Den norske satellittbasen kan bidra til dronekrig

Data fra lyttestasjonen utenfor Hønefoss kan ha blitt brukt til å finne mål for droneangrep i Afghanistan og andre land.

I samarbeid med The Intercept

NRK fortalte i går om Etterretningstjenestens lyttestasjon i Buskerud, som samler inn og lagrer store mengder telefon- og datatrafikk fra sivile kommunikasjonssatellitter. I dette arbeidet lagres og søkes det også i personopplysninger om norske borgere i Norge, noe E-tjenesten i utgangspunktet ikke har lov til.

Opplysningene om lyttestasjonen kommer fram i hemmeligstemplede dokumenter som Edward Snowden smuglet ut fra den amerikanske etterretningstjenesten NSA i 2013. I samarbeid med det amerikanske tidsskriftet The Intercept har NRK gransket virksomheten ved lyttestasjonen.

Antenner

Antennene på lyttestasjonen peker opp mot himmelen og verdensrommet fra Buskerud i Norge.

Foto: Etterretningstjenesten

Der kommer det også fram at stasjonen i Buskerud samler inn data som kan brukes til å finne det nøyaktige stedet en person befinner seg på – for eksempel i Afghanistan. På fagspråket kalles dette for «geolokalisering».

Geolokalisering er en av metodene USA bruker for å finne mål som skal angripes med droner.

Hjelper med «afghanske mål»

Snowden-dokumentene forteller at stasjonen har det nødvendige utstyret for å samle inn og videresende dataene. De forteller også at slike data har blitt videresendt, både til NSA og andre allierte – blant annet i forbindelse med operasjoner i Afghanistan.

I et hemmelig dokument fra 2013 lister NSA opp hvilke data Norge bidrar med. Der står blant annet følgende:

  • Geolokalisering og metadata fra kommunikasjon spesielt knyttet til afghanske mål av felles interesse i Afghanistan.
  • Mulighet til å be Norge samle inn informasjon for USA ved overvåking av satellittkommunikasjon.
  • Metadata fra overvåking av satellittkommunikasjon.

What partner provides to NSA:
* SIGINT analysis as well as geolocational and communications metadata specific to Afghan targets of mutual interest
Hemmeligstemplet dokument fra NSA – 17. 4. 2013

Men det er ikke mulig å dokumentere at data fra Norge har vært brukt til konkrete droneangrep bare basert på lekkasjene i dokumentene.

– Naivt

NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud har forsket spesielt på dronekrig. Han tror ikke at Norge kan ha full kontroll på hvordan USA og andre partnere bruker informasjon som deles på denne måten.

Erik Reichborn-Kjennerud

Forsker Erik Reichborn-Kjennerud i NUPI mener det ikke er naturlig å tro at data delt av den norske etterretningen holdes unna alt som har med dronekrig å gjøre.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Når det gjelder den informasjonen som samles inn i Norge, så er det helt klart at den kan bli delt og bli brukt til alt våre partnere ønsker at den skal bli brukt til. Jeg tror det er ganske naivt å tro at det vi deler ikke kan bli brukt til ting som kanskje ikke norske politikere og den norske opinionen er enig i, sier Erik Reichborn-Kjennerud.

– Vil det være naivt å tro at informasjonen Norge deler ikke blir brukt til dronekrig?

– Ja, det vil jeg si.

NRKs undersøkelser av Snowden-dokumentene tyder på at Norge også på egen hånd har mulighet til å spore hvor de som kommuniserer over satellittkommunikasjon befinner seg. Dette betyr at man kan finne ut hvor satellittelefonen det snakkes i, er på jordkloden.

– Full norsk kontroll

I dokumentene beskrives det at anlegget med kodenavnet «Victory Garden», som er USAs kodeord for lyttestasjonen i Buskerud, har samme kapasiteter som lignende anlegg NSA selv driver. Det nevnes spesifikt at stasjonen på Eggemoen kan overvåke det kommersielle satellittnettverket Inmarsat.

Konfrontert med opplysningene, sier E-tjenesten at det er full norsk kontroll med hva som deles, og at det gjøres nøye vurderinger før data sendes til samarbeidende tjenester. Samtidig avviser de ikke at data fra norsk etterretning kan brukes til droneaktivitet.

Også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fastholder det.

– Dette er en norsk base under full nasjonal kontroll, sier forsvarsministeren til NRK.

Bakke-Jensen mener basen og samarbeidet med USA og andre allierte er viktig.

– Det er kjempeviktig. Denne informasjonen og kunnskapen fra E-tjenesten bruker vi blant annet for våre soldater ute i verden – mannskapene vi har i Irak, mannskapene vi hadde i Syria og de vi har i Afghanistan. Det er viktig for å sikre arbeidshverdagen deres, sier Bakke-Jensen.

NRK har også undersøkt andre dokumenter lekket fra NSA av Snowden om det sivile satellittkommunikasjonssystemet Inmarsat. Et system den norske basen kan overvåke.

I dokumentene om USA og Storbritannias overvåking av dette satellittnettverket kommer det fram hvordan partnerne har utviklet teknikker for å spore hvor en som snakker i en slik satellitt-telefon befinner seg.

Teknikkene gjør det mulig å plassere alle satellitt-telefoner innenfor dekningsområdet til en overvåkingsstasjon på kartet.

a ground based Inmarsat mobile terminal geolocation system that computes geo-locations on all Inmarsat (..) terminals, within its coverage region
Hemmeligstemplet dokument fra NSA – xx.xx.xxxx

Den norske basen «Victory Garden» kan dermed fra sin plassering utenfor Hønefoss samle informasjon om brukere av satellittkommunikasjon fra et svært stort område.

Ifølge en presentasjon om denne teknologien, laget internt i NSA, kan slike bakkestasjoner dekke mesteparten av landjorda under hver Inmarsat-satellitt som de «ser». Inmarsat-nettverket består av 13 satellitter, og fra Norge er dermed dekningsområdet store deler av Europa, Afrika og Midtøsten.

Bomber og dreper med droner

Nettstedet The Intercept har tidligere kunnet fortelle hvordan slike metoder har gjort det mulig for etterretningsorganisasjonene å raskt sende inn droner til områder der de har fanget opp interessant trafikk.

Within an hour of collection British forces in Afghanistan dispatched an MQ-9 Reaper (drone)
Hemmeligstemplet dokument fra NSA – februar 2012

Ifølge Snowden-dokumenter brukes overvåkingen mot en lang rekke land – blant dem er Afghanistan, Irak, Iran, Jemen, Filippinene, Mali, Kenya og Sudan.

Og dataene brukes ikke bare for å følge med på hva som skjer. Ifølge dokumentene som The Intercept gjennomgikk bidrar også overvåkingen til en rekke såkalte «capture-kill»-operasjoner.

the success of the GHOSTHUNTER prototype developed at Menwith Hill Station, a tool that enabled a significant number of capture-kill operations against terrorists

Hemmeligstemplet dokument fra NSA – 11. 12. 2008

Capture-kill-operasjoner er handlinger fra militære der målet er å enten ta til fange eller drepe bestemte personer som anses som høyt prioriterte fiender. Slike aksjoner kan gjøres både med spesialstyrker og med fjernstyrte droner fra andre siden av kloden.

Røde Kors både i Norge og internasjonalt følger krigføring og bruken av nye metoder fortløpende. De har et spesielt mandat i krigens folkerett til å bistå syke og sårede i væpnede konflikter.

De er ikke prinsipielt mot droner. Den humanitære organisasjonen anser bomber fra droner som lovlige på lik linje med bomber fra jagerfly, men ser tydelige utfordringer med slike droneangrep og hvordan det de siste tiårene har påvirket krigføringen.

– Vi ser at særlig amerikanerne utvidet definisjonen av hva som er en væpnet konflikt – ved å gjøre hele verden til sin slagmark, sier Mads Harlem. Han er leder folkerettsseksjonen i Røde Kors i Norge om dronekrigens inntog i USAs krig mot terror etter 11. september 2001.

Mads Harlem

Mads Harlem leder folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Harlem forteller at Røde Kors er uenig i denne forståelse av krigens folkerett.

