Embla Maria Øverbye

22 år gamle Embla Maria Øverbye er en av dem som gikk inn i NRKs fotoboks og fortalte om hva som gjør unge voksne i Norge så opptatt av å prestere.

Foto: NRK

– Alle valgmulighetene øker presset

Samfunnet forteller unge at de kan gjøre og bli hva de vil. Det bekymrer ekspertene.

Nylig satte NRK ut en «skrifteboks» ved ulike undervisningsinstitusjoner i Oslo der studenter fikk svare på forskjellige spørsmål, deriblant hva som gjør at dagens unge er så opptatt av å prestere.

Svarene var i stor grad unisone: Alle mulighetene. Samfunnet forteller oss at vi må oppfylle alt potensiale vi er gitt – og det gjør oss presset til å skulle prestere.

Innafor-boksen på Blindern

Innafor-boksen har besøkt blant annet Universitetet i Oslo, Blindern. Her var mange studenter innom for å fortelle hva de tror er årsaken til at mange i dag er så opptatt av å prestere.

Foto: Snorre Tønset / NRK

Vi er kanskje den generasjonen som har flest muligheter og mest potensiale til å gjøre det man vil med livet. Så det er et enormt fokus på å fullføre sitt potensiale.

Innafor-boksen

– Negativ effekt av valgfrihet

I den vestlige verden setter man friheten til å velge, høyt. Men allerede i 2004 satte den amerikanske psykologen Barry Schwartz fokus på de negative effektene av valgfrihet.

I hans bok The Paradox of Choice: Why More is Less, argumenterte han at istedenfor å gi økt velvære – kan for mange valgmuligheter føre til angst, depresjon og bortkastet tidsbruk.

Han mente i boken sin, at alt fra det å velge frokostblandinger om morgenen, tv-serier, karrierevei og livspartner kan bli overveldende for enkelte.

LES OGSÅ: Malin (26) trodde hun skulle dø – ante ikke at det var angst
LES OGSÅ: Christopher (21) skammet seg over å være deprimert

Studenter i Innafor-boksen forteller om hvorfor unge i dag er så opptatt av å måtte prestere.

Mange av studentene som gikk inn i NRK Innafors videoboks fortalte at alle mulighetene var en stor grunn til at mange unge føler et press til å måtte prestere.

– Kan få et kick av å velge noe nytt

Patrick A. Vogel

Professor ved NTNU Patrick A. Vogel, tror for mange valg kan skape uro hos unge.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Å ta et valg er i utgangspunktet en god opplevelse, det skaper en reaksjon i hjernen som for de fleste vil være positiv, forklarer professor ved psykologisk institutt ved NTNU, Patrick A. Vogel.

– Men blir det for mange valg, kan det skape uro. Det gir en kjapp belønning og man kan nok få et kick på kort sikt av å velge noe nytt. Men hvis det blir for mye kan det bli stressende, sier han, og sier seg dermed enig med noe av det Schwartz rettet oppmerksomheten mot.

Vi sitter på toppen av kransekaka, etter at våre forfedre bygde landet. Vi føler jo at vi burde bruke den privilegerte situasjonen vi er satt i til noe konstruktivt.

Innafor-boksen

– Jeg tror ikke man kan få til alt

Inne i videoboksen til NRK nevner mange av studentene at de blir fortalt at de «kan få til alt».

Ruth-Kari Ramleth

Ruth-Kari Ramleth er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, og mener unge gis falske forhåpninger til hva de kan prestere.

Foto: Hannah Ramleth Langfeldt

Barne- og ungdomspsykiater Ruth-Kari Ramleth er bekymret over denne oppfatningen, som hun mener er en generell, men feil, samfunnsholdning i dag.

– Jeg snakker med ungdommer som får høre at de kan få til alt om de bare jobber hardt nok. Det bekymrer meg veldig. Jeg mener vi lurer ungdom til å tro at de er deres egen lykkes smed. Jeg tror ikke man kan få til alt. Vi har alle begrensninger.

Det er veldig mye press i samfunnet nå, kanskje kontra før. For vi har så mange muligheter, og da blir det mer press på at man skal velge det som er riktig for seg.

Innafor-boksen

Hun mener det er en sammenheng mellom depresjoner og det at mange føler at de kommer til kort. Dersom man blir gitt falske forhåpninger til hva man kan prestere, vil man oppleve dette ganske ofte.

LES MER: Dramatisk økning i bruk av antidepressiva blant unge jenter

– Man får vite at bare man jobber hardt nok, så får du det til. Dersom du ikke får det til vil man tro det er fordi man ikke har jobbet hard nok. Ikke at det handler om at man har tatt feil valg.

LES MER: Fugelli: – Gi litt mer faen

Studenter lytter på døra til Innafor-boksen ved KHIO

Studenter lytter på døra til Innafor-boksen utenfor Kunsthøyskolen i Oslo.

Foto: Snorre Tønset / NRK

– Mister kontakten med identiteten sin

Vogel ved NTNU mener også «den amerikanske drømmen» har sneket seg inn i europeisk tankegang og skaper trøbbel for unge.

– The American Dream legger opp til at man kan nå så langt man vil. I Europa har det tidligere vært mer dempede forventninger, men dette har nok spredd seg.

Foreldrene dine var av fiskere i Nord-Norge og nå må du ta arven videre. Dra på universitet og få deg en utdannelse som foreldrene dine ikke fikk.

Innafor-boksen

Han tror unge lettere kan miste kontakten med identiteten sin nå.

– Å se sin plass i slektsleddet er styrkende. Det gir et større perspektiv enn bare ditt eget liv. Dette er nok en styrke man mister om man flytter for mye, vekk fra slektninger, sier Vogel.

– Det å ta et valg handler like mye om å stå i den usikkerheten det er å ha valgt bort noe, men om du er sikker på dine verdier, vil du klare det.

Jeg tror det handler om at vi har alle muligheter til å skape hvem vi er, og det er en enorm sosial mobilitet. Derfor kjenner man presset til å prestere.

Innafor-boksen

LES OGSÅ: Wikander: – Dere er labrotter

Studenter i Innafor-boksen forteller om hvorfor de blir kalt generasjon prestasjon.

Studenter fra utdanningsinstitusjoner i hovedstaden forteller hva de tror er årsaken til at unge i dag kjenner et stort press på å skulle prestere. Mange forteller at de er forventet å gjøre bedre enn foreldregenerasjonen.

– Må lære å velge bort

At vi har fått flere valgmuligheter kan ikke reverseres, men vi må nok tåle- og bli vant til det, mener ekspertene.

– Vi må opparbeide oss et filter, sier Ramleth.

Kanskje må vi også lære unge å ta bedre valg, og lære at man må velge bort, mener hun.

LES OGSÅ: Derfor gråter Anders på vei til trening

– Bruk tre måneder på store valg

Det tror også Vogel, som mener det kan være nyttig å bruke god tid på store valg.

– Når det gjelder livsendrende valg som karriere eller flytting bør man bruke tre måneder på å bestemme seg. Innhent informasjon og se på konsekvenser for valget man skal ta.

Da tror han man vil bruke mindre tid i etterkant på å gruble over om man har tatt det rette valget.

– Ta informerte valg og la det ligge. Ikke ta det opp igjen, ikke gruble.

Grubling opptar mentale ressurser i hjernen som man trenger til å mestre dagliglivets krav på kort og lang sikt, forteller han.

LES MER: Spørsmål og svar om psykisk helse

– Mindre prestasjonsangst

Vogel tror man har lett for å utvikle prestasjonsangst dersom valgene man tar gis for mye tyngde.

Han råder unge å kategorisere selvbildet sitt og ikke «satse alle egg i én kurv». Det er viktig å huske at man ikke bare har utdanningen sin, man er også en venn, man er god på en hobby eller andre ting, sier han.

– Folk som ser at man har forskjellige sider ved seg selv som har verdi, vil være mindre utsatt for prestasjonsangst ved å ta valg.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost