– Himmelen er alltid blå

Tor Johansson åpner ytterdøra til morens bolighus i Sarpsborg med et stort smil og åpne armer.

På veggene i gangen henger det bilder fra 52-åringens karriere som pilot. I garderoben henger den gamle flygerjakka lengst frem.

– Interessen for flyging har jeg alltid hatt, det er dette som er livet mitt. Det ligger langt tilbake i familien. Eldstebroren min flyr for United Airlines i USA, forteller han.

Drømmen om å sveve over skyene startet allerede som 12-åring under en skoletur til Rygge. Der fikk han sitte i et F-5 Freedom Fighter jagerfly.

– En pilot stod ved siden av flyet, og forklarte og viste meg hvordan ting fungerte. Da skjønte jeg at det var dette jeg ville drive med resten av livet. Det var starten på drømmen. Når jeg møter gamle klassekamerater, og forteller dem at jeg ble pilot, så sier de; «det var jo akkurat det du sa du ville bli etter skoleturen til Rygge».

Men selv om Tor oppnådde drømmen om å bli pilot, har hans mange år i bransjen vært preget av mye motgang.

Livet på bildene som henger på veggene står i sterk kontrast til livet han lever nå, etter at han to ganger har blitt utsatt for blind vold.

Ingen statistikk

Den nyeste statistikken fra politiet, som tar for seg all type vold, viser at det var 26.559 anmeldte voldssaker i 2014.

Tallet er basert på anmeldte lovbrudd, og ligger på om lag samme nivå som de fire foregående årene, med en nedgang på nesten tre prosent fra 2013.

Men verken politiet eller Justisdepartementet fører statistikk over såkalt uprovosert vold, og man vet derfor ikke hvor stort problem dette egentlig er.

Liker action

I Sarpsborg viser Tor Johansson oss inn i stua. Vi blir servert franske karamellkjeks og kaffe.

På stuebordet ligger det som ligner et lite norsk flymuseum. Det er kontrakter og testresultater, flymanualer, flyradioer, avisutklipp og bilder av historiske landinger.

Tor setter seg godt ned i en stol i stua. Han sliter med å forklare hva han likte best med å fly. Men han forteller engasjert at det må blåse litt hardt rundt ham for at han virkelig skal nyte turen.

Han var en dyktig pilot og han har jobbet med blant annet kartflyging, fotoflyging og innen oljesektoren.

– Jeg har aldri likt «turistbusser», det må være litt action. Jeg fløy for mangemillionærer i USA, og jeg har fløyet mange forskjellige typer fly. Jeg har opplevd branner, havarier, det aller meste innen flyging, forteller han.

Selv nødlandinger og dramatikk i luften hindret ikke 52-åringen fra å leve et luftig liv:

– Jeg har aldri vært redd. Hvis en motor kutter, det tar fyr i flyet eller et vindu raser ut, så blir jeg helt rolig og veldig fokusert på jobben.

Han ser lykkelig ut når han snakker om flygingen.

På sykehus

Men Johansson blir med ett svært alvorlig når han forteller om en i utgangspunktet hyggelig kveld på Nordmøre i 1992.

Han hadde dratt for å besøke broren sin. De dykket og koste seg, og en kveld dro de ut på en utedans.

Litt utpå kvelden kom plutselig favorittsangen til broren på høyttaleranlegget. Broren gikk for å danse. Tor ble stående rolig på en platting å prate med en vakt om dykking.

Tor Johansson ville bare sveve over skyene – men han kom raskt ned på jorda. Den hyggelige kvelden utviklet seg til et mareritt og et vendepunkt.

– Plutselig var det noen som sparket beina under meg. Det var sleipt, så jeg endte på bakken. Så ble jeg sparket i ansiktet og hodet, jeg havnet på regionsykehus i Trondheim, sier han.

Sparket sønder og sammen

I 2004 opplevde han nok en gang å bli utsatt for blind vold. Denne gangen på en restaurant i hjembyen Sarpsborg.

