Ola Kaldager
Foto: Ola Flyum / NRK

– Vi skaper jihadister

– Vår krigføring mot terror bidrar til å rekruttere nye jihadister og legitimere terror, advarer tidligere spionsjef.

Ola Flyum
Journalist

Over en kaffe med melk på et bakeri i Oslo advarer etterretningslegenden Ola Kaldager oss mot å tro at kampen mot terrorisme avgjøres i Afghanistan, Irak og Syria. Lukten av nybakt brød til tross, Kaldagers verdensanskuelse er preget av svik og krig.

Han mener det bare er et tidsspørsmål før den såkalte islamske staten rakner, men konfliktene og terroristene vil ikke forsvinne, bare forflytte seg, følge flyktningestrømmene og reetablere seg i verdens storbyer.

«Den grå»

Andreas Eldjarn, Trond Andre Bolle, Simen Tokle og Christian Lian

Trond André Bolle var i en periode nestkommanderende for E14. Han døde på ISAF-oppdrag i Afghanistan.

Foto: Meymaneh, PRT / SCANPIX

I ti år ledet Ola Kaldager den topphemmelige etterretningsorganisasjonen E14, også kalt «Seksjon for spesiell innhenting». I 2006 ble den lagt ned.

Den mest kjente enkeltpersonen blant de anslagsvis 140 operatørene var orlogskaptein Trond André Bolle, som døde i Afghanistan i 2010, og fikk heltemedalje etter sin død.

Kaldager ble i forsvarskretser ansett som frittalende og uredd. Hans ubyråkratiske stil og utradisjonelle arbeidsmetoder ble lagt merke til internasjonalt. Flere av hans operatører forteller de kunne stole på sin sjef om de havnet i dramatiske situasjoner og kom på kant med forsvarsbyråkratiet.

De kalte han DG – den grå. Kallenavnet var rappet fra Jan Guillous bøker om superspionen Carl Hamilton. Også Hamiltons sjef ble kalt DG.

– Forbereder feil krig

Terrorangrepet i Nice

Kaldager mener vi vil se flere angrep som de i Frankrike i sommer.

Foto: JEAN-PIERRE AMET / Reuters

Ola Kaldager mener det norske forsvaret tenker for tradisjonelt.

– Vi ruster opp til en konvensjonell krig som ikke kommer. Riktignok har vi et nedslitt forsvar som vi må fornye og forsterke, men vår største utfordring er ikke Russland. Jeg frykter mest for den såkalte asymmetriske krigen mot global jihad.

– Fremtidens slagmarker vil i stor grad være i verdens store byer, fordi vi trolig får flere angrep på vestlige demokratier. IS har med aksjonene i Frankrike vist oss hva som kommer.

– For IS er det viktig at å vise at de har krigere som ikke bare er villige til å sprenge seg eller slakte gisler, men også er i stand til å kjempe med blanke våpen mot fiendens sikkerhetsstyrker. I rekrutteringsøyemed er dette viktig. Det viser styrke, mener Kaldager.

Sovende celler

Abu Mohammad al-Adnani.

Abu Muhammad al-Adnani bygget opp Emni før han ble drept i et flyangrep i august.

Foto: - / Afp

En hemmelig IS-organisasjon kalt Emni, som er en slags politistyrke, har lenge rekruttert, trent og sendt soldater til land som kjemper mot IS. Abu Muhammad al-Adnani – som ble regnet som nummer to i IS-ledelsen – bygget opp styrken.

Nyhetsbyrået Amaq, med nære koplinger til IS, bekreftet at han døde i et flyangrep i Aleppo-provinsen i slutten av august. Selv om dette er et tilbakeslag for IS på grunn av Al Adnanis militære erfaring og lederegenskaper, har han ifølge Combating terrorism centre ved West Point, New York, sikret arvefølgen.

Et hemmelig nettverk av IS-ledere er plassert i flere europeiske og asiatiske land for å rekruttere ungdom og lede nye terroroperasjoner.

Ifølge New York Times har IS-avhoppere i avhør fortalt at Emni har sendt hundrevis av rekrutter tilbake til hjemlandene som sovende celler. Angrepene i Frankrike er foreløpig Emnis mest vellykkede.

Barnesoldater

En syrisk ungutt setter sammen en AK-47

I Syria kjemper barn på alle sider av konflikten.

