– Føler meg hjemløs

Det står en liten gutt på perrongen på Oslo S. Han har mange timer med tog i vente, for siste stopp er flere hundre kilometer unna. Den spenningen mange føler i kroppen når de skal ut og reise, i alle fall som barn, den eksisterer ikke.

Turen er ren rutine, selv om han ikke er gamle karen. Magnus skal til pappa i Bergen.

– Det verste var alltid å reise. Noen ganger hadde jeg rett og slett bare lyst til å være i ro. Men så skulle det jo være så lik fordeling som mulig mellom foreldrene mine. Jeg ville ikke skuffe noen, sier Magnus Juel Berland til NRK.

Faren til Magnus flytta tilbake til Bergen da den lille gutten var to år gammel. Magnus ble igjen i Oslo sammen med mor.

Den nå 19 år gamle hovslager-lærlingen drøyer litt med å svare når vi spør hva det verste har vært.

– Det største såret er vel at jeg ikke vet hvor jeg hører hjemme. Flytter jeg til den ene, så blir den andre lei seg. Selv om begge foreldrene sier at de ikke blir det, så vet jeg jo at det er sånn det er, sier han.

«Barnets beste»

Mange barn og foreldre må reise langt for å få være sammen. I dagens barnelov er det blant annet sånn at den forelderen barnet bor mest hos, kan flytte til et annet sted i landet - uten samtykke fra den andre forelderen.

Barneminister Solveig Horne mener dette ikke er godt nok, fordi den ene forelderen da kan ta med seg barnet og flytte uten at den andre forelderen har så mye den skulle ha sagt. Hun har derfor sendt ut to forslag til endring av barneloven. Det ene forslaget går ut på at begge foreldrene må være enige om flytting, hvis ikke må man rett og slett bli boende i samme område.

I oktober gikk høringsfristen ut.

Av alle de forskjellige høringssvarene er det ett begrep som går igjen: At det skal være til barnets beste.

På den ene siden står blant andre familievernkontor og domstoler. De mener ingen kan hindre noen å flytte, og at en flyttenekt vil gå ut over barnet, fordi foreldrene da bare vil krangle mer.

På den andre siden står organisasjoner som Mannsforum, som mener at en flyttenekt vil være en god løsning, for begge foreldrene har like mye rett til å være sammen med barnet sitt. I FNs barnekonvensjon står det også at alle barn har rett til samvær med begge foreldrene.

– Beste av to onder

– Selvfølgelig forstår vi at det er vanskelig for foreldrene. Svært vanskelig, sier barneombud Anne Lindboe til NRK.

– At vi har et barneperspektiv, betyr ikke at vi ikke ser det voksne i dette. Men vi mener loven vi har i dag har fokus på barnets beste, og at den derfor bør forbli slik den er, men med forsterkninger.

I stedet for at den ene forelderen skal kunne nekte den andre å flytte, foreslår ombudet å heller legge ressurser i at barna får egne timer på familievernkontoret. Her skal de få snakke med en objektiv tredjeperson, uten at foreldrene får høre hva som blir sagt.

– Foreldrenes perspektiv må ut og barnet inn. Vi vet at barn opplever å ikke bli tatt på alvor og å ikke bli hørt, sier Lindboe.

– Men hva med barna som savner en av foreldrene, som bor langt unna?

– Det kan være smertefullt å savne mamma eller pappa. Men av to onder, kan savnet av den ene forelderen være det minste i en totalpakke. Hverdagen kan fungere bra for barnet, selv om det ikke ser den ene forelderen så ofte, sier Lindboe.

– Kan skape mer konflikt

Tonje Lauritzen er forsker ved Østlandsforskning, og har skrevet doktoravhandling om hvordan det er å ha foreldre som ikke bor sammen.

Hun mener intensjonen bak forslaget er god, fordi den indikerer til samarbeid mellom foreldrene og hindrer såkalt samværsabotasje; at den ene forelderen ødelegger for samværet mellom barnet og den andre forelderen.

– Men i mange tilfeller er det allerede store konflikter. Hvis den ene forelderen nekter den andre å flytte til for eksempel en ny partner, kan det skape mer konflikt enn det allerede er. Hindrer man noen i å flytte, blir det bare verre, sier hun.

Hun mener det vanskelige med lovforslaget er at det skal passe for alle.

– For det som er best for ett barn, er ikke nødvendigvis det for et annet. Av og til kan det være til barns beste at en forelder flytter et stykke unna hvis alternativet er å være arbeidsledig, for eksempel.

Flytta mellom foreldrene

Med det nye forslaget ønsker barneministeren å hindre at den ene forelderen bare tar med seg barna og drar.

