Veien som «aldri» blir bygget

Elsa Margrethe Andreassen kikker ut gjennom vinduet sitt ned på E8 ved Ramfjorden. Herfra har hun sett det så altfor mange ganger: Køen og blålysene. Altfor mange ganger har hun tenkt «Nå har det skjedd igjen».

I dag flyter trafikken heldigvis rolig forbi huset.

– De siste tre-fire årene har det gått minst tre menneskeliv her. Det skulle ikke være nødvendig å venne seg til at det kommer hjelpebiler og skjærer folk ut av bilvrak, sier hun.

Alle er enige om at det trengs en ny og sikker hovedfartsåre inn til Tromsø. E8 mellom Sørbotn og Laukslett er en av Nord-Norges farligste veier. Likevel har det gått mer enn 20 år siden den første utredningen lå på bordet.

Mens utredningene, vedtakene og omgjøringsvedtakene har gått sin gang i Tromsø, kjører bilistene her fortsatt på den midlertidige veien fra 1973.

SE VIDEO: Ting tar tid i Tromsø

Ni utredninger, tiende på gang

Det har ikke manglet forslag i saken om ny E8. Hele ni ulike traséer er utredet i årenes løp.

– Vi anslår at vi har brukt mellom 20 og 30 millioner på disse utredningene målt i dagens kroneverdi, sier Stein Johnny Johansen i Statens Vegvesen.

Ett av forslagene ble faktisk vedtatt av kommunestyret i 2000, med trasé på østsiden av Ramfjorden. Men før spaden ble satt i jorda, gjorde et nyvalgt kommunestyre om på vedtaket.

I 2008 ble det vedtatt trasé på vestsiden av fjorden, men dette vedtaket ble omgjort i 2011.

Så vanskelig har det vært å få til en ny vei at regjeringen Stoltenberg i fjor gikk inn og overstyrte kommunestyret med statlig plan for ny vei. Men det var før regjeringsskiftet.

Tidligere denne måneden erklærte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at ansvaret for ny E8 nå tilbakeføres til lokalpolitikerne.

– Sånn fungerer demokratiet

Øyvind Hilmarsen (H) er byrådsleder i Tromsø og har vært aktiv i lokalpolitikken siden 1991, gjennom det meste som har skjedd i E8-saken.

– Befolkningen i Ramfjorden har vært veldig delt på hva som er den beste løsningen. Nesten uansett hvilket alternativ som har vært diskutert, så har det vært motstand mot det, forteller han.

Han er enig i at planleggingen av veien har tatt altfor lang tid, men forklarer en del av dette med at valg av trasé er viktig for veldig mange. Engasjementet har nesten vært overraskende stort, synes han.

Selv om omgjøringsvedtakene i kommunestyret har utsatt veien, mener han det er slikt man må regne med i et demokrati.

– Man har valg hvert fjerde år, og vedtak gjelder bare til et nytt vedtak er fattet. Sånn er det i alle organer i Norge, og det er jo et av de viktige prinsippene vi har, sier han.

Lokalpolitikerne er svært fornøyd med at ansvaret nå er lagt tilbake på lokalt nivå.

«– De lengste meterne i mitt liv»

I Ramfjorden må Elsa Margrethe Andreassen belage seg på at det fortsatt vil gå år før det er gjort noe med E8. Hun frykter enda flere ulykker, og både hun selv og folk hun er glad i kjører her ofte.

En ettermiddag rykket de mange ulykkene nærmere enn før. Radiomeldingen om dødsulykken nedenfor huset hennes fikk henne til å koble umiddelbart:

– Datteren min hadde kjørt ti minutter før meg fra byen. Og tida stemte, alt lå til rette for at det sannsynligvis var Trine, minnes Elsa.

De neste minuttene så hun det for seg; datteren og barnebarnet i en sammenklemt bil.

– Det var de lengste meterne jeg har kjørt i hele mitt liv, sier hun.

Rett før ulykkesstedet ble hun stoppet av politiet og bedt om å vente. Da fikk hun stilt spørsmålet: Er bilen blå?

Det var den ikke. Elsa falt helt sammen av lettelse. Samtidig som tankene gikk til de som ikke ble spart denne dagen.

Viktigst å få den bort

Innvendingene mot de ulike traséforslagene handler om alt fra samiske fangstgroper til drikkevann, jordvern og farlig skolevei.

For Elsa er det revnende likegyldig hvor veien går, bare den blir sikrere.

– Vi har sittet her og ventet til vi nå er gamle pensjonister begge to. Nå er barnebarna våre blitt eldre enn ungene våre var da vi begynte å snakke om den veien. Og enda er det bare ord! sier hun oppgitt.

– De kan henge veien i en tråd fra himmelen for min del. Gi oss trygghet, så kan de gjøre hva de vil for meg.

Norske veier tar tid

Alle veiprosjekter av litt størrelse tar tid i Norge, nesten uansett. Normalt tar det mellom 8 og 12 år å planlegge en vei, og så kommer byggetiden etter det.

Det skal utredes, planlegges, høres, reguleres, kvalitetssikres, konkurranseutsettes og erverves.

I Tromsø er det nå igangsatt enda en ny utredning. Den skal ta for seg de ulike innvendingene som er kommet mot en trasé på østsiden av fjorden, slik at det skal bli lettere å få gjennomført en ny vei.

Målet for lokalpolitikerne er østre trasé, men fortsatt vil det ta tid - minst seks år til, ifølge Vegvesenet.

Dette er alternativene som er vurdert så langt:

• «Status Norge: Veivalg» sendes tirsdag på NRK2 kl. 19:45. Programmet ligger også i nett-tv.