Hopp til innhold

Vil ha høring i Stortinget om E-tjenesten

Flere politikere tar til orde for gjennomgang av reglene og metodene rundt Etterretningstjenesten. Jan Arild Ellingsen i Fremskrittspartiet ser for seg en stortingshøring.

Jan Arild Ellingsen

TIL STORTINGET: Jan Arild Ellingsen, forsvarspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet ser for seg at saken om E-tjenestens arkiv blir en sak for en høring i Stortinget.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Påstandene om at Etterretningstjenesten skal ha registrert mer i sine arkiver om nordmenn enn lover og instrukser tillater kan nå få flere følger.

Striden står ikke om E-tjenesten kan ha arkiver og registrere informasjon, men hvem de kan lage mapper på og hvilken informasjon som kan innhentes.

Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen mener at det er viktig med klarhet i hva Etterretningstjenesten har som praksis innen registrering og overvåking, og ønsker derfor en gjennomgang av saksfeltet i Stortinget.

Derfor ser han for seg en stortingshøring.

– Det er ikke usannsynlig at dette vil bli en høringssak, og det vil nok skje etter valget, sier Ellingsen som er medlem av forsvars- og utenrikskomiteen til NRK.

Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsperson forutsetter at E-tjenesten har holdt seg innenfor dagens lov.

– Har de gått utover loven må de selvfølgelig stilles til ansvar for det, og hvis de skal kunne gjøre jobben sin må de opptre på en slik måte at de har legitimitet for virksomheten og støtte fra sivilbefolkningen, sier Ellingsen.

Til NRK forteller han at hvis E-tjenesten har behov for å gjøre noe de per i dag ikke har tillatelse for i loven, må de først komme til Stortinget med ønske om lovendringer.

Ellingsen er åpen for å gå gjennom lovene som regulerer Etterretningstjenesten.

– Synes du Stortinget bør gjøre en gjennomgang av loven?
– Ja, det synes jeg. Det er bestandig fornuftig å ha en gjennomgang av det lovverket man har vedtatt fordi det skapes en praksis hos de ulike instansene som forholder seg til loven. Stortinget må da se på om denne praksisen er riktig eller det bør gjøres lovendringer for å definere hva som er lov klarere, svarer Ellingsen som sitter i Stortingets forsvars- og utenrikskomité der en slik sak ville blitt behandlet.

Les også: Tidligere forsvarsminister: – Jeg fikk aldri vite noe om dette

Havnelageret, Oslo

HEMMELIG ARKIV: I Havnelageret midt i Oslo skal E-tjenesten ha hatt et kildearkiv kalt «Fagarkivet», og spørsmålet er om det er innhentet og lagret mer enn loven tillater.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Frykt for sensitive opplysninger om uvitende nordmenn

Usikkerheten rundt hva den militære etterretningstjenesten kan og ikke kan gjøre er gjort aktuell etter at NRK og Dagbladet kunne fortelle om et hemmelig arkiv der det skal være mapper på 400 nordmenn.

Frilansjournalist Kjetil Stormark har snakket med kilder som har kjennskap til arkivet, kalt «Fagarkivet», både nåværende og tidligere ansatte i Etterretningstjenesten.

Kildene forteller at det i mappene skal ligge personlige opplysninger om familien og barna til de registrerte personene – blant annet helseinformasjon og etnisitet.

Det hevdes også at det er registrert omfattende opplysninger om nordmenn som ennå ikke er kilder for E-tjenesten, men som tjenesten selv ser på som mulige fremtidige kilder.

– Bukken og havresekken

Spørsmålet er om slik registrering er lovlig siden det etter hovedregelen i loven sies at:

«Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer»

Etter flere uavhengige tips aksjonerte derfor Stortingets «vaktbikkje» for kontroll av de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, tirsdag mot lokalet der arkivet skal ligge.

Snorre Valen

VIL ENDRE: Snorre Valen (SV) mener innskrenkningene i EOS-utvalgets innsyn er problematisk og vurderes endret.

Foto: Espen Bakken/Adresseavisen

I reglene som regulerer forholdet mellom Etterretningstjenesten og kontrollorganet er det derimot innskrenkninger i hva EOS-utvalget kan få innsyn i.

Det er etablert en praksis godkjent av Stortinget der Etterretningstjenesten kan stoppe innsyn ved «tvist».

Les mer om reglene: Etterretningstjenesten kan selv stoppe granskernes innsyn

Da må i så fall granskerne ta saken til forsvarsministeren og eventuelt helt til Stortinget i forsøk på å få overprøvd E-tjenestens tilbakeholdelse av informasjon.

Andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Snorre Valen frykter at EOS-utvalget ikke har fullgod mulighet til å granske E-tjenesten.

– I de fleste tilfeller utfører EOS-utvalget et reelt tilsyn. Men de største utfordringene er knyttet til E-tjenesten fordi de ikke vil gi fra seg info som er knyttet til kilder, mener Snorre Valen (SV).

Slik det er i dag kan E-tjenesten selv sensurere og vurdere dokumentene de gir til EOS-utvalget – med støtte fra regelverket og begrunnelse om kildebeskyttelse.

– Det blir som bukken og havresekken. Det er et problem vi må løse ved å gi EOS-utvalget videre fullmakter. Selv om E-tjenesten i noen tilfeller må få lov å praktisere slik kildebeskyttelse går grensa et helt annet sted enn ved et register over potensielle kilder som ikke vet om det selv, sier stortingsrepresentant Valen til Dagbladet og NRK.