Antennene som samler inn data om norske borgere

I samarbeid med The Intercept

I skogen bak den gamle militærleiren Eggemoen ved Hønefoss har E-tjenesten i dyp hemmelighet bygd opp en av verdens mest avanserte lyttestasjoner. Stasjonen til mange hundre millioner kroner er betalt av Norge, men med støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.

Bak granleggene reiser det seg rundt 15 store parabolantenner som peker i alle himmelretninger.

NSA har gitt stasjonen kodenavnet «Victory Garden».

Det kommer fram i topphemmelige dokumenter lekket fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, som NRK har fått tilgang til.

Facebook-virksomhet

Parabolantennene fanger opp telefonsamtaler og datatrafikk fra sivile satellitter. Hvem som ringer til hvem, hvem som sender e-post til hvem – såkalte metadata.

De fanger opp hva som sies i telefonsamtalene, og skrives i e-postene. Hvem som skriver hva til hvem på Facebook og andre sosiale medier – såkalte innholdsdata.

Enorme mengder av disse svært personlige opplysningene blir samlet inn fra lyttestasjonen på Ringerike. Informasjon om hvem som kommuniserer med hvem blir lagret. Dette skjer selv om E-tjenesten ikke har mistanke om at personene har gjort noe ulovlig eller er tilknyttet terrorvirksomhet.

Bare å kommunisere med mennesker i land som Etterretningstjenesten følger med på, er nok til å havne i databasen.

Store deler av materialet – inkludert personopplysninger om norske borgere – blir lagret i årevis. E-tjenesten bruker databasen til å søke i, blant annet for å finne terrorister som truer norske interesser.

Innsamlingen av materialet er rettet mot personer i utlandet – fordi Etterretningstjenesten har forbud mot å overvåke nordmenn.

På dette punktet er formuleringen i loven klar:

Men å unngå å fange opp nordmenn som kommuniserer med folk i de landene E-tjenesten overvåker har vist seg umulig.

Høyt spill

Da Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) ble kjent med lagringen, og spesielt søkene i de norske persondataene, stilte de raskt spørsmål om dette er lovlig.

Og nå er det mye som står på spill inne på det lukkede området på Ringerike. Etterretningstjenesten mener nemlig at det er et være eller ikke være for hele organisasjonen, dersom de ikke får lov til å registrere nordmenn slik de gjør i dag.

De topphemmelige dokumentene som NRK har fått tilgang til, ble smuglet ut av NSA i 2013 av den amerikanske varsleren Edward Snowden. I samarbeid med det amerikanske tidsskriftet The Intercept har vi gransket virksomheten ved anlegget på Eggemoen.

Noen av de viktigste oppgavene til de ansatte på stasjonen er å avlytte og overvåke satellittkommunikasjon for å støtte norske styrker i utenlandstjeneste. De skal også blant annet fange opp informasjon som kan avdekke terrorvirksomhet og produksjon og smugling av masseødeleggelsesvåpen.

Men for å få til dette, viser det seg altså at de samler inn og lagrer enorme mengder kommunikasjonsdata, også fra datatrafikk og telefonsamtaler som involverer norske borgere på norsk jord.

– Det viktigste for oss er å se til at E-tjenesten ikke overvåker nordmenn i Norge. Det er ikke deres oppgave, og det er et veldig viktig kontrollpunkt for oss, sier lederen for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer.

Innsamlingen på Eggemoen har ført til en intens diskusjon i det hemmelige Norge om virksomheten kan være lovstridig.

– Vi har vært usikre på om den måten E-tjenesten har uført disse oppgavene på har vært tilstrekkelig hjemlet i dagens lov, sier Løwer.

– Mener dere at denne typen søk kan være i strid med regelverket?
– Ja, det ligger jo i det jeg sier. Vi har behov for å få avklaring på om det er tilstrekkelig lovhjemlet det de gjør.

Uenigheten har vært omtalt i årsmeldingene til EOS-utvalget, og i en egen særskilt rapport til Stortinget. Men lyttestasjonen på Eggemoen har vært en av landets best bevarte hemmeligheter. Derfor har den svært alvorlige diskusjonen bare blitt omtalt i runde og anonyme ordelag – spørsmålet om det etter norsk lov er tillatt med metadatasøk som kan omfatte nordmenn i Norge.

Få har forstått hva det egentlig handler om. I dag kan NRK avsløre at lyttestasjonen i Buskerud er en helt sentral del av problemet.

I et brev til EOS-utvalget skriver Etterretningstjenesten at det vil få dramatiske konsekvenser om de ikke får behandle opplysninger om norske borgere.

«Blant annet vil det måtte medføre at all målsøkingsvirksomhet og metadatalagring må opphøre. Dette vil i praksis innebære at det ikke blir mulig å utøve utenlandsetterretningstjeneste i Norge», skriver de.

Sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde påpeker at EOS-utvalget ikke har kritisert tjenesten for praksisen på Eggemoen.

– Utvalget har ikke rettet kritikk mot tjenesten eller anmodet om at metodikken suspenderes, men har påpekt et mulig behov for lovavklaring. Stortinget har anmodet regjeringen om en gjennomgang av E-loven. Det pågår nå et arbeid med en helt ny lov om Etterretningstjenesten. Denne vil avklare disse forholdene, sier han.

Haga Lunde sier at lyttestasjonen på Eggemoen reddet liv i forbindelse med terrorangrepet mot Statoils anlegg i In Amenas i Algerie i 2013.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier i en kort e-post at Etterretningstjenesten ikke overvåker nordmenn i Norge.

– Regjeringen er enig i at lovverket skal oppdateres, og arbeidet med ny lov er godt i gang, skriver han.

Dekkhistorie

For inntil kort tid siden var virksomheten til E-tjenesten på Eggemoen så hemmelig at EOS-utvalget ikke kunne røpe at stasjonen eksisterte i årsmeldingene sine.

Når anlegget skulle omtales i lokalaviser og offisielle dokumenter, ble det sagt at «Forsvarets stasjon Eggemoen» driver med satellittkommunikasjon med Nato og norske styrker i utlandet.

Men i virkeligheten er den historien langt fra hele sannheten. For etterretningsfolkene driver overvåking og innsamling av andres kommunikasjon over satellitt. Over 130 sivile kommunikasjonssatellitter kan følges av etterretningsansatte fra Eggemoen, viser de hemmelige dokumentene NRK har tilgang til.

Fra disse satellittene støvsuger Etterretningstjenesten opp data om hvem som ringer til hvem, datatrafikk, bruk av Facebook og andre sosiale medier. Også innholdet i telefonsamtaler og databruk kan fanges opp.

Dette bekrefter e-sjef Morten Haga Lunde, overfor NRK:

– Satellittkommunikasjon kan selvsagt også inkludere innhold i telefon- og internettrafikk, sier han.

Selv om EOS-utvalget har kontrollert både lyttestasjonen og materialet som samles inn i flere år, har de altså ikke kunnet skrive om stasjonen i sine rapporter.

– Våre årsmeldinger er ugraderte. Vi kan ikke omtale et sted som «ikke finnes» før E-tjenesten selv har avgradert det. Derfor kom dette fram først i 2016, sier lederen av EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer.

Oppbygging i det stille

EOS-utvalget kontrollerte stasjonen på Eggemoen i 2006, 2009 og 2012. I 2014 ble Stortingets kontrollører gjort kjent med at Etterretningstjenesten driver søk i lagrede kommunikasjonsdata med søkeord om norske borgere i Norge. Da hadde overvåkingen av satellitter fra parabolantennene i skogen utenfor Hønefoss allerede pågått i mange år.

Dokumentene NRK har lest viser at oppbyggingen av anlegget startet fra begynnelsen av 2000-tallet.

Offentlig tilgjengelige luftfoto over området viser tydelig utviklingen:

Foto: norgeibilder.no / Statens kartverk

I løpet av 2005 skal NSA ha sendt store mengder elektronisk overvåkingsutstyr til Norge. Snowden-dokumentene beskriver hvordan mer enn 40 skipskonteinere og 50 lufttransporter ankom landet fra USA det året – samme år som anlegget kalt «Victory Garden» ble driftsklart.

Anlegget omtales som klart for full drift i 2005. Ifølge amerikanske NSA er det like bra på satellittovervåking som USAs egne anlegg av samme type:

At stasjonen i skogen utenfor Hønefoss kan sammenlignes med USAs egne overvåkingsanlegg er ikke tilfeldig. For parabolene på Eggemoen og elektronikken som er koblet til dem er helt likt det NSA bruker selv.

– Det man kan lese av dokumentene er at samarbeidet mellom norsk etterretning og NSA blir tettere og tettere. Det virker også som om Norge ber om mer og mer – blant annet å bli trent opp til å bli flinkere til å overvåke. Vi ser også at Norge og USA samarbeider tett om innhenting av data til bruk i deres anti-terrorvirksomhet rundt omkring i verden, sier NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud til NRK.

Han har fått lese en del av dokumentene NRK har fått tak i, og mener at de viser en utvikling der Norge er tett knyttet til et internasjonalt overvåkingsapparat som har vært lite debattert her i landet.

Lang historikk som partnere

Det tette og strengt hemmelige samarbeidet mellom den norske Etterretningstjenesten og NSA startet allerede på 1950-tallet. I 1954 signerte Norge og USA den så kalte NORUSA-avtalen, og gjennom hele den kalde krigen har Norge blitt regnet som en av USAs nærmeste etterretningspartnere.

USA har dermed fått store mengder verdifull informasjon om blant annet sovjetiske ubåter, missil-systemer og den militære aktiviteten i Norges nærområder. Den geografiske plasseringen med grense til Sovjet og kort vei til viktige ubåtbaser på Kolahalvøya, har gjort Norge til en viktig partner for amerikanerne.

Etterretningstjenesten leverer et av Norges viktigste bidrag til Nato, og regnes som svært dyktige på de områdene de dekker.

Gjennom samarbeidet har Norge også kunnet hjelpe USA med overvåking av sovjetiske og russiske satellitter siden 1960-tallet. En topphemmelig lyttepost utenfor Fauske i Nordland ble bygget for å kunne lytte til kommunikasjonen til og fra disse satellittene. Stasjonen kunne oppdage nøyaktig når sovjetiske spionsatellitter tok bilder, og hvilke landområder de fotograferte.

Satellitt-samarbeidet er nå betydelig utvidet – med mange andre overvåkingsmål enn de russiske.

Sensitive personopplysninger

Overvåkingen på Eggemoen er, ifølge E-tjenesten, ikke rettet mot Norge. Målet er land der Etterretningstjenesten har i oppdrag å skaffe informasjon til støtte for norske interesser. Dette kan være land som Afghanistan, Irak og Syria.

Problemet er at når telefon- og datatrafikk fra disse landene involverer en nordmann i Norge, blir vedkommende registrert og lagret i den enorme databasen til Etterretningstjenesten. Dette skjer uten at den involverte nordmannen får vite om det.

Ifølge EOS-utvalget blir mange av disse opplysningene lagret i flere år. E-tjenesten bruker de stadig mer omfattende datamengdene til å søke i når de er på jakt etter nye mål i de landene de jobber med.

Det fremgår hverken av Snowden-dokumentene eller offisielle dokumenter hvor mange nordmenn som finnes i databasen. Etterretningstjenesten vil heller ikke svare på dette spørsmålet. Men etter tolv års drift er det grunn til å tro at det er mange.

Mener de går klar av forbudet

Etterretningstjenesten mener at denne virksomheten ikke er i strid med loven. De hevder at den brukes til såkalt «målutvikling» – som er arbeidet med å identifisere en bestemt person. For eksempel en terrorist.

Loven sier at e-tjenesten ikke har lov til å drive fordekt, eller skjult, innsamling av opplysninger mot en norsk borger i Norge. E-tjenesten mener at dette må bety at de ikke har lov til å drive en slik innsamling rettet mot nordmenn i Norge.

«Det er ikke tale om innhenting/informasjonsbehandling som er rettet mot å kartlegge innenlandske forhold eller forhold knyttet til den norske personen. E-tjenesten mener derfor slike søk går klar av forbudet i E-loven», skriver tjenesten i et notat til EOS-utvalget.

– Innhenting av metadata, også om enkeltpersoner, er hjemlet i lov om Etterretningstjenesten. Slik innhenting er verken i strid med norsk lov, den Europeiske menneskerettskonvensjonen eller andre deler av folkeretten, sier sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK.

Uenige

Men EOS-utvalget er altså uenig i at dette er klart innenfor loven. I en melding til Stortinget skriver de at «det knytter seg rettslig usikkerhet til innhenting av metadata som kan inneholde opplysninger om norske borgere i Norge. Dette taler for at problemstillingen bør forelegges for Stortinget».

Og halvannet år etter at Stortinget ble varslet, ligger saken fremdeles hos politikerne.

– Stortinget har sendt saken over til regjeringen. Og de vil komme med utkast til en ny lov om Etterretningstjenesten, sier Eldbjørg Løwer.

Innsamling, lagring og søk i personopplysninger fra norske borgere i Norge fortsetter i mellomtiden som før på Eggemoen.

NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud mener datainnsamlingen er problematisk.

– Man kan finne ut veldig mye om enkeltpersoner – enkeltpersoner som kanskje ikke har noen andre hensikter enn å kommunisere med hverandre. Man blir mistenkeliggjort, og det kan selvfølgelig oppstå en del feil. Hvis man for eksempel kommuniserer med noen i Afghanistan så vet vi at det skjer en del feil, spesielt når det gjelder bruk av missiler og droner.

– Hva tenker du på da?

– Da tenker jeg på at man dreper eller arresterer feil person, rett og slett. Det har store konsekvenser ikke bare for enkeltpersonen, men også for krigføringen og det man prøver å oppnå i Afghanistan, sier han.

Mener loven ikke er klar nok

NRK har snakket med jussprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen om virksomheten dokumentene avdekker. Professoren har fulgt lovene som regulerer Etterretningstjenesten. I 2016 skrev han en juridisk vurdering i forbindelse med evalueringen av EOS-utvalget.

Husabø er ikke overrasket over at de hemmelige tjenestene kan følge med på satellittkommunikasjon. Men han sitter igjen med noen spørsmål rundt lovligheten av en del av aktiviteten.

– Det som er et springende punkt er om de driver med kontroll på et metadatanivå, og om de gjør det også når det gjelder personer som befinner seg i Norge. For dem skal de ikke overvåke, sier han til NRK.

Professoren viser til etterretningstjenesteloven som definerer at E-tjenesten ikke får overvåke nordmenn på norsk jord.

– Jeg vil peke på at det ligger et problem mellom begrensningen om å ikke drive etterretning i Norge – samtidig som de tekniske mulighetene åpenbart åpner for det. Spørsmålet er om det er mulig å holde unna det som lovverket krever at ikke skal berøres av E-tjenesten, sier Husabø.

Slik metadataovervåking har blitt strengere regulert. Blant annet med bakgrunn i flere nye dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Ifølge Husabø, som følger rettsutviklingen, mangler E-tjenesten de nødvendige lovene for å kunne drive metadataovervåking av nordmenn.

– Så det du sier er at om man ser bort fra det tekniske – så har de ikke lov til å overvåke personer som befinner seg i Norge, selv om de snakker på satellitt-telefon?
– Nei, det er slik jeg har forstått lovverket ja.

– Hva tenker du da, hvis det er slik at de fanger opp metadata om alle som bruker satellitt-telefoner innenfor dekningen av en slik overvåkingsstasjon?
– Da ville jeg ha ønsket meg en tydelig regulering av det. Det burde være en offentlig debatt bak en slik praksis, og et demokratisk vedtak om vi faktisk ønsker at Etterretningstjenesten skal drive slik kontroll, sier Husabø.

Skryter av Norge

I andre dokumenter fra Snowden-lekkasjene som NRK har tilgang på, kommer det tydelig fram at data som lyttestasjonen på Eggemoen samler inn og behandler, ofte deles med amerikanerne og andre allierte.

De detaljene vil ikke E-tjenestens sjef Morten Haga Lunde kommentere:

– Vi kommenterer aldri konkret hvilke data som deles med partnere. Innsamling og deling gjennomføres fullt ut innenfor rammen av vårt rettsgrunnlag og samfunnsoppdrag. EOS-utvalget er løpende orientert om virksomheten ved stasjonen. De kontrollerer også deling av data med utenlandske samarbeidende tjenester, sier han.

NSA beskriver i dokumentene den norske etterretningstjenesten som en av sine to beste partnere innen teknisk signalovervåking.

I et dokument datert 2013 kommer det fram hvordan NSA skryter av Norge for bidraget til overvåking i Afghanistan. Norge skal der blant annet ha bidratt med mer enn halvparten av alle rapportene knyttet til myndighetspersoner i landet.

Informasjonen viser at NSA har godkjent at Norge får tilgang til svært sensitive systemer. Eksperter har reist fra USA til Hønefoss for å installere og konfigurere utstyret på «Victory Garden». Norske etterretningsfolk har mottatt opplæring fra NSA og deres leverandører både her til lands og i USA.

Ifølge NSA er det første gang USA selger så avansert utstyr som det Norge har fått kjøpe til Eggemoen-stasjonen.

Alt dette har skjedd uten at det er ført opp noe om en ny overvåkingsstasjon på forsvarsbudsjettene, og uten en åpen debatt blant politikerne.

Pengesporene

NRK finner dog noen pengespor i Forsvarets investeringsbudsjetter. Der finnes det en gjentakende post kalt «P 8162 – Oppgradering av FSAT».

Prosjektkoden omtales i flere utgaver av investeringsbudsjettene med formuleringer som: «skal modernisere Forsvarets jordstasjon for satellittkommunikasjon på Eggemoen».

Postene for disse prosjektene er ofte på flere hundre millioner kroner viser dokumentene NRK har gjennomgått. Om dette også inkluderer graderte deler av anlegget brukt av E-tjenesten er uklart, og også om det er direkte koblet til «Victory Garden» eller andre oppgraderinger.