Foto: JM LOPEZ / Afp

Et annet trekk er at IS bruker barn som soldater. Dette er noe man ofte forbinder med kriger i Afrika hvor barnesoldater ikke er uvanlig. Combating Terrorism Centre viser at IS har videreutviklet det som Al Qaida og andre terrororganisasjoner har gjort tidligere.

Den stadig mer effektive propagandaen på sosiale medier presenterer disse som helter og som vanlige soldater. De deltar side og side med vanlige soldater i treningsvideoer, i eksekusjonspelotonger, gjennomfører halshugginger og utfører selvmordsoppdrag.

Ola Kaldager er ikke overrasket over denne utviklingen. Han viser til at Al Qaida og jihadistmiljøene har svært erfarne ledere fra en rekke land og som reiser mellom krigene. Stadig forbedres metodene og kompetanse bygges.

– Når IS mister kontrollen i Mosul, flytter organisatorene. Spørsmålene er: Hvem er de og hvor drar de? Norske fremmedkrigere er en begrenset trussel sammenlignet med disse. Jihadister har samlet erfaring fra kampene mot Sovjetunionen i Afghanistan, i Bosnia, Tsjetsjenia og Midtøsten.

– Vi så det i Irak etter den amerikanske okkupasjonen i 2004. Mange offiserer fra Saddam Husseins Baath-parti valgte å samarbeide med IS fordi USA ikke ville samarbeide med dem. De ble viktig nøkkelpersonell for IS og bidro til IS´ raske fremmarsj i sunnimuslimske områder. Baath-lederne var ikke spesielt opptatt av religiøse spørsmål, men så en mulighet til å komme tilbake under IS, sier Kaldager.

Jihadistenes nettverk

– I praksis er Emni en slags XU-organisasjon lik den Norge hadde under den andre verdenskrig. Lederskapet tenker langsiktig og har et enormt internasjonalt nettverk. De oppsøker eksilmiljøer, finner fiendens svakheter, jakter på kilder som de kan utnytte og bruke i sin kamp, sier Kaldager.

Som leder for E14 sendte Kaldager agenter til en rekke land, deriblant Balkan, Irak, Afghanistan, Sudan, Libanon og Syria. Han bygget opp en såkalt HUMINT-organisasjon – Human Intelligence – som hadde en betydelig etterretnings- og analysekapasitet bygget på personlige kildenett i konfliktområder hvor Norge sendte militær personell.

Ola Kaldager er i dag en aktiv pensjonist med et sideengasjement i et konsulentselskap som støtter norske virksomheter med rådgivning og løsninger innen risikostyring, sikkerhet og beredskap.

– Vil at vi skal bombe sivile

Butikk skadet av det som ifølge IS var fra et amerikansk dronefly.

Butikk skadet av det som ifølge IS var fra et amerikansk dronefly.

Foto: STRINGER / Reuters

Ola Kaldager oppdaget allerede i Libanon hvordan Hizbollah-styrker avfyrte missiler fra boligområder og nært FN-leirer. Israel gjengjeldte disse angrepene. Ofte traff israelske bomber FN-leirer og drepte sivilister.

Det samme har gjentatt seg i andre kriger hvor helikoptre eller soldater er blitt beskutt fra landsbyer.

– Vestlige bombefly og droner har bombet landsbyene fordi man ikke ville risikere soldatenes liv. Resultatet har innimellom vært katastrofalt med mange døde sivile. Jihadistene vil at vi skal angripe slike landsbyer. Det bygger hevnlyst, motstandsvilje og legitimitet blant folk som ikke ønsker krig.

– Våre angrep er dermed på å gjøre fremmedkrigerne til frihetskjempere, mener Kaldager som viser til Talibans styrkede posisjon i Afghanistan.

Militær nødhjelp

Han mener det i dag er nærmeste umulig for Norge å drive en slik etterretningsinnsamling som E14 gjorde. Jihadister dreper og kidnapper journalister, nødhjelpsarbeidere og andre vestlige.

Nødhjelp kommer altfor ofte ikke frem til trengende. Derfor mener Kaldager at fremtidens bistand i krigsområder må være koordinert med den militære ledelsen.

– Britene har god erfaring med dette. Det er også mer ryddig. Soldatene kan i større grad bruke dette for å bygge tillit og forståelse i sivilbefolkningen, sier Ola Kaldager, som mener at dagens kriger viser at bistand ikke alltid kan være nøytral.

Ole Kaldager i samtale med Ingunn Solheim

VIDEO: Tidligere i år ble Ola Kaldager intervjuet av Ingunn Solheim. Se intervjuet her.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost