Da Norge ble koronastengt, sto bakdøra åpen

Det står en butikkeier midt på gulvet og gråter. Hun har forsøkt å holde igjen en stund. Prøvd med en litt anstrengt latter. Har svelget unna klumpen i halsen som best hun kan. Men nå brister det.

– Jeg savner dem, sier Linda Thuseth og drar en hånd over kinnet.

Utenfor er parkeringsplassen tom. Fylkesveien som går gjennom bygda, er renset for trafikk. Vertshuset og bakeren har stengt.

Ved siden av Linda står det en alvorlig kvinne.

Hun er 27 år og nyslått ordfører i den lille kommunen ved kanten av Hardangervidda.

Oppropet hun nettopp har sendt til bygdas 2000 hytteeiere, kan være slutten for tettstedets eneste butikk.

– Jeg vet ikke om vi overlever fram til sommeren, sier Linda og ser bort på ordfører Viel Jaren Heitmann.

De sitter begge i kommunestyret i Rollag.

For samme parti, til og med.

Vi er i uke to av den norske nedstengningen. På butikken i Rollag henger det en eim av desinfeksjon i lufta. Linda har permittert 12 ansatte og kommer til å tape åtte millioner kroner de nærmeste dagene.

Hvordan kom vi hit?

Var norske helsemyndigheter på banen, for ikke å si på rullebanen, da det gjaldt?

Et fly med hoste

Lørdag 29. februar. De legger merke til hostingen på flyet på vei hjem.

Det har vært en fin uke, med mye godt vær og bra skikjøring. Val Gardena i Nord-Italia på sitt beste.

Men da hostingen på flyet hjem fra Innsbruck tiltar, begynner Per Christian Nicolaisen å tenke på de stappfulle gondolene med skiturister, de lange køene på lunsjrestaurantene og folk som sitter veldig tett. Ikke minst på afterski-arrangementene.

I ferien har han vært sammen med kona Gro og to vennepar. Normalt er han en sprek mann på 62 år. Han går på toppturer, trener jevnlig, har ingen underliggende sykdommer.

Per Christian merker seg at det faktisk sitter folk på seteraden hans og hoster.

Ekteparet går gjennom ankomsthallen på Gardermoen. Alt er som vanlig, de ser ikke noen oppslag eller advarsler.

Men allerede dagen etter kommer telefonen.

En uvanlig samtale

– Korona, lyder beskjeden. De som har sittet rett ved dem på flyet, har testet positivt. Nå har de tatt kontakt for å varsle.

På tirsdag kommer det en ny telefon. Fra det ene venneparet som var med på turen.

– Vi er også smittet.

Onsdag drar Gro og Per Christian til Bærum sykehus for testing.

Herfra går det fort. Ekteparet tester positivt, begge to. Så kommer feberen og hostingen. Det er særlig Per Christian som får det. Stadig verre gjennom helga.

Mandag morgen blir 62-åringen lagt inn på Bærum Sykehus. Kona Gro er også der, men med langt mildere symptomer. Hun får likevel sove over i en ledig seng på rommet.

Utover natta blir Per Christian gradvis dårligere. På tirsdag får Gro beskjed om å reise hjem.

Før hun drar, har hun og Per Christian en samtale de normalt ikke pleier å ha.

– Dette er kritisk, tenker bærumsmannen for seg selv.

Gro snakker til legene med tykk stemme.

– Dere må sørge for at han kommer hjem igjen, sier hun.

Per Christian er slett ikke sikker.

Vil han få se Gro og de tre døtrene deres igjen?

Per Christian Nicolaisen er den første som blir innlagt på Bærum sykehus med koronasmitte. Han skal ganske snart få en behandling mot koronaviruset som ikke er testet i Norge før.

Så vanlig som mulig

Den samme helga som Per Christian Nicolaisen kommer hjem fra Val Gardena, har Høyre sentralstyremøte i Oslo. Statsminister Erna Solberg går på talerstolen søndag 1. mars litt over klokka 14.

Hun er avslappet, snakker om en spennende vår. Om nye stortingsmeldinger i støpeskjeen. Velferd og bærekraft.

– Verden har alltid vært urolig, sier Solberg.

Statsministeren taler om frykten. At den ikke er ny. Hun ramser opp ting folk har vært redde for de siste 50 årene: Kald krig, Tsjernobyl-ulykken, terror og klimakrise.

