Bentine (20) har Downs syndrom og skal stemme for første gang
Men det er noe hun må spørre Erna om.
Sikkerhetsvaktene har klarert området rundt Media City Bergen, og Bentine Borge venter. Hun har ny, blomstrete kjole og sommerfugler i magen. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er bare minutter unna.
Å treffe selveste statsministeren i Norge, som er fra samme by som henne selv, er stas. Han andre, Støre, vet hun også litt om. Han kan bli den neste sjefen i Norge, selv om han ikke er fra Bergen.
Bentine har et spørsmål til Erna. Det er noe hun synes er ganske irriterende og handler om hverdagen som utviklingshemmet.
Det er ikke sikkert statsministeren har tid til å høre, men Bentine håper det. For snart er det valg, og hun har lyst å stemme for første gang.
Hiphop og Løvenes Konge
Noen timer tidligere på dagen høres musikk fra soverommet i andre etasje. Bentine og moren Monika Borge bor i et gammelt, hvitt trehus i utkanten av Bergen sentrum.
Bentine har lagt programmene til musikaler hun har sett utover sengen. Løvenes Konge, Annie, Hair, Book of Mormon og mange flere.
Nå tar hun på seg danseskoene og kaster seg ut i det. Viser hva hun kan og liker.
Hun danser flere ganger i uka, jazz, moderne og hiphop. Siden Bentine var sju år har hun vært sikker: Livet er best på scenen. En solid CV viser roller i mer enn 20 ulike forestillinger.
–Jeg vil bare stå på scenen, sier Bentine. Her spiller hun Timon i Løvenes Konge.
Foto: Kata PasztorPorselensdukkene Annicka Westerfors Sletten, Bentine Borge og Amanda Ask Glenjen.
Foto: Janneche StrønenAlisah Sussmann og Bentine er nissejenter i Julens Magi. En forestilling fra Musikaljentene i Bergen.
Foto: Janneche StrønenDet er sang, dans, teater og piano fra morgen til kveld. Nå for tiden må Bentine øve hjemme. Korona har satt mange aktiviteter på pause.
Men det har blitt ekstra tid til å snakke om noe annet Bentine også er opptatt av: stortingsvalget. Hun har sagt det til moren sin, Monika, flere ganger.
– Jeg er jo voksen nå. Jeg har lyst til å stemme.
Det er ikke bare-bare. Bentine er født med Downs Syndrom og trenger litt ekstra hjelp og tilrettelegging i hverdagen.
Å forstå hva politikere egentlig sier, kan være komplisert nok for folk uten et syndrom.
– Du testet den valgomaten, Bentine, men der var det en del spørsmål som ble litt vanskelige, sier Monika.
Bentine nikker. Heldigvis er det noen dager igjen til valget. Og snart skal hun jo møte Erna.
Demokrati er fint
For noen er det kanskje litt overraskende at utviklingshemmede kan stemme ved valg.
Ikke alle vet at dette slås fast i valgloven i Norge. Retten til å stemme er også en av FNs menneskerettigheter.
Det er tre krav du må oppfylle for å stemme ved årets stortingsvalg.
Du må være norsk statsborger. Ha fylt eller fylle 18 år i 2021. Og du må være eller ha vært registrert i Folkeregisteret som bosatt i Norge.
Alle som oppfyller kravene har stemmerett. Uansett om du mangler et bein eller har et kromosom ekstra.
Demente har stemmerett, de som sitter i fengsel også. Om du tror at Elvis fremdeles lever eller ikke aner hvem Trygve Slagsvold Vedum er: Du har rett til å stemme.
Men du har også rett til å få hjelp, hvis du trenger det.
Bentine kan selv peke ut en person som blir med henne inn i avlukket. Det kan være moren hennes eller en valgfunksjonær. At hun kan velge hjelper selv, er nytt fra i år.
Denne personen kan for eksempel hjelpe til med å finne fram riktig stemmeseddel.
Valget av parti skal likevel være en selvstendig avgjørelse. Også en utviklingshemmet må velge selv.
– Vi har ikke hørt om at ordningen misbrukes, sier avdelingsdirektør Siri Dolven i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Hun kjenner ikke til at hjelpere har lagt press på den som skal stemme.
– Det er nok et større problem at utviklingshemmede lar være å stemme, enn at de blir manipulert, sier Dolven.
Bentine er en av cirka 50.000 personer med utviklingshemming i Norge, som er over 18 år og kan stemme. Men det finnes ingen statistikk som viser hvor mange som bruker sin rett.
Undersøkelser i andre land kan likevel gi en pekepinn: Bare to av ti utviklingshemmede i Storbritannia stemte, viser en måling.