– Det er kun i en væpnet konflikt mot en definert motstander at man har rett til bruk av dødelig makt etter krigens folkerett. Ved å erklære alle terrorister som lovlige mål slik amerikanerne gjorde etter 11. september, vil man få en situasjon hvor statene gjør hele verden til sin slagmark, sier Harlem.

Han understreker at særlig amerikanernes bruk av droner de senere årene viser at de fremdeles mener at de har rett til å angripe de man anser som terrorister – selv om de ikke nødvendigvis er del av en væpnet konflikt. Harlem viser også til at situasjonen stadig blir mer krevende for både sivile og hjelpearbeidere i konfliktområder.

– Vi opplever at sivile, humanitære hjelpearbeidere, helsearbeidere, blir mer og mer gjenstand for angrep. Det er noe vi tar fullstendig avstand fra, og noe som må ta slutt, sier Harlem.

Han er derfor opptatt av at deling av data fra Norge til partnere må følges av klare og tydelige krav om bruk i tråd med folkeretten og internasjonale menneskerettigheter.

– Vi mener veldig klart at Norge, når man utgir informasjon og deltar i samarbeid, har et ansvar for at dette skjer innenfor krigens folkerett. Det innebærer også at om man samarbeider med land som har en annen forståelse av krigens folkerett, må vi stille krav og forventninger om at dette skjer i henhold til hvordan vi forstår krigens folkerett, sier Harlem.

– Hva innebærer det?

– Det innebærer for eksempel at Norge ikke kan dele etterretningsinformasjon for å ta ut terrorister som ikke er del av en væpnet konflikt, svarer Harlem.

Juridisk minefelt

Bruken av droner i krigføring er svært omstridt.

Organisasjonen The Bureau of Investigative Journalism har siden 2002 forsøkt å holde oversikt over konsekvensene. Journalister samler informasjon fra mange kilder om angrep i blant annet Pakistan, Somalia og Jemen.

Totalt mener de å kunne telle minst 4.000 drepte i droneangrep i de landene – av dem kan så mange som 600 være sivile.

– Dette med droneangrep er svært tvilsomt etter folkeretten, og det er ingenting i det norske regelverket som skulle tilsi at man har fått myndighet til å bidra til droneangrep mot enkeltpersoner, sier jusprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen til NRK.

Erling Johannes Husabø

Jusprofessor Erling Johannes Husabø følger den internasjonale rettsutviklingen knyttet til etterretning og militær maktbruk.

Foto: Jane Rasmussen / NRK

Krigsformen er også omstridt i den offentlige debatten. Både fordi de som trykker på knappene ikke er direkte involvert i krigsområdet, og fordi de ofte brukes i områder der det formelt sett ikke er krig.

Det siste er NUPI-forsker Reichborn-Kjennerud opptatt av fordi det påvirker hvordan det juridisk vurderes for et land som Norge. Han mener det er forskjell på droneangrep i områder der Norge er med i krigen, og områder der vi ikke er med.

– Det som er problematisk er at man faktisk bryter suverenitetsprinsippet og dermed også internasjonal lov. Man går inn og dreper folk helt uten lov og dom. Det er problematisk på veldig mange måter, sier han.

– Om de spesifikt er med på droneangrep i Pakistan, Jemen, Somalia – altså land som man ikke faktisk er i krig med, så er det veldig uklart. Det er helt umulig å lese ut av disse dokumentene, sier forskeren.

Jusprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen er enig i at eventuelle droneangrep bør vurderes ulikt, etter om Norge er direkte involvert i krigsområder der angrepene gjennomføres eller ikke. Han mener også at det er vanskelig å gjøre Norge ansvarlig for alle eventuelle droneangrep som kan skje med bakgrunn i vanlig informasjonsdeling i etterretningsverdenen.

Professoren har arbeidet med lovgrunnlaget for etterretningstjenester og forholdet mellom menneskerettigheter og kampen mot terror.

Husabø mener at E-tjenesten, og Norge som land, må gjøre nøye vurderinger om de enkelt kan skjønne at data som deles går til slik omstridt krigføring.