Tor var ute en fredagskveld og spiste middag med et vennepar. De satt rolig og snakket sammen. Mandagen etter skulle han starte i ny jobb.

– Men så kom det tre personer inn, de var påvirket av narkotika. Jeg ble sparket sønder og sammen i hoderegionen. Jeg ble satt tilbake 10 år av livet mitt, forteller han.

Saken ble henlagt av politiet. Han som var utpekt som hovedmann døde etter en skyteulykke i en annen episode, forteller advokat Geir Myhrvold som bistod Johansson.

Han påklaget avgjørelsen. Det ble aldri noen rettssak, men Johansson ble tilkjent 1,3 millioner kroner i erstatning.

– Jeg ville heller hatt tilbake livet mitt og jobbet som flyger. De pengene var ikke verdt fem øre. Jeg satt igjen med utdannelsesgjeld, og jeg fikk økonomiske problemer, sier 52-åringen som har varig uførepensjon.

– Voldsepisoden satt en sluttstrek for ham i arbeidslivet, forteller Myhrvold.

Ga aldri opp

Men han nektet å gi opp drømmen og livet som flyger. Til det hadde han opplevd altfor mange fine turer og opplevelser. Som da han jobbet med å fjerne tåke fra innflygingsrutene til Fornebu.

Ved hjelp av en tomotorsmaskin og tørris hjalp han til med å ta fly trygt ned på bakken under vanskelige forhold.

– Det var en interessant jobb. Det var ofte på natta, og det var tett med tåke og null sikt. Vi kunne kun forholde oss til instrumentene. Vi klatret opp i mørket og kom opp i tusen fot, og så kun stjernene som blafret mot oss. Det var veldig fascinerende.

Fascinerende er også et ord som går igjen når Tor forteller om sine mange turer som flyger for fotografer.

– Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å jobbe med flyfotografering. Jeg har lært å kjenne Norge detaljert, og har opplevd mer på en dag enn mange gjør på et helt liv når det gjelder landet vårt.

Derfor var han fast bestemt på å komme seg tilbake bak spakene etter voldsepisoden i 2004. Men det var vanskelig. Han trengte penger for å kunne reaktivere trafikkflygersertifikatene sine, og skaffet seg blant annet jobb i et betongfirma.

– Jeg jobbet så mye at det tok av. Jeg prøvde å ta igjen det fortapte, så jeg kunne tjene nok penger til å starte jobben med å reaktivere sertifikatene. En del av det klarte jeg faktisk, forteller han.

Takker advokater

Han fløy mye med instruktører i blant annet Follo flyklubb, og fikk etter hvert også fly en del alene.

Tor forteller at han fikk mye hjelp av de to advokatene Geir Myhrvold og Harald Otterstad etter voldsepisodene i 1992 og 2004.

– Det er to fine typer. Otterstad er en kjempefyr. Han har det menneskelige aspektet, og har gjort en kjempejobb for veldig mange mennesker. Også er han veldig flyinteressert, så det er jo han som burde ha tatt flysertifikatet. Men jeg har inntrykk av at han har fløyet nok mellom domstolene, ler Johansson.

Selv om han har opplevd mye tungt gjennom livet som flyger, så er det ingenting som har klart å ødelegge drømmene hans. Han kjemper fremdeles for å komme seg tilbake til flybransjen.

– Jeg vil ikke være negativ og synes synd på meg selv. Jeg er ikke det eneste resultatet av dette, vi har hver vår historie. Det er mye annet som virkelig er tragedier. Jeg er bare en bitte liten gutt i forhold. Men det som har skjedd meg har påvirket livet mitt kraftig.

Tor forteller at han vil være målrettet og se fremover. Han er opptatt av å være positiv og fokusere på alt det gode han har opplevd så langt.

– Det har vært et eventyr, og jeg håper at eventyret kommer til å fortsette. Det går opp og ned her i verden. Men det er som min venn Harald Otterstad har sagt til meg, himmelen er alltid blå, avslutter han smilende.