I Norge er det høy oppslutning om stortingsvalg. Ved de to siste stemte nærmere åtte av ti. Nå vil Bentine også delta.
De siste dagene har Bentine og moren snakket mye om hva demokrati er.
Hun vet at demokrati er viktig.
– I noen land er det kun en person som bestemmer alt. Det er ikke så bra. I Norge får alle folkene som bor her være med å bestemme, forklarer Bentine.
Hun synes det høres fint ut, for da får hun også si sin mening.
Trøster gråtende foreldre
I trendy kjole og joggesko går Bentine gjennom Bergen sentrum. Det er under en time til hennes personlige toppmøte.
På Torgallmenningen, under et enormt blikktak, står politikere i alle farger og byr seg fram. De er rigget for regn, men i dag er alle tørre. Og kanskje litt ekstra ivrige siden partilederne er på vei til byen.
Det vaier i blått, rødt, gult og grønt. Hvem skal Bentine stemme på?
Hvilket parti bryr seg mest om de sakene som er viktige for Bentine?
– Abort. Det er viktig, sier Bentine.
– Det er dumt at barna mister livet sitt fordi de har Downs syndrom.
Hun vil at folk skal forstå at det går an å ha et godt liv.
– Se på meg, jeg får til mye, og har det bra, sier hun når hun holder foredrag for nybakte foreldre som akkurat har fått beskjed.
Hun ber dem kose seg med babyen sin. Ikke bare bekymre seg for at den lille har Downs syndrom. Det hender det kommer en mamma eller pappa gråtende og takker for rådene og innsikten.
Bentine kommer på flere saker som er viktige for henne. Diskriminering.
Hun vil at alle, uansett utfordring, må få den hjelpen de trenger. Eldre, homofile, folk med annen hudfarge, de som er født i feil kropp og alle med fysiske handikap.
Selv om hun er fornøyd med mye i livet sitt, så vet hun også hvordan det kjennes å bli sett på som annerledes.
Hadde utviklingshemmede hatt like muligheter som andre, hadde Bentine fått gå på dramalinjen på videregående. Eller i det minste fått delta i dramatimene. I stedet måtte hun gå i spesialklassen.
Hadde rettighetene vært like for alle, hadde hun kanskje fått tilbud om utdanning innen dans eller teater.
Ifølge FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) er det en menneskerett å få ta utdanning. Selv om du har en skade eller sykdom. Eller et syndrom.
Men Norge har ikke tatt konvensjonen inn i lovverket. Bentine og andre funksjonshemmede har ikke en lovfestet rett til utdanning.
– Men jeg øver ekstra hardt på egen hånd, sier hun.
–Mange tror vi ikke klarer noe, men jeg får det til, sier Bentine. På rommet sitt pugger hun replikker og sanger.
Hip hop er kanskje dansestilen hun liker best. Trinn og solodans øves inn.
Bentine har spilt etter noter i mange år. Hjemme i stua står et hvitt piano som bare er hennes.
Hun forteller om TikTok-videoene hun lager, hvor hun danser og mimer. I koronatiden har hun fått nye venner over hele verden. En fotomodell i USA og en skuespiller fra England. Begge har Downs syndrom.
Hun er vant til at folk blir forbauset, for mange forventer ikke noe særlig av sånne som henne.
Så hva vil folk si hvis hun møter opp i valglokalet for å stemme?
Erna fanges i nettet
Det finnes fordommer.
– Mange har nok aldri tenkt over at utviklingshemmede har stemmerett. Jeg tror ikke engang alle politikere vet det, sier Tom Tvedt, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU.
Han synes det er utrolig at det trengs folkeopplysning om dette fremdeles.
Men det finnes historier tilbake i tid om institusjoner som har kastet beboernes valgkort. De regnet ikke med at noen kom til å stemme uansett.
Norske kommuner kan gjøre mer for å hjelpe flere til å bruke stemmeretten sin, mener Tom Tvedt.
I stedet for å snakke om dem som ikke klarer å stemme, synes han vi bør legge bedre til rette for dem som kan få det til.
For utviklingshemmede er en variert gruppe med mange ulike diagnoser. Felles er en redusert evne til å lære og klare seg i samfunnet.
NFU vil bidra til at flere er i stand til å stemme. Forbundet lager kurshefter og står bak nettsiden Jegvilstemme.no. Med tegn, tale, symboler og enkle ord blir hvert partis politikk forklart.
– Jeg vil gjerne se en utviklingshemmet på Stortinget også, jeg. Det ville beriket den offentlige debatten og bidra til at vi speiler befolkningen bedre, sier Tom Tvedt.
Han heier på at Bentine tar turen til valglokalet.
Nå er det bare minutter igjen. Bentine og moren Monika er begge spente på å møte Erna og Jonas.
– Det er nok en av dem som kommer til å bli statsminister, minner Monika datteren på.
Bentine synes ikke politikk er lett å forstå. Men hun leser litt nettaviser, ser nyheter på TV og diskuterer med moren.
Og hun har sett på TV BRA. De har laget det som trolig er verdens første valgsendinger med og for utviklingshemmede.
– Der oppe er TV BRA, peker Bentine mot glassfasaden inne i Media City Bergen.
Sammen med de store mediehusene NRK, TV 2 og Bergens Tidende har TV BRA funnet sin plass. I fjor fikk de for første gang statsstøtte og nå teller de 14 medarbeidere. Alle reporterne er utviklingshemmede.
Kari Anne Revheim er programleder og forteller at målet med valgsendingene er å få flere utviklingshemmede til å stemme.
–Jeg er 27 år, og jeg har stemt ved alle valg siden jeg var gammel nok, sier Kari Anne Revheim i TV BRA.
TV BRAs valgsendinger forklarer vanskelige begreper på en enkel måte. Og snakker sånn at alle kan forstå.
– Politikk handler jo egentlig om livene våre. Hvordan vi har det og hva vi synes er viktigst, sier ansvarlig redaktør Camilla Kvalheim.
Akkurat der Bentine står og venter på statsministeren, nede i resepsjonen, har også TV BRA møtt Erna.
I en av valgsendingene fanget de henne i et nett for å stille et alvorlig spørsmål: Hvis vi skal velge deg som statsminister, hva vil du gjøre for oss?
Nå er det Bentine som gjerne vil spørre Erna om noe. Det handler om fremtiden, om drømmene hun har og det hun liker best i hele verden.
Er det plass til Bentine?
Så kommer Erna. Bentine ser henne med en gang. Statsministeren er den eneste kvinnen som kommer inn svingdøra, og i dag har hun knallrosa jakke over kjolen.
De hilser, og Erna smiler. Hun spør hvor Bentine har gått på skole og hvor hun danser.
Statsminister Erna Solberg synes det er flott at Bentine vurderer å stemme ved valget.
Småpraten går fint, men så var det dette spørsmålet da. Det Bentine har tenkt på, som hun synes er urettferdig.
Bentine kikker spent på Erna over munnbindet.
Det er Monika som tar ordet, og forteller om datteren som bare vil stå på scenen. Men at det ikke finnes muligheter for videre utdanning.
Bentine trenger tilrettelegging og en assistent, og hun har ikke vanlig studiekompetanse fra videregående skole.
Bentine betror Erna at hun drømmer om en plass på teater og danseutdanning i Oslo.
Hva synes statsministeren om at hun ikke får gå der?
Erna lurer på om det ikke er noen muligheter i det hele tatt.
– Nei, det er dessverre ikke det, svarer Bentines mor.
I dag er det nesten umulig for en utviklingshemmet å få utdanning i det hele tatt. 18-årsdagen er en dag mange starter på et langt liv med uføretrygd. Selv om mange både kan og vil jobbe, er 75 prosent uten arbeid.
Bentine føler seg ikke særlig ufør. Hun vil bidra. Holde foredrag. Danse. Spille. Lære mer.
Erna lytter og nikker. Hun mener regjeringen har gjort mye for å inkludere flere utviklingshemmede i arbeidslivet etter at de er ferdige med videregående.
– Men vi har ikke gjort nok for å gi et tilbud om mer utdanning på et høyere nivå. Det skal vi jobbe mer med, lover Erna.
Hun synes Bentine burde få flere muligheter.
Samtidig er det bare noen måneder siden funksjonshemmedes rettigheter var tema i Stortinget.
Da stemte flertallet imot at FNs konvensjon (CRPD) skulle bli en del av norsk lov. Regjeringspartiene sa nei, inkludert Ernas Høyre.
Men de rekker ikke å snakke mer om forskjellsbehandling.
Minuttene går fort, og der kommer også Jonas Gahr Støre i høyt tempo. Han har joggesko, mørke jeans og et vennlig smil til Bentine.
Arbeiderpartiets leder rekker også å hilse på Bentine før politikerne skal inn til debatt.
– Så spennende at du vil stemme for første gang, sier Jonas.
Nå skal de gjøre det Bentine også elsker. Å stille opp foran kamera.
Hun kaster munnbindet, legger armene i kors og smiler selvsikkert.
– Hvem skal jeg velge?
Hei!
Har du en interessant historie som bør fortelles? Ta gjerne kontakt med tips!
Tidligere har jeg skrevet om den lille gutten, Artin, som kom flytende til Karmøy, om Turid, den første i Norge som fikk cellegift og stråling mot kreft. Du kan også lese saken min om hvorfor det lønner seg å kaste nesten nye biler.