– Barn som voldtar barn kunne vært stoppet

Barn med skadelig seksuell adferd får ikke den hjelpen fra politi og barnevern de trenger. En ny Kripos-rapport viser at antallet anmeldelser der barn skal ha voldtatt andre barn øker kraftig.

I 2014 ble 237 barn anmeldt for voldtekt av andre barn. I fjor var antallet steget med 60 prosent, til 383 anmeldte.

Men rapporten avdekker også et annet problem: Mange av barna som blir anmeldt har vært i politiets søkelys før voldtekten – uten å ha blitt stoppet.

Hit kommer barn som har voldtatt

Betanien sykehus i Bergen er et av få steder i landet som behandler barn som forgriper seg på barn. Monica Jensen er psykologspesialist ved avdelingen V27, en ressursenhet der målgruppen er barn og ungdom som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn.

Hun viser NRK Innafor rundt i lokalene, der de utreder, risikovurderer og behandler barn. Mange av dem er under kriminell og seksuell lavalder.

I underetasjen åpner Jensen døren til Ungdomsrommet, der enkelte møter med barn som har skadelig seksuell atferd finner sted. Her finnes darttavle, tjukkas, ribbevegg, biljardbord og boksesekk. På bordet ved siden av sofaen står en boks med snytepapir.

– Her er det et rom vi bruker dersom vi ser at ungdommen trenger noe annet enn å bare sitte i en stol og prate sammen. Kontorene vi har ellers har mindre rom til å bevege seg, det går mer i samtaler, skjema, det å tegne på tavle og papir. Her kan vi få litt mer kontakt med fysisk aktivitet og spill, sier Jensen.

– Her er det en boksesekk?

– Det er spesielt for de som kjenner at de er urolige og rastløse, og kanskje litt sinna. Det kan også brukes systematisk for å regulere at de er utagerende. Vi kan også jobbe med fysisk nærkontakt, for at de skal lære hvor grensene går, når man tråkker over intimsonen til andre.

Snittalder 14 år

– Hvem er disse barna?

– Det er primært gutter, i gjennomsnitt 14 år, altså både under kriminell og seksuell lavalder. De har utsatt yngre barn i barneskolealder og jevnaldrende for seksuelle overgrep, forteller Jensen.

Hun forteller at de fleste barna som kommer til dem har en problematisk fortid, og at det ofte er omfattende utfordringer også i familiene deres.

– De har forskjellig bagasje, forskjellig vei inn mot det de har gjort. Storparten av dem som kommer har hatt tre skadelige seksuelle hendelser før de kommer, forteller psykologspesialisten etter å sett nærmere på bakgrunnen og historikken til barna som blir henvist til dem, ofte av barnevernet.

– Enten er de sosialt isolerte, med få eller ingen venner, og hvis de har venner er det gjerne yngre de fungerer sammen med. Så har du den andre gruppen, som har mange venner men kanskje er litt normløse. De har adferdsproblemer og er vanskelige for voksne å følge opp.

Barna har gjerne vært involvert i rus, skulking, lyving, nasking, og har utvist aggressiv adferd mot voksne og andre barn.

Men det er bare er en brøkdel av unge overgripere som får hjelp.

Kraftig økning i voldtektsanmeldte barn

NRK Innafor jobber med en dokumentar om overgripere, og har fått tilgang til en ny rapport fra politiet. Anmeldte voldtekter av barn begått av barn, øker kraftig:

Av 225 anmeldelser er 33 prosent av barna er anmeldt for å ha voldtatt en bekjent. Et annet sted voldtekt skjer ofte er på fest. Andre barn blir anmeldt for å ha voldtatt kjæresten sin eller søsken.

• Les mer: Barnevoldtekter øker kraftig

Kripos er bekymret over utviklingen:

– Ofte når man ser økning fra et år til et annet, tenker man at anmeldesetilbøylighet er en del av forklaringen. At flere nå forteller at de er blitt utsatt for overgrep. Men det er vanskelig å forklare en så stor økning fra et år til et annet. Derfor jeg ble overrasket, sier politiførstebetjent John-Filip Lundhaug Strandmoen, som har skrevet rapporten sammen med en kollega ved Kripos.

Rapporten viser også at mange av barna som blir anmeldt for voldtekt har vært i politiets søkelys tidligere. Hele 20 prosent av dem – som mistenkt, siktet eller domfelt for andre seksuallovbrudd.

Mange som voldtar er også selv ofre for overgrep eller vold hjemme.

– Vi tenker at de som blir anmeldt for seksuallovbrudd, bør inn i et koordinert tilbud. Det handler om hvordan de blir møtt av politiet, og samarbeid mellom politi og barnevern, og at det finnes et godt tilbud til disse i psykisk helsevern, sier Strandmoen.

– Mange er anmeldt for seksuallovbrudd tidligere – burde ikke de vært stoppet av politiet?

– Det vanskelig å forutsi hvem vil begå nye seksuallovbrudd, så politiet kan ikke alene stoppe det mindretallet som begår nye seksuallovbrudd, sier Strandmoen og peker på at politi, barnevern og psykisk helsevern må samarbeide bedre.

– Må gripe inn tidligere

På sykehuset i Bergen, som har 15 års klinisk erfaring med dette fenomenet hos barn og ungdom, er de ikke overrasket over politiets funn:

– Vi ser etter som en dokumentasjon og bekreftelse, også nå fra politiet, om at all bekymringsfull seksuell adferd hos barn og unge er viktig å gripe fatt i tidlig. Anmeldte saker som Kripos teller opp er bare toppen av et isfjell. Vi vet ikke hvor høyt dette isfjellet flyter, hvor mye som er over vann og hvor mye som er under, men at det er mørketall her, og at det er saker som kommer til andre sektorer, det er helt sikkert, sier psykologspesialist Monica Jensen.

Psykologen mener det er reelt at seksuelle overgrep mot barn begått av barn øker.

Voksne må komme på banen – tidligere og tydeligere, mener fageksperten.

– Hva kan skje hvis et barn ikke får behandling?

– De vil kunne få både en kriminell karriere, gå inn i et spor, og fortsette inn i en voksen alder. Det vet vi fra voksne som er blitt spurt: «Når var det det startet?» Det er gjerne i ungdomstiden, sier Jensen.

– Kunne disse vært stoppet før?

– Det er klart hvis de kommer til oss og har tre hendelser bak seg, eller har flere kriminelle forhold, så er det klart at de kunne vært stoppet før, slår hun fast.