?  

– Jeg så at det var en aksept for slik oppførsel, sier hun.  

Hun opplevde at det ble bagatellisert, ingen sa ifra og det fikk ingen konsekvenser for de som utsatte andre for den slags. 

Til tross for at seksuelle overgrep i bygda har blitt mye omtalt og fått stor mediedekning, har ikke forebygging vært en prioritert og langsiktig satsing i kommunen, ifølge en gjennomgang gjort av NRK.

I fjor satte regjeringen ned et utvalg for å se på voldtekt i Norge. Deres rapport viser at dette ikke bare er et Kautokeino-problem, men et problem i hele Norge.

Stillheten i Kautokeino

Artisten Sunna Máret Utsi leste om enda en voldtektssak som ble etterforsket av politiet i hjembygda si, Kautokeino. Det er 2023.

Hun har i flere år vært åpen om sin egen historie med overgrep. Dette opplevde hun utenfor Kautokeino og mannen som forgrep seg på henne ble dømt til fengselsstraff. 

Sunna Máret har i årevis sett på hvordan hjembygda håndterer overgrepssaker.

Det boblet over for henne. 

– Jeg kjente at nå, nå er det nok. 

Hun måtte gjøre noe. Hun måtte si ifra, selv om det kunne få konsekvenser. Hun satt seg ned for å skrive.

«Jeg kommer sikkert til å angre på det her og slette etter hvert, men jeg er sykt provosert og dette er såpass viktig at jeg driter i det.»

Slik startet et langt innlegg hun publiserte i facebookgruppa Kautokeino Oppslagstavle. Den har i dag nesten 7000 medlemmer.

I innlegget ga hun uttrykk for sin frustrasjon over at dette ikke har blitt tatt ordentlig tak i.

«Det viser bare at det fortsatt ligger en ukultur i Kauto hvor det å snakke om overgrep er tabu og at det tilsynelatende er akseptert å lukke øyne og ører når man hører om eller er vitne til et overgrep.»

Plutselig ble innlegget borte.

Og det ble stille.

«Hvem enn som sletta eller rapporterte mitt innlegg i Kautokeino oppslagstavle lyktes i å tie overgrep, igjen,» skrev Sunna Máret på sin personlige facebookprofil.

Administrator i gruppa kommenterte i et facebookinnlegg at grunnen til dette var at det var såpass mange som hadde rapportert innlegget og at det derfor ble fjernet av Facebook.

– Det var deres forklaring. Jeg vet ikke hva som skjedde, sier Sunna Máret.

Poenget hennes er likevel klart:

– Uansett hvor mye man tar opp dette, så virker det ikke som om det hjelper. Det er ikke flere som snakker om det, det er ikke mer åpenhet og det settes ikke i gang tiltak.

Planen som skulle endre alt

Kommunen har tidligere prøvd å gjøre noe med seksuelle overgrep. I 2018 vedtok politikerne i kommunen en plan for hvordan vold og overgrep skulle bekjempes. 

Et håp for dem som ønsket seg at kommunen skulle ta grep. Dette gjorde de på eget initiativ, for det er ikke sånn at kommuner i Norge må ha en egen plan for hvordan kommuner skal ta tak i vold og overgrep.

Planen inneholdt 15 nye tiltak som ikke skulle koste noe særlig for kommunen å gjennomføre. Det meste ville bli dekket av det eksisterende budsjettet kommunen hadde.

Et av de nye tiltakene var å ansette en egen koordinator til å følge opp arbeidet med vold og overgrep. Noen som skal ha kontroll på hvordan dette arbeidet skal gjøres og sørge for at det blir gjort.

For få ressurser

– Så kommer den kjedelige hverdagen, sier den tidligere kommunepsykologen Anne Lene Turi Dimpas mens hun tar et dypt åndedrag.

Hun beskriver en hverdag bestående av lange og hektiske arbeidsdager hvor tiden ikke strekker til. Ventelister, mye sykefravær og flere tunge enkeltsaker.

De nye tiltakene kom på toppen av alt dette.

– Systemet er rigget til sånn at man gjerne skal lage og gjennomføre slike planer, men det må integreres i dine allerede eksisterende arbeidsoppgaver.

Dette gjaldt nok de fleste fagarbeidere, mener psykologen.