Først halvveis ut i den 46 minutter lange talen, penser statsministeren inn på helsesituasjonen i verden og koronaviruset.

– Alle som tror vi kan stenge grensene og lukke oss inne, tar grundig feil, sier statsministeren.
– Jeg tror vi har sett dette tydelig de siste dagene.

Solberg fortsetter. Jobben hennes er å sørge for at folk er trygge, understreker hun.

– Vi må opptre så vanlig som mulig også i en situasjon hvor smittsom sykdom brer seg.

Den samme helgen starter del to av vinterferien i Norge.

Som vanlig.

Flyet som Per Christian Nicolaisen kom hjem med, er allerede blitt fylt opp og drar tilbake til Alpene med et par hundre nye nordmenn.

En av dem er Sølve Bærug. Han og kompisene skal få med seg noen uvanlige suvenirer hjem fra ferien.

Anbefalingen

Mandag 2. mars. Det er møte i «Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser». Kriseutvalget, som det gjerne kalles, har møttes siden 2019.

Det har som oppgave å sørge for rask iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved biologiske hendelser. 3. februar 2020 er første gang utvalget samles for å håndtere Covid- 19-spørsmålet.

Nå er krisen definitivt under oppseiling i Norge, også på innsiden av helsevesenet. Uka før utvalget møtes, har en øyelege ved Ullevål sykehus kommet tilbake fra ferie i Italia.

Legen har fått med seg koronaviruset hjem. I løpet av den første uka blir seks av kollegene smittet.

På møtet kommer beredskapsutvalget med en anbefaling. Den går ut på at virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner, må vurdere sine ansatte.

Dersom de har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus, bør de kanskje holde seg hjemme fra jobb i 14 dager etter at de kommer tilbake til Norge.

«Beredskapsutvalget anbefaler at virksomhetene selv gjør en nærmere vurdering av hvor omfattende dette skal gjøres gjeldende», heter det i en uttalelse samme dag. Både Avinor og Luftfartstilsynet sitter som rådgivere i utvalget.

Så hva skjer egentlig ved flyplassene i Norge?

– Helt opp til meg

Cecilie Stenvik lander på Gardermoen onsdag 4. mars, klokka 23.15, to dager etter møtet i beredskapsutvalget.

Bærumskvinnen kommer med rutefly fra Zürich via Paris etter å ha vært på skiferie i St. Anton i Østerrike med en vennegjeng.

– Nei, jeg så absolutt ingen informasjon på Gardermoen om korona, sier hun. Men forteller at hun likevel velger å gå i karantene.

– Det var fullstendig opp til meg selv, sier Stenvik.

Kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor sier at informasjonsmateriell fra Helsedirektoratet ble synliggjort allerede fra slutten av januar.

– Det er selvsagt beklagelig at enkelte passasjerer mener denne informasjonen ikke var synlig nok, sier hun.

Av de 11 i vennegjengen til Cecilie Stenvik, blir fem koronasmittet, henne selv inkludert. To i reisefølget bor i Bærum, resten i Oslo. Viruset er virkelig på vei inn i landet. Det er registrert 56 smittede i Norge denne dagen, ifølge Folkehelseinstituttet.

Frykten, som statsministeren snakker om, brer seg også.

Et tilfeldig varsel

Kommuneoverlege Lars Meyer-Myklestad i Ullensaker kommune møter oss på Gardermoen, der hvor det står «Ankomst utland. Adgang forbudt».

Vi har bedt ham summere opp det som skjedde lørdag 7. mars. For denne dagen har han som smittevernansvarlig oppmerksomheten sin rettet mot et helt spesielt fly.

På formiddagen har kapteinen på en SAS-maskin som skal gå fra Lyon, tatt kontakt med Avinor. De 83 passasjerene på flyet kommer opprinnelig fra Nord-Italia, fra et område med betydelig koronasmitte. Kapteinen frykter at de kan ta med seg smitte til Norge.

– Jeg må si det at jeg tok det veldig innover meg når vi fikk meldingen om dette flyet på lørdagen. Da gikk det for alvor opp at dette treffer også oss, sier kommunelegen.

Meyer-Myklestad og kollegene gjør akkurat det de har øvd på. Flyet lander litt over klokken 23 og blir tatt til det forberedte mottaket. Det er full beredskap med helsepersonell i smittevernutstyr.

