Hopp til innhold

– Mamma, jeg er helt usynlig

I flere år fikk datteren hennes klump i magen av å gå på skolen. Da Ragnhild leste hva skolen skrev, fikk hun sjokk.

Jenta lener seg mot favoritthesten. En gammel og litt lettskremt ponni, blind på høyre øye. Hennes beste venn.

– Almino sa aldri at jeg var dum.

Stemmen er tynn, blikket forsiktig. Hun børster pelsen med vante tak.

– Da jeg ikke ville på skolen, ble Almino en trygghet, forklarer hun.

Mamma Ragnhild hjelper til med salen. Datteren setter av gårde. Ragnhild ser etter henne med vaktsomt blikk.

– Det å være utrygg på skolen er så skadelig. Selv det du elsker, som å ri, blir skummelt, sier hun.

Nå har Ragnhild tatt et drastisk valg.

Varslet i flere år

Familien bor på en vakker gård i en av Norges rikeste kommuner i Agder. En postkortbygd med spektakulær natur og millioner på bok fra kraftinntekter. «Et godt sted å vokse opp», slik kommunen skriver på egne nettsider.

Ragnhild er driftig gårdbruker, selvstendig næringsdrivende, lektor og forfatter. Men de siste årene: Bare mamma.

I flere år varslet hun om at datteren følte seg utrygg på skolen.

Hun ville ikke dit. Ville ikke opp om morgenen, ikke inn i bilen, ikke ut av bilen, ikke inn i klassen.

Datteren til Ragnhild var ikke den eneste.

Flere familier var på flyttefot fra bygda.

Men Ragnhild hadde gården. Hun kunne ikke flytte.

Retten til et trygt og godt skolemiljø

I en serie med artikler setter NRK søkelyset på mobbing og utrygt skolemiljø som samfunnsproblem.

I Norge har alle elever rett til et godt skolemiljø, ifølge loven.

Likevel øker mobbetallene på alle trinn i Norge og særlig blant de yngste elevene.

Det samme gjør antall saker om utrygt skolemiljø som er klaget inn til statsforvalter. Disse har økt med over 60 prosent fra første halvår i fjor til samme periode i år.

I 9 av 10 klagesaker i fjor fant statsforvalter at skolene brøt opplæringsloven.

Å bryte den kan i ytterste konsekvens innebære straffansvar.

– Mamma, jeg er helt usynlig

For datteren til Ragnhild endret alt seg da hun begynte på skolen. Hun hadde gledet seg hele sommeren.

– Men allerede fra dag én var skolen en utrygg plass, forteller Ragnhild.

Foreldrene så et barn som var engstelig og redd. Datteren følte seg utestengt. Hun kom, ifølge Ragnhild, hjem med blåmerker i starten av skolegangen. Hun syntes skolen var uforutsigbar. Det skal ha vært lite planer, og hun visste ikke hva som kunne skje.

I november i første klasse skrev Ragnhild en e-post til skolen om at datteren følte seg utrygg.

– Allerede da burde skolen ha satt inn tiltak. Det gjorde den ikke, sier Ragnhild.

Hun hevder det tok nesten et helt skoleår før de fikk et møte med skoleledelsen om saken.

Igjen og igjen sa foreldrene ifra.

Men skolen viste til at de så en jente som hadde det bra, ifølge Ragnhild.

Men hjemme fortalte barnet at hun var redd. Ofte gjemte hun seg bak skolens garasje. I dagboken skrev Ragnhild ned det datteren fortalte:

Hver dag ble en kamp for å få datteren på skolen. Bæring, gruing, gråt.

Etter hvert satte skolen inn egne voksne som skulle være der for henne i skoletiden.

– Men det fjernet ungen mer fra klassen enn å få henne inn i klassen. Ungen følte seg som et problem. I stedet for å evaluere egne tiltak, la skolen det på eleven, sier Ragnhild.

– Ingen unge er «feil»

Da Ragnhild fikk innsyn i skolens dokumenter i saken, fikk hun sjokk:

«Oioioi for et vanskelig barn», sto det skrevet.

– At det går an å skrive slikt om et barn som ikke vil inn på skolen fordi hun er redd? Jeg blir sint og lei meg som mor. Hadde skolen lyttet til barn og foreldre, anerkjent problemet og satt inn tiltak fra start, hadde ikke dette vært noen sak, sier Ragnhild.