– Det gjør at man ikke rekker å ta tak i alt, selv om man har lyst.

Det er særlig forebygging av nye overgrep hun tror Kautokeino har slitt med.

– Det er ofte sånn at overgrep blir løftet opp som et tema først når det har skjedd.

                    

Disse bekymringene burde fagarbeiderne gitt tydeligere uttrykk for, mener kommunedirektør Karin Hætta og ordfører Anders S. Buljo i Kautokeino kommune.

Ordfører og kommunedirektør i Kautokeino har trodd at planen har blitt fulgt som den skulle. Ressursutfordringene må de ansatte si ifra om – og det har de ikke, mener de.

– Så langt ordfører og kommunedirektør kjenner til er det ikke bedt om midler til gjennomføring eller endring av gjeldende plan, hverken i årsbudsjett eller ved budsjettregulering, skriver Hætta i en e-post til NRK.

Les hele svaret fra kommunedirektør Karin Hætta nederst i saken.

Det mest omfattende tiltaket i planen var å ansette koordinatoren som skulle følge opp vold og overgrep i kommunen. Dette skulle kommunedirektøren gjøre.

Voldskoordinatoren ble aldri ansatt.

Kautokeino kommunestyre, med ordføreren i spissen, skulle også evaluere effekten av planen i løpet av 2023.

Det gjorde de heller ikke.

Hverken kommunedirektøren eller ordføreren i Kautokeino vil kommentere disse konkrete anklagene.

Den mørke vinternatten

Det som skjedde denne natten er det to motstridende historier om.

Kátjá Rávdná var straks ferdig med sitt første semester i Kautokeino. 

Hun hadde vært ute på fest, men ble etter hvert så full at kompisen tok henne med hjem. De to vennene sovnet ved siden av hverandre. Hun på sengen, han på en madrass hun hadde lagt frem på gulvet.

Hun forteller at hun våknet og kjente vekten av en tung kropp over seg.  

Etter en stund innså Kátjá Rávdná at mannen oppå henne så kjent ut. Hun hadde møtte ham på fest natten før, forteller hun.

Men hvorfor var han her nå? 

Kátjá Rávdná forklarer at hun dyttet han av seg og gikk på do.

Hun tenkte ikke så mye mer over det og fant tilbake til senga og sovnet.

– Så irriterende det var at han kom midt på natta for å ha sex med deg, sa kompisen til Kátjá Rávdná dagen etter. 

Ja, det var det jo kanskje. Hun husket ikke noe av det. 

Kompisen gjentok det samme flere ganger de neste timene. 

Til slutt slo det henne:

– Jeg har blitt voldtatt. Nå er jeg en del av statistikken, sier hun.

Kátjá Rávdná var i sjokk. Hvordan går hun frem nå? Hun hadde jo egentlig forberedt seg på at om hun noen gang skulle bli utsatt for et overgrep, så skulle hun anmelde. 

Men nå visste hun ikke lenger hva hun skal gjøre.

– Det er jo kanskje ikke noe vits, siden saken mest sannsynlig blir henlagt. 

Å holde det for seg selv var nok likevel ikke løsningen, tenkte hun. 

Hun skriver til en kollega av seg. Hun skulle nemlig vært på jobb denne søndagen. 

Kollegaen reagerer umiddelbart og kontakter politiet. Minutter senere sitter hun i en taxi på vei til overgrepsmottaket fire timer unna. Deretter blir hun kalt inn til avhør.

Etter avhøret får hun beskjed om at hun har bein i nesa før hun blir satt i taxi hjem igjen.

Et halvt år skal gå før hun får vite at saken er henlagt etter bevisets stilling. Slik som over halvparten av alle etterforskede voldtektssaker blir, ifølge SSB. 

Ifølge mannen, så har de hatt samtykkende sex på morgenen etter festen.

– Jeg er helt uenig i vedkommendes beskrivelse av hendelsesforløpet og hva som faktisk skjedde, skriver mannen i en e-post til NRK.

Han fortsetter:

– Denne journalistiske saken bygger på en påstand, som politiet har vurdert, men der saken ble henlagt etter en grundig vurdering. Både jeg og hun samtykket til det som skjedde den morgenen. Denne saken, hvor det er fremsatt falske anklager, har skapt utfordringer for meg i ettertid, skriver han.

