Sosial- og helsedirektoratet mener det ikke ble gjort nok for å oppspore pasienter som kunne ha blitt smittet av det livsfarlige viruset hepatitt C gjennom blodoverføring.
- I dag er det enkelt å si at helsemyndighetene skulle ha oppsporet alle som ble smittet gjennom blodoverføringer i norske sjukehus, sier direktør Bjørn Inge Larsen.
Han var ikke direktør da Helsedirektoratet sendte rundskriv til alle landets blodbanker. Det var i mai 1990 – og blodbankene ble oppfordret til å ”vurdere å” oppspore pasienter som kunne ha blitt smittet via blodoverføringer. Blodbankene fikk samtidig beskjed om at jobben måtte gjøres innenfor egne budsjett.
Og det ble aldri avsatt tid eller overført penger til oppsporing av pasienter som ble smittet av Hepatitt C gjennom blodoverføring. Og det er aldri kommet påbud om oppsporing. Det kan skje nå.
-”Bør vurderes” oppsporet, var en for svak formulering, sier Larsen.
Ny sporing
Direktoratet sender i disse dager ut ny informasjon til landets leger om Hepatitt C og med veiledning om hvordan de skal ta imot pasienter som frykter at de er smittet via blodoverføring på sjukehus.
Direktoratet har også bedt Folkehelseinstituttet undersøke mulighetene for å oppspore pasienter som ble smittet via blodoverføring før 1993. Men også denne gangen vil vi få en diskusjon om penger. Folkehelsa skal finne prislappen på den omfattende jobben som må gjøres ved å spore pasienter fra mer enn ti år gamle arkiv. Men denne gangen blir det politikerne som får ta stilling til om jobben skal gjøres og betales av staten.
Helsedirektoratet er innstilt på å gjøre mye for å oppspore smittede personer, gi behandling og forhindre ytterligere smitte.
- Ble hepatitt C-pasientene ofret på HIV-AIDS-bølgen?
- Det kan ikke jeg kommentere. Og det er umulig for meg å vite hvordan helsemyndighetene tenkte på den tiden, sier direktør Bjørn Inge Larsen.