Passasjerene blir undersøkt og informert. Resultat: Ingen er syke og må settes i isolat, men de blir sendt i frivillig karantene. Alt forløper slik beredskapsteamet har planlagt.

Fordi én enkelt flykaptein varsler Avinor.

– Meldingen fra flykapteinen var helt vesentlig, medgir Meyer-Myklestad.

Maraton i sykesenga

To dager etter innleggelsen på Bærum sykehus er Per Christian Nicolaisen i en kritisk fase. Han sliter med høy feber. Pusten er elendig. Han får seks liter oksygen i minuttet.

– Det var nesten som jeg hadde løpt en lang maraton, var veldig sliten og måtte hive etter pusten, forteller 62-åringen.

Etter omfattende diskusjoner og konsultasjoner med fagmiljøer på andre sykehus, ønsker legene å teste et alternativ. Det handler om en eksperimentell behandling, en løsning Per Christian må godkjenne.

– De sa at de ønsket å prøve det de kalte en malariamedisin. I tillegg så kjørte de på med en cocktail med antibiotika. Jeg hadde full tillit til den vurderingen, sier Per Christian.

Han får malariamedisin i sju-åtte dager framover. Samtidig blir antibiotikaen gradvis redusert. Han er sannsynligvis den første koronapasienten i Norge som får denne behandlingen. Og etter hvert skjer det noe med 62-åringen.

Det glipper i Vestfold

8. mars. Markeds- og informasjonssjef Tine Kleive-Mathisen på Torp kommer til å huske datoen lenge. Ikke fordi det er kvinnedagen. Parolene fra 2020 har ikke brent seg fast i hukommelsen hennes. Men et fly. Ett fly.

– Vi kom skeivt ut fra hoppkanten, sier hun.

Det er dagen etter smittevernaksjonen på Gardermoen. Denne søndagen kommer det enda flere passasjerer fra Italia til Norge. 46 personer. Men nå til Torp flyplass utenfor Sandefjord.

Torp er den tredje største utenriksflyplassen i Norge, med over to millioner reisende i året. Flyet som lander denne formiddagen klokken 10.15 er Ryan Air FR 4557 fra Bergamo.

Byen ligger i den mye omtalte og nedstengte Lombardia-regionen med dramatiske koronatilstander. Men passasjerene fra Bergamo-flyet går rett gjennom ankomsthallen, plukker opp bagasjen sin og forsvinner ut i kongeriket uten at noen tiltak blir iverksatt.

Hva er det som skjer i Vestfold?

Feil på feil

Tine Kleive-Mathisen velger å rette skytset mot sentrale myndigheter i Oslo, når hun skal forklare tabben med Bergamo-flyet.

– Vi, som en privat lufthavn, var utelatt fra en del informasjon i den aller første fasen, sier hun.

– Hvem var det som ikke varslet dere?
– Det var myndighetene i Oslo som ikke hadde Torp på sin liste.

– Det vil si Helsedirektoratet og Avinor?
– Det vil si Helsedirektoratet i denne runden. Informasjonen på sånne viktige ting skal ikke komme fra Avinor. Den skal komme direkte til oss. Og det har de beklaget.

Hun sukker.

– I denne situasjonen har flere gjort feil.

Svein & Svein

Etter Vestfold-glippen går alarmen i Helsedirektoratet. Det vil si, to stykk Svein forsøker å melde seg på. Fagdirektør Svein Lie setter seg til tastaturet og sender mail til seniorrådgiver Svein Høegh Henrichsen.

Svein nr. 2, altså Høegh Henrichsen, nøler ikke. 26 minutter senere går mailen til kommuneoverlegen i Sandefjord.

Her kommer det fram at Helsedirektoratet dagen i forveien, altså 7.mars, har vedtatt å skjerpe tiltakene på flyplassene:

– Kan bli bedre

– Hvorfor glapp det egentlig i Sandefjord etter vedtaket i Helsedirektoratet den noe kaotiske lørdagen?
– Det har nok sammenheng med at det var en lørdag ettermiddag, sier fagdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

– Og så var det søndag, der vi ikke hadde oversikt over alle flyvningene som kom inn. Derfor var det en glipp på flyplassen i Sandefjord den helga, vedgår Lie.

Han påpeker at det var lagt ut en melding om innstramningene på flyplassene på Helsedirektoratets hjemmeside lørdag kveld.

– Vi ser at vi kan bli bedre til å informere, men meldingen hadde altså gått ut. Vi hadde vært i kontakt med Gardermoen, men akkurat i tilfelle Torp så var det et litt for svakt ledd i kommunikasjonen. Det skal vi lære av.

Tid til ettertanke

Men er det bare på Torp at ting glipper?

La oss se bort fra den nærmest sømløse smittevernoperasjonen med Lyon-flyet på Gardermoen.

Hva skjer med de andre flyene som lander på hovedflyplassen, både lørdag 7. mars og de påfølgende dagene?

Det er slutt på vinterferien, og mange kommer tilbake fra alpene. Gjør kommuneoverlege Lars Meyer-Myklestad noe med disse flyene?

– Det har kommuneoverlegen ikke vurdert, og det kan jeg kanskje kritiseres for i etterkant, sier han.

Meyer-Myklestad møter oss på Gardermoen dagen etter palmesøndag. Det er gått nesten én måned siden den intense lørdagen. Det er uvirkelig rolig på hovedflyplassen.

De eneste som går til og fra, er kamuflasjekledde tropper fra Heimevernet. De er kalt inn for å dele ut informasjon til reisende. Stillheten gir rom for ettertanke.

Særdeles uheldig

– Jeg tenker at dette må jeg gå en runde med meg sjøl på. At det landet mange flighter med turister som kom fra hardt belastede smitteområder, før disse tiltakene ble satt inn. Det var smittevernmessig veldig ugunstig.

– Men jeg vil gjerne presisere at det å iverksette tiltak på Gardermoen som nasjonal flyplass ligger til nasjonale myndigheter og ikke til smittevernansvarlig kommuneoverlege.

– Hva tenker du om det som skjedde når du ser det i bakspeilet?
– At det har vært særdeles uheldig.

– Hva har vært særdeles uheldig?
– At vi kan ha fått inn mennesker som har tatt inn smitte uten å være klar over det. Og kanskje klart å smitte andre og starte den interne smitten i landet.

Udugelighet?

Lørdag 7. mars. Det er all mulig grunn til å dvele ved denne datoen. Vinterferien er slutt og Sølve Bærug fra Frogn lander på Gardermoen klokka 15.

Dette er den samme flighten som Per Christian Nicolaisen kom med én uke tidligere. Bærug har også vært på skiferie. Men han har vært i Ischgl i Østerrike.

Stedet regnes for å ha vært et typisk senter for koronasmitten. Han reagerer på det han opplever på hjemturen.

– Nei, ingen delte noen informasjon med oss på flyet angående korona. Det var heller ingen på Gardermoen som tok kontakt eller delte ut noe skriftlig, sier Bærug. Han påpeker at det var generell informasjon om korona på informasjonstavlene ved bagasjebåndet.

– Men det var ingen indikasjon på at det gjaldt oss fra Østerrike, forteller han.

– Det var veldig overraskende. Jeg tenkte at enten skyldtes det udugelighet eller at man ønsket en viss smitte inn i befolkningen.

Bærug reiser sammen med tre andre venner. Flyet de kommer med, er fullt av norske skiturister som har vært på pakketur til Alpene. Noen har vært i Nord-Italia, andre i Østerrike.

Alle de fire kompisene er smittet av koronaviruset, og drar hjem til hver sin kant på Østlandet hvor de etter hvert får konstatert at de har Covid-19.

Innstrammingen

9. mars sender Helsedirektoratet ut et skriv, en direkte oppfølger til det som er blitt vedtatt to dager tidligere.

Brevet går til landets kommuner med flyplasser. Tittelen er «Håndtering av reisende som har vært i områder med utbredt spredning av koronavirus (Covid-19)».

Punkt for punkt går Helsedirektoratet gjennom rutinene som nå gjelder. Det står blant annet:

• Det skal deles ut et informasjonsskriv til alle reisende.
• Alle passasjerer skal fylle ut registreringsskjema ved ankomst.
• Passasjerer med forkjølelsessymptomer skal undersøkes av helsepersonell på flyplassen.

Torp står ikke på Helsedirektoratets mailliste og er ikke mottaker av brevet.

– Vi ser at der kunne Sandefjord lufthavn også stått. Det er ikke noe vanskelig å se, sier Svein Lie i Helsedirektoratet.

En dame og et bord

På ettermiddagen denne mandagen lander Tyra Kvalsvik på Gardermoen. Hun har vært i Fieberbrunn i Østerrike hvor hun har deltatt i World Freeride Tour.

Hun kommer hjem via København. Skikjøreren fra Slemmestad merker lite eller ingen ting til de nye tiltakene.

– Altså, jeg så et bord med ark der man kunne skrive ting om man føler seg dårlig, og hvor man har vært og sånn. Og så var det en dame der som kunne forklare deg litt mer om ting, forteller hun når NRK Brennpunkt møter henne utenfor ankomsthallen.

Tyra har gått rett gjennom. Hun har verken snakket med «damen» eller fylt ut noen papirer.

I det den unge skikjøreren lander, er det 192 smittede personer i Norge. Skiturister fra Italia er hovedkilden. Men nå tar Østerrike over som hovedkilde til smitte. Innen måneden er over har 647 personer fått smitten derfra.

Thailand vs. Flesland

Fredag 13. mars. Dag og dato innfrir. Det er dagen etter at Erna Solberg har snudd. Hun har kunngjort tiltakene som i praksis stenger Norge. Nasjonen er i ubalanse.

Folk hamstrer toalettpapir. Butikkene går tomme for gjær. Norge er blitt et land av Lambi og hjemmebakst.

Vi er på Flesland i Bergen. Ekteparet Morten og Thanwimol Nilsen har reist lenge. De kommer fra Thailand og lander med et Finnair-fly klokken 16.39 etter å ha flydd via Helsinki.

Begge har munnbind og de har begge gått gjennom helsesjekk. I tillegg har de to fått informasjon om korona. Men ikke noe av dette har skjedd i Norge.

– Vi ble sjekket for feber på flyplassen i Thailand, forklarer ekteparet.
– Informasjonsarket fikk vi på flyet til Helsinki. På engelsk og finsk.

På Flesland er det stille.

Rett inn på bussen

Lufthavndirektør Helge Eidsnes sier til NRK at informasjon om koronasmitte og karantenebestemmelser var tilgjengelig for innlands- og utenlandspassasjerer hele dagen 13. mars.

Han har sågar tatt bilde av den ubetjente informasjonsskranken for å dokumentere tiltaket.

– Vi erfarte imidlertid at noen passasjerer ikke tok med seg informasjonen eller gikk forbi informasjonspunktet uten å oppdage denne. Vi besluttet derfor denne dagen å gå over til fysisk utdeling av skrivene ved at to Securitasvakter delte ut informasjonen til alle ankommende utenlandspassasjerer. Denne ordningen ble etablert fra og med lørdag 14. mars. Det er korrekt at det ikke var personell til stede den 13.mars.

Ekteparet Nilsen beskriver ankomsten sin slik:

– Vi så ingen, traff ikke noe helsepersonell eller andre som informerte om korona på Flesland. Vi gikk rundt og lette, men det var nærmest ingen folk der. Ingen steder å registrere seg. Vi så bare slikt på vei ut av Thailand, forteller Morten.

Etter å ha funnet bagasjen sin, setter Morten og Thanwimol Nilsen seg på bussen hjem til Odda.

Turen med offentlig kommunikasjon tar tre timer.

Smittefri bygd?

Torsdag 19. mars. Klokka er ti på åtte om morgenen da Viel Jaren Heitmann låser seg inn i det mørklagte kommunehuset i Rollag. Dette er hennes sted.

Her i dalen har hun vokst opp, blant lafta middelalderbygg, elgjakt og Numedalsrallyet. Og det er her hun er blitt ordfører for Senterpartiet, i en alder av 27 år.

– Jeg er rølling, sier hun med ettertrykk.

Det er gått én uke av nedstengningen. Viels første punkt på timeplanen er et nettmøte. Med krisestaben i bygda.

– Målet er å holde bygda smittefri, sier hun.
– Det jeg frykter aller mest, er å få viruset inn på bygdeheimen der vi har gamle og sjuke folk.

Foreløpig ligger hun greit an. Landsoversikten viser null korona i Rollag. Smittekartet er hvitt. Men i nabokommunene kommer oransjefargen snikende.