– Hvis man blir klar over at man ved konkrete delingshandlinger, eller handlinger der man stiller et anlegg til disposisjon, er med på folkerettsstridige handlinger, så er det veldig problematisk, sier Husabø.

– Hva med om man vet at man har fanget opp informasjon fra Jemen, og man deler den informasjonen til noen man vet driver dronekrig i Jemen?

– Her er dere inne på et veldig vanskelig felt. Det er litt det samme som om man utleverer personer man har tatt til fange til noen andre som du vet torturerer fanger. Det kan vi heller ikke ha. Om det er så konkrete sammenhenger mellom den informasjonen du deler, og det som skal skje etterpå rettet mot enkeltpersoner, så vil jeg synes det er veldig problematisk, sier Husabø.

E-tjenesten: Data deles ikke ukontrollert

Etterretningstjenesten vil ikke kommentere hvilke data som deles med utenlandske partnere.

– Men deling av data skjer kun etter en konkret vurdering. Metadata deles ikke rutinemessig, ukontrollert eller i sanntid. Det er full nasjonal kontroll med hva som deles, og det deles kun data når det anses å være i norsk interesse. Delingen skjer kun for etterretningsformål. Bruk til andre formål krever samtykke fra E-tjenesten. Deling skjer bare når utlevering anses nødvendig og forholdsmessig. Deling av personopplysninger om norske borgere er underlagt et særskilt regelverk fastsatt av Forsvarsdepartementet. Bestemmelsene er kunngjort offentlig, sier sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde.

Morten Haga Lunde

Sjef for Etterretningstjenesten er Morten Haga Lunde.

Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret

Samtidig sier E-sjefen at han mener det ikke er problematisk om norske data brukes til droneangrep:

– Vi kan ikke kommentere andre lands militære operasjoner. Det er imidlertid verken i strid med folkeretten eller norsk lov at data som deles innenfor et etablert etterretningssamarbeid kan inngå som en del av mottakers samlede informasjonsgrunnlag for gjennomføring av militære operasjoner. Det er rettslig uproblematisk at slike operasjoner kan inkludere bruk av droner eller andre lovlige våpenplattformer, så lenge operasjonene gjennomføres innenfor rammen av krigens folkerett og folkeretten for øvrig. E-tjenesten er underlagt et regelverk som tilsier at det aldri skal deles opplysninger dersom det ut fra omstendighetene er en reell risiko for at delingen vil medføre at personer blir utsatt for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, sier han.

Det er bare når Norge deler data med USA og andre partnere i sanntid, eller tilnærmet sanntid, at dataene kan brukes til å lokalisere en person og direkte gjennomføre droneangrep. Hvis det går lengre tid kan personen ha flyttet på seg før et droneangrep kan bli satt inn.

E-tjenesten hevder at de ikke deler data i sanntid, men sier at det hender data blir delt i tilnærmet sanntid.

Gjennom Snowden-dokumentene er NRK kjent med at dette blant annet skjedde i et langt tidsrom under Natos operasjoner i Afghanistan.

EOS-utvalget har også omtalt denne delingen i kryptiske vendinger i årsmeldingen deres fra 2012:

«Utvalget er i 2012 blitt orientert om et samarbeid mellom E-tjenesten og enkelte samarbeidspartnere om automatisk deling av visse typer metadata knyttet til bestemte områder».

Eldbjørg Løwer er leder for Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget.

Eldbjørg Løwer

Lederen for EOS-utvalget har fått se dokumentene NRK har fått tilgang til.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Hun sier at det finnes kontrollproblemer når data blir sendt ut av landet.

– Har EOS-utvalget vært kjent med at data fra denne stasjonen kan brukes til å finne ut hvor folk befinner seg – såkalt geolokalisering?

– Vi har fått all den informasjonen som jeg tror E-tjenesten kan gi om den saken. Det er det jeg kan si om det

– Hvordan ser du og utvalget på det hvis data brukes til dronekrig?