I et av de hemmeligstemplede NSA-dokumentene datert 2006 omtales en prislapp på 33 millioner dollar for overvåkingsutstyret. Det tilsvarer over 270 millioner norske kroner med dagens kurs. Dette er prislappen i forkant av mange av investeringsbudsjettene.

– Stasjonen og virksomheten er under full norsk kontroll, og fullfinansiert over det norske statsbudsjettet, sier e-sjef Morten Haga Lunde til NRK.

For tre år siden ble altså Eggemoen-stasjonens eksistens avgradert. E-tjenesten la da ut en kort tekst på sine hjemmesider som opplyste om at anlegget «driver innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet». Det er likevel ikke overvåking det snakkes høyest om når anlegget omtales i lokalmedia eller i offisielle dokumenter fra regjeringen.

Kryptisk ministerbesøk

Midt under valgkampen sist høst tok daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide seg en tur til partikolleger i Buskerud. Med seg hadde hun millionløfter til velgere og lokalpolitikere.

Oppslaget i lokalavisa samme dag fikk tittelen «Skålte for 200 millioner til Cyberforsvaret på Eggemoen».

Søreide omtalte aldri overvåking direkte. I stedet snakket hun om kommunikasjon med norske soldater i utlandet.

– Satellittkommunikasjon er ekstremt viktig for forsvarsevnen, når for eksempel fregatter som seiler skal kommunisere med sin kommandosentral. Dette er ikke minst viktig i forbindelse med våre utenlandsoppdrag, sa Ine Eriksen Søreide til Ringerikes Blad.

Samtidig ble det bekreftet i avisartikkelen at planen involverer montering av nye satellittantenner.

En slik omtale av anlegget gjentar seg flere ganger. I tillegg til E-tjenesten har også Cyberforsvaret ansatte ved stasjonen. Og det er sistnevnte gren av Forsvaret som er ansiktet utad for antennene i skogen.

Stasjonssjefen fra Cyberforsvaret har flere ganger stilt opp for lokalmedier eller Forsvarets egne publikasjoner. Der forteller han om kommunikasjon med egne styrker over satellitt – men ikke om overvåking eller E-tjenestens aktivitet.

I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det satt opp et nytt investeringsprosjekt for stasjonen i skogen, kostnadsramme 228 millioner kroner.

– I Norge er det veldig lite offentlig debatt om dette. Det som kommer fram nå er derfor interessant i forhold til hvor lite vi egentlig vet om dette fra før, sier NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud.

Dokumentene beskriver hvordan informasjon hentes inn, lagres og videresendes og deretter analyseres. Blant annet vises det til at informasjon om telefonsamtaler transporteres videre fra anlegget i skogen til E-tjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo.

Etterretningstjenesten er blitt forelagt opplysningene NRK har tilgang til, og alle påstandene i denne saken. De har gitt følgende tilsvar:

«Etterretningstjenesten er kritisk til offentliggjøring av gradert informasjon som kan skade tjenestens evne til å utføre lovpålagte oppgaver. Resultatet av redusert evne kan i verste fall medføre unødig tap av liv.

Stasjonen på Ringerike er i dag offentlig kjent og omtalt. På E-tjenestens hjemmeside på internett fremgår det åpent at stasjonen driver innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet.

Stasjonen bidrar med viktig informasjon til støtte for E-tjenestens mange lovpålagte oppdrag. Herunder etterretningsstøtte i internasjonale militære operasjoner der Norge deltar. Det betyr bedre styrkebeskyttelse og økt evne til å løse de oppdrag styrkene er gitt.

Det er utvilsomt slik at dette har reddet norske, allierte og lokale innbyggeres liv. Stasjonen har gitt og gir viktig informasjon om internasjonal terrorisme, samt varsel om planlagte terrorhandlinger. I forbindelse med terrorangrepet mot Statoil i In Amenas bidro stasjonen på Ringerike til å redde liv, og gav norske myndigheter en mulighet for å forstå og håndtere situasjonen».

NRK har også sendte den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA flere spørsmål i denne saken, første gang i midten av januar. NSA har avstått fra å gi kommentarer eller svare på spørsmålene.

Både NSA og Etterretningstjenesten har fått se de hemmeligstemplede dokumentene saken bygger på for å innhente deres mening før eventuell publisering av informasjonen.

Det er fotoforbud på lyttestasjonen utenfor Hønefoss. NRK har derfor ikke fått lov til å ta egne bilder av selve antennene, og har fått bildene av dem fra Etterretningstjenesten. Bildene av skogen omtalt i artikkelen er tatt i området rundt Eggemoen av NRK.

• Les The Intercepts sak om lyttestasjonen på Eggemoen her (Engelsk).