By mot bygd

1400 ubesmittede sjeler. Det er kanskje et overkommelig mål i koronaens tid. Det er bare ett stort problem.

Siden nedstengningen ble kunngjort, har Norge ikke bare blitt en nasjon av brødbakst og dopapirhamstring. Landets grunnsjel har åpenbart seg. Den har også fått et navn.

Hyttefolket.

En svær gjeng. Halvparten av alle nordmenn har tilgang på hytte. Mange av dem går på ski. Også i utlandet.

Dette folket er nå i harnisk etter at det ikke får være på ... nettopp, hytta.

Området Vegglifjell bidrar definitivt til at Rollag er en hyttekommune. Bygda har flere fritidsboliger enn innbyggere.

Rollag har stigende popularitet blant hyttefolket. Siden 2000 er det ingen andre kommuner som har hatt like høy takt i byggingen av fritidsboliger.

Men nå kokes det heksebrygg på Facebook-siden «Vi som har hytte på Vegglifjell».

Stygge ord

Egoister. Uansvarlige. Pell dere hjem.

Det mangler ikke på kraftsalvene etter at det såkalte hytteforbudet trer i kraft. Og utropene på nettet kommer fra begge kanter. Både fra de fastboende i Rollag og fra hytteeierne.

Til slutt har ikke administratoren av Facebook-gruppa noe valg.

«Administratorgruppen har besluttet å midlertidig fryse gruppen. Vi mener ordbruken i mange av innleggene ikke tjener gruppens hensikt, og mange av diskusjonene tenderer mot useriøs og støtende.»

– Jeg er redd for at bygdefolket og hyttefolket har skapt fronter ved å bruke stygge ord mot hverandre, sier Viel Jaren Heitmann når hun sitter på ordførerkontoret og summerer opp den første uka med unntakstilstand. Selv har hun sett seg nødt til å rykke ut og skrive følgende til hyttefolket:

«Vi ber deg innstendig om ikke å komme til Rollag nå.»

Men om den unge ordføreren blir hørt, vet hun samtidig at bønnesvaret har en brutal nedside.

– Her i Rollag så er vi helt avhengig av hyttenæringa, vedgår hun.

Det er ordførerens dilemma.

Korona mot kroner.

Bare spør Linda på Coop Extra på Veggli. Du vet, hun med tårene.

Det reiv i magen

Linda Thuseth står i butikken sin og betrakter varelageret hun har bygd opp til påske. Det er straks palmesøndag.

– Interessert i påskeegg? Jeg har masse dopapir. Her kan du få en hel pall om du ønsker det.

Hun ler kort. Men bak galgenhumoren skjuler den brutale sannheten seg. At påska er årets viktigste uke. Den alene står for 12 prosent av årsomsetningen.

– Jeg har vært her i seks år nå, forteller Linda.
– I løpet av den tida har vi klart å doble omsetningen. I fjor hadde vi 71 millioner.

– Nå da?
– Sist fredag hadde vi en omsetningsnedgang på 70 prosent. Så det sier seg sjøl. Og det viser hvor avhengige vi er av hyttefolket. Jeg er blitt skikkelig glad i dem. Jeg savner dem helt inn i hjerterota mi. Det er ikke bare fordi de handler her. Bare det å slå av en prat med dem, liksom.

– Hva tenkte du da du så brevet som ordfører Viel sendte ut til hytteeierne?
– Da reiv det i magen. Vi er selvsagt med på dugnaden. Jeg har stor forståelse for at det er pandemi og ekstreme forhold og alt sånt. Men ...

– Men?
– Jeg har grått mye de siste dagene. Jeg tenker først og fremst på de ansatte. Dette er et lite sted, med få arbeidsplasser. Det er min største frykt. At folk mister jobben permanent.

Treffer tilfeldig

På Bærum sykehus er det optimisme å spore. Etter noen dager på malariamedisinen begynner feberen til Per Christian Nicolaisen å synke. Kroppen ser ut til å reagere positivt på kombinasjonen av malariamedisin og antibiotika, men legene er ikke sikre på om dette vil vedvare slik at han kan kutte ut oksygenmasken.

– Målinger som blodprøver og oksygenmetning var i bedring. Allmenntilstanden begynte gradvis å komme tilbake, forteller 62-åringen.