– Jeg vil svare generelt på det. Det er slik at det finnes bilaterale samarbeidsavtaler mellom Norge og de landene vi kan utveksle informasjon med. Vi kan kontrollere samarbeidsavtalene, vi kan kontrollere hva som sendes ut av informasjon, men vi kan ikke kontrollere hvordan det andre landet bruker den informasjonen de får. For kontrollen er nasjonal, men samarbeidet er grenseoverskridende. Så der stopper vår kontrollmulighet, sier Løwer.

Sentralt i kontrollen EOS-utvalget gjør er stikkprøver og søk i den informasjonen Norge har delt med andre. Men de ser også på vilkårene for delingen og forteller at det finnes klausuler. Spesielt er det egne strenge vilkår om dataene inneholder informasjon om nordmenn.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er opptatt av disse klausulene og det han kaller betingelser når data deles med USA og andre.

– Den norske E-tjenesten samarbeider med en rekke allierte etterretningstjenester. En del av virksomheten deres er å dele informasjon. Den norske tjenesten deler aldri informasjon betingelsesløst, og vi må forutsette at betingelsene som følger informasjonen blir overholdt også av våre allierte, sier han til NRK.

Frank Bakke-Jensen

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen deltok i NRKs Politisk kvarter etter sakene om satellittbasen.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

– Hvordan kan vi ha kontroll med hva andre land bruker denne informasjonen til?
– Jeg må forutsette at vi deler informasjonen med gitte betingelser, og de da følges. E-tjenesten driver den basen, og de har ansvaret. Så kontrolleres det av EOS-utvalget, svarer forsvarsministeren.

– Deles det informasjon i sanntid?
– Det vet jeg faktisk ikke. Det er ikke informasjon jeg sitter på, og det er derfor vi har et EOS-utvalg som har tilgang til den type informasjon. De har kontrollert aktiviteten en rekke ganger uten å finne lovbrudd eller kritikkverdige forhold, sier Bakke-Jensen.

Kan risikere folkerettsbrudd

Nupi-forsker Erik Reichborn-Kjennerud mener likevel at det ikke nødvendigvis er nok med klausuler og avtaler for å sikre at data fra overvåking ikke blir brukt til droneangrep som norske politikere kanskje ikke ville støttet selv.

– Nei, egentlig ikke. Det vi vet om såkalte «targeted killings» er at det er et puslespill av mange ulike elementer som kreves for å finne enkeltindivider. Så hvis en av de puslespillbrikkene kommer fra Norge er det klart at man er en del av den operasjonen. Man kan ikke si at man da ikke deltar, sier Reichborn-Kjennerud.

Også Mads Harlem i Norges Røde Kors er svært tydelig på at selv om Norge mener at de sikrer seg med gode avtaler har man et ansvar for å påse at disse avtalene også etterleves i praksis. Norsk etterretningsinformasjon skal ikke brukes til drap på sivile eller personer som ikke er part i væpnet konflikt, mener han.

– Hvis det er slik at man gir informasjon til en alliert, som igjen bruker dette til å ta ut terrorister uten at de er part i en væpnet konflikt. Så kan det være i strid med krigens folkerett. Det må da stoppes, sier Harlem.

– Hvilket ansvar kan Norge ha, om det skulle vise seg at informasjon fra Norge fører til noe slikt?

– Da mener jeg at man i verste fall har bidratt til å bryte krigens folkerett. Det innebærer at Norge kan holdes folkerettslig ansvarlig for disse bruddene, sier han.

NRK har vist Etterretningstjenesten innholdet og påstandene i denne saken. De viser til sine uttalelser om deling av data i etterretningssamarbeid.

NRK har også bedt om kommentarer fra amerikanske myndigheter i denne saken, spesielt med tanke på uttalelsene fra Røde Kors om USAs tolkning av folkeretten. USAs ambassade i Norge kunne ikke gi kommentarer, og henviste til USAs forsvarsdepartement. Forsvarsdepartementet i Washington D.C har ikke besvart NRKs henvendelser. Heller ikke NSA har villet gi kommentarer til saken.

Det er fotoforbud på lyttestasjonen utenfor Hønefoss. NRK har derfor ikke fått lov til å ta egne bilder av selve antennene, og har fått bildene av dem fra Etterretningstjenesten.