Mener det handler om kompetansemangel

Hvem har ansvaret for å jobbe mot seksuelle overgrep i Kautokeino?

Ifølge planen kommunestyret vedtok i 2018 er det kommunen, med kommunedirektøren i spissen, som har ansvar for å sette i gang planen og dermed ta tak i problemet. 

Kommunedirektør Karin Hætta skriver i en e-post at hun er forundret over at det er kommunen som sitter igjen med hovedansvaret for å jobbe mot overgrep, og spør:

– Hvem er «kommunen»?

Hun mener det er hennes ansatte, inkludert fagarbeiderne og kommuneoverlegen, som utgjør kommunen og dermed står for forebyggingsarbeidet i det daglige.

Dette er ordføreren også enig i.

– Det blir helt feil å skyte på ordfører og kommunedirektøren når fagadministrasjonen ikke gjør jobben sin, sier Anders S. Buljo.

Han tror også at kommunen mangler både ressurser og kompetanse til å ta ordentlig fatt i dette.

– Til syvende og sist er kompetansemangel et småkommuneproblem for veldig mange småkommuner landet rundt, sier ordføreren.

Alle må med

Kommuneoverlege Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad har i fjor startet et forebyggingsprosjekt der hun har engasjert både fagfolk, foreldre og frivillige organisasjoner.

De skal nå sammen tenke på hvordan de kan unngå vold og overgrep i fremtidens Kautokeino. Dette skal arbeides med over lang tid og er fortsatt i startfasen.

Hun håper på å få med seg kommunestyret til å sette av ressurser til dette i løpet av det neste året. 

– Forebygging er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for samfunnet vårt, men da må vi ha med oss alle, sier hun.

Derfor er hun ikke imponert av at kommunetoppene skyver ansvaret over på henne og de ansatte.

– Det kan ikke være sånn at jeg alene skal jobbe mot seksuelle overgrep.

Blodslitet

De siste årene har Kátjá Rávdná vært mye syk. 

– Overgrepet har hatt store konsekvenser for livet mitt, sier hun.

Hun forteller at hver minste ting fikk henne til å skvette til. Det føltes som om kroppen har konstant jobbet på høygir. 

En periode tok hun antipsykotiske medisiner fordi bildene i hodet ble for sterke. 

– Det har vært ekstremt tungt, forteller hun. 

Sakte, men sikkert, har hun klart å bygge seg opp igjen. En brikke av gangen. Dag etter dag.

– Det har vært et blodslit, men i dag er jeg friskere og kroppen er sterkere, sier hun.

Nå kjenner hun seg klar for å ta tilbake makten over sin historie. 

Har hovedrollen i ny TV-serie

Senere i år kan vi se Kátjá Rávdná i en ny ungdomsserie fra NRK. 

I dramaserien spiller hun en av hovedkarakterene som opplever et seksuelt overgrep. 

– Det er litt skummelt å tenke på å filme de scenene. Det er jo en sjanse for at jeg kan bli re-traumatisert av det, sier hun.

Likevel er hun fast bestemt på at dette er noe hun skal klare, med god hjelp av psykolog og intimitetskoordinator på set.

– Det er så viktig å løfte frem og snakke om disse tingene. Jeg tror det er sånn vi kan sørge for at færre opplever det jeg opplevde, sier hun.

Vil fortsatt advare andre

Selv om hun ser lyst på fremtiden, så klarer hun likevel ikke å riste av seg alt hun forteller om fra livet i Kautokeino. 

For det ble bare med det ene semesteret i bygda for Kátjá Rávdná. 

– Etter henleggelsen av politisaken følte jeg på en lettelse. Da kunne jeg legge hendelsen og Kautokeino litt mer bak meg, sier hun. 

Hun har kun vært tilbake et par ganger, selv om venner titt og ofte har invitert henne med dit. 

Hun klarer ikke stole på at hun kan få være i fred i Kautokeino.

– Et overgrep er noe du har med deg hele livet.

Så fortsatt vil hun advare andre om å flytte dit alene. 

– Slik som jeg ble advart.

Dávvet og Kátjá Rávdná gikk på samme barneskole, som så mange andre på samme alder i dette området. Men de har ingen nær relasjon i dag.