– I første fase sov jeg mye var litt i ørska igjennom hele døgnet. Men etter hvert så var jeg mer våken på dagtid og kunne sove normalt om natten, forteller han.

Underveis har den godt trente og gjennomgående friske bærumsmannen fått et annet syn på hvordan koronaen treffer i befolkningen.

– Min holdning var nok at dette kanskje rammer de som er eldre og som har et sykdomsbilde i tillegg. Jeg tenkte at jeg ikke var i den kategorien i det hele tatt. Men åpenbart, så enkelt var det ikke.

New York/London/Oslo

Onsdag 18. mars. Tilbake på Gardermoen. Ekteparet Simen og Ali Trolsrud er på vei hjem til påske etter et lengre opphold i USA.

De har blant annet vært i New York. Byen skal etter hvert bli en av de hardest koronarammede i verden. Allerede 8. mars erklærer guvernøren unntakstilstand. På hjemreisen mellomlander Simen og Ali på Gatwick.

Det er to dager siden Storbritannia har bråsnudd i kampen mot korona og har skjerpet tiltakene kraftig.

– Vi var jo spent på London og vi regnet med at det ville være enda strengere på Gardermoen. Vi lurte faktisk på om vi ville klare å komme oss helt hjem eller om Norge var fullstendig stengt, sier Simen.

Men på Norges hovedflyplass er det overraskende lite informasjon.

– Det var noen karer i militæruniform i passkontrollen som skreik at vi måtte holde én meters avstand. Ellers merket vi ingen ting, sier Simen.

– Samtlige reisende fikk utdelt et ark med informasjon rett før passkontrollen som jo alle skulle gjennom, sier kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor.

Men dette så ikke det norsk-amerikanske ekteparet noe til.

– Det var ingen som informerte oss om noe og vi fikk i alle fall ikke noe skriftlig, forteller Simen.

Ekteparet går rett gjennom ankomsthallen, henter bagasjen og setter seg på regiontoget til Tønsberg. Der pålegger de seg selv hjemmekarantene i 14 dager.

– Det hadde vi ikke gjort dersom vi ikke hadde funnet ut av det på nettet selv, sier Simen.

Tilbake til start

Mandag 6. april. Det er helt dødt på Gardermoen. Bare ekkoet fra heimevernets militærstøvler henger i lufta. Hvert 20. minutt kommer det en annonsering over høyttaleren om koronasituasjonen.

Hana Cheung sitter på en ensom benk og taster på mobiltelefonen. Hun har på seg munnbind. Capsen hennes er godt trukket ned mot kanten på brillene. Hun har trillekoffert med magebind, og sekk på ryggen.

– Flyet mitt er innstilt, forklarer hun.
– Jeg er på jakt etter et hotellrom.

– Akkurat det er vel ikke så vanskelig å finne nå?
– Nei, det går nok bra, sier Hana.

Vi kan se et forsiktig smil bak munnbindet.

Om tre dager håper hun å komme seg hjem.

Til Kina.

Hyttefolket løslatt

Tirsdag 5. mai. 408.400 personer er registrert som arbeidssøkere hos Nav. Det er 12.600 færre enn for en uke siden. Men ledighetstallene er fortsatt dramatiske.

8,8 prosent av arbeidsstyrken i Norge er fortsatt helt uten arbeid.

Nasjonen har så vidt begynt å puste med magen igjen. Barnehagene er åpne, småskolen også, andre deler av samfunnet kommer forsiktig etter. Og: Det omstridte hytteforbudet er opphevet.

Per Christian Nicolaisen trener og føler seg i fin form. Han er tilbake på jobb, har til og med vært på topptur.

I Rollag har ordfører Viel Jaren Heitmann nesten klart målsettingen sin.

Bare én person i bygda er smittet av koronaviruset.

Hyttefolket er tilbake. Første uka etter at regjeringen slipper det løs, øker omsetningen på Coop Extra på Veggli med 90 prosent sammenlignet med året før.

Linda Thuseth kommer ikke til å gå konkurs. Hun forteller at 8 av 12 permitterte er tilbake i jobb.

Det er fortsatt snø i fjellet. Løypekjørerne holder det gående og maisola skinner på Storegrønut, kommunens høyeste topp, 1289 meter over havet.

NRK følger koronakrisen

Siste nytt