Jordan Anderson
Foto: Gunnar Berven

Med motorsag som pensel

Amerikanske Jordan Anderson har vunnet flere priser for sine utskjæringer i tre. Nylig var han i Norge for å vise frem motorsagkunsten sin.

Under vårsolen på Gressvik i Fredrikstad hører man de skjærende lydene fra Jordan Andersons kraftige motorsag. Det spruter trefliser når tennene på sagen skjærer inn i stubben, som til slutt skal bli til en isfugl.

– Det er første gang jeg lager en isfugl, men jeg har lyst til å lage en i en skikkelig dramatisk positur. Det er det jeg er kjent for med mine skulpturer, sier amerikaneren.

I seks år har 28-åringen jobbet med å skjære ut dyr og andre figurer av store tømmerstokker. De siste fem har han vært profesjonell, og deltatt i flere konkurranser i hjemlandet.

Jordan Anderson

PRISBELØNNET: Jordan Anderson har vunnet flere priser for sine utskjæringer i tre.

Foto: Privat

– Jeg har gjort mange feil. Men over de siste årene har jeg kommet til et punkt hvor jeg er ganske kjent i dette miljøet. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så stort, sier han.

Andersons første seier kom i «Seldovia Alaska Chainsaw Carving competition» i 2009, siden har medaljene og pokalene nærmest ramlet inn.

– Jeg tar det litt rolig i år, for jeg har flere kunder enn tidligere. Jeg lager skulpturer for flere privatpersoner i USA. Men jeg trengte en ferie fra dagliglivet hjemme, sier han.

Startet med spekkhogger
Jordan Anderson vokste opp i en liten by i den amerikanske delstaten Minnesota på grensen til Canada.

Ved å vokse opp i umiddelbar nærhet til Lake Pokegama lærte Jordan raskt å sette pris på fisking, jakt og villmarksliv. Tiden utenfor jaktsesongen brukte han på å tegne dyrene han hadde sett på nært hold.

– Da jeg var 11 år dro jeg på min første tur til Alaska sammen med familien og venner. Det var en spesiell tur for meg, for jeg hadde alltid drømt om å oppleve dyrelivet i Alaska på nært hold.

Men da han var 16 mistet han interessen for å tegne. Isteden begynte han å bygge tømmerhus sammen med faren, selv om han aldri delte farens entusiasme for husbyggingen.

Hans aller første utskjæring var en fire meter lang og én meter tykk spekkhogger.

– Men jeg lærte kunsten å behandle en motorsag, sier han.

Motorsagferdighetene kom godt med senere i livet. Interessen for treskjæring ble først vekket da han møtte en mann som skar ut bjørner av tømmer.

– Jeg tenkte for meg selv: «Jeg kan jo bruke en motorsag, hvorfor ikke prøve å skjære ut dyrelivet fra Alaska?».

Det ble starten på et liv med skulpturer i massivt tømmer. Hans aller første utskjæring var en fire meter lang og én meter tykk spekkhogger.

– Det er fremdeles den største utskjæringen jeg har gjort. Jeg skar ut et par treskulpturer til, før jeg fikk en måned på å stille ut arbeidet mitt på en kaffebar i Anchorage.

Amerikanske Jordan Anderson har vunnet flere priser for sine utskjæringer i tre. Nå er han i Norge for å vise frem sin kunst.

Gammel kultur
Drøyt 650 mil unna kaffebaren, på Gressvik i Fredrikstad, bor Jordans kamerat og landsmann Derek Wheeler. Han har bodd i Norge i to og et halvt år og jobber som tømmerhogger i firmaet Tre mot Én. Derek og Jordan møtte hverandre i Oregon og ble raskt gode venner.

Jordan Anderson

KRABBE: Dette er en av mange skapninger Jordan har spesialisert seg på å skjære ut med motorsag.

Foto: Privat

– Når jeg snakker med kunder forteller jeg alltid om Jordan og viser dem bilder av hva han har gjort. De synes det virker kult, og sier de har aldri sett noe lignende, sier Wheeler.

De to har lenge snakket sammen om at Jordan måtte komme til Norge. Men det har drøyd. I midten av mars ringte det på døra til Derek på Gressvik. Jordan hadde fortalt at han skulle komme på besøk, men kameraten hadde ikke troen på at det skulle skje.

– Det krever mye planlegging. Det er dyrt, vanskelig og langt unna. Han er den første kameraten min som har besøkt meg her, det er deilig å oppleve en del av den gamle kulturen igjen, sier Wheeler.

Jordan Anderson

DETALJERT: Utskjæringene til Jordan Anderson er ofte komplekse og inneholder svært mange detaljer.

