60 år siden Agnar slokket storbrannen på Bryggen

Mandag 4. juli 1955. Det er en vakker, varm og vindstille sommerkveld i Bergen. Klokken 20.38 brytes idyllen av en alarm: «Bryggen brenner»!

Brannen oppdages av en mann som tilfeldigvis stikker innom kontoret sitt i Gullskoggården. Sjokkert melder han fra om flammer og røyk som skyter til værs fra Søstergården. Midt i byens historiske hjerte.

Storbrannen er et faktum. Brannvesenet rykker ut med alt de har, totalt 76 mann. En av dem er nyansatte Agnar Jensen (22) som deltar på sin første storbrann. Han går en heftig natt i møte.

Ilddåpen

Brannen starter i bakbygningen til Søstergården, som ligger som nummer tre i husrekken sett fra nord. Trolig er det halm og høy som først tar fyr, men brannårsaken er aldri blitt hundre prosent fastslått.

På Årstad brannstasjon befinner Agnar Jensen (22) seg. Bergenseren har bare vært ansatt i brannvesenet i fire uker når alarmen går.

– Det eneste jeg til da hadde rukket å være med på var brannslokking i en duekleiv. Jeg hadde tatt Teknisk fagskole etter realskolen. Men etter pliktåret i Kystartilleriet havnet jeg i brannvesenet, forteller han.

På vei ned til Bryggen, som ligger knappe fem kilometer unna, innser den ferske brannkonstabelen alvoret. Agnar Jensen sitter bak i brannbilen. Sjefene har plass foran. Setehierarkiet eksisterer fortsatt, 60 år senere.

Tusenvis av tilskuere

Brannmannskaper fra Skansen, Sandviken og hovedbrannstasjonen er de første som rykker ut. Det er fast regel at en reservestyrke står i beredskap. Dette oppdraget tilfaller Agnar og karene fra Årstad. Kort etter blir ekstramannskaper kalt ut, alt fra det sivile luftvern og kystartilleriets befalsskole til marinegaster fra et engelsk hangarskip. Snart er også hovedstasjonen er bemannet i tilfelle det skal bryte ut brann andre steder i Bergen. Dermed kan karene fra Årstad frigjøres til brannslokkingen.

Jensen er ulastelig antrukket i uniformsskjorte og slips. Utenpå har han en tynn, blå regnjakke og matchende hjelm.

– Vi kjørte innom hovedbrannstasjonen og videre ut på brannstedet. Det tok bare ti minutter å ta oss helt frem til Bryggen. Så vi var med på brannen helt fra starten, forteller Jensen.

På bergenserne kommer brannen som et stort sjokk. 253 år er gått siden den forrige, store bybrannen i Bergen som la store deler av sentrum i ruiner. Og som de fleste har glemt. Riktignok var det noen stygge eksplosjonsulykker under krigen, men det er over ti år siden nå.

På bryggesiden langs hele Vågen og oppover mot Skansen står skuelystne i tusentall, følger brannens herjinger og slokkemannskapenes kamp mot flammene. Bergenserne reagerer med sjokk, frykt og vantro.

LES OGSÅ: Eksplosjonen som reddet farens liv

Slipsknute viktigere enn flammesikkert tøy

Bekledningen til brannfolkene er på langt nær så god som i dag. Befalet er mest opptatt av at slipsene er korrekt knyttet. Jakkene hindrer brannfolkene i å bli våte fra vannstrålene, men kan smelte på et øyeblikk om de kommer for nær ilden. Røykdykkerutstyr eller masker brukes knapt.

– Etter at vi var ferdige med én brann gikk vi rett inn i matsalen fulle av sot og brannrester. Det er ikke rart at noen av oss har blitt syke. I dag må du ta av deg tøyet og rengjøre det etter utrykning slik at du fjerner farlige stoffer, forteller en brannmannsveteran til NRK.

Når Agnar Jensen og kollegene ankommer Bryggen slår flammene allerede gjennom gavlen på Søstergården og sprer seg med eksplosiv fart. Til tider er varmen så sterk at de må trekke lenger unna.

– Brannen var i ferd med å spre seg fra bygget der den startet. Det første vi måtte gjøre var å redde noen amerikanske marinegaster som var ille ut og kjøre. Gastene sto i øverste etasje og kastet skrivemaskiner rett ut på gaten. De knuste selvsagt til pinneved, humrer Jensen.

Langs kaien ligger to sjøsprøyter, altså brannbåter, som er i ferd med å legge ut slanger.

– Vi ble med på den jobben, samt var stråleførere. Jeg husker at inne i et smug var det lagret bensin-jerrykanner og blomster, en eksplosiv miks. Men før disse ble fjernet måtte vi redde marinegastene. Jeg tenkte ikke så mye, selv om det var en voldsom brann. Vi var oppsatt på å gjøre jobben vår, sier Jensen.

Brannmannen driver slokking på Bryggen imellom fire og fem timer før han får avløsning.

– Det var en vindstille og fin sommerdag. Hadde det blåst og vært mer vindfullt kunne det gått mye verre!

Agnars 17 år gamle bror befinner seg også i sentrum. Han får glødende nedfall mellom nakken og kragen, pådrar seg lettere brannskader og må på legevakten. Det samme må en av de utenlandske marinegastene. Men ingen menneskeliv går tapt i bryggebrannen.

LES OGSÅ: Her hopper mannen fra det brennende taket

Brå slutt på sommerfesten

Einar K. Gjessing er nærmest født og oppvokst i Bergen brannvesen. Han er sønn av tidligere brannsjef Sverre Gjessing (1940-1966), og blir senere brannsjef fra 1990 til 1993 etter en lang karriere som varabrannsjef. I dag holder han hyppige foredrag, blant annet om bryggebrannen for 60 år siden.

I 1955 er Gjessing nyutdannet bygningsingeniør og vet bedre enn noen hvor kritisk en husbrann kan være. Spesielt i en så gammel og tett trehusbebyggelse som Bryggen.

– Da Bryggen brant var brannsjefen, altså min far, bortreist til Samnanger. Jeg benyttet sjansen og hadde invitert til lystig lag i brannsjefboligen. Da alarmen gikk ringte jeg til en bonde i nærheten av der min far oppholdt seg. Jeg ba ham fortelle ham at Bryggen brenner. Far kastet seg straks inn i en drosje, men hadde langt å kjøre til byen. Etter den korte telefonsamtalen skyndte jeg meg å rydde huset, forteller Gjessing.

Brannsjefen kommer først frem til Bergen i halv to-tiden på natten, og da er brannen under kontroll. Men det er en annen historie.

Satte fart på brannsikringen

På denne tiden er Gjessing junior nyutdannet sivilingeniør fra England, men ikke uten brannmannserfaring. Under krigen jobbet han som hjelpebrannmann i det sivile luftvernet, hvor han meldte seg til tjeneste allerede som 15-åring, noe NRK tidligere har fortalt om.

– Det var en god erfaring å ha, for da visste jeg hvilke utfordringer man sto ovenfor. Brannen på Bryggen i 1955 er en av de virkelig store. I 1702 brant 85 prosent av sentrum, men den brannen startet ikke på Bryggen. Den eldste bebyggelsen på Bryggen i dag er bygget opp etter brannen i 1702, forteller Einar K. Gjessing.

Branner på Bryggen er en sjeldenhet i Bergens historie. De gamle hanseatene var veldig strenge når det gjaldt brannsikkerhet.

– Etter bryggebrannen fant man ut at brannsikkerheten var helt inadekvat. Man ga pålegg om å installere sprinkler- og brannvarslingsanlegg med direkte varsling til brannvesenet, samt overrislingsanlegg med rør over alle mønene, slik at det springer vann over takene. Det som kan skje er at gnister faller ned i takrennene og så blåser inn under takstenen. Det forhindrer du når det er vann i alle rennene, forklarer eks-brannsjefen.

Fem gårder totalskadd

De fem nordligste gårdene blir totalskadd i 1955. Elleve bygninger, som i dag utgjør den skjeve fasaden som hundrevis av turister tar bilder av hver dag, blir spart.

I februar 1958 brenner det på nytt på Bryggen, en forholdsvis stor brann. Den setter fart på brannsikringsarbeidet.

Bryggebrannene i årene etter krigen fører til store diskusjoner om hva som bør skje med området. Til slutt blir det vedtatt å bevare den gjenstående delen av Bryggen, og bygge ut brannområdet. Alle bodene er i dag bygget opp igjen i sin opprinnelige stil.

I 1970-årene blir det bestemt å bygge et hotell på tomten, der de gamle fasadene mot Vågen er gjenreist. I dag heter det Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen.

De arkeologiske utgravningene fører til en rekke interessante funn som gir ny viten om Bergens historie. I 1976 blir Bryggens Museum åpnet i nordre del av branntomten.

I dag står Bryggen kommet på Unescos verdensarvliste. Komplekset består av 61 bygg, der stiftelsen Bryggens Venner disponerer 36. De øvrige er private.

– Bryggen har i dag god brannsikring. Vi har fått tilskudd til å installere veldig gode systemer. Det blir en stor kostnad å skifte sprinkleranlegget, som nå er 30–40 år gammelt. Vi tester det regelmessig, har egne brannsikringsfolk og jevnlige møter med brannvesenet, forteller Petter Andreas Visted i Bryggens Venner.

LES OGSÅ: Bekymret etter den 11. brannen i Bergen i år

Vil lage museum

Sammen med Gjessing, Øyvin Konglevoll og de spreke gamlekarene i Bergen Brandkorps Historielag tar han vare på det gamle utstyret, fra stigebiler og brannsprøyter til hjelmer, økser og uniformer. En håndfull kjøretøyer er fortsatt kjørebane og står parkert i den gamle hovedstasjonen, som de håper å gjøre til museum. Tusenvis av øvrige effekter er samlet på et lager i Arna.

– Vi har en forpliktelse overfor kommende generasjoner for å ta vare på denne delen av vår historie, sier Einar K. Gjessing.

LES OGSÅ: Minibrannbilen i Bergen er gull verdt

Gjenskaper bryggebrannen

9. juni 2015: Alarmen går på nytt i hovedbrannstasjonen i Bergen. Et dusin gamlekarer løper ned trappene, skyver opp de gamle treportene, hiver på seg uniformene og kaster seg inn i veteranbrannbilene. Røyken fra oljeblandingen ligger tungt i bakgården når de røde klenodiene gir gass mot Bryggen.

Vi er vitne til en historisk brannutrykning der målet er å gjenskape brannen på Bryggen for 60 år siden.

Foran i den ene brannbilen sitter eks-brannsjefen Einar K. Gjessing med blank hjelm. Bak i en annen Agnar Jensen, også han i sin gamle uniform, og med krykkene ved siden. Ikke bare for skuelystne turister, men for alle deltakerne i øvelsen, er dette en spesiell begivenhet. Å verne om Bryggen står fortsatt øverst på listen til nye og gamle brannmenn i Bergen. Og er like viktig i dag som for 60 år siden.

De to røde bilene fra hovedstasjonen ankommer først, og karene går i gang med å koble på vannslanger på hydrantene. Kort etter kommer ytterligere to veteranbiler fra Sandviken stasjon. Brannfolk blir heist opp i stigen og vannstråler pøser tusenvis av liter over mønene.

Etter noen minutters hardt arbeid skrus sirenene og vannet av, men turistene slutter ikke å fotografere. På fremmede språk viskes det høyt: «Hva skjedde?» «Gjør de dette hver dag?» «Dette var herlig action!» «For noen flinke brannfolk!»

– Selv om jeg ikke er så rask til bens lenger jobbet de andre karene utmerket. Jeg synes det gikk like bra i dag som for 60 år siden, sier Agnar Jensen.