Hopp til innhold

Året som får klimaforskerne til å hviske i gangene

Går den globale oppvarmingen enda raskere enn vi har trodd? Det kan hende.

Bjørn Samset merket det med én gang: Samtalene i lunsjpausene var annerledes denne gangen, nesten urolige.

Den 41 år gamle fysikeren fra Ås har vært på mange møter i FNs klimapanel de siste årene, og opplever ofte å treffe bekymrede kolleger. Men denne gangen, i franske Toulouse i høst ... det var liksom mer.

– Det som var slående, var at alle forskerne hadde ulike historier, alle hadde helt ferske eksempler fra sin del av verden, alle var bekymret for forskjellige ting. Etter hvert ble det tydelig hvor mye som skjer over hele verden akkurat nå, forteller Samset.

Han liker ikke snakke om disse møtene, for alle i klimapanelet har streng taushetsplikt fram til rapportene deres er ferdige. Men etter å ha presisert tre ganger at det han sier kun er basert på småpraten mellom møtene, drister han seg til noen få setninger til:

– Det var helt tydelig at alle mente utviklingen vi ser nå er skummel. 2019 har vært et foruroligende år, for det er så mange worst case-varsellamper som har begynt å blinke samtidig.

– Spørsmålet er om vi kanskje har undervurdert hvor følsom naturen er.

Året kloden brant

Så det var altså ikke bare meg.

Grunnen til at jeg hadde ringt Bjørn Samset, var at jeg hadde følt meg litt druknet, ikke av havstigning helt ennå, heldigvis, men av kjipe klimanyheter. Det var så mye på én gang i 2019.

Du hadde de dramatiske skogbrannene i Amazonas, Sibir, Indonesia, Kongo, California og Australia.

Brannvesenet forsøker å slukke en brann i Santa Paula i California i november 2019.

Foto: JOSH EDELSON

Du hadde hetebølge med 50 grader i India, millionbyen Chennai gikk tom for drikkevann. Her er restene av byens digre vannreservoar.

Foto: P. RAVIKUMAR

Du hadde den massive issmeltingen på Grønland og på begge polene.

Foto: Caspar Haarløv / AP

Du hadde nyheten om at den dypfryste jorda i Alaska tiner 70 år før tida. Frosne stepper var forvandlet til våte myrer, boblende av metangass.

Tinende permafrost i Alaska, april 2019.

Foto: MARK RALSTON / AFP

For ikke å snakke om orkanen Dorian på Bahamas, en av de verste naturkatastrofene i moderne tid.

Skader på Bahamas etter Dorian, september 2019.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI

Og alt dette var ikke hele bildet, ikke i nærheten engang. Siden april hadde jeg tatt et skjermbilde på telefonen min hver gang jeg kom over dårlig klimanytt. Nå, idet jula nærmet seg, hadde jeg 474 sånne bilder på bilderullen.

Noen av nyhetene var mindre voldsomme enn andre, så klart, og alt kunne nok ikke knyttes direkte til klimaendringer. Men å bla gjennom var faktisk litt heftig.

En varslet katastrofe

Så hva betydde alt dette? Var de flere hundre klimanyhetene bare tilfeldigheter og enkelttilfeller, eller starten på verre klimaendringer enn forventet? Med den deprimerende bilderullen i hende begynte jeg å ringe norske klimaforskere og spørre.

Forskernes første reaksjon: De var ikke spesielt sjokkerte.

– Som klimaforsker blir man ikke overrasket over alle disse negative nyhetene. Vi har jo visst lenge at det blir varmere for hvert år, sa Tore Furevik, forskningsleder på Bjerknessenteret.

Dødelige orkaner? Som forventet, sa forskerne. Tidenes varmeste juni? Ikke så rart, var konklusjonen. Tidenes varmeste juli rett etterpå? Ja, sånn er det blitt, sa de, før de fortet seg å beklage at de hadde blitt litt kyniske. Tore Furevik forklarte:

– Det er ikke enkeltåret som er illevarslende. Det er hele systemet som er illevarslende. At man får flere og flere slike hendelser, og at det er 100 prosent sikkert at alt bare blir verre og verre utover. De som er ungdommer i dag, vil tenke tilbake på år som dette med glede. For det blir veldig mye verre, sa Furevik.