For Magnus Juel Berland var det annerledes - det var far som reiste og han som ble igjen. Utfallet ble uansett det samme for gutten, nemlig mye reising mellom to hjem.

Da ungdomsskolen var ferdig, hadde han fått nok. Han hadde dårlig samvittighet både når han var hos mamma og hos pappa, for han følte begge egentlig ville at han skulle bo hos én av dem.

Samtidig var han ekstremt skolelei, og så ikke for seg noen akademiker-utdannelse, selv om begge foreldrene og deres familier hadde gått den veien.

Løsningen ble derfor å flytte, allerede som 16-åring. Til et sted ingen av foreldrene bodde.

– Det er det aller beste jeg noen gang har gjort. På Voss er jeg mellom foreldrene mine. Da er jeg hos ingen, på en måte. Det var så utrolig deilig å oppdage at det faktisk gikk an å bare være hos meg selv.

– Sats heller på mekling

I likhet med barneombud Anne Lindboe mener også forsker Tonje Lauritzen at forslaget om mekling, hvor barnet skal kunne få snakke med en utenforstående, er en bedre vei å gå.

– Barnet må høres i disse prosessene. Da må man prøve å imøtekomme ønskene barnet har. Det handler om nettverket de har rundt seg, om de får være med på fritidsaktiviteter og hvor de har vennene sine. Det er mange ting som har betydning for barn, ikke bare hvor langt det er mellom foreldrene, sier hun.

Skilsmissebarn Magnus Juel Berland presiserer at han bare kan snakke for seg selv og sin situasjon. Han har ikke veldig tro på at mekling er veien å gå.

– Hvis man skal satse mer på mekling, må begge foreldrene ha lyst til å fikse problemet når de går inn dit. Da må de være innstilte på at de skal komme til en god løsning, for barnets beste. Ellers er det ikke noe poeng, sier han.

Maktesløshet

På nettet florerer det av forskjellige forum hvor skilsmisseerfaringer deles.

Maktesløse pappaer, som det er mange av på de forskjellige nettstedene, beskriver hvordan de bare må stå og se på at eksen tar med seg barna og flytter til et sted langt unna. De kan bare kan drømme om å møte ungene sine oftere enn i ferier og enkelte helger.

Dyrebar tid med barna blir ofte brukt på flyplasser, i tog eller langs landeveien, før det er samme veien tilbake når helga eller ferien er over.

De følte seg likestilte som foreldre fram til det ble slutt. Nå er det plutselig annerledes.

– Plutselig har du ingen rettigheter som far, til et barn som er like mye ditt, sier en av flere menn NRK har vært i kontakt med.

Og midt mellom disse polene står barnet, som alle bare vil det beste for.

– Et godt forslag

Mannsforsker Jørgen Lorentzen satt i det regjeringsoppnevnte Barnelovsutvalget, som i 2008 så på om barneloven skulle endres - nettopp fordi barn skulle ha mulighet til å være sammen med begge foreldrene.

Utvalget konkluderte med at det «i de fleste tilfeller vil være til barnets beste at foreldrene bor i rimelig nærhet til hverandre, slik at barnet kan ha god kontakt med dem begge».

Sju år senere er Lorentzen fremdeles overbevist om at det er fornuftig med en endring av barneloven, slik at begge foreldrene må være enige før noen kan flytte.

– Det finnes få systematiske undersøkelser på dette med å opprettholde samvær over store distanser, men vi vet at det er store belastninger, også økonomisk, siden mange av disse reisene er med fly. Dette handler om sunn fornuft. Fysisk fravær svekker muligheten for god tilknytning mellom foreldre og barn, sier han.

– Men det er ikke alle som er enige i at den fysiske nærheten er det viktigste?

– Nei, det er ikke det. Men vi må ta hensyn til hva som er best for barnet, ikke hva barnet kan leve med. For barn overlever det meste, de kan leve med sorg og savn og likevel få et godt liv. Det betyr jo ikke at det er den beste løsningen, sier Lorentzen.

– Dere har et ansvar

Magnus har aldri snakka med foreldrene om hvordan det har vært å reise så langt mellom mor og far.

– Jeg har vært redd for at de skal bli både skuffa og lei seg, sier han.

Han er ikke sint på noen av dem, og mener at det ikke er noe poeng i det.

– Men hvis jeg skal gi et råd til andre foreldre som bor langt fra hverandre, så er det at de må huske på at de faktisk har et barn sammen. Det er en forpliktelse og det aller viktigste her. De må komme til enighet, dét er det beste for barnet.

NRK har vært i kontakt med begge foreldrene til Magnus Juel Berland før denne saken ble publisert.