– PST sinker terror­etterforskning

Advokat Vidar Helgheim, som har bistått Ruth Meyer Johansen, mener dette er svært kritikkverdig.

Helgheim og Ruth Meyer Johansens familie har vært aktive pådrivere i saken fra den oppsto. De føler at de nok en gang må sloss for å få norske myndigheters interesse for en alvorlig straffbar handling.

Ifølge Helgheim, er det en strid om han kan være til stede som bistandsadvokat under avhørene.

– Ruth er hovedvitne i terrorsaken mot hennes tidligere ektemann fra Syria, og vil ikke la seg avhøre uten meg som bistandsadvokat. Men det virker som om Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ikke vil betale mine reiseutgifter, sier Vidar Helgheim.

Kidnappet av ektemannen

I NRK Brennpunkt forteller Meyer Johansen detaljert hvordan hun og fem mindreårige barn ble kidnappet fra Tyrkia til Syria den 5. august 2014. Hun var på ferie sammen med sin ektemann (38) som opprinnelig er fra Syria.

Hun forteller at hun ble lurt av eksmannen og i praksis kidnappet til Syria og IS-hovedstaden Raqqa. I fire uker oppholdt hun seg i Syria før hennes eksmann angret. En viktig grunn til dette var at et av barna ble svært syk.

Eksmannen skaffet da utreisetillatelse fra IS-ledelsen i Raqqa, ifølge Meyer Johansen.

• Se Brennpunkt-filmen «Fanget av IS»

Reiste uhindret

Det dramatiske oppholdet i terrorhovedstaden har siden preget Ruth og barna. Til tross for at ektemannen var etterlyst gjennom Interpol, klarte han å reise fra Syria til Norge uten å bli stanset verken i Istanbul, Stockholm eller Gardermoen.

Hennes advokat Vidar Helgheim fikk høre at familien satt på flytoget og fikk alarmert politiet. De kunne da arrestere ektemannen og sikte ham for bortføring av sin egen familie til Syria ved ankomst Oslo Sentralstasjon.

I vinter ble han frikjent for dette i Senja tingrett på grunn av en juridisk teknikalitet. Denne kjennelsen har blitt opphevet av Hålogaland lagmannsrett. Ektemannen måtte likevel sone en eldre narkotikadom og ble først løslatt 2. august i år.

Terrorsiktet

PST siktet ham for deltakelse i en terrororganisasjon i september i år – altså over to år etter at han kom hjem. Politiadvokat Signe Kathrine Aalling i PST har ovenfor NRK erkjent at saken ikke har vært håndtert optimalt:

– Jeg tenker at jeg ikke skal gå inn i en polemikk når det gjelder hva som kunne skjedd. Jeg konstaterer det objektive, sa Aalling da terrorsiktelsen ble kjent.

Vidar Helgheim forholdt seg lenge til Finnsnes lensmannskontor under etterforskning av kidnappingssaken. I august ble saken overtatt av PST. Nå handlet siktelsen om tilknytning til terrororganisasjonen IS.

Ruth Meyer Johansen er villig til å vitne også i denne saken, men ifølge Helgheim, mener PST at det ikke er selvsagt at hun skal ha bistandsadvokat ettersom hun ikke er den krenkede i den nye saken.

Reisepenger

– Ruth er sterkt traumatisert etter det tøffe oppholdet i IS-hovedstaden Raqqa. Hun bruker lang tid på å forberede seg mentalt til slike avhør og trenger en som kan saken og som hun stoler på, sier Helgheim.

Han har selv har mange års erfaring fra politiet, og mener at PSTs formalisme i denne saken er historieløs og har lite med vitnepsykologi å gjøre.

– Jeg syns det er veldig underlig at politiet er mer opptatt av penger og formalia enn av hvilke vesentlige opplysninger de kan få gjennom et avhør, sier hennes advokat Vidar Helgheim.

Psykisk press

Ruth Meyer Johansen mener at politiet burde ha vurdert å sikte mannen etter terrorparagrafen § 147 allerede da de kom tilbake til Norge i september 2014. Hun ble innkalt til et PST-avhør ved Finnsnes lensmannskontor først i august i år, men måtte avstå da hun opplevde at det psykisk presset ble for stort.

– Jeg hadde gruet meg til dette avhøret i en uke, men hadde flashback fra oppholdet i Syria. Til slutt knakk jeg sammen og ble syk i en uke før jeg kom meg på beina igjen, forteller hun.

Brennpunkt har vært i kontakt med seniorrådgiver Martin Bernsen i PST som sier at Helgheim først må bli oppnevnt som bistandsadvokat i den nye saken, før han får innsyn i sakspapirene.

Bernsen vil ikke kommentere Helgheims påstander om at PST ikke vil dekke hans reiseutgifter tur retur Oslo–Senja, men sier at både PST og Helgheim må forholde seg til det regelverket som foreligger.

– Har vært gjennom helvete

Vidar Helgheim sier at han har satt i gang prosessen med å bli oppnevnt som bistandsadvokat for andre gang. Han håper nå at Meyer Johansen slipper flere unødige runder i rettssystemet og får gjennomført avhørene i trygge rammer.

– Ruth har vært igjennom et helvete og trenger trygge rammer rundt fremtidige avhør. Det må i første rekke en som hun har tillit til og som kjenner saken inngående, sier Vidar Helgheim.

Ruth Meyer Johansen ble innkalt til et PST-avhør ved Finnsnes lensmannskontor først i august i år, men måtte avstå da hun opplevde at det psykisk presset ble for stort.

– Jeg hadde gruet meg til dette avhøret i en uke, og hadde flashback fra oppholdet i Syria. Til slutt knakk jeg sammen og ble syk i en uke før jeg kom meg på beina igjen, forteller Ruth.

Hun hevder at eksmannen hadde nære forbindelser til IS. Hun har ikke vært i tvil fra første stund at hennes eksmann ble en del av IS etter at han kom inn i Syria. Hun forteller at begge de stedene, Suluk og Raqqa, i Syria der hun og de fem barna deres oppholdt seg var under IS-kontroll.

– Han var jo med dem hele tiden. Han bar våpen og gikk i IS-klær. Han var også på skytetrening, ble jeg fortalt av dem vi delte hus med, sier Ruth.

– Tilhører ikke IS

Eksmannen til Ruth har tidligere sagt til NRK at han ikke tilhører IS.

– Jeg tilhører ingen spesiell gruppe, sa han til NRK i vinteren i år.

Eksmannens advokat Thomas Randby bestrider anklagene fremsatt mot hans klient. Randby forklarer at hans klient ikke hadde til hensikt å ta familien med inn i Syria, men at han ønsket å hente moren ut av landet og inn til Tyrkia.

Advokat Randby skriver i e-post til Brennpunkt:

«Min klient bestrider de anklager som eks-ektefellen har framsatt mot ham. Det bemerkes at eksen nå synes å fremsette nye og enda mere alvorlige anklager enn det hun forklarte til politiet kort tid etter hjemkomsten.»

«Hun forklarte for eksempel den gang ikke konkret at min klient var på «treningsleir» hos IS, at han var «IS-kriger», at han «bar våpen» eller at han «truet med å skyte henne.»