– Cobain skulle aldri spilt her

I juni 1992 står Kalvøya-general Paul Karlsen og rister på hodet i det Kurt Cobain, Dave Grohl og Krist Novoselic forlater festivalen hans. Han kan ikke skjønne at noen med vettet i behold vil la Nirvana turnere med en så utkjørt frontfigur.

– Det var en kjempeskandale at mannen ble satt på veien. Han skulle blitt lagt rett inn, så hadde han levd i dag. Alle rundt Cobain gjorde den turneen for å tjene penger.

Den gamle mannen stopper opp. Roter i bukselommen. Finner frem tobakken.

– Men i likskjorta finnes ingen lommer, sier Karlsen, stapper pipen.

– Jeg skulle ønske jeg var homofil

Kurt Donald Cobain ble født 20. februar 1967 i den lille byen Aberdeen, et par timers kjøretur fra Seattle. Familien Cobain har musikalske røtter. Derfor tok det ikke lang tid før Cobain valgte å følge i fotsporene til sin onkel Chuck og sin tante Mari, som begge hadde historie som bandmedlemmer.

Den spinkle guttens første musikalske inspirasjonskilder var The Beatles og John Lennon, en lidenskap som skulle følge ham resten av livet. Ifølge tanten skal lille Kurt ha sunget «Hey Jude» i en alder av to år.

Cobain hadde en tøff oppvekst i en familie som var preget av alt annet enn ro. Foreldrene skilte seg da Cobain var syv år. Etter det ble det raskt klart at lysluggen manglet respekt for autoriteter. Han fikk raskt status som utskudd, spesielt etter å ha blitt kompis med en homofil gutt på skolen.

Cobain skrev følgende i sin egen dagbok:

– Jeg er ikke homofil. Men jeg skulle ønske jeg var det, bare for å irritere de heterofile.

Cobains første musikalske karrierevalg kom da hans onkel ga unggutten valget mellom en gitar eller en sykkel. Cobain valgte gitaren og satte straks i gang med å øve. Etter hvert fant han Krist Novoselic, som etter litt overtaling ble med på å starte bandet som senere skulle bli Nirvana.

I den første perioden testet gitarist Kurt og bassist Krist en rekke forskjellige trommeslagere, men det tok ikke lang tid før valget falt på 21 år gamle Chad Channing.

Byttet trommis etter debutplaten

Trioen spilte inn platen «Bleach,» som ble sluppet på plateselskapet Sub Pop Records i 1989. Platen ble godt likt av kritikerne, men Nirvana forble et undergrunnsband.

Daværende journalist i musikkbladet «Beat», Trond M. Evensen, husker at «Bleach» skilte seg ut.

– Jeg synes fortsatt den skiva er vel så bra som «Nevermind». Jeg husker at jeg kicket veldig på det, sier Evensen, som i løpet av sine år i musikkbladet skrev flust med artikler om musikkbyen Seattle, musikksjangeren grønsj og bandet Nirvana.

Etter å ha byttet ut trommeslager Channing med Dave Grohl, var trioen klar for å lage oppfølgeralbumet. Men Cobains ambisjoner strakk seg aldri lenger enn å lage plater han kunne stå inne for. Det holdt at han kunne leve av dem.

Derfor var det ikke et levende vesen som kunne forberedt gjengen på eventyret som fulgte. Men det fantes flere med en viss anelse.

Video: Lydverket-innslag om Kurt Cobain og Nirvana.

Brukte heroin for 400 dollar om dagen

– Jeg husker at jeg tenkte da «Nevermind» kom ut at dette kom til å bli stående igjen som et viktig band for dette tiåret. «Come As You Are» og «Smells Like Teen Spirit» er låter som står igjen den dag i dag og kan si noe om nittitallet. Den beskriver noe om hvordan det var å være ung og en del av den generasjonen, sier tidligere P3-profil og programleder i «Roxrevyen», Marit Karlsen.

Et snaut år etter at Seattle-trioen ga ut «Nevermind» hadde albumet solgt over fire millioner eksemplarer, og Nirvana var på randen av verdensherredømme.

– Det var ikke tilfeldig at den traff folk. Det var en bra skive, en bra pakke, bra musikk. Setter man dette sammen med en mystisk frontfigur og en musikkpresse som hungret etter noe nytt, kan man skjønne litt av suksessen, sier Evensen.

Men berømmelse var ikke noe som sto øverst på Kurt Cobains ønskeliste. Frontfiguren hadde store problemer med stoffet som har tatt livet av flere enn én stor stjerne – heroin.

I 1992 brukte Cobain heroin for 400 dollar om dagen. Det var så mye han fikk ut i minibanken hver dag.

– Det er jo en myte rundt dette at man blir en bedre musiker når man driver med tung narkotika. Det er også kanskje mange som føler de må gjøre det. Kurt taklet nok ikke berømmelsen, og det er jo en kjent sak at han hadde sterke fysiske smerter. Når man er på farten og ikke finner roen, er det sikkert lett å bruke narkotika for å døyve tilværelsen, sier Karlsen, som i dag selv driver plateselskapet Trust Me Records.

