Tilde og lillebror

Tilde og søsknene har alle gått til barnelege Håvard Skjærvik i mange år.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Barnelegen som tjener penger på inn- og utpust

Tilde (11) hadde vondt i magen i ni år. Da hadde hun og foreldrene fått nok av pilletrillingen, og forlot barnelegen i Arendal.

Det finnes norgesrekorder det ikke snakkes så mye om. Slike som settes av leger, for eksempel.

Ta tallet 14 millioner kroner. Det er rekord. Satt av én enkelt barnelege. En spesialist.

Summen er det han fikk inn i refusjon etter å ha skrevet regninger til Staten i fjor.

Barnelegen holder til i Arendal. På Sørlandet er han er den eneste spesialisten på barnesykdommer som har avtale med Staten.

Han har satt flere andre rekorder. Vi skal komme tilbake til de grenene hvor han dominerer. Det skal også handle om andre legespesialister som henter ut betydelige beløp fra Staten hvert år.

Det finnes en liten gruppe avtalespesialister som utmerker seg med store summer.

Men aller først historien til 11 år gamle Tilde, hun som hadde vondt i magen i ni år. Og moren som angrer på at hun fulgte rådene til legespesialisten.

Skadet av medisiner

Hun var en ung mor med syke barn. Så hun oppsøkte barnelegen. En spesialist. Etter hvert ble alle de fire ungene pasienter der. Men det var først da Cathrine Sivertsen tok dem til det lokale sykehuset, at de fikk riktig behandling og ble friskmeldt.

– Når ungene er syke, du ikke sover og de har det vondt, så er du utrolig mottagelig. Spesielt for spesialister. Du gjør jo alt du kan for at ungene skal bli friske.

Cathrine Sivertsen, firebarnsmor

– Sjokkartet

– Hva er det du sier? 120.000 kroner?

Cathrine Sivertsen glipper slitent med øynene. Hun har akkurat gjort seg ferdig med et foreldremøte på skolen. Før det kjørte hun til håndballtrening.

I naborommet hyler ettåringen Odin som har sovet altfor lenge i barnehagen. Han nekter å legge seg.

– Mammaaaa!

Firebarnsmoren synker tilbake i sofaen, rister på krøllene og prøver å finne en løsning i virvaret.

– Tilde, orker du synge litt for ham?

Utenfor høres lyden av ei kappsag. Mannen bygger terrasse. Sommeren kommer snart til Sørlandet.

– Tallet er altså 120.000 kroner. Hva tenker du om det?
– 120.000 i refusjon bare på vår familie? Det er mye, veldig mye. Jeg får nesten sjokk av den summen. Tenk på hvor mange andre pasienter han har ...

NRK Brennpunkt har fått innsyn i samtlige refusjonskrav barnelege Håvard Skjærvik har sendt inn på Cathrines barn.

– Jeg føler meg utnyttet. Du er jo bare inne hos ham i noen minutter.

Cathrine slår ut med armene.

– Det verste er Tilde. Tanken på at hun er skadet og at det skyldes for mye medisinbruk ... Nei, det er klart, vi burde stoppet før, sier firebarnsmoren.

Tilde og småbrødrene

– Det eneste han gjorde var å øke dosen, det var ingen undersøkelser. Til slutt gikk hun på dobbel dose av to typer, forteller moren til Tilde.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

– Dette kan ikke fortsette

Fire barn, fra to ekteskap. Alle har altså gått til barnelegen ved Arendal Spesialistsenter. Det begynte med at storebroren til Tilde fikk en henvisning fra fastlegen.

– De to eldste har gått der i mange år. Men når de har kommet på sykehuset, så er de blitt friskmeldt. Han på snart tre var der tre ganger før vi valgte å ta ham ut og reise til sykehuset. Siden har han fått riktig behandling og blitt frisk.

Tallene NRK har fått innsyn i viser en meget aktiv konsultasjonspraksis.

Totalt har barna vært hos barnelege Skjærvik 141 ganger. Tilde alene har vært der 50 ganger. Hun er blitt testet og utredet for både astma og allergi.

For Tildes vedkommende har det altså handlet om vondt i magen. Diagnosen kalles refluks, sure oppstøt. Noe barnelegen valgte å løse med store doser medisin.

– Her, sier Cathrine og åpner et skap på badet.

– Vi har fortsatt noe stående. Hun har brukt den og den og den, peker firebarnsmoren, og plukker fram eske på eske med piller.

– Til slutt tenkte faren hennes og jeg at dette er feil. Vi kan ikke fortsette og gi henne mer og mer medisiner. Så da gikk vi til fastlegen.

Usedvanlig høyt

Barnelege Håvard Skjærvik forlot Arendal Sykehus og etablerte Arendal Spesialistsenter (ASS) i 2004. Siden har han markert seg som ekspert når avisene skriver om astma og allergi.

Han er også populær på Facebook. Hvor foreldre takker og roser ham for bistand:

«Håvard har reddet oss».
«Aner ikke hva jeg skulle gjort uten hans hjelp!»

Men barnelegen utmerker seg også med et særdeles høyt tempo.

60 pasienter om dagen er ikke uvanlig, noen med bare ett minutts mellomrom. Kanskje så lite som 15 sekunder.

Han hadde 3380 ulike pasienter innom i fjor, og de var der til sammen 12.400 ganger.

– Det er et usedvanlig høyt tall, sier medisinsk fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst.

Det er helseforetaket som inngår avtale med spesialistene, og skal følge opp denne.

Det høye tempoet ga barnelegen en inntekt på over 14 millioner i 2018. Pengene kom fra fellesskapets kasse. Ingen andre barneleger som har avtale med staten var i nærheten av den summen.

NRK Brennpunkt har systematisert 12 millioner regninger som norske legespesialister har sendt inn til Helfo de fire siste årene. Gjennomgangen viser at Skjærvik tok ut nesten ni millioner mer enn neste barnelege på lista i fjor.

Refusjoner fra Helfo

Håvard Skjærvik tok ut nesten ni millioner mer i refusjon fra Helfo i fjor enn neste barnelege på lista.

Foto: Grafikk: Ole-Morten Ødegaard / NRK

Full stopp

Tilbake til firebarnsfamilien i Grimstad. Storesøsters vuggesang ser ut til å ha en viss effekt. Nå er det i alle fall stille nok til at Cathrine Sivertsen kan klarne hodet og fortelle historien om Tilde.

– Til å begynne med syntes vi at Skjærvik hjalp oss. Men så var det ett eller annet som skjedde, det virket som han bare tenkte på penger. Barna var ikke i fokus lenger, forteller hun.

Tilde ble ikke bedre. Samtidig økte medisinbruken. Til slutt dro Cathrine og hennes daværende mann i håndbrekket.

– Fastlegen sendte oss videre til sykehuset. Det første de gjorde der, var å ta ultralyd av magen. De fant ut at hun hadde utposning på endetarmen, som gjorde at det ikke var passasje. Da stoppet magen, hun fikk mer oppstøt og mer vondt. Vi fikk beskjed om at det var følgen av for mye medisiner over for mange år.

Skjærvik er blitt forelagt Cathrine Sivertsens kritikk. Han uttaler til Brennpunkt at han som lege finner det etisk uforsvarlig å kommentere enkeltpasienter, selv om han er løst fra taushetsplikten. Legen skriver:

«På generelt grunnlag vil jeg si at jeg reagerer sterkt på at både foreldre og NRK velger å identifisere en mindreårig.»

«Det er leit å høre om foreldre som ikke er fornøyd, men dette skjer heldigvis meget sjelden. Jeg føler meg trygg på at barna har blitt behandlet på en forsvarlig måte, basert på medisinskfaglige vurderinger og mitt beste skjønn som erfaren barnelege. Mine seks sykepleiere og helsesekretærer gir god pasientoppfølging og bidrar til at jeg som lege kan bruke nesten all min tid med pasienter, og tilnærmet ingen tid til administrasjon.»

Cathrine og familien

Cathrine Sivertsen og mannen Svein Ove Gjeruldsen sammen med de to minste barna.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

– Aldri mer

Cathrine svelger og kikker ut av vinduet. Der er den duse vårkvelden i ferd med å komme krypende opp fra sjøen. Den legger seg mykt rundt hushjørner og takskjegg og gjør tilværelsen litt mindre kantete.

Firebarnsmoren får en kvass etterklang i stemmen når hun tumler med minnene.