I fjerde klasse klagde Ragnhild og ektemannen saken inn til statsforvalteren.

Den slo fast at skolen hadde brutt opplæringsloven på flere punkter:

Skolen hadde ikke undersøkt godt nok.
Tiltakene skolen hadde satt inn, var ikke egnet til å hjelpe barnet.

Når en skole får vite at et barn ikke har det bra, har den fem dager på seg til å lage en plan med tiltak.

En fersk NRK-undersøkelse viser at tre av fire barn som mobbes, ikke får en slik plan.

Oskar ble slått, truet og tatt kvelertak på - i første klasse

For datteren til Ragnhild tok det over tre år.

Innen da var familien på bristepunktet.

– Det verste var å se fortvilelsen i den lille ungen. Se at hun mister troen på at dette skal gå bra, at hun passer inn der. Se hvordan hun spenner seg, krymper seg. Stemmen brister.

I tre år klarte ikke Ragnhild å jobbe. Skolesaken tok alt av henne.

Til slutt fant de det ikke lenger forsvarlig å fortsette. En dag tok de en tung avgjørelse:

– Vi bestemte at vi ikke kunne utsette ungen for dette lenger. Vi byttet skole til nabokommunen. Det var en stor sorg, forteller Ragnhild.

Det var flere som valgte å forlate bygda.

Flere har flyttet

På én av skolene i den lille bygda har minst ni barn sluttet de fire siste årene.

NRK får kontakt med foreldrene til de ni barna. Alle forteller at skolemiljøet var årsaken til at barna sluttet på skolen.

De fleste av dem har flyttet fra bygda.

Barna skal ha opplevd ulike ting som utestenging, plaging og skolevegring.

Flere foreldre sendte både uformelle brev og formelle varsler om skolemiljøet til kommuneledelsen. Det gjorde også Ragnhild og familien.

Men kommuneledelsen sendte klagen tilbake til rektor.

– Vi synes det er veldig spesielt at svaret på varselet vårt kommer fra rektor, sier Ragnhild.

– Ikke gode nok rutiner

NRK har forelagt kritikken for ledelsen i kommunen. På rådhuset møter vi Kjetil Vik, som er skolefaglig rådgiver.

– Jeg opplever at skolemiljøet i stort er godt og i høyeste grad normalt. Det understøtter undersøkelsene og kartleggingene som vi gjør på det, sier han.

– Men så er det jo sånn at vi også har elever som tidvis opplever et skolemiljø som ikke er trygt og godt. Da handler det om hva vi gjør for å møte dem gjennom de rutinene vi har på det, legger han til.

I fjor kom en rapport om skolemiljøet i kommunen. Den viste at opplæringsloven ble brutt i samtlige saker klaget inn til statsforvalter.

– Er du enig i at skolene har sviktet i sine rutiner?

– Rapporten peker på tilfeller der rutinene og dokumentasjonen av arbeidet ikke har vært så god som en skulle ønske.

– I en av sakene tok det over tre år før en tiltaksplan kom på plass. Hvorfor?

– Jeg kan ikke gå inn i hendelser i enkeltsaker. Men akkurat på dette punket er loven klar: Fra skolen blir kjent med at en elev ikke har det trygt og godt, så har den fem dager på seg for å komme opp med en tiltaksplan.

– Flere familier har varslet skoleeier – altså kommuneledelsen. Har dere snakket med dem?

– Det som er rutine når familier varsler til skoleeier er at den sendes til rektor i de sammenhengene hvor det vil være naturlig, sier han.

– Revisjonsrapporten pekte på at det har vært uklare forhold rundt rollen til skoleeier (kommuneledelsen journ.anm.) Da jeg ble ansatt var det et av de første grepene som ble gjort, at det var jeg som hadde rollen som skoleeier, legger han til.

Store konsekvenser

På en gård i bygda er en familie på flyttefot.

– Vi må flytte, vi må bo et annet sted, rett og slett!

Kari Nomeland-Strømsøe er bonde, tidligere barnevernsleder og uavhengig lokalpolitiker.

Hun har vært en høylytt kritiker av kommunen i skolesakene.

– Det er for krevende å bo her når man varsler om kritikkverdige ting. Det har vi merket, fordi jeg har sagt ifra høyt og tydelig, sier Nomeland-Strømsøe.

I 17 år har hun har bodd i bygda. De siste sju av dem har hun og ektemannen bygd sitt livsverk: Et stort gårdsbruk med over 100 dyr, fjellrestaurant og guided turvirksomhet. Nå skal alt selges.

Kari og ektemannen tar med seg sine tre barn og flytter.

I dag skal 93 sauer hentes av ny eier. De flokker seg rundt bena hennes i fjøset. Én etter én skyfles de inn i varebilen.

– Ja, nå ble det tomt her, sier sjåføren. Han ser Karis ansikt. – Er det litt vemodig, spør han?

– Ja, det er helt forferdelig, sier Kari og svelger unna tårer.

Flere ganger har Nomeland-Strømsøe løftet frem skolesakene i kommunestyret. Hun mener kommunen ikke vil erkjenne problemet.

– Systemsvikten er på øverste nivå. Kommuneledelsen har ikke tatt ansvar. Enkelte av sakene har pågått i årevis.

For Nomeland-Strømsøe og familien har det blitt vanskelig i bygda.

– Vi har opplevd folk som skjeller oss ut. Folk som ikke hilser, som snur seg når de ser oss. Det er det berømte bygdedyret. Jeg bryr meg ikke, men barna mine kan ikke stå i dette, sier Nomeland-Strømsøe.

Ulik opplevelse blant foreldre

I bygda har skolesakene skapt uro og lokale medieoppslag.

NRK har tatt kontakt med Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolen. De viser til et møtereferat om saken.

Der står det at mange foreldre mener elevene har et trygt og godt skolemiljø. Samtidig må man erkjenne at noen elever og foreldre har hatt negative opplevelser og ikke opplevd å bli tatt på alvor, ifølge FAU.

Laila Johnsen Kjær er mor til et barn på en av skolene i bygda.

– Vi må anerkjenne at det er saker hvor barn ikke har det greit. Samtidig sitter det en gruppe barn igjen og føler seg uthengt som mobbere i enkelte saker.

Kjær er kritisk til kommunens håndtering av sakene.

– Kommunen har ikke tatt konsekvensene av sakene godt nok. Den har ikke holdt en god dialog med foreldrene. Små forhold gjør dette komplisert for kommunen, hvor alle kjenner alle.

Tidligere ordfører Jan Dagfinn Dalen sier at kommunen som andre kommuner opplever perioder hvor barn ikke har det trygt og godt på skolen.

– Det tar vi på største alvor og setter inn nødvendige tiltak. Så erkjenner og beklager vi at tiltakene noen ganger ikke virker så godt som vi ønsker, sier Dalen.

Han peker på at det er mye informasjon som ikke kan deles med foresatte på grunn av taushetsplikt. Dalen er kritisk til media som han mener ikke tar tilstrekkelig hensyn til barna.

Et vanskelig valg

Øverst i dalen har Ragnhild og ektemannen tatt en vanskelig avgjørelse.

– Vi håper på forståelse for at det barnet har opplevd er så alvorlig, at det må tas tak i, sier Ragnhild.

De vil gå til det ytterste skritt: Å politianmelde kommunen for brudd på opplæringsloven.

De er ikke alene. Det samme gjør to andre familier.

– Vi vil ha en forandring i holdninger og system. Vi unner ingen andre å oppleve det samme som oss, sier Ragnhild.

Hun understreker at dette ikke handler om unger eller lærere, men om at kommunen ikke har tatt ansvar.

– Det handler om holdninger og hva den gjør når barn ikke har det bra, sier Ragnhild.

I rådhuset sier skolefaglig rådgiver, Kjetil Vik, at han tar anmeldelsene til orientering.

– Jeg mener vi er godt stilt for å videreutvikle et godt skolemiljø nå, sier Vik. Han viser til en ny handlingsplan som skal sikre at elevene har det bra på skolen.

– Foreldrene ønsker seg en beklagelse. Mener dere at det er på sin plass?

– Fra tid til annen har vi elever som ikke har det trygt og godt på skolen. At det i en periode ikke var rutiner på plass på ønsket nivå, beklager vi.

Den tidligere ordføreren i kommunen, Jan Dagfinn Dalen, skriver til NRK at hensynet til barna som har hatt det vanskelig på skolen og de barna som har vært beskyldt for mobbing har gjort at kommunene ikke kan uttale seg om enkeltsaker. Han skriver at kommunen ikke kjenner seg igjen i at den ikke tar ansvar.