Video: Musikkvideoen til gjennombruddslåta «Smells Like Teen Spirit».

– Vi skjønte at dette måtte gå galt

Nirvana hadde rykte på seg som et knallbra liveband, men Evensen husker også en annen side av historien.

– Det var et ustødig liveband. Vi skjønte at det måtte gå galt en gang, sier grønsjentusiasten som selv dro til Seattle for å sjekke ut miljøet i 1992.

En av de mer ustødige konsertene ble holdt på Kalvøya i 1992. Festivalgeneral Paul Karlsen forteller at Nirvana egentlig skulle spille på mye, mye mindre steder.

– De var egentlig booket til to konserter på Garage i Bergen og Betong i Oslo. Men så tok det jo så vanvittig av. Så da måtte de komme seg ut av dem, sier Karlsen.

Et par telefoner og et honorar til en middels fornøyd bookingansvarlig senere var det klart at Nirvana skulle spille på Kalvøya.

Det har blitt sagt om Kurt Cobain at han til tider kunne være humørsyk og introvert, men det var ikke Cobain Karlsen fikk beskjed om å passe seg for. Gitaristens kone var kvinnen som måtte passes på.

– Sjanseløse Nirvana på Kalvøya

Den høygravide Courtney Love hadde rykte på seg for å være temperamentsfull.

– Vi fikk beskjed om at vi måtte varte opp Courtney Love etter aller kunstens regler. For hvis hun surna, så hadde hun bare tatt Cobain under armen og gått hjem. Hun hadde en utrolig kustus på han, forteller festivalgeneralen.

Mens Grohl og Novoselic koste seg med grillmat og bading bak scenen, holdt ekteparet seg litt for seg selv. Men Karlsen fikk likevel tid til å prate med den ikoniske grønsjhelten.

– Han oppførte seg brillefint. Han var en blid, hyggelig kar. Blant annet tegnet han en tegning til datteren min bak på en papptallerken og ga den til henne, ler den piperøykende østlendingen.

Tegningen er blitt borte, men minnene sitter som støpt. Spesielt fordi Karlsen er en «angrende synder».

Selve konserten ble ikke i nærheten av så legendarisk som publikum hadde håpet. Nirvana gjennomførte det planlagte settet, men konserten gikk ned i historiebøkene som en i beste fall middelmådig affære. I musikkbladet Puls ble Nirvana så vidt nevnt.

«Og med den sakte dalende solen var det tid for Nirvana, som selvsagt var bortimot sjanseløse til å leve opp til forventningene etter all presseomtale, platesalg og publikumssuksess», heter det i bladet.

– Han burde blitt lagt inn på en avrusningsklinikk. I stedet satte de ham på veien og tok livet av han, sier han og skuler utover sletta der tusenvis av nordmenn en gang ventet spent på Nirvana.

Video: Trommeslager Dave Grohl snakker om tiden etter bestekompisens selvmord.

Skjøt seg selv med hagle

8. april 1994 oppdager en elektriker Kurt Cobains lik. Elektrikerens neste handling summerer på en poetisk måte opp hvor stor rockestjernen hadde blitt. Han ringer nemlig ikke etter ambulanse, han ringer en radiostasjon.

Kurt Cobain, 90-tallets store rockeikon, skjøt seg selv i heroinrus. Ved siden av liket ble det funnet et selvmordsbrev adressert til den imaginære barndomsvennen Boddah. Mot slutten av brevet ber han sin kone «holde det gående» på grunn av datteren, Frances Bean Cobain.

– Det forundret meg ikke i det hele tatt at akkurat dét skjedde. Jeg sto her og ristet på hodet da de dro. Det var ikke noe moro, altså. Man skjønte at det der kom til å gå galt, sier Kalvøya-Karlsen.

Beat-journalist Evensen er av samme oppfatning.

– Det var ventet at han kom til å dø på en brutal måte, sier han.

Evensen skrev selv nekrologen om Cobain i musikkmagasinet.

«Kurt Cobain var en svært sammensatt person. Han var den mest interessante personligheten rocken har sett på en stund, og han vil forhåpentligvis bli husket som mer enn bare en plaget rockestjerne», heter det i nekrologen.

Tror det kan komme et nytt Nirvana

Debatten om Kurt Cobain virkelig var en av de største eller om hans brutale bortgang har gitt ham en litt ufortjent legendestatus har nå pågått i 20 år. Noe fasitsvar får man nok aldri, men at Nirvanas musikk fortsatt blir spilt hyppig er det ingen tvil om.

– Jeg tror ikke det er noen kontemporære rockeband som har hatt en slik fanskare etter Nirvana, sier Roxrevyen-Karlsen.

Men selv om man de siste 20 årene kanskje ikke har sett noe rockeband med samme typen engasjement rundt seg tror Karlsen det kan skje når som helst.

– Man skal være veldig forsiktig med å si at dette ikke kan skje igjen. Det var ingen som trodde noen kunne bli større enn Elvis, Madonna, John Lennon heller. Alt kan skje.

Kilder: Beat, Puls, Wikipedia, Heavier Than Heaven (Cross), Lydverket, NTB