– På sykehuset ble Tilde satt på medisiner for å løsne magen. Så gikk vi ned til én tablett. På under ett år var vi tilbake. Da ble hun tatt av refluks-medisinene, og siden har hun ikke gått på dem.

– Det er halvannet år siden nå. Hun har ennå vondt i magen, men vi må heller følge med på at det er passasje og på hva hun spiser.

– Mange vil nok undre seg over at du fortsatte med å gå med barna til denne legen så lenge?
– Jeg var ung student, med en unge som alltid var syk og aldri sov. Det eneste du vil er at barnet skal bli friskt.

– Men etter hvert opplevde jeg at det bare gikk raskere og raskere. Inn og ut, fort og galt. Jeg hadde flere spørsmål enn svar når jeg kom hjem. Jeg kjente det med én gang da jeg var der med minstemann. Dette er feil. Vi går aldri dit flere ganger.

Noah og Miriam

– To forskjellige verdener, sier Mirjam Røed Vilhelmsen om opplevelsene ved Arendal Spesialistsenter og det lokale sykehuset.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Lufta på Sørlandet

Det står en gutt og presenterer seg i luka på barnepoliklinikken på Arendal sykehus.

Noah er tidligere pasient hos barnelege Håvard Skjærvik. Foreldrene hans valgte å avslutte vaksinasjonsprogrammet ved Arendal Spesialistsenter fordi de ikke følte seg trygge på behandlingen. I stedet valgte de det lokale sykehuset.

Etter noen minutters venting blir Noah og mamma Mirjam hentet av spesialsykepleier Elizabeth Neegaard.

– To forskjellige verdener, sier Mirjam Vilhelmsen, når hun sammenligner de to sidene av norsk helsevesen.

Den erfarne sykepleieren skal straks sette en ny allergisprøyte på Noah. Før vi kommer så langt, skal vi se på noen tall.

Brennpunkts datakjøringer viser at Håvard Skjærvik også har norsk rekord i å sette allergisprøyter.

I 2018 utførte han over 6800 allergiinjeksjoner, 5294 av dem på barn.

Den neste legespesialisten på lista brukte allergisprøyter 1645 ganger på barn. Også det en barnelege. Det er ingen andre barneleger som har et like høyt antall allergisprøyter i snitt per pasient som Skjærvik.

Bruk av allergisprøyter

Håvard Skjærvik har også norgesrekord i å sette allergisprøyter.

Foto: Grafikk: Ole-Morten Ødegaard / NRK

– Han har innrettet praksisen sin mot akkurat denne pasientgruppen, sier medisinsk fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst.

– Når vi ser på oversikt over forbruket av allergivaksinasjoner i Norge, skiller Aust-Agder seg klart ut, sier professor Sverre Steinsvåg ved Øre-, nese- halsavdelingen på Sørlandet sykehus.

Han har ledet flere forskningsprosjekter på feltet, og er prisbelønt for dette arbeidet. I tillegg har han vært med på å skrive den nasjonale veilederen for allergivaksinering.

– Er det noe spesielt med lufta på Sørlandet. Eller klimaet?
– Det kan man jo spekulere på. Men vi har ingen indikasjon på at det er mer luftveisallergier i Aust-Agder enn resten av landet. Aust-Agder skiller seg ikke ut verken hva gjelder pollenspredning eller allergiforekomst.

– Det at det gis mer allergivaksine i Aust-Agder enn ellers i landet, har med én leges praksis å gjøre. Han velger en behandlingsform som vi i mindre grad velger andre steder.

Og legen Steinsvåg snakker om, er altså Håvard Skjærvik. I 2018 hadde barnelegen i Arendal nesten én million kroner i inntekter bare på å sette allergisprøyter.

– Klart det er fristende for enkelte å ha et sugerør ned i statskassa, sier Steinsvåg. Og legger skyndsomt til:

– Men jeg tenker at de fleste leger som driver på dette feltet her, driver en edruelig praksis.

Sverre Steinsvåg

– Det er klart det er fristende å ha et sugerør inn i statskassa, sier professor Sverre Steinsvåg.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

To verdener

– Har du bestemt deg for hvilken arm vi skal ta i dag?

Elizabeth Neegaard ser smilende på Noah.

– Vi tar den høyre.

Noen sekunder senere kommer stikket. Deretter blir stemplet på sprøyta dyttet langsomt inn og allergenene som skal gjøre Noah mindre utsatt for allergireaksjoner, sprer seg i blodbanene.

Noah er i gang med et vaksinasjonsprogram som skal ta tre år. Det er det samme som ble startet hos Skjærvik. Forskjellen er at sykehuset har brukt lang tid på å utrede 12-åringen. Noe som gjør mamma Mirjam mye roligere.

– Det å være på Arendal Spesialistsenter og her på sykehuset, det er to ulike verdener. Bare i møte med legen, er det veldig forskjellig. Her føler du faktisk at du blir tatt på alvor. Det føles trygt.

– Når de har brukt så lang tid på å begynne vaksineringa, da kjenner jeg at de faktisk tar det på alvor. Det synes jeg er veldig deilig.

Noah får vaksine

Høyre eller venstre arm? Noah Vilhelmsen får allergisprøyte av spesialsykepleier Elizabeth Neegaard.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Tar sterkt avstand

Barnelege Håvard Skjærvik ønsker altså ikke å kommentere kritikk fra enkeltpasienter. Han skriver følgende til NRK:

«Jeg har særdeles stor respekt for mitt etiske ansvar og for barns rett til beskyttelse av deres privatliv. Organiseringen ved ASS gjør at vi kan behandle flere pasienter og utføre komplekse utredninger som utløser høyere refusjoner enn mange andre legesentra. Samtidig driver vi meget effektivt.»

Om kritikken fra professor Steinsvåg, skriver barnelegen:

«Jeg utøver min legegjerning basert på medisinskfaglige vurderinger og mitt beste skjønn. Senteret utfører tester for astma og allergi kun når vi mener det er grunnlag for det.
Beskyldninger om bruk av unødige tester eller overbehandling for å utløse refusjoner fra staten, tar jeg sterk avstand fra.»

Orket ikke mer av «fabrikken»

Hun kaller spesialistsenteret en fabrikk. Et samlebånd. Hvor det er om å gjøre å kjøre flest mulig unger gjennom. Til slutt orket ikke spesialsykepleier Elizabeth Neegaard mer.

Det gikk ikke lang tid før jeg tenkte: «Her kan jeg ikke jobbe». Jeg synes ikke det var en etisk forsvarlig standard.

spesialsykepleier Elizabeth Neegaard

Spesialsykepleier Elizabeth Neegaard har en fortid. Den handler om at hun lot seg friste til å ta permisjon fra jobben på sykehuset.

– Her ser du visittkortet mitt fra Arendal Spesialistsenter.

– Oi, har du tatt vare på det?
– Ja, jeg har en hel bunke her.

Vi er i sjette etasje på Arendal Sykehus. På barnepoliklinikken. Veggene er prydet med motiver fra Ole Brumm.

– Det er jeg som har malt dem, sier Elizabeth.

– Altså, etter at jeg kom tilbake, da.

Visittkortene er ikke noe hun tar frem i utrengsmål. De stammer fra en periode i yrkeslivet hun ikke er veldig glad for å snakke om.

– Hvorfor valgte du egentlig å bli med Skjærvik da han startet for seg selv?
– Da jeg begynte å jobbe der, tenkte jeg at han var en flink barnelege, med faglig integritet.

Hun sukker.

– Men den synes jeg ble veldig redusert i den tiden jeg jobbet der, og den har ikke blitt styrket av det jeg har sett fra pasienter som er kommet hit i ettertid.

Uforståelig

Det tok ikke lang tid ved ASS før Elizabeth opplevde en arbeidsdag hun ikke likte.

– Det jeg reagerte mest på, var tidsbruken hans. Den ble kortere og kortere. Og vi som sykepleiere fikk mer og mer å gjøre, og dermed mindre tid til hver enkelt pasient, forteller hun.

Og det var to diagnoser som gikk igjen.

– Astma og allergi. Nesten alle fikk det. Jeg tenkte at dette stemmer ikke. Det kan ikke være sånn at man skal prøve ut astmamedisin på Gud og hvermann. Det må ligge litt mer tyngde bak å sette diagnosene. Det gikk ikke lang tid før jeg tenkte: «Her kan jeg ikke jobbe». Jeg synes ikke det var en etisk forsvarlig standard.

Håvard Skjærvik uttaler følgende om kritikken fra sin tidligere kollega:

«Elizabeth Neegaard var ansatt hos meg i ett år for mer enn 14 år siden, og tok aldri dette opp med meg den korte tiden hun jobbet her. Hennes motiv for å komme med usanne påstander 14 år senere, er for meg uforståelig.»

Brennpunkt har snakket med flere sentrale kilder som kjenner virksomheten ved Arendal Spesialistsenter helt frem til i dag. Men vi velger kun å bruke den som står frem åpent.

– Bæreposer med medisiner

Den erfarne spesialsykepleieren har en annen versjon en barnelegen.

– Jeg prøvde å ta opp med han mange ganger at dette gikk for fort, og at det var for mye ekstradiagnostisering, men jeg nådde ikke fram med det. Jeg kan svelge mange kameler, men jeg kan ikke ta dem på tvers, sier Neegaard.

Skjærvik kontrer slik:

«Beslutning om undersøkelse og/eller behandling tas på medisinskfaglig grunnlag og er basert på mitt beste skjønn som erfaren barnelege. Arendal Spesialistsenter er et meget viktig supplement til et offentlig helsevesen som ikke har et godt nok tilbud til pasienter som sliter med allergiske sykdommer, spesielt kronikere som får sviktende oppfølging fra ineffektive sykehuspoliklinikker som sliter med dårlig kapasitet.»

Elizabeth Neegaard opplever at det er krevende å konfrontere en så profilert barnelege i et lite lokalmiljø som Arendal. Hun velger likevel å stå fram med kritikken mot Skjærvik.

– Pasienter har kommet hit for å se om den diagnosen de fikk, stemte. De kommer med bæreposer med medisiner og lurer på: «Er det riktig at vi skal ha dette?»

Hun mener det er viktig å få en slutt på det hun opplever som overbehandling av barn på Sørlandet.

– I den grad diagnosene ikke stemmer, så er det helt forferdelig. For det første påfører det barna smerte og ubehag når de er hos legen. Og ikke minst handler det om at de kanskje må ta medisiner som de egentlig ikke hadde trengt, sier Neegaard.

Ketil Størdal

Leder i Barnelegeforeningen Ketil Størdal leder kampanjen «Gjør kloke valg» mot overbehandling.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Kamp mot overbehandling

I Norge har vi et system der leger og sykehus får betalt for hver enkelt behandling de gjør. Flere pasienter og økt behandling gir mer penger kassa.

– Stykkprisbetaling i helsevesenet er et bra virkemiddel for å få aktiviteten opp, men det har en klar bakside ved at det kan føre til at man dreier aktiviteten mer mot det som lønner seg, enn det man tenker er medisinsk riktig, sier leder i Barnelegeforeningen, Ketil Størdal.

– Hvis stykkprisfinansiering ikke brukes bevisst, kan det motvirke det vi er opptatt av, å unngå overbehandling, sier han.

Unødvendig behandling er et så stort problem at Legeforeningen har startet en egen kampanje mot nettopp dette.

– Det å finne balansen mellom nok, ikke for mye og ikke for lite, det er noe vi har satt ekstra fokus på gjennom kampanjen, sier Størdal.

I en ny undersøkelse blant 1500 leger svarer 92 prosent at de ser at pasienter overbehandles. 62 prosent svarer at de selv overbehandler.

Legene oppgir press fra pasienter og pårørende som den viktigste grunnen til overbehandlingen. Få vil innrømme at økonomi er avgjørende.

– I den grad overskuddet i bedriften din henger sammen med hva du gjør, så skal du være lite bevisst om du ikke har det litt i bakhodet når du driver en praksis. Fordi du skal ha til smør på brødet, sier Størdal.

– Dette finner jeg meg ikke i

Hvorfor ble Bjønne utredet for astma og allergi, når han ble henvist til legespesialisten for mage- og tarmproblemer?

Jeg hadde forstoppelse. Men jeg måtte ta astmaprøver og blodprøver. Og allergiprøve.

Bjønne

En guttunge iført Manchester United drakt raser gjennom gymsalen i jakt på en ny scoring.

– Ja, hit! Spill hit!

På ryggen lyser tallet seks. Det levnes liten tvil om at den franske superstjerna Paul Pogba er Bjønne Bakkens store fotballidol.

Det som er mer tvilsomt, er om niåringen skulle ha vært utredet for astma og allergi. Men det var det som skjedde. Til tross for at gutten var henvist til barnelege Skjærvik på grunn av mageproblemer.

– Jeg spurte de som jobbet på laboratoriet hvorfor de tok pustetest av ham, når han kom inn med mage/tarm. De svarte at de gjorde som de fikk beskjed om, og at dette gjorde de på alle pasienter, forteller Bjønnes mamma, Hildegunn Rønningen.

Hildegunn reagerte ikke bare på den uventede fokuseringen på astma og allergi, men også tempoet.

– En fabrikk. Et samlebånd, sier hun, og rister på hodet.

– Da jeg kom hjem og fikk svelget unna dette legebesøket, bestemte jeg meg for at dette finner jeg meg ikke i. Så det endte faktisk med at jeg satt meg ned og skrev en klage til fylkesmannen i Aust-Agder, forteller Hildegunn.

Noah tar astmatest

Lokalsykehusene på Sørlandet gjennomførte til sammen 498 pustetester på barn i fjor, mens Arendal spesialistsenter utførte 8300 slike – alene.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Ingen over, ingen ved siden

La oss stoppe ved et nytt tall: 2,2 millioner kroner. Det er også en fersk rekord. Satt i fjor.

Innehaver er barnelege Håvard Skjærvik. Det handler om noe som kalles spirometri. Dette er pustetester som blir brukt for å utrede astma.

I 2018 utførte barnelegen over 10.000 slike på pasientene sine, over 8300 på barn. Ingen andre var i nærheten.

Neste barnelege på lista utførte 2878 pustetester. Hun hadde i tillegg et snitt per pasient som lå 30 prosent lavere enn Skjærvik. Denne barnelegen er dessuten spesialist på lungesykdommer.

For hver pusteprøve får Skjærvik inntil 234 kroner av staten. Til sammen ble det altså et par millioner i refusjon i fjor. Den neste barnelegen på lista fikk inn 624.886 kroner. Men kan den offensive testingen ha en skyggeside?

– Overmedisinering av barn, sier overlege Ole Bjørn Kittang ved barneavdelingen på Kristiansand sykehus.

Han har jobbet på feltet i 25 år og har merket seg en interessant utvikling innen bruken av astmamedisin på Sørlandet.

Ole Bjørn Kittang

Overlege Ole Bjørn Kittang ved barneavdelingen på Sørlandet sykehus er kritisk til praksisen hos kollegaen i Arendal.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Undersøkelser viser at barn på Sørlandet, særlig i Aust-Agder, får mer astmamedisin enn noe annet sted i landet.

– Jeg tror vi fikk tall allerede i 2005-2006, sier overlegen.

– Da lå Aust-Agder plutselig på toppen i Norge når det gjaldt forskrivning av astmamedisin. Og det var rett etter at Skjærvik etablerte sin praksis, forteller Kittang.

Tallene har fått overlege Kittang til å stille seg kritisk til praksisen ved Arendal Spesialistsenter.

– Det medfører sannsynligvis en sykeliggjøring av barn som kanskje ikke trenger denne behandlingen. Og en risiko for bivirkning av medisiner som de ikke trenger.

Barnelege Skjærvik vil ikke kommentere Bjønne Bakkens sak, men reagerer slik på uttalelsene fra kollegaen på det lokale sykehuset:

«Dette er grove og udokumenterte beskyldninger. Arendal Spesialistsenter utfører tester for astma og allergi kun når vi basert på medisinfaglig vurdering og utøvelse av skjønn mener det er grunnlag for det. Arendal Spesialistsenter tilbyr spesialiserte helsetjenester til vesentlig lavere kostnader enn andre avtalespesialister innen barnesykdommer, og til en langt lavere kostnad enn sykehusenes poliklinikker.»

Ole Bjørn Kittang fastholder kritikken av kollegaens virksomhet. Han er bekymret for bivirkningene på barna. De vanligste bivirkninger er hjertebank, skjelving på hendene og hodepine.

– Hvis dosene er høye, vil astmamedisinen kunne påvirke vekst og skjellettmineralisering.

Overlegen mener også det er et spørsmål om hva staten skal bruke penger på.

– Samfunnsøkonomisk er det svært ugunstig, sier han.

Topplista

Håvard Skjærvik er ikke den eneste spesialisten som mottar svært høye refusjonsutbetalinger fra staten. Nestemann på lista fikk i fjor 13,6 millioner. Det var en lungelege i Stavanger.

Totalt finnes det fem avtalespesialister i Norge som i fjor fikk 10 millioner eller mer i refusjon.

To øre,- nese- og halsspesialister i Oslo-området og en hudlege i Østfold er på topp fem-lista, i tillegg til de to førstnevnte.

Hvis man ser på gjennomsnittlige utbetalinger fra Helfo de fire siste årene, topper Håvard Skjærvik fremdeles lista.

Jan Frich

– I noen sammenhenger kan samlebåndsvirksomhet være hensiktsmessig, sier medisinsk fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Forsvarlig, men fare for risiko

I 2014 fikk Fylkesmannen i Aust-Agder et brev fra Helse Sør-Øst. Der ba helseforetaket om at det ble opprettet en tilsynssak mot barnelegen i Arendal.

– Det gikk særlig på det høye antallet konsultasjoner som man registrerte at han hadde, og en bekymring for om praksisen var drevet forsvarlig, sier medisinsk fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst.

– Og konklusjonen?
– Konklusjonen fra Fylkesmannen var tydelig på at praksisen var forsvarlig.

Selv skriver Skjærvik følgende i en e-post til NRK Brennpunkt:

«Fylkeslegen i Aust-Agder uttaler at Arendal Spesialistsenter utfører helsetjenester med høy effektivitet og god kompetanse, uten unødig ressursbruk og uten brudd på faglig forsvarlighet.»

Men tilsynet førte også til flere kritiske bemerkninger til driften:

«Fylkesmannen kan likevel ikke se bort ifra  knapp  tidsbruk per pasient, som kan medføre en fare for kvaliteten og risiko for svikt i behandling.»

– Har dere fulgt opp de kritiske bemerkningene? Er ting blitt endret?
– Vi har jo hatt oppfølging med ham, og vi har også avkrevd en tilbakemelding i form av en rapport som han har gitt oss i 2018, blant annet, og det er gjort et praksisbesøk, sier Jan Frich.

– Så dere er fornøyd?
– Altså ...

Frich tar en tenkepause. Før han fortsetter:

– I noen sammenhenger kan en samlebåndsvirksomhet være hensiktsmessig, når det er standardiserte ting man skal gjøre. Men en åpen praksis skal tilpasse seg den enkelte pasients behov, og da er det jo slik at ikke samlebånd alltid er det beste.

Bjønne spiller fotball

Bjønne Bakken (9) i fint driv med ballen. Moren forteller at han aldri har problemer med astma eller allergi.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Løst på 14 dager

Det er tre år siden Bjønne var hos barnelegen i Arendal – uten å få riktig hjelp. Familien oppsøkte i stedet barneavdelingen på det lokale sykehuset for å få nødvendig behandling.

– Da vi kom i de riktige hendene og fikk riktig diagnose, så var det gjort på 14 dager, forteller mamma Hildegunn Rønningen.

I klagesaken hennes konkluderte Fylkeslegen med at Håvard Skjærvik hadde brutt informasjonsplikten sin.

Barnelegen hadde ikke opptrådt uforsvarlig, men oppfølgingen av pasienten var utenfor god praksis. Dessuten satte Fylkeslegen spørsmålstegn ved bruken av unødvendige undersøkelser.

Hildegunn følger den rødkledde sønnen i gymsalen mens han jubler over nok en scoring. Hun smiler fornøyd.

– Jeg fikk medhold i mitt spørsmål om hvorfor det var tatt astmaprøver to ganger. Der fikk Skjærvik påpakning av fylkesmannen om at det skulle han ikke gjort.

Hun slår ut med armene.

– Så nærmere en liten seier enn det, tror jeg ikke jeg klarer å komme.

Hvert år deler en liten gruppe legespesialister over to milliarder kroner fra Staten. Brennpunkt har undersøkt pengestrømmen, og møtt barn som har blitt overbehandlet og pasienter som er blitt skadet.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Pengespesialistene».