Foto: Privat

Sammen ønsker de å vise frem den gamle treskjærer-kulturen til nordmenn. En kultur som består av svært mye historie i hjemlandet.

– De gamle tømmerhoggerne i USA satt der med en stor, stygg tømmerstokk, og mye tid til overs. De brukte lunsjen til å skjære morsomme ting inn i tømmerstokkene, som smilende fjes eller noe som lignet en bjørn, sier Jordan.

Flere personer dukket opp hos tømmerhoggerne og ville kjøpe skulpturene for å ta dem med hjem.

Lever av kunsten
Etter hvert utviklet det seg også bli en konkurranseform, og flere arrangementer dukket opp over hele USA.

Konkurransene og arrangementene er en «happening», hvor det møter opp mange interesserte mennesker.

Man samler fantastiske artister, og gjør stygge trestokker om til vakker kunst.

Jordan Anderson

– Man samler fantastiske artister, og gjør stygge trestokker om til vakker kunst. Når alle skulpturene er ferdige kommer det en auksjonarius, og alle skulpturene blir auksjonert bort. Vi får med oss noen lommepenger og drar hjem, sier Jordan.

De aller beste, som nettopp Jordan Anderson, kan leve av treskjærerkunsten.

– En gang i måneden jobber jeg med et større prosjekt. Hvis jeg får solgt det, får jeg også mer penger, sier han.

Jordan Anderson

PÅ BESTILLING: Dette ekornet er bare et av mange små og store bestillingsverk Jordan Anderson har laget. Dette er fra en tur til Larvik under oppholdet i Norge.

Foto: Gunnar Berven

Var en liten Emil
Også i Norge har det etter hvert etablert seg et miljø med personer som lager kunst av tømmer med motorsag. Arne Askeland fra Osterøy i Hordaland startet med kunstformen profesjonelt i 2010, men interessen hans for trekunst startet allerede som barn.

Jeg var en liten Emil, og var veldig interessert i å spikke trefigurer.

Arne Askeland, skulptør

– Jeg var en liten Emil, og var veldig interessert i å spikke trefigurer og lage keramikkfigurer i verkstedet til naboen, sier han.

Men i voksen alder kom det etter hvert en samboer og barn, og hobbyen ble mer eller mindre lagt helt vekk. Helt til han oppdaget noen amerikanske kunstnere på internett.

– Jeg fikk et kick da jeg så hva de laget. Det var noe med så fin kunst, kombinert med et så røft verktøy, sier han.

Arne Askeland.

SKULPTØR: Arne Askeland og motorsagen hans er landskjente.

Foto: John Arne Storebø

Arne har tidligere jobbet som lastebilfører, entreprenør, selger, bonde og skogsarbeider. Nå kaller han seg billedhugger eller skulptør, og tar bestillingsverk.

I tillegg har han show på messer og eventer og holder treskjærerkurs for andre personer. Han kan fortelle at det norske miljøet foreløpig er relativt lite.

– Det begynner å bli litt interesse, men det er ikke veldig utbredt her i Norge. Jeg kan tenke meg at det er rundt 20 personer som har vært i lære og driver med dette, sier han.

Men selv om det norske miljøet fremdeles er lite, mener Arne at enkelte av de norske holder et høyt nivå - eller at det i hvert fall begynne å komme seg.

– Det er en nede på Sørlandet, Oliver Vogt, som er veldig dyktig. Han er egentlig tysker, men bor i Norge. Også er det en i Hallingdal, som jeg aldri har vært i kontakt med, men jeg har sett bilder av det han har gjort. Han lager gode produkter.

– Også har jeg en nabo som er ganske flink, legger han til.

Trenger mer enn én sag
I mai tar Arne Askeland med seg motorsagen til Danmark. Der skal han delta på en treskulpturfestival sammen med 24 andre internasjonale skulptører.

Kunstnerne får et tema å jobbe ut fra, og etter tre-fire dager skal de ha en skulptur ferdig.

– Også har vi et show hver dag, hvor alle deltar og skjærer en kjapp figur for publikum.

Selv om Arne Askeland bruker motorsag i 95 prosent av arbeidet sitt, har han også mye annet utstyr i kofferten.

– Vi som har drevet med dette en stund har gjerne mer utstyr. Man løser ikke dette med én sag, vi har blant annet flere forskjellige lengder. Har man litt utstyr kan man komme ganske langt.

Jordan Anderson

BEVEGELSE: Jordan liker å lage skulpturer som er i bevegelse og står i dramatiske positurer.