Litt av et sitat, tenkte jeg. Men det svarte strengt tatt ikke på spørsmålet mitt.

For vi har jo allerede fått med oss det han sa, har vi ikke, at den globale oppvarmingen er ytterst dramatisk.

Vi har blitt vant til å forholde oss til de forskjellige utslippsscenarioene til FNs klimapanel, de snilleste med 1,5 graders oppvarming, de mest tragiske med over 4 innen slutten av århundret. Vi har til og med begynt å fatte hva oppvarmingen kan innebære, med alt fra havstigning til global matkrise. Dette er ikke nytt lenger.

Men det jeg lurte på, var altså ikke om klimaendringer er ille. Jeg lurte på om nyhetsbildet i 2019 kunne tyde på at ting er enda verre enn vi har trodd. Altså, går det fortere? Må vi skru til forventningene våre enda et par grader?

Tore Furevik svarte kontant.

– Nei, oppvarmingen er egentlig ganske i rute.

Puh, tenkte jeg.

Sett i ettertid skulle jeg nesten ønske jeg hadde stoppet der.

Overraskende urolige forskere

Jeg fortsatte å ringe norske klimaforskere. Alle startet med å presisere det jeg allerede visste, at man ikke kan konkludere ut ifra bare ett år.

Flommer, hetebølger og stormer har vi alltid hatt, forklarte de, og alt sammen kunne være tilfeldig. Kanskje bare mediedekningen hadde økt? Og selve bilderullen min var selvfølgelig så håpløst uvitenskapelig at den maks dugde som en tankevekkende illustrasjon.

Problemet var bare at de sa «men» etterpå og fortsatte.

– Jeg synes det er urovekkende at endringene skjer så raskt, sa Ketil Isaksen, som blant annet forsker på tining av permafrost ved Meteorologisk institutt.

– Dette året viser at ting kan skje raskere enn vi er forberedt på, sa Ciceros Marianne Tronstad Lund, som blant annet jobber med klima og skog.

Sånt har forskere sagt over hele verden i år. Britiske klimaeksperter sa rett ut til BBC at issmeltingen og ekstremværet i det siste gjør dem redde. 11.000 forskere erklærte klimakrise.

Og på klimapanel-møtet i Toulouse var stemningen altså urolig, ifølge Bjørn Samset. Norges mest kjente klimaskravler vektet ordene sine nøye for å unngå avsløringer fra neste store rapport, som kommer i 2021 og 2022. Men det lille han kunne dele, var sterke saker.

– Jeg tror jeg kan si, uten å si noe om den spesifikke rapporten jeg jobber med selv, at alle de fremtidige rapportene fra klimapanelet kommer til å bli dystrere enn før. Det kommer til å bli mer og mer dystert for hver gang.

– Hvordan kan du si det? Fordi dere blir mer sikre?

– Nei, det skal godt gjøres å bli sikrere enn vi allerede er. Men vi ser flere og større konsekvenser, og de skjer raskere enn vi trodde. Isen smelter raskere, ekstremværet endrer seg raskere. Ingen trenger å vente på rapporten vår for å se det.

– Det høres ikke bra ut i det hele tatt.

– Nei. Og når forskere ute i felt advarer om at de ser skader mye tidligere enn forventet, som i år, synes jeg vi skal lytte, selv om det tar tid før alt er ferdig analysert og publisert. Spørsmålet blir jo om modellene våre egentlig er i stand til å forutsi konsekvensene.

Verden går ikke under

Så må vi bare forberede oss på at sivilisasjonen kan kollapse, da? Det skrev faktisk noen forskere i en rapport i juni, hvor de viste til at onde spiraler i naturen kan få klimaet til å løpe løpsk. Blant alle bildene mine var flere sånne nyheter, om skumle vippepunkter som kan gi ukontrollert oppvarming.

Men her, ved ragnarokk og apokalypsen, satte heldigvis de norske forskerne ned foten.

Nei, menneskeheten er ikke, så vidt vi vet, i ferd med å utslette seg selv, sa de. Det meste av forskningen sier ikke at jorda sendes inn i en evig ond spiral i 2030. Klimaendringene er ille, men ikke så ille ennå, så vidt vi vet.

Noen av konsekvensene av oppvarmingen, som issmelting og ekstremvær, har gått raskere enn vi trodde. Men selve oppvarmingen har gått omtrent som forventet ut ifra utslippene våre.

– Vi kan ikke si vi er nære noen løpske drivhuseffekter eller voldsomme klimatiske skift akkurat nå, selv om det ligger i bakhodet når man ser sånne oppslag som i år, sa Marianne Tronstad Lund.

– Det er altfor tidlig å trekke sånne konklusjoner, sa Samset.

Den store, stygge usikkerheten

Det hadde vært fint å slutte der, hadde det ikke? Men forskerne hadde ett siste poeng, som var for viktig til å utelate:

Nemlig at ingen vet. Ingen har full kontroll på hva som skjer når man skrur opp termostaten på jordkloden.

– Vi er i ferd med å gå inn i ukjent territorium for oss forskere. Vi må tre millioner år tilbake i tid for å finne en sammenlignbar oppvarming, og fra den tida er det mye vi ikke har gode målinger av, sa Bjørn Samset.

I en så uviss verden kan et enkeltår som 2019 være tilfeldig – men det kan også være starten på noe dramatisk og uforutsett. Vi vet simpelthen ikke.

Bare for å illustrere hvor stor usikkerheten er: Hvis man dobler mengden CO2 i atmosfæren, blir det sannsynligvis et sted mellom 1,5 og 4,5 grader varmere på jorda, ifølge forrige rapport fra FNs klimapanel. Dette er et slags mål på hvordan naturen kommer til å reagere på alle utslippene våre.

Men smak litt på de tallene: 1,5 og 4,5 grader. De er jo to totalt forskjellige tall, med vidt ulike konsekvenser for milliarder av mennesker! Men enn så lenge greier vi ikke snevre inn mer. Disse tallene ser for øvrig ut til å øke i neste rapport.

Og selv de tallene kan gi en falsk trygghet, forklarte forskerne, for det finnes ting i naturen som ikke er med i regnestykkene i det hele tatt ennå. Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt fortalte meg for eksempel at hans fagfelt, permafrost, fram til nå ikke har vært med i modellene som brukes i FNs klimapanel.

– Hittil har ikke tining av permafrost vært bakt inn i de modellene, selv om permafrosten kan ha stort potensial for å øke oppvarmingen. I neste rapport vil det være med i noen av modellene, sa Isaksen.

– Det er et godt eksempel på hvor lite vi vet om konsekvensene av klimaendringene.

Rasmus Benestad, også han fra Meteorologisk institutt, forklarte at best case er at utviklingen vil fortsette omtrent som nå.

– Men worst case er at vi får overraskelser fremover. Og det vil vi nok, sa Benestad.

Det var derfor forskerne var så stressa av 2019, tenkte jeg mens jeg bladde gjennom bilderullen én siste gang: De var på utkikk etter de første tegnene på at vi har undervurdert naturen.

Bjørn Samset forklarte:

– Den usikkerheten, det at vi ikke vet, er en av de viktigste grunnene til å få ned utslippene. For tenk, bare tenk, om det ligger noe der vi ikke har tenkt på, noe som er fullstendig katastrofalt.

– Men det kan vi ikke vite ennå.

– Nei, men du forsikrer ikke huset ditt fordi du vet det skal brenne. Du forsikrer det fordi det kanskje kan komme til å brenne.

– Så ... hvor dårlig nytt er egentlig alt vi har sett i 2019?

– Det er først over tid vi kan si noe sikkert om akkurat det. Vi er veldig klare over at det kan være tilfeldigheter. Men det er klart, det vi har sett i år … Det er ikke noe godt tegn.

En 100 skjermdumpers smakebit fra klimaåret 2019. For ordens skyld: Dette er ikke noe representativt utvalg, og ikke alt kan kobles direkte til menneskeskapte klimaendringer.