For få år siden var Unni Vasaasen i full aktivitet som juridisk rådgiver i det som da het Luftfartsinspeksjonen, men i 1999 skulle arbeidsplassen hennes omorganiseres. Etaten skulle få navnet Luftfartstilsynet og en helt ny direktør.
- Vi var veldig glad alle sammen, for at vi hadde fått en ny sjef. Men det tok ikke veldig lang tid før vi skjønte at dette ikke gikk så veldig bra, sier Vasaasen til Brennpunkt.
Per-Arne Skogstad, Luftfartsdirektør. Foto: NRK
Lederstilen til den nye Luftfartsdirektøren skapte etter hvert uro i Luftfartstilsynet. Som hovedvernombud var det Vasaasens ansvar å varsle om problemene, men direktøren avviste henne fullstendig og anklaget henne for å være arbeidsmiljøproblemet. I et brev til Arbeidstilsynet skrev han:
«Det kan virke som om Vasaasen ut fra kommentarer og kantineprat, har skapt seg en situasjon om massive arbeidsmiljøproblemer, hun er gjennomgående uetterrettelig i sin redegjørelse.»
Unni Vasaasen som i utgangspunktet hadde tatt opp andres problemer, følte at hun ble mer og mer trakassert av sjefen.
- Han tilkjennega i enhver sammenheng at han ikke tok meg høytidelig. Altså; avviste, bortviste, tilbakeviste det jeg sa, skrev at jeg var uetterrettelig. Presiserte da denne manglende tilliten, fratok meg arbeidsoppgaver, bortviste meg fra møter, fortalte mine kolleger at jeg var en dårlig jurist, sier Unni Vasaasen.
Departementet tok sjefens side
Da hun prøvde å varsle om problemet til ledelsen i Samferdselsdepartementet, gjorde de ikke stort annet enn å lytte til hva hun hadde å si.
Per Sanderud, departementsråd. Foto: Nrk
- Vi dannet oss en oppfatning av saken, vi lyttet til Vasaasen og drøftet saken med Luftfartsdirektøren, sier departementsråd Per Sanderud.
Selv om Unni Vasaasen etter hvert ble langtidssykemeldt, fikk ikke det noen til å reagere.
- Jeg tror departementet lider av en form for handlingslammelse, at de har en tanke om at hvis de sitter helt stille, så går problemet over, og da slipper de å gjøre noe. Og det kan være ganske behagelig, sier Vasaasen.
Trakasseringsanklagene i Justisdepartementet
Ledelsen i Samferdselsdepartementet valgte å tro mer på direktørens versjon av arbeidsmiljøproblemene enn hovedvernombudet, til tross for at Luftfartsdirektøren på sin tidligere arbeidsplass som ekspedisjonssjef i Justisdepartementet hadde fått alvorlige anklager om trakassering mot seg.
I desember 1998 skrev hovedvernombud Dag-Frode Aasheim til ledelsen om at 11 ansatte hadde følt seg trakassert, at et helt kontor hadde sluttet og at en medarbeider hadde blitt alvorlig syk som følge av arbeidsmiljøproblemene.
«Forholdene blir karakteriserte som «helt jævlig» og «forferdelig».
De aller fleste sier at det dårlige arbeidsmiljøet ene og alene var begrunnelsen for at de sluttet. Det er forholdene rundt ekspedisjonssjef Skogstad og NN som oppgis som begrunnelse for det dårlige arbeidsmiljøet.»
Kampen i rettssystemet
Etter at Vasaasen ble uføretrygdet gikk hun til sak mot staten for å få erstatning for de skader trakasseringen hadde påført henne. I Oslo tingrett fikk hun støtte fra den medisinske sakkyndige professor Roar Bjørklund.
«Ledelsen ved Luftfartstilsynet har trakassert hovedvernombudet over tid slik at hun har utviklet påregnelig varige psykiske senskader,» konkluderte Bjørklund i sin rapport.
Men tingrettens dommere kom til en annen konklusjon. De mente at det ikke var godt nok dokumentert at hun hadde blitt utsatt for trakassering som skulle medføre et erstatningsansvar for staten.
- Helt gjennomført i den dommen, så er, så er det lagt vesentlig mer vekt på motpartens påstander, enn mine påstander. Det er nå engang slik at det er lettere å lytte til en toppdirektør enn til en vanlig ansatt. Man tror ikke at en toppdirektør lyver. Det er klart at det opplevde jeg som vanskelig, at jeg ikke ble trodd i tilstrekkelig grad, sier Unni Vasaasen.
Forliket
Da Unni Vasaasen anket dommen ble det satt av seks uker til nye rettsforhandlinger i Lagmannsretten, men to uker før rettssaken skulle opp på ny kom regjeringsadvokaten med et forslag til forlik. Der beklaget staten at Luftfartsdirektøren hadde sagt at han ikke hadde tillit til henne som hovedvernombud, hun ble tilbudt 420 000 kroner av staten for å trekke sin sak. Vasaasen valgte til slutt å godta forliket. Advokaten hennes viste blant annet til de helsemessige belastningene det ellers ville vært for henne å gå løs på en ny runde i retten og i tillegg med en risiko for at hun ikke ville vinne frem.
Sigurd-Øyvind Kambestad, LO-advokat. Foto: Nrk
- Det positive ved forliket er at det innbærer en innrømmelse om at hun har vært utsatt for en uetisk og uakseptabel lederadferd, sier LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad.
Fire år etter at Unni Vasaasen ble syk av arbeidskonflikten er hun fortsatt uføretrygdet med store søvn- og konsentrasjonsproblemer. For sjefen hun mener er skyld i situasjonen, har konflikten ikke fått noen konsekvenser. Luftfartsdirektør Per-Arne Skogstad vil ikke kommentere Vasaasen-saken overfor Brennpunkt.