Foto: Privat

Forskjellen på middelmådig og verdensklasse
Også i bakgården til Derek Wheeler på Gressvik har Jordan Anderson kommet ganske langt. Det som en gang var en kjedelig trestubbe begynner å ta form som en isfugl. Fuglen har hodet bøyd nedover mot bakken. I bunnen av stubben har Jordan skjært ut en liten fisk.

Amerikaneren skrur av motorsagen og tar seg en liten pause fra arbeidet. Han ønsker å fortelle hvorfor han har valgt akkurat denne posituren.

– Hver eneste del av skulpturen får sin egen historie. Hvorfor ser hoveddyret i en spesiell retning? Det kan være fordi noe annet skjuler seg på den andre siden.

Han forklarer at hvis man for eksempel har en skulptur av en bjørn som står rett opp og ned, så er skulpturen helt åpen for tolkning. Bjørnen kan si hallo, den kan smile, være glad, eller sint.

– Men hvis man fullfører linjene, og gjør poseringen litt annerledes, som at den ser i en spesiell retning, så får den en kobling til noe annet.

– Det er stor forskjell på å lage en bjørn som står stille, og en som er dynamisk og i bevegelse – i en slags «løpende» positur. Det er forskjellen på en middelmådig skulptør og en som er i verdensklasse, forklarer Jordan.

Han kan forvandle en stubbe til hvilken som helst kreasjon og er verdenskjent for sitt arbeide. Nå er han i Fredrikstad og besøker sin gamlekompis, og han har tenkt til å etterlate seg en skulptur som vi kan beundre.

FOTO: GUNNAR BERVEN/VIDEO: MARTIN TANGEN SCHMIDT

Blekksprut i hagen

Jordan Anderson

BLEKKSPRUT: I hagen til Derek Wheeler på Gressvik begynner blekkspruten i tømmer å ta form.

Foto: Derek Wheeler

Isfuglen i bakgården er kun et lite prosjekt. Hovedprosjektet under oppholdet i Norge er en enorm blekksprut som skal stå på en stor gressplen langs veien utenfor huset til Derek Wheeler.

– Det blir en skulptur som nordmenn kan nyte. Det er også kult for meg å vise at jeg har gjort noe i Norge, sier Jordan.

Inspirasjonen til å lage en drøyt to meter høy blekksprut i tømmer fikk han av en iskunstner. Han sier selv at det er den rareste skulpturen han noen gang har laget.

– Alle har sett en bjørn eller en fugl. Men jeg så en blekksprut som var skåret ut i is, av mesterskulptøren Chris Foltz fra Oregon. Det var en skikkelig kul figur med mange linjer, og jeg tenkte det hadde vært morsomt å lage en lignende i tømmer.

Men der isfuglen er ferdig på noen timer, er blekkspruten en stor og komplisert figur. Spesielt tentaklene er svært vanskelig å få til når man bruker motorsag.

– Det tok meg 4–5 forsøk bare å få tentaklene til å være sterke nok første gang jeg laget den.

Klarer så vidt å lage en sopp
Tømmeret som blir brukt til blekkspruten var så stort og tungt at det måtte en lastebil til for å få det på plass.

Jordan Anderson

BLIKKFANG: Den to meter høye skulpturen av en blekksprut står i hagen til Derek Wheeler og har skapt et blikkfang fra veien som går forbi like ved.

Foto: Derek Wheeler

Men arbeidet med skulpturen starter lenge før selve tømmeret er på plass. Jordan tegner som regel en skisse av figuren han skal lage.

– Men tegningene er ikke i nærheten av å være like bra som selve skulpturen. Tegningene er alltid gjennomsnittlige, men så henter han motorsagen og får det til å funke. Det er veldig rart, sier Derek Wheeler om kameraten.

Derek har selv forsøkt å lage kunst med motorsagen. Men for ham er det kun på hobbybasis. Han liker å ha det gøy og teste forskjellige ting.

– Det handler ikke bare om å ha kontroll over motorsagen. Det å faktisk klare å se for seg et bilde inne i tømmerstokken, det er der artist-delen kommer inn. Enten har man det eller så har man det ikke. Jeg tror ikke det er noe man kan lære seg, sier han.

– Tro meg, det er vanskeligere enn det ser ut som. Det kommer så naturlig for ham, mens jeg så vidt klarer å skjære ut en sopp. Og selv ikke soppen blir en bra figur.

– Jeg tror folk i Norge kommer til å bli overrasket over hvordan Jordan klarer å bruke en motorsag som mer enn et verktøy. For ham er motorsagen som penselen til en maler. Han er som treskjærernes Michelangelo, smiler han.