Vil kutte gratis advokathjelp til voldtektsutsatte: – Dette er smålig

– Jeg synes det er smålig, sier leder i Juristforbundet Privat, Anders Schrøder Amundsen.

I dag har alle voldtektsutsatte rett til tre timer fri rettshjelp.

Dette skal blant annet hjelpe den enkelte med å bestemme seg for om de skal anmelde saken til politiet eller ikke.

Et utvalg, satt ned av forrige regjering, vil fjerne denne ordningen.

– Et skritt i feil retning, mener Amundsen.

Svekker rettssikkerheten

– Dette er en spesielt sårbar gruppe som har behov for rådgivning på et tidlig tidspunkt i saken, sier advokaten.

Han mener at å fjerne retten til disse tre timene vil gjøre det verre for en gruppe som allerede har dårlig rettssikkerhet.

– Hvis man skulle gjort noen endringer i rettssikkerheten til personer som har opplevd voldtekt, burde man styrket den. Ikke tatt vekk det lille som er.

Store mørketall

Det er store mørketall når det gjelder hvor mange som blir voldtatt i Norge.

Amundsen tror mørketallet vil øke hvis rettshjelpen nå skrotes.

Undersøkelser viser nemlig at de fleste som blir voldtatt, ikke anmelder. Det kom senest frem i en stor omfangsundersøkelse tidligere i år.

Politiets oppklaringsprosent for voldtektssaker er også betraktelig lavere enn det samlede gjennomsnittet for all annen kriminalitet.

Rundt tre av fire voldtekter som ble anmeldt i 2022, ble ikke oppklart.

Har allerede kuttet juridisk bistand

Forslaget om å fjerne rettshjelpen på tre timer kommer i tillegg til andre kutt i hjelpen voldtektsutsatte har rett på.

Tidligere i år trådte den nye voldserstatningsloven i kraft. Da mistet voldtektsutsatte en annen rett til juridisk bistand fra advokater.

Før lovendringen var det en del av bistandsadvokatenes jobb å hjelpe voldtektsutsatte med å søke om voldserstatning. Dette er en økonomisk erstatning en kan ha rett på etter en voldtekt. Også i tilfeller der saken er henlagt.

Nå er dette altså endret.

Oppdraget som bistandsadvokat omfatter ikke å søke om voldserstatning fra staten.

Slik lyder en ny formulering i straffeprosessloven, som var på plass 1. januar i år.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet er regelverket enklere med den nye voldserstatningsloven. Departementets videre kommentar til endringene rundt bistand for å søke om voldserstatning kan leses nederst i saken.

Vil overlate ansvaret til andre

Når utvalget anbefaler å kutte mer i den juridiske hjelpen til voldtektsutsatte gjennom å skrote ordningen med tre gratis timer, anbefaler de samtidig at andre hjelpetilbud skal utvides.

Krisesentre, overgrepsmottak og politiets støttesenter for kriminalitetsutsatte er tilbud som kan erstatte timene med gratis rettshjelp, ifølge utvalget.

Men overgrepsmottaket i Oslo vil ikke ta over denne oppgaven fra juristene.

– Vi er et helsetilbud. Vi har ikke kompetanse til å gi råd om anmeldelse eller ikke.

Det sier Eline Thorleifsson, leder for overgrepsmottaket. Hun er ikke imponert over forslaget.

– Dette er to helt ulike ting. Det ene er juridisk bistand. Det andre er medisinsk hjelp, fysisk og psykisk. Du ville jo aldri sendt en pasient som har et helsespørsmål til en jurist.

– Kan ikke erstatte juridisk kompetanse

Advokat Amundsen er enig med Thorleifsson. Han synes ikke det gir mening å skyve oppgaven over på andre instanser.

– Krisesenter og overgrepsmottak gjør en kjempeviktig jobb. Men de kan ikke erstatte kompetansen en bistandsadvokat har.

Ledelsen ved overgrepsmottaket i Oslo jobber for tiden med et innspill til det nye voldtektsutvalget som er satt ned av regjeringen.

Dette utvalget skal blant annet se på hvordan overgrepsutsatte blir ivaretatt av hjelpeapparatet.

Thorleifsson sier at viktigheten av fri rettshjelp er noe de vil spille inn til voldtektsutvalget.

– Overgrepsmottaket ønsker å beholde ordningen som den er i dag, og kan ikke være en erstatning for denne, sier Thorleifsson.

– Viktig informasjon

– Svært ofte ønsker et voldtektsoffer å ha en samtale med bistandsadvokaten i forkant av at vedkommende skal inn til avhør, sier bistandsadvokat Hege Salomon til NRK.

Ifølge Salomon er et møte med advokat før avhør viktig for å få en begrepsavklaring.

– Man snakker om hva som er definisjonene på seksuell omgang, seksuell handling, voldtekt, rettigheter og plikter som fornærmet, forskjell på privat og offentlig påtale, foreldresregler, forklaringsplikt og mer. Det er viktig at informasjonen er korrekt og oppdatert, og det er stadig lovendringer på dette området, sier hun.

Vil se på helheten

Forslaget om å kutte rettshjelp og i stedet utvide andre hjelpetilbud kommer fra rettshjelpsutvalget. Det står i en utredning som er bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet under den forrige regjeringen.

Ingebjørg Tønnessen ledet dette utvalget. Hun skriver i en e-post til NRK at anbefalingene utvalget har kommet med er «knyttet til helheten i den ordningen som foreslås».

– Det er viktig å understreke at utvalget ikke nødvendigvis står inne for alle enkeltelementer i forslaget dersom disse vurderes isolert fra resten, skriver Tønnessen.

Også Justis- og beredskapsdepartementet har lest denne saken.

Statssekretær Hans-Petter Aasen viser til at departementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp.

– Det er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning at mange som trenger hjelp i juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket. En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne bidra til å møte denne utfordringen og rette opp skjevheter skapt av forrige regjering.

Regjeringen ser i tillegg frem til å motta voldtektsutvalgets rapport i januar 2024